Den estiske jula – en del på forskudd

I motsetning til 17. mai, som har en tendens til å komme på samme tid hvert år, vet vi at jula begynner litt tidligere for hvert år som går. Så også i Estland. Fordi vi i tillegg har fått forespørsel fra venner i Norge om å skrive litt om julefeiringa i Estland allerede nå (til bruk i menighetsbladets julenummer), så lager jeg like godt et blogginnlegg av det. Først skriver jeg litt om julefeiring generelt i Estland, og så om julefeiringa i vår menighet her i Saku:

Den estiske jula

Etter den estiske frigjøringa fra Sovjetunionen i 1991, har julefeiringer blitt offisielt tatt opp igjen. I de 50 årene med kommunisme var det nemlig ikke lov å si ordet «jul» engang. 24. og 25. desember var arbeidsdager, og styresmaktene prøvde å gjøre mest mulig ut av nyttårsfeiringa istedet. De lyktes bare sånn delvis.

Min estiske svigermor forteller at fordi de ikke måtte snakke om julenissen, snakket de heller om «nyttårsnissen». Men mange var likevel ulydige, og lot «nyttårsnissen» komme på besøk på julaften.
Nå var det selvfølgelig heller ikke tillatt å invitere noen til juleselskap. Men kreativiteten var stor, og bursdager måtte man jo få lov til å feire! I de aller fleste familier var det en eller annen med bursdag i tida rundt jul, og da inviterte man til bursdagsselskap. Min svigermors far hadde bursdag lille julaften, så det kunne nesten ikke passet bedre.

På samme måte var det forresten med søndagsskoler i kommunisttida: Det var strengt forbudt, men ingen kunne si noe på at barna var samlet til barnebursdag. Det gav muligheter for å bringe det kristne budskapet videre til i hvert fall noen barn.

Juletrær var det den gang stort sett mulig å få tak i, men det er iøynefallende den dag i dag at esterne svært sjelden har «høyt i toppen den blanke stjerne». Selv når juletrær tas inn i kirkene, mangler det som etter mitt syn er det tydeligste kristelige symbolet ved juletreet – stjerna!

Overraskende nok var kirkene ofte fulle på julaften i Sovjetunionens tid. Min svigermor forteller at hun pleide å gå den ene dagen i året, og at det var skummelt, for hun var livredd for å bli observert av læreren sin. Det var jo en kjent sak at enkeltpersoner fikk penger for å gå i kirka og notere navnet på alle som var der.

Fiolette lys er mangelvare
I dag er det så å si bare kirkevante som vet hva advent er, og fiolette/lilla stearinlys er det like vanskelig å få tak i i adventstida som ellers i året. Men selvsagt har man julemarkeder rundt om i adventstida: Både små og store handelsmenn har jo interesse av at det kjøpes julegaver. Det mest kjente julemarkedet finner du i gamlebyen i Tallinn, som i seg selv er en god grunn for å besøke Estland i desember. Særdeles vakkert og mange spennende produkter! Julemarkedet varer i år fra 20. november til 8. januar.

Man kan undre seg på at julemarkedet varer så lenge, men da skal vi huske på at i Estland bor det omtrent 30 prosent russisktalende med større eller mindre grad av russiske-ortodokse tradisjoner. Og den ortodokse julaften feires som kjent 6. januar –  mens 1. juledag for dem er 7. januar. For lutheranere er dette Kristi åpenbaringsdag eller hellige trekongersdag.

Etter frigjøringa fra Sovjetunionen i 1991, ble julaften og 1. juledag (etter vår vestlige kalender) offentlige fridager. Nå feirer man jul, selv om det for de fleste familienes vedkommende er en sekularisert utgave.

Nå som før feires julaften som regel bare med den aller nærmeste familien. På dagtid er man på gravlunden og legger granbar og tenner lys ved gravene til sine avdøde slektninger. På kvelden spiser man blodpølse og svinestek med poteter, saus, surkål, gresskarsalat, syltede agurker og tyttebærsyltetøy. Deretter er det overlevering av gaver, med eller uten julenisse (ingen nyttårsnisse lenger!). Det er en gammel tradisjon her (som i Russland), at den som får gave (særlig barna) først må framføre ett eller annet: En sang, et dikt eller liknende.

Verken før eller nå er det like mange gaver under treet som i Norge. Man gir som regel bare til de aller nærmeste, og i større familier kan det for eksempel være loddtrekning om hvem som skal gi gave til hvilket barn. På den måten får ikke julegavene like stort fokus som i Norge, og man får mer tid til andre ting på julekvelden. Men det må sies at tendensen er at den kretsen man gir julegave til, blir større.

På 1. juledag er det gjerne den utvidede familien som møtes til god mat og hyggelig lag. Man pynter seg litt, men ikke så stivt som i Norge.

Julebukker finner du ikke i Estland i romjula. Derimot kan du få barn i kostymer på døra både på Martinsdagen (alle kler seg ut som menn), Kadridagen (alle kler seg ut som damer) og (dessverre!) på Halloween.

Jula i Saku menighet
Her i menigheten vår har vi gudstjenester hver søndag hele året, også i adventstida.
Den 1. søndag i advent feirer vi årsdagen for gjenåpningen av Saku bedehus, så da kan vi regne med et litt større innrykk av de eldre enn vanlig.

Den 3. søndag i advent deltar menigheten med stand og sang på julemessa her i Saku, før ungdomsgudstjenesten klokka tre.

Lørdag 19. desember har vi distribusjon av klær til fattige familier på dagen og menighetens julefest (med et særlig fokus på barna) klokka fem. Alle barna framsier et julevers eller sang, og så får de pakke. I tillegg er det lek, sang og andakt.

Den 4. advent har vi 11 konfirmanter i alderen 17 til 41 år som skal fram til alteret for å bli velsignet og bekrefte sitt ja til Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd. De fleste av dem, samt fire barn, skal også døpes. Vi har ennå ikke helt funnet ut av hvordan vi gjør det reint praktisk: Bedehuset vårt er egentlig for lite for så mange konfirmanter med gjester. Det må vi snart finne ut av. På sånne dager er savnet av et kirkebygg stort.

4. advent feirer vi også menighetens skytshelgen, st. Thomas, som har sin helgendag den 21. desember, og Saku Gospel skal synge.

På julaften har vi en kort familiegudstjeneste uten nattverd, hvor babysang-gruppa trolig skal være med og synge. Julaftengudstjeneste er en ny tradisjon i Saku, men i fjor var det nesten fullt.
Gudstjenesten blir nok lengre på1. juledag – da har vi høytidsgudstjeneste med nattverd. Tradisjonelt kommer det litt færre da.

Vi har så langt ikke tradisjoner for gudstjeneste på 2. juledag i vår menighet, og i år er jo dessuten 3. juledag en søndag...

Med det ønsker vi alle norske venner en riktig fin og velsignet advents- og juletid!


Av Magne Mølster