torsdag 24. november 2016

Mens vi venter på advent

Snart er advent her, også i Estland. Advent er en forkortelse for «Adventus Domini», eller «til Herrens komme». Det er altså tida vi venter på og forbereder oss til jul, Herrens fødselsfest.

For oss som jobber i «kirkebransjen» (og kanskje et par andre også?) er advent en travel tid. Det er egentlig litt synd, siden det opprinnelig var en tid man satt av ekstra tid til bønn og gode gjerninger for eksempel. Men vi får gjøre det beste vi kan ut av det, ikke sant?

Nå søndag 1. advent skjer det mange ting i menigheten: Vi skal ha familiegudstjeneste med deltakere fra et hjem for handikappede... Skal innrømme at jeg ikke lenger husker hva den offisielle terminologien for denne gruppa er på norsk. I alle fall liker jeg «handikappede» bedre enn det estiske ordet «puuetega inimesed», som egentlig betyr «mennesker med mangler».  Vi er jo egentlig alle mennesker med mangler, bare at manglene er forskjellige. Det skulle bare mangle.

Fredag reiser jeg med en dame fra menigheten, Vaike, til et hjem for psykisk handikappede litt sør for Saku. Vi skal synge og forbereder dem på det som skal skje på søndagen. Fem av dem er faktisk medlemmer i menigheten, men siden de har gått på en nasjonal konfirmasjonsskole for handikappede, har de aldri tidligere vært i bedehuset vårt! Kanskje de kan være med og synge og spille noe på søndagens gudstjeneste. Det vil vise seg på fredag.

Etter familiegudstjenesten setter menighetens kjernetropper kursen for plassen utenfor kommunehuset, der det er tenning av adventslysene. Er takknemlig for at jeg også i år har fått tilliten til å si noen ord der, som stedets prest.  En politiker skal også hilse. Menigheten har fått lov å ha en mini-kafé inne i kommunehuset etter julegrantenninga, til inntekt for nytt kirkebygg. Flott at noen dører åpner seg!

En annen dør som har åpnet seg, er at menigheten for første gang (i hvert fall som menighet) er invitert til en skole i Saku kommune. Mandag 28. november skal jeg til Kajamaa kool (skole), som er en spesialskole med omlag 50 elever. Det er den minste av tre skoler i kommunen, men likevel er det hyggelig å bli invitert. Læreren jeg snakket med ville ha litt substans inn i adventssamlingene de har hver mandag. Vi skal komme igjen en gang til og synge julemusikk for dem med Saku Gospel den 19. desember!

Det er vanlig å gjøre noe ekstra i adventstiden i barnehager og skoler, selv om man som regel passer på å holde «det religiøse» og den kristne fortellinga om jula på avstand. Dette er jo en diskusjon i Norge også, ser jeg. Selv om de fleste estere ikke er tilsluttet noe trossamfunn, er flertallet åpne for at det «finnes noe mer». Eller som det stod på plakaten i Joels barnehage: «Julen kommer til oss gjennom følelser.» I adventstiden skal barnehagen ha samlinger med fokus på fred og glede og andre positive ord (men tro, håp og kjærlighet var forresten ikke nevnt).

I menigheten forbereder vi – blant flere andre adventsarrangement – et julemarked i bedehuset lørdag 10. desember. Leste akkurat igjennom referatet fra møtet til arbeidsgruppa, som blant annet hadde en lang diskusjon om hva slags suppe de skal selge der. Men for at ingen skal tro at dette er et supperåd, så la meg bare si at dette er ivrige folk, og at målet er viktig nok: Innsamling av midler til bygging av kirke i Saku!

Nå i november har vi flytta igjen (innad i kommunen), og bor nå blant pappkasser og stabler i et hus som vi ikke trenger å fryse i. Det er en stor glede! Savner riktignok dør til hjemmekontoret, men den skulle ankomme neste uke eller så... J

Magne

onsdag 5. oktober 2016

Rykende fersk „Sangfuglens viser“

Jeg er blitt forfatter:-)! „Sangfuglens viser“ er den norske oversettelsen av en ny bok utgitt til hjelp for dem som ønsker å starte babysang eller småbarnssang-gruppe i menigheten. «Linnulaulu lood» heter det på estisk.

For tre år siden samlet ei lita gruppe damer seg for å jobbe med lage en slik bok. Jeg var en av de  heldige som kunne være med i denne gruppa. I løpet av tiden ble noen flere med i gjengen, og den samlede kompetansen til arbeidsgruppa ble ganske solid. Boka inneholder litt teori om barnas musikalsk utvikling, samt litt historie om det forbudte barnearbeidet i sovjettiden i den estiske kirka. Man finner informasjon om hvordan man kan starte opp ei sanggruppe, og det er en del eksempeltimer – tilpasset kirkeåret. Til slutt har vi samlet en del sanger som passer å bruke for sangrupper i alderen 0-6 år. Helt i slutten av boka finner man bønner.

Den 1.oktober ble boka endelig presentert, og samtidig ble det avholdt seminar om småbarns musikk i menigheten, der mer enn 20 personer deltok. Seminaret var veldig praktisk, med litt teori. En del av oss «forfatterne» viste fram hvordan man leder en (baby)sangtime. Til slutt fikk deltakerne lage et eget opplegg for en småbarnstime. Deltakerne var fornøyd med seminaret, og alle fikk med seg noe nytt: Enten idéer og kunnskap, eller den rykende ferske nye boka.

Jeg har selv vært en av dem som har savnet en slik bok for å kunne finne nye og passende sanger for  babysang. I mangel på noen slik bok har jeg etter hvert oversatt en del norske babysanger – og jeg brukte dem i sangtimene mine. Noen av dem er blitt med i boka også. Takk til dere alle som har vært med å støtte dette arbeidet! Jeg tror virkelig at dette er til hjelp for at flere menigheter vurderer å starte opp babysang eller småbarnssang.

Ave:-)

Bilder av Triin Salmu


onsdag 14. september 2016

Velkommen til Estland, Tor Eivind!

For en drøy uke siden ankom ettåringen Tor Eivind Folden til Estland. Han er opprinnelig fra Tingvoll nær Kristiansund, men dette året skal han bo i Tallinn og hjelpe til med barne- og ungdomsarbeid i menighetene i Saku og Mustamäe. Han begynte med estisk språkopplæring i dag.

I går kveld hadde vi besøk av ham hjemme hos oss med middag og film. Joel, sønnen vår på fem år, var spesielt glad for noen han kunne prate norsk med og vise frem alle lego-maskinene sine til. De fikk til og med bygget en ny hytte sammen! Senere på kvelden så vi på filmen «Den syngende revolusjon» som snakker om Estlands historie med spennende bilder, og viser hvordan Estland fikk tilbake friheten sin med sang, og uten vold. Dette at vi kommer sammen og ser den filmen er blitt en tradisjon som alle ettåringer i Estland har fått del i! En fin måte å bli bedre kjent med historien og landet man skal bo og jobbe i.

Tor Eivind hadde fått mange inntrykk den første uka – og han merker godt at han ikke kan språket. Det blir et spennede år! Ta gjerne Tor Eivind med i forbønn!

Ave:-)

lørdag 20. august 2016

Saku barneleir – vel overstått!

Det er femte gang Saku menighet arrangerer barneleir for barn i alderen 7-12 år, som gikk av stabelen 12.-14.august. Vi hadde i år 25 plasser – og 25 påmeldte. Men til slutt kom det 23 barn på leiren. Vi var tilsammen åtte ledere på leiren. Barna bodde på firemanns campinghytter – og det syntes de var stas. Vi hadde en „ordenskonkurranse“, der alle måtte holde rommene sine ryddige, og det ryddigste rommet fikk premie. Dette har fungert bra hvert år! I år hadde vil til og med to rom som var så flinke at de måtte premieres (ett av dem til og med gutterom!).

Ellers hadde vi mye sang, og vi fortalte historien om Josef. Barna fikk spille fotball, lage kort og male steiner. Vi fikk til og med besøk av en kjemiker som lagde kjemiforsøk for barna. Vi så hvordan det boblet ut av glasset og det smalt/eksploderte også! Barna syntes det var stas!

Vi hadde en grillkveld og leir-olympiske leker. Kanonballturnering ble det også. Kveldene ble avsluttet med kveldsbønn, og alle ledere leste godnatthistorie til barna (i hver sin hytte). Leiren ble avsluttet med leirkirke (gudstjeneste), og dit kom også noen foreldre og søsken. Alle fikk smake den deilige kjekskaka som barna hadde lagd.

Ca. en tredjedel av barna har tidligere vært innom søndagsskolen vår. Resten kom uavhengig av kristen tilknytning eller ei. Noen få hører til andre kirkesamfunn. Allikevel synes alle det er spennende å høre bibelfortellinger og kjekt å synge kristne sanger. Vi håper at det kommer noen nye til søndagsskolen etter leiren:-)


Noen av barna har det veldig vanskelig hjemme. De trenger at noen viser dem kjærlighet, bryr seg om dem og lytter til dem. Der får vi ledere et stort og ærefullt ansvar. Jeg er glad at jeg er med på å gjøre en forandring. Takk også til dere andre som er med! Det nytter!!!

Ave:-)

onsdag 17. august 2016

Èn stor - og flere mindre agurker

Sommernyheter i TV og radio kalles gjerne agurknytt. Såvidt jeg har forstått kommer navnet av at journalistene i den stilleste sommertiden gjør alt de kan for å lage nyheter av noe som egentlig ikke er nyheter. Som for eksempel størrelsen på agurkene.

Til en viss grad kan dette også sies om forsøk på å lage sommernyheter fra Estland. Det har vært de vanlige tingene. Med ett unntak, og det tar jeg med én gang: Det er store nyheter om kirkebygget i Mustamäe! Prosjekttegningene er ferdige, og de har fått byggetillatelse. I tillegg har Tiina (presten) i et møte med ordføreren i Tallinn fått hans ord på at byen vil støtte kirkebyggingen i Mustamäe med 1,5 millioner euro (ca 15 millioner kroner)!!! Det er helt utrolig at kommunen vil gå inn med en slik sum i dette sekulære landet. I Saku har kommunen til sammenlikning til nå støttet symbolsk med kun 1 euro, hvis man ser bort fra eiendommen som vi har fått til låns for 99 år.

Det eneste «aber» for Mustamäe sin del, er at menigheten selv også må skaffe 1,5 millioner euro... Som Tiina sier: «Så nå har det blitt veldig konkret, og vi trenger mye penger.» Kirkebygging kan støttes på nms.no...

Tallinn kommune ønsker å starte kirkebyggingen allerede i høst, og har sånn sett nesten dårligere tid enn menigheten selv! Trolig har dette sammenheng med at de gjerne vil få den ferdig til nasjonens hundreårsjubileum i 2018, hundre år etter frigjøringen, og hundre år etter at byen fikk navnet Tallinn (tidligere Reval).

Kirkebygginga i Saku er på samme stadium mht byggetillatelse og prosjektering som søsterkirka i byen, men vi ikke har fått samlet inn mer enn snaut tiendelen av den summen vi trenger. Totalt trenger vi ca. 1 million euro (10 mill. kroner). Kirka i Saku er for øvrig betydelig mindre enn kirka i Mustamäe, og det ble også spart inn en del penger ved ikke å arrangere arkitektkonkurranse.

Så var det de mindre agurkene. Sommertid i våre menigheter i Saku og Mustamäe er ganske forskjellig fra året ellers. I begge menigheter er det jo til vanlig stort aktivitetsnivå, og flere ting som skjer i løpet av ei uke. På sommeren går ting mer på lavgir. Frivillige hviler i større eller mindre grad, ja selv presten. Men de følgende tre tingene skjer: Gudstjenester, matpakkeutdeling og leirer. Til gjengjeld er leirene ofte flere, og gudstjenester har vi hver søndag hele sommeren også.

(I parentes bemerket må jeg her si at vi ble ganske overrasket over den store forandringen som har skjedd i norske menigheter fra vi reiste ut i 2011 til idag. Den gang var det mer selvsagt at menighetene hadde gudstjeneste hver søndag hele sommeren. Men på vår turné rundt i Norge i sommer fant vi fort ut at dette ikke er tilfelle lenger. I ett tilfelle skulle det til og med være sommerferie fra gudstjenester en hel måned!).


Mustamäe menighet har i sommer arrangert èn bo-hjemmeleir (gutteleir - på bildet), samt èn tweensleir på øya Saaremaa. Saku menighet har arrangert èn ungdomsleir (sammen med fire andre menigheter), én fotballeir samt Saku barneleir. Ungdommer fra begge menigheter, samt våre ettåringer, var med på Estlands største ungdomsleir, Jäpe (nederste bilde), i juli.

Leirene har såvidt jeg vet alle gått veldig bra i år. Ave lager straks et innlegg om Saku barneleir som du vil finne her på bloggen. Hvis noen ønsker mer info fra de andre leirene, henviser jeg til de utmerkede bloggene til våre avtroppende ettåringer, Brit Helen og Marcus:


https://eestimarcus.wordpress.com/ (i parentes bemerket nevner jeg at norske bør bla litt nedover, siden Marcus nå etter hjemkomsten har fortsatt å skrive blogg, men nå for estere PÅ ESTISK!!!


Magne

«Misjonsturnèen» er over

Nylig kom vi tilbake til Estland etter to måneders norgestjeneste. Det var innholdsrike uker for hele familien. Litt slitsomt, men det har alt i alt gått veldig bra. Sola var med på laget de fleste av dagene, og det har vært flott å kunne møte både medarbeidere i NMS og medspillere i lokalmenighetene.

De som ikke er interesserte i reiseruta vår, kan jo hoppe ned til siste avsnitt. Men her kommer i alle fall en oppsummering av turen:

«Turnèen» begynte med at jeg var åtte dager i Stavanger-området, mens Ave var med barna hos mine foreldre. Aller først var jeg i Sola kirke den 12. juni. Som så ofte ellers i sommer, hadde jeg preken, og så var det bildeforedrag med misjonsinfo etterpå. Den påfølgende uka ble det en del møter med NMS-folk i Stavanger, både på hovedadministrasjonen og privat (brettspillkveld!). 
Torsdagen var det møte med Veavågen menighet – og dit kom også folk fra støttemenigheten i Torvastad. Den kommende helga besøkte jeg sokneprest Andreas Haarr og Klepp menighet – som for øvrig er menigheten til vår avtroppende ettåring Marcus.

Så gikk turen med fly tilbake til familien på Kolbotn. Men allerede neste dag var jeg på tur til Hakadal menighet. Med det startet også min pappapermisjon, som vi på forhånd hadde fått klarert at er godkjent som arbeid i Norge. Men siden Ave skulle være i jobb for NMS i sommer, så måtte jo jeg og barna være med som frivillige(?)! Og med det startet den store runden vår...

Vår fullpakkede Toyota tok først ferden til NMS’ sin tweensleir på Fjordglimt ved Bamle noen dager. Dette er den NMS-regionen vi hører til, og det var flott å kunne være her for første gang. St.Hans-arrangement med Estlands-info ble det også. Etter turen gikk turen via st. Hansbasar på vårt gamle hjemsted Lunde (i Telemark) videre med toget opp til Trondheim. Der var det møte med Heimdal menighet, lokalkontoret til NMS og ungdomsorganisasjonen NMSU, før vi tok toget til Berkåk. Der var jeg med på et kveldsarrangement på et bedehus. Og så, etter en dag for oss selv, startet familieleiren til NMS region Trøndelag. Vi hadde ansvar for en del ting på torsdagen, men ellers koste vi oss med flotte folk på flott leir - i flott natur! I tillegg til at det var en super familieleir, var vi imponert over hvor høy stand det var på selve leirstedet.

Til søndagen måtte vi være tilbake i Lunde, for vi skulle delta på gudstjenesten der på formiddagen og i Holla kirke på kvelden. Så lørdag tok vi toget. I Estland finnes ikke togvogner beregnet for barn sånn som NSB har i Norge – må virkelig si at det var en flott måte å reise på!

Vi fikk til sammen nesten en uke i vår gamle menighet Lunde, og traff mange kjente og kjære der. En fjelltur og tur til Bø sommarland ble det også tid til. Så satte vår stadig mer fullastede Toyota kursen mot Kristiansand, hvor vi var med søndag den 10. juli i Torridal kirke. Med en 5-åring i bilen er det umulig å komme forbi Dyreparken i Kristiansand når man er på de kanter. Det ble to spennende dager i Dyreparken før vi dro til NMS’ leirsted Havglimt. Der var det familieleir – den tredje leiren for oss på tre uker.

Igjen var det flotte dager. Som en vi møtte i sommer sa det: «En viktig nøkkel til kristne barn i dagens samfunn, er kristne familieleirer.» I så måte fikk vi en god dose i sommer...

Nå fulgte ei uke med private besøk i Øyfjell, Jondal og Voss, før vi var med på gudstjenesten i Førde kyrkje, samt kirkekaffen med bilder som vanlig, søndag den 24. juli. Flott å være tilbake på gamle tomter og bo på min gamle arbeidsplass, Sunnfjord folkehøgskule!

Turen gikk videre på mandagen via mine foreldres hytte på Tonsåsen til «prestehytta» på Sjusjøen. Der bodde vi noen dager, mens vi hadde noen treffpunkt med NMS sin flotte voksenleir-gjeng på Mesnalia leirsted. Det var fine dager i et terreng som er kjempefint for barnefamilier!

Etter gudstjenesten i Sjusjøen fjellkirke den 31. juli, bryllupsdagen vår(!), kunne vi igjen sette kursen mot Kolbotn og igjen okkupere mine foreldres leilighet. Mens vi var der de siste dagene av norgesoppholdet, møtte vi en representant fra Jar menighet, og deltok søndag den 7. august i Øvre Rælingen kirke. Samme kveld kunne en særdeles velpakket Toyota Prius Pluss sette kursen mot Sverige, og vi ankom Estland om morgenen 9. august.

Det er selvfølgelig mange opplevelser og enkelthendelser som sitter igjen etter en sånn sommer. Og ikke minst takknemlighet over så mange flotte personer og arrangementer vi har fått lov å møte! For ikke å glemme takknemlighet og beundring over Guds flotte skaperverk!

Men selvfølgelig er det godt å komme hjem til Estland etter en så lang reise. Akkurat nå tenker vi mest framover og lurer på hvilke nye grep vi skal ta i høst her i Saku menighet. Dessuten tenker vi på hvor vi skal bo nå som vi må ut av leieboligen vi benytter, fordi den skal selges. Og så har vi fortsatt ikke rukket å få oversikten over hvordan det har gått med ting og tang i menigheten her i sommer – gudstjenester og leirer først og fremst. For da vi kom hjem, var det rett i gang med å forberede Saku barneleir, som gikk av stabelen i helga som var. Akkurat nå puster vi ut med en ferieuke i Viljandi, Aves hjemby.



Magne

lørdag 18. juni 2016

Hjemme i Norge?

Vi er tilbake i Norge for å ha «norgestjeneste» i to måneder. Her har vi vært i halvannen uke allerede, og vi er godt i gang med å besøke både menigheter, ledere, familie og venner. Om vi virkelig er hjemme, er et annet spørsmål. Vi har jo ikke lenger noe bestemt sted i Norge som er «hjemme». Vi skal reise rundt i to måneder, noen dager her og ei uke der. Det blir veldig spennende å være «hjemme i Norge». Og så blir det sikkert veldig godt å komme hjem til Estland og normalsituasjonen igjen den 9. august!

Før vi satte snuta «hjemover» med båten via Sverige, hadde vi en svært intensiv periode i menigheten.

Siste helg i mai hadde vi besøk av 15 stykker fra vår finske vennskapsmenighet, Liperi . Foruten eget opplegg for finnene, hadde vi felles menighetskveld lørdagen. Her delte vi hverandres utfordringer og gleder. Det passet seg også sånn at vi «takket av» de flotte ettåringene våre, Marcus og Brit Helen, fra Saku menighets side. Brit Helen fikk et fotballskjerf og Marcus fikk en kaffekopp – og valgene av gaver var ikke helt tilfeldig!

Søndagen feiret vi gudstjeneste sammen med finnene - med helt fullt hus (48!). Deretter var det grilling, kaffe og kaker. Der dukket det forresten opp enda noen til som ikke hadde vært på gudstjenesten. Bare hyggelig det!

Men den helga var bare «oppvarmingen» til neste helg (første helg i juni):
I lang tid har ei gruppe damer under ledelse av vårt driftige menighetslem Kristiina planlagt et stort kirkebygg-marked. Altså et marked til inntekt for kirkebygging. Ave har også vært med i dette arbeidet. De har invitert åpent inn folk som har produkter å selge. På markedet, som fant sted på uteområdet til bedehuset, fikk selgerne et bord og gratis plass. Så fikk de selv velge hvor stor del av overskuddet de valgte å gi til kirkebygg. (På bildet: Hamburgercafe)

Det meldte seg mange interesserte, så mange at man til slutt måtte si nei til noen! I tillegg til alle salgsbodene utenfra, solgte også menigheten selv noen produkter: Noen solgte brukte klær til en rimelig penge, vårens konfirmanter med flere tok ansvar for en kafé, og jenteklubben lagde og solgte hamburgere! Ellers var det musikalsk program stort sett hele dagen (fra klokka 11 til 15), og for barna var det hoppeborg og diverse andre aktiviteter som gav mulighet til å legge igjen noen sent eller euro til kirkebyggsarbeidet. (På bildet: Vårt menighetsmedlem Ants er snart 90 år, men spiller trekkspill så flott som bare det!)

Totalt fikk vi inn ca. 1500 euro (15000 kroner) den dagen, som i vår målestokk er ganske bra. Men det som er enda viktigere, var at mange mennesker gjennom dette arrangementet fikk et lite møte med menigheten, bedehuset og planene om bygg av kirke. Det er vanskelig å si hvor mange som var innom i løpet av dagen, for ingen talte, og folk kom og gikk. Men vi snakker kanskje om 300 mennesker eller noe sånt. (På bildet: Saku Gospel)

Dagen etter, søndag 5. juni, var det gudstjeneste
med dåp og konfirmasjon. Det var dåp av tre barn og to voksne, og konfirmasjon av tre voksne (alle i 40-åra). Slike dager er alltid viktige for menigheten, og vi var totalt 48 til stede i kirka denne søndagen også. Grensa mellom hva som oppleves som frelsens forgård og fortapelsens trengsel går et sted rundt 50...

Det var egentlig seks som startet på menighetens konfirmasjonsskole i vinter, men dessverre var det bare fire som fullførte. Og en av dem var utenlands og måtte utsette dåp og konfirmasjon til høsten. De to andre som startet, har foreløpig sagt at de vil komme tilbake neste gang. Men på grunn av helse og andre grunner var det vanskelig for dem å fullføre nå.

Etter gudstjenesten var vi invitert hjem til en av konfirmantene – og det er jo en sånn invitasjon man ikke kan si nei til!

Så gikk søndagen, og det ble mandag. Vi fikk pakka i en fei og satte oss på båten til Stockholm. Det blir en svært spesiell sommer, med en omflakkende tilværelse. Sikkert veldig mange opplevelser. Leirer, menighetsbesøk, og noen dager for oss selv innimellom. Vi gleder oss, men er også spente. Nå har jeg vært alene i Stavanger-området ei uke. Resten av sommeren skal vi være sammen – jeg offisielt i pappaperm fra neste uke av, men med på lasset...



Magne J

onsdag 13. april 2016

Nyskjerrige konfirmanter fra Jar

Våre venner i Jar menighet har nysgjerrige konfirmanter, som ønsket å vite litt mer om Saku menighets og misjonærenes liv og levnet. Til sammen sendte de 27 spørsmål. I tilfelle dette har interesse også for andre, legger vi spørsmålene og svarene ut på bloggen.

1. Hvor stor blir kirka? Totalt 800 kvadratmeter, men det inkluderer kjellerrom (ungdoms- og barnerom), kirkestue, kontorer, fyrrom, kjøkken + en egen leilighet for noen til å passe på kirka (presten med familie eller en annen). Men vi bygger først kirka, og får vi penger seinere til denne leiligheten, så blir den bygd i neste omgang. Kirkerommet er i seg selv ikke så stort (plass til 105 stoler), men det kan utvides til å romme 200 stoler hvis vi åpner skyvedøra til kirkastua. I tillegg blir det noen plasser på galleriet.

2. Hvor lenge er det til den nye kirken er ferdig? Det kommer an på pengeinnsamlingen - og Guds nåde. Lån har vi ikke mulighet til å ta, for det er ingen som kan(vil garantere for et slikt lån. Så vi må samle penger først.

3.  Gleder dere til ny kirke? Veldig! Og særlig de som driver med barne og ungdomsarbeid.

4. Hvor mye koster det å bygge kirke? Se spørsmål 1. Hvis vi regner med bare det første byggetrinnet, så blir det omtrent 850 000 euro. Inkludert leiligheten blir det ca 1 million euro, dvs omlag 10 millioner norske kroner. Men det er cirkabeløp.

5. Hva gjør dere i gudstjenesten / har dere annerledes gudstjenester enn det vi har? En gang i måneden har vi ungdomsgudstjeneste i stedet for den vanlige gudstjenesten. Da er det (eldre) ungdommer som har ansvar for mange ting, ofte også preika. De andre søndagene er det "vanlige" gudstjenester, hvis det da ikke er familiegudstjenester. Men vanlig betyr noe annet i Estland enn i Norge, så dere må nok komme og se! Men ja, det er liturgiske gudstjenester som det heter. Vi bruker piano istedet for orgel.

6. Hvordan feirer dere konfirmasjon? Hovedsaken med konfirmasjonen er forberedelsestiden og så konfirmasjonsgudstjenesten. Som regel er det flere av konfirmantene som døpes i samme gudstjeneste som konfirmasjonen. Av og til døpes barna deres også. I konfirmasjonshandlingen svarer alle konfirmantene "ja" til at de forsaker djevelen og alle hans gjerninger og "ja" til at de vil følge Gud i Jesus Kristus. Så blir de velsignet - og nå sist ble de også salvet med olje. De fleste har et lite selskap etterpå, men ikke så stort som i Norge, og i stedet for gaver gis det blomster.

7. Hvordan feirer dere dåp? Omtrent som i Norge. Vi døper til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Det er vanligere med egne dåpsgudstjenester enn i Norge. En forskjell er at det er mange som har problemer med å finne faddere - fordi i tillegg til at de vil det skal være en nær person, må vedkommende også være døpt og konfirmert. Og dem er det ikke så altfor mange av.

8. Dere som skal konfirmere dere – skal dere på leir? Av og til har vi hatt leir, det kommer an
på hva slags konfirmantgruppe det er. Vi hadde ungdomskonfirmasjonsleir i fjor (som egentlig var kombinert med en annen ungdomsleir). I år skal vi ha leir sammen med de andre konfirmantene i prostiet (læreren kan sikkert forklare hva et prosti er).

9. Hvor lenge har dere hatt kirke? Det var møter på Saku bedehus fra 1923 og fram til 1940, men så stengte kommunistene bedehuset, og det ble ikke åpnet igjen før i 1994. Fra da av har det vært gudstjenester der hver søndag, og etter hvert har det kommet mange andre aktiviteter til. Kirke har vi imidlertid aldri hatt, selv om bedehuset fyller denne funksjonen og vi ofte kaller det "kirka" eller "veslekirka".

10. Jeg lurer på hva dere gjør i kirken? Vi har gudstjeneste på søndager. Hver uke er det korøvelse for Saku Gospel. Babysang øver hjemme hos oss, for det er for kaldt i kirka. En gang i måneden er det bibeltime. En gang i måneden er det samling for tidligere konfirmanter. Nesten hver uke er det konfirmanttime. En blind mann gir massasje til inntekt for kirkebygget en gang i uka. To ganger i måneden er det bønnemøte. En gang i måneden er det jenteklubb (vi har også fotball for gutter et annet sted). To ganger i måneden er det søndagsskole. En gang i måneden er det ungdomsklubb.

11. Hvordan er det å holde en kristen menighet med så få medlemmer? Det er overraskende mye jobb, skal jeg si deg, for ca. halvparten er aktive på en eller annen måte. I tillegg går det barn, ungdom og voksne som ikke er medlemmer hos oss på våre arrangementer. I fjor vokste medlemstallet fra 35 til 68. Mange barn på søndagsskolen er ikke døpt, og derfor ikke medlemmer (foreldrene deres er heller ikke medlemmer). På gudstjenestene våre var det i fjor gjennomsnittlig 23, og det er kanskje ikke så mye. Men fordi bedehuset vi holder til i er så lite, så får man følelsen av at det er fullt!

12. Hva gjør dere på ungdomsklubben / ungdomskveldene? Vi flytter kirkebenkene ut til veggene. Så leker vi og synger (har et lite husband). Så er det noen som har en andakt eller vitnesbyrd. Så går vi i grupper og diskuterer et tema/spørsmål. Så synger vi igjen og ber en kort bønn. Så synger vi bordverset, og da er resten av kvelden til mingling/skravling og spise snacks, drikke kaffe etc.

13. Er det mange ungdommer i menigheten? Til det kan jeg si at vi har mange eldre ungdommer (18-25). Vi har noen yngre også (13-18), men de fleste av dem er ikke medlemmer (ennå?) - de bare går på arrangementene våre.

14. Hva er den gjennomsnittlige alderen på de som blir døpt? Hvis du tenker på menigheten vår, så tipper jeg...20 år? For da er noen babyer og noen godt voksne. De eldste som har blitt døpt de tre årene vi har vært egen menighet, var tre stykker i midten av 60-åra. De ble også konfirmert.

15. Hvordan ble menigheten i Saku dannet? Rent formelt ved at 12 medlemmer fra noen andre menigheter møttes og avtalte å søke om å bli egen menighet. Et annet svar er at Gud har stått bak og dannet menigheten. Et tredje svar er at bak menighetsdannelsen ligger det mange år med bønn og mye arbeid + modige, flinke folk.

16. Hvor mange blir konfirmert hvert år? Det er forskjellig fra år til år - her som i Norge. I fjor hadde vi 20 konfirmanter, men det var ekstraordinært mye. Vi regner ikke med at det blir så mange i år. Vi har en gruppe på seks som skal konfirmeres til våren, og så blir det trolig en ny gruppe til høsten. I Estland er det helt vanlig med 3-4 konfirmanter om gangen.

17. Hvordan er det å være kristen i Estland?  Er det veldig annerledes enn i Norge? Hvis man sammenligner med Norge, er det kanskje ikke så selvsagt her. Her har de tross alt bak seg 50 år med kommunisme, og på den tiden kunne det få alvorlige følger for familien hvis noen gikk i kirka. De kristne er få, men de holder sammen. For meg som norsk har det vært spesielt flott å se hvordan de ulike kirkesamfunnene holder sammen og støtter hverandre. Særlig ungdom fra ulike kirkesamfunn. En forskjell er at de skiller mellom "fullråds-medlemmer" og "ikke fullrådsmedlemmer". Dvs. det forventes av kristne at de går minst en gang i året til nattverd og at de gir en pengegave/kontingent til menigheten sin. Først da, hvis de også er døpt og konfirmert, regnes de som "fullrådsmedlemmer" og kan stemme ved kirkevalget.
18. Hvor mange kristne finnes i Saku? Det er et godt spørsmål. Vi har som sagt 68 medlemmer i menigheten. Det er også en liten pinsemenighet her med i underkant av 20 medlemmer. Dessuten bor det folk her som er medlem av menigheter andre steder. I Estland er det nemlig ikke "soknebånd", dvs. at du kan bo ett sted og høre til den estisk-lutherske kirka (eller et annet kirkesamfunn) et annet sted. Siden Saku er en kommune med over 9000 mennesker, har jeg derfor ikke oversikten hvor mange kristne det er her. Kanskje vi snakker om ca. 100-200 som vil kalle seg kristne?

19 Hvor mange gutter er kristne? Som i Norge er det flere aktive kristne jenter enn gutter. I Saku er det ikke noen særlig forskjell egentlig.

20. Er det mange i Saku som gifter seg? Nei, dessverre er det altfor få. Vi håper det skal bli mer attraktivt å gifte seg i menigheten vår når vi får kirkebygg! Bedehuset er ikke spesielt egnet til bryllup eller begravelser. Men ellers er det altfor få i Estland som gifter seg i det hele tatt, spør du meg.

21. Er det mange barn som blir døpt? Årlig ca. 5 i vår menighet, men det er forskjellig fra år til år.

22. Spiller noen av konfirmantene daataspillet Counter Strike? I så fall hva er brukernavnene på nettspillet Steam? Jeg er ganske sikker på at ingen på det inneværende konfirmantkullet spiller det. De er alle godt voksne (40-50 år). Men jeg skal høre med en av fjorårskonfirmantene, Einar (18 år), han liker dataspill, vet jeg.

23. Er det fint i Saku / bra / gøy å bo i Saku? Jeg synes det er et trygt og godt sted å bo. Det er alltids ting som kunne vært bedre, men de tingene kan jo vi som menighet være med på å utvikle. Det er bra med idrett og kultur her, og lite forurensning, og det er et stort pluss.

24. Hvordan er det å bo i Estland? Vi har det bra, men det er ikke tvil om at det er mange som sliter. Det er en del som ikke er lykkelige, enten på grunn av økonomiske problemer, dårlige boforhold, at de pga økonomien må jobbe altfor mye, eller fordi de er ensomme el.l. Det er mange barn som vokser opp uten far, dessverre. Men når det er sagt, så er det mange positive ting: Esterne er stolt av sitt språk og sin kultur, de er glad i sang og dans, de har mye god mat (og litt for søte kaker for en nordmann). Det er rimelig å spise ute. De har ganske bra skoler og kulturskoler osv. Jeg har inntrykk at det er mindre alvorlig kriminalitet enn i Norge - men mer økonomisk kriminalitet.

25. Hvor mye koster en bil? En bruktbil kan du sikkert få for en norsk tusenlapp. Nye biler koster ca. en tredel mindre enn i Norge.

26. Hvor lenge jobber dere hver dag? Vi har særdeles uregelmessig arbeidstid. Ave jobber redusert (30 prosent) og klarer ca. å holde det på det. Jeg jobber for fullt, men klarer ikke å la være å jobbe en god del mer... Det er så mye ugjort. Det er ting i forhold til menigheten, i forhold til misjonsselskapet og norske støttemenigheter, kirkebygg, ettåringene og en god del annet.

27. Snakker dere russisk? Ave snakker (litt) russisk - det måtte hun lære da hun gikk på skolen i Estland. Jeg (Magne) har hatt nok med å lære estisk, og kan bare noen få ord på russisk. Det bor ikke så mange russere i Saku, men i Mustamäe, der NMS også driver arbeid, bor det en god del russisktalende.

Oss gartnere i mellom

I helga arrangerte NMS menighetsplantekonferanse i Tallinn. Til stede var nøkkelpersonell både fra Norge (den største gruppa), Estland, England og Frankrike som er involvert i menighetsplanting. Fra Saku menighet deltok vi med fire, likeså fra Mustamäe menighet. Hovedforedragsholdere var Craig Dyer (Christianity Explored, Skottland) og Tiina Klement, prest i Mustamäe menighet. Bibeltimeholdere var erkebiskop Urmas Viilma og menighetsprest Tauno Toompuu, begge fra den estiske evangelisk-lutherske kirka.
På søndag var deltakerne med på gudstjenestene i Saku eller Mustamäe. Det er en egen arbeidsgruppe som har forberedt konferansen, med Rolf Arne Tjøstheim, Torbjørn Sæle, Tiina Klement og Ove Sjursen i spissen.

Det er kjekt med besøk og konferanse, og alt gikk veldig bra. Nå når gjestene har reist kjenner jeg at det er ett og annet haster å få gjort, men det er godt å ha en sånn inspirasjon som slike dager gir med seg i ryggen. At vårværet er helt fantastisk flott, hjelper også på humøret.
I kveld er det bibeltime, til helga skal vi med Saku Gospel til Mustvee i Peipsi-regionen, og snart må vi begynne å planlegge norske kulturkvelder, som vi skal arrangere både i Saku og Mustamäe. Tja, og så blir det en og annen bursdagsfeiring sånn innimellom.

Ønsker alle en velsignet vår!

Magne

søndag 28. februar 2016

Pannekakesøndagsskole

I dag har vi fått i alle fall to bønnesvar! I det siste har vi nemlig bedt i menigheten både om nye barn på søndagsskolen og om forsterkninger i søndagsskole-lærerteamet.

For det første var det idag 15(!) barn på søndagsskole i Saku! Det har vært litt få barn på søndagsskolen i det siste på grunn av et generasjonsskifte (eller rettere sagt har de store blitt for store uten at små har kommet til). Så vi har hatt det som et bønneemne. Samtidig ble det bestemt å invitere nye barn til en «pannekakesøndagsskole». Barna laget selv invitasjoner og inviterte vennene sine. Samtidig hengte vi opp plakater i Saku. Joel, sønnen vår på fire år, delte også ut sine invitasjoner. Og tro det eller ikke, alle kameratene hans dukket opp!!! Og noen av dem skulle absolutt komme neste gang ogsåJ.

For det andre var det en ny søndagsskolelærer på plass i dag, Eleri heter hun. Hun kom først inn i menighetens arbeid gjennom babysang tidlig i fjor høst. Så begynte hun på konfirmasjonsskolen, ble konfirmert og medlem av menigheten her i Saku. I dag var hun for første gang med som søndagsskolelærer! Jeg regner dette som to bønnesvar på en dag!

Det å bo på det stedet menigheten ligger, er en velsignelse for arbeidet. Og jeg må takke Gud og barna mine som har hjulpet meg til å bli kjent med flotte mennesker, som igjen har ført noen av dem til menigheten.


Ave