I går, pinsedag, var en stor dag for Saku menighet. Det var
gudstjeneste med dåp og konfirmasjon – og seks mennesker fra 5 til 69 år ble
lagt til menigheten. Mennesker lagt til på pinsedag – det er det jo bibelsk sus
over - selv om det er et stykke fram til 3000 sjeler (Apg 2,41)! Vi hadde
„stinn brakke“ i det lille bedehuset vårt med 37 mennesker til stede.
Minstemann, Reigo Markus (5), var i utgangspunktet svært
skeptisk til dette med å få vann over hodet da vi „tørrtrente“ i forrige uke,
men etter forsikringer om at vannet ikke skulle være kaldt, og at han skulle få
dåpslys (gave fra Birkeland menighet!) også, gikk det kjempebra på
gudstjenesten. Storebroren Rando Marten (14) ble også døpt, mens moren deres,
Kristi (36), ble konfirmert.
I tillegg ble Märt (37) konfirmert, mens Piia (36) ble både døpt og konfirmert. For
Märt og Piia var motivasjonen til å komme til konfirmasjonskurs akkurat nå, at de skal gifte seg siste
helg i mai. I Estland må man være døpt og konfirmert for å bli kirkelig viet. Märt
var egentlig – viste det seg – konfirmert allerede i ungdommen i en annen
menighet. Men siden undervisningen han dengang fikk var nesten fraværende,
ville han gjerne følge kurset sammen med sin vordende hustru.
Elle (69) ble også konfirmert og lagt til menigheten – som
den eldste denne gangen.
Det har vært et veldig spennende konfirmantkull – med masse
spørsmål! De sier i hvert fall selv at de er fornøyde med konfirmasjonstida, og
så får vi håpe at vi får se dem også framover. Selv om det er stor
„frafallsprosent“ (i forhold til deltakelse i menighetslivet) blant
konfirmanter også i Estland, står det såvidt jeg vet gjennomsnittlig litt bedre
til enn i Norge(?)! I vår menighet er erfaringen at over halvparten av de
konfirmerte på en eller annen måte deltar videre i menighetslivet.
Som prest er det vanskelig å vurdere selv, men jeg tror vi
hadde en fin pinsedagsgudstjeneste. Det er viktig når vi får en del nye fjes
på besøk – jeg tenker særlig på familie og faddere til de som ble døpt og
konfirmert. Dåp og konfirmasjon er slett ikke noen vanlig foreteelse i Estland.
Disse handlingene har slett ikke samme tradisjonsmessige sus over seg som i
Norge. Derfor er ofte familiene helt eller delvis fraværende på dåps- eller
konfirmasjonsdagen! Denne gangen var det imidlertid brukbar familiær deltakelse,
selv om de ikke møtte opp i samme hopetall som en er vant med fra Norge.
Spesielt flott var det å ha med menighetens lille ansambel,
Saku Gospel, på gudstjenesten.
I fjor hadde vi for første gang to konfirmantkull på ett år
i Saku menighet. I år blir det to – eller kanskje til og med tre! For nå skal
vi nemlig i gang med ungdomskonfirmasjon – et sommerkurs som inkluderer deltakelse
på en stor ungdomsleir. Vær gjerne med og be både om (motiverte) deltakere og
for konfirmantene og lærerne!
Ellers må
vi oppdatere bloggen litt nå, for siden sist vi skrev har vi gått fra å være en
familie på tre til å være en familie på fire! En gutt ble født 6. mai, og han
skal hete Paul! Stor glede og litt lite søvn for oss store!
Videre
har vi fått et nytt sted å bo i Saku! Fordi de vi leier huset av kommer tilbake
fra sitt utenlandsopphold, blir vår adresse fra 1. juli ikke lenger Heina 11,
men Raudtee 12. Takk til alle som har vært med i forbønn for at vi skulle finne
et passende sted!
Siste
gladmelding er at vi har fått melding om at to nye NMS-ettåringer – Brit Helen
og Marcus – er klare til å ta over stafettpinnen etter Elna og Sondre til høsten.
Det er kjempebra! Hjertelig velkommen skal dere være:)
Velkommen
skal også dere blogglesere være som kommer på besøk i løpet av sommeren eller
høsten!:)
Og en
spesiell takk til dere er med på arbeidet her i bønn eller støtte til
misjonsprosjekt eller kirkebygg!
MagneJ
