torsdag 8. april 2021

«Den store uka»



 Uka fra palmesøndag til påskedag kalles på estisk «den store uka». På norsk er det jo «den stille uka». I Norge passer det bra å kalle den stille, for mange er bortreist på fjell og hytte. I Estland er bare Langfredag offentlig fridag - og fjell kan vi knapt snakke om. Folk – ikke minst medarbeidere i kirka – har nok å stå i med. Her passer navnet «den store uka» bra.

Slik var det i hvert fall i år her i Saku, til tross for høye koronatall og stengte kirker, butikker osv. Her kan du se litt om hvordan påskeuka ble markert i Saku menighet:

Palmesøndag hadde vi gudstjeneste på Facebook og Youtube. Til stede i kirka var seks stykker, omtrent slik det pleier når vi har slike direkte overføringer. Dessuten var det 138 på nettet, og vi får vel regne med dem også. Skjærtorsdag morgen bakte to av kvinnene i menigheten, Kristiina og Eleri,usyret brød. Dette pakket de inn i papirpakker og limte på en tekst om «Livets brød». I løpet av Skjærtorsdag kjørte vi rundt med dette brødet til nær sagt alle menighetens husstander i Saku kommune, i tillegg til noen i nabokommunene, samt til noen som ikke er medlemmer, men som går jevnlig hos oss. Totalt delte vi ut snaut 70 brød, og møtte mange takknemlige folk.

Mellom klokka 16 og 18 var det åpen kirke for de som ville ha nattverd – ti stykker var innom. Etterpå var menighetslederen og jeg ute med nattverd til de av menighetsmedlemmene som ønsket det, slik at det var totalt 23 som fikk nattverd denne dagen. Dette er fullt lovlig, til forskjell fra hva en offentlig nattverdsgudstjeneste ville vært.


Langfredag hadde vi igjen gudstjeneste på internett. Denne gangen hadde vi fått med oss et par ungdommer til å bidra musikalsk, Rebeka på fiolin og sang og Marta på fiolin. Det ble kjempefint! Vi hørte hele lidelseshistorien sammensatt av alle de fire evangeliene, og innimellom var det passende sang og musikk. Det var ganske mye tekstlesning. Da var det fint å ha to gode tekstlesere, menighetsleder Kristiina og så Andre da, som ble døpt og konfirmert så seint som i januar. Det var første gang han leste tekst offentlig i kirka, men han har så god stemme at vi i konfirmanttimene flere ganger spøkte (?) med at han burde bli prest. Det var en nytelse å høre på når han leste, og heldigvis blir han gjerne med flere ganger.

1.påskedag var det duket for oppgradering av den tekniske kvaliteten på gudstjeneste-overføringen: Den statlige estiske TV-stasjonen ETV kom nemlig til Saku kirke for å overføre årets påskegudstjeneste herfra. Det er jo for det første en stor ære. Og for det andre var det rimelig mye jobb på forhånd. Men nå er det glemt: Vi kunne glede oss over at alt gikk bra, og mange mennesker i Saku og andre steder fikk et innblikk i Saku St. Thomas kirke!

Erkebiskop Urmas Viilma prekte. Selv hadde jeg ansvar for den første delen av gudstjenesten. Det mest spennende for min del var om tidsanslagene for de forskjellige delene av gudstjenesten ville stemme, for vi hadde nøyaktig 58 minutter på oss. En ting er å øve, en annen ting er selve gudstjenesten. Men heldigvis gikk dette bra – vi endte heller litt foran skjemaet, og det gjør ikke så mye!

Etter gudstjenesten hadde vi et lite påskemåltid i kirka, og vi «kakket egg» med dekorerte egg slik esterne gjerne gjør i påska. :) 


2. påskedag er ikke offentlig fridag i Estland, og vi hadde heller ikke gudstjeneste. Så da ble den eneste markeringen denne dagen «påskenøtter» med spørsmål om påsken på menighetens Facebook-side.

Med det ønskes alle bloggens lesere en god og velsignet oppstandelses-tid – tid i oppstandelsens lys!

Magne :)

onsdag 24. mars 2021

Hilsen fra vår engelske praktikant

 Dette året har vi hatt to praktikanter (på engelsk «interns») - «ettåringer», som de tidligere ble kalt: Etienne fra Frankrike og Gareth fra England. Etienne avsluttet tjenesten til jul, mens Gareth blir her helt til sommeren. Gareth er en flott ung og positiv gutt som har fått være med på mange ting til tross for den spesielle situasjonen mht. korona. Her deler han noen erfaringer og tanker fra tjenesten i Estland så langt:

Hello, my name is Gareth, I’m from Northern England in the UK, and
I have been living in Tartu, Estonia, as a UCREW intern with the Norwegian Mission Society since September 2020. As an intern, I serve in many different congregations and groups across the city of Tartu in the south of Estonia – I really enjoy the variety of this, as it means I meet and work with lots of interesting people.

Estonia has seen a lot of snow this winter, which is very exciting for an Englishman who is more accustomed to rain from October to March! It also gets much colder here than I have ever experienced before, with the coldest night getting to -27°C. However, the ice and snow bring with it the opportunity to try winter sports; in my free time I have enjoyed regularly going ice skating on the town hall square or the song festival stadium in Tartu. I have also been ice skating on the frozen lake at Viljandi, which was an entirely new experience for me – it was amazing to skate along underneath the stars at nighttime.

Another new activity I have started is cross-country skiing. After spending the first few sessions sometimes on my feet and sometimes on the floor, I eventually figured out how to go in the direction I intend to most of the time. It’s been great to go out skiing in the nearby forest with Christian sports groups, as this has given me lots of time to get to know people in Tartu. This has also been a good place to share about my faith, as many people who do not yet know Jesus have joined in our sports sessions.


I’m very grateful to experience these new sports and activities which I have not had the opportunity to take part in back in the UK.

Unfortunately, due to the worsening coronavirus situation, Estonia went into lockdown on March 11th, and this is predicted to continue until at least April 11th. Although this mean that groups are currently unable to meet in person, I have been really encouraged by how local organisations and churches have adapted to this and transitioned to online meetings. This brings many challenges with it, but there have been unexpected blessings through this too. Many of the smaller church youth groups in southern Estonia have now joined forces to meet online together, giving young Christians from different towns the chance to meet regularly, which would not normally be possible due to geographical distance. These young people are now able to experience what it is like to be part of a wider church, and it is uplifting to see this fellowship amongst the youth of Estonia.


Looking back on my internship so far, I’m also able to see how my confidence in serving has grown. Through leading Bible studies and youth events in Tartu, I’ve learned about how God has equipped me to serve Him, and I’ve been able to practice this almost every day. I’m very thankful for UCREW and the people I work with here, and I am excited to see what further opportunities God offers in my last few months as an intern!


Gareth Palliser

Bilder:
1. Gareth i vinterlandskap.
2. Agape Kafè sin sportsgruppe på tur.
3. Bilde fra «Kolmap
äevik“ – lovsangskvelder for ungdom i Tartu på onsdagskveldene, hvor Gareth har vært med i arrangementskomitèen. Bildet er tatt mens slike samlinger fortsatt var tillatt.

lørdag 20. mars 2021

Finner de en åpen dør?

 «Men korset er tomt, graven er tom» synger vi i en påskesang for barn. Til og med kirka er sannsynligvis tom denne påskedagen i Estland. Men budskapet er ikke tomt, det er fylt – av glede. Denne verdens mørke har møtt sin overmann. De som nå sørger, skal glede seg!

Også her i Estland legger vi nå bak oss en vinter utenom det vanlige. Samtidig har Estland vært ett av de landene i Europa hvor livet har vært «minst unormalt». Estland er langt framme på IT, og mange har hatt muligheten til å jobbe hjemmefra. Esterne «av natur» ikke så veldig sosiale, og man har ikke sett behov for altfor mange advarsler mot å møte venner, besteforeldre osv.

Samtidig har smittetallet gradvis økt, særlig fra og med februar med nye virusvarianter. I skrivende stund er det over 1531 covid-smittede per dag i gjennomsnitt per 100 000 innbyggere, og det er helt i «verdenstoppen». Nabolandet Latvia har tilbudt esterne hjelp (utstyr, sykehusplasser), og det kan det faktisk bli behov for. Først ble kultur og kirker ble stengt for alle arrangementer fra 1. mars, og større barn måtte ha hjemmeundervisning. Så gikk det bare halvannen uke før regjeringen måtte erkjenne at det var nødvendig å gå tøffere til verks. Nå er skolene helt stengt (bare åpent for elever med læringsvansker), og de fleste butikkene likeså. Nedstenging skal etter planen vare til 11. april - minst!

Det betyr dessverre at det neppe blir offentlige gudstjenester i Estland på påskedag. Men flere kirker overfører gudstjenester denne dagen. Mustamäe menighet har for eksempel påskegudstjeneste på internett (zoom), mens vi i Saku menighet faktisk skal få gudstjenesten vår overført på statlig estisk TV! Det er spesielt – ellers har vi i Saku nå overføringer på Facebook og Youtube.

Arbeidet går sin gang til tross for nedstengning. Vi har „åpen kirke“ på bestemte tider, samt konfirmantundervisning, babysang og ungdomstreff på nett. Slik nås noen, ja til dels flere enn vanlig. Samtidig kan neppe møter på nett sammenliknes med fysiske møteplasser.

Nye prosjekter i Estland
Ved årsskiftet ebbet et NMS-finansiert prosjekt i Estland innenfor ledelse ut. Prosjektet har hjulpet den estiske lutherske kirka (EELK) blant annet med nye nettbaserte løsninger. Særlig har plattformen «E-kirik» (E-kirke) blitt latt merke til. I forhold til pandemien var prosjektet meget godt «taimet»!

Nytt fra og med 2021 er satsning på en weekendbasert bibelskole for ungdommer i samarbeid med EELK sin estiske barne- og ungdomsorganisasjon, LNÜ.. Det andre nye er en estisk U-crewkoordinator. Hanna heter hun, og hun skal jobbe både med NMSU-ungdommer i tjeneste i Estland, og følge opp estiske ungdommer i tjeneste i England eller Norge. I dag er det for eksempel to flotte estiske ungdommer, Madis og Johannes, som er ettåringer i U-kirke i Stavanger.

Det tredje og aller nyeste prosjektet er unikt i og med at det er såkalt „giver-initiert“. Simen-klubbene i Norge, representert ved Rune Rasmussen, har tatt initiativ til et samarbeid med EELK for å gjøre noe for utviklingshemmede i Estland. Dette blir spennende! Skriver mer en annen gang!

For den som banker på skal det lukkes opp... Takk for at du er med og ber om at indre og ytrer dører i Estland skal åpne seg!

Av Magne Mølster

onsdag 3. mars 2021

Korona-nedstengning, ETV, nye konfirmanter og brunost

Smittenivået i Estland er nå på godt over 1000 smittetilfeller per 100 000 mennesker de siste 14 dagene. I siste halvdel av februar ble det behov for strengere tiltak for å få kontroll over koronasmitten. For menighetenes del har de tidligere begrensningene på arrangementer og samlinger nå blitt utvidet til også å gjelde gudstjenester.

Sist gang det var tilnærmet nedstengning av samfunnet var i tiden fra 2. juledag til midten av januar. Men da ble i alle fall gudstjenestene spart: De ble sett på som grunnleggende menneskelige behov. Det hadde sikkert betydning at den daværende ministeren for religionssaker, Riina Solman, samt daværende statsminister, Jüri Ratas, begge er kristne. 

I mellomtiden har det vært regjeringsskifte i Estland. Den tidligere regjeringen hadde lenge vært i indre strid. Det er ikke lett å bære staur som spriker, som Norges tidligere statsminister Per Borten har sagt det. Det fikk de erfare, det estiske Senterpartiet (Keskerakond), Fedrelandspartiet (Isamaa – et sted mellom «Verdi-Høyre», KrF og Frp i norsk sammenheng) og det estiske konservative folkepartiet EKRE (politisk og retorisk sett et sted nær Donald Trump). Statsminister Jüri Ratas (Senterpartiet) gikk av for noen få uker siden, og med ham hele regjeringen. Offisiell begrunnelse var problemer med korrupsjon i hans eget parti. I realiteten var nok likevel samarbeidsproblemene i regjeringen det viktigste:  Det samme Senterpartiet ble jo faktisk øyeblikkelig med på å danne ny regjering da invitasjonen kom fra det største opposisjonspariet – Reformierakond (Reformpartiet eller „Nærings-Høyre“ om du vil). I og for seg spennende at disse to partiene, som ikke har gjort annet enn å krangle de siste årene, nå har dannet regjering sammen. Tidligere statsminister Jüri Ratas gikk forøvrig ikke inn som minister i denne regjeringen. Ny statsminister er Kaja Kallas fra Reformpartiet. Også ministeren for religionsspørsmål er ny.

Den nye statsministeren og hennes parti vil nok gjerne markere seg som et næringslivsvennlig parti, og det gjenspeiler seg i hvilke innstramninger som nylig ble annonsert i forhold til covid-situasjonen. Det gikk i første omgang ut over kultur, idrett, museer, spa og kirker. I tillegg har mange skoleelever hjemmeskole, men ikke de fire første klassetrinnene. Butikkene og kjøpesentrene ble spart. Etter denne prioriteringen har de møtt en del kritikk, også fra den estiske erkebiskopen, og det siste nå er at butikker og restauranter ikke kan være mer enn 25 prosent fulle, og de må holde stengt i helgen – for å hindre at hele familier drar på handletur eller ut for å spise.

Vi kan ha utegudstjenester, men bare med opptil ti mennesker ad gangen. Samtidig kjører offentlige transportmidler som før uten begrensninger...

For vår menighets del her i Saku hadde vi siste barnekirke søndag 21. februar, og siste offentlige gudstjeneste før nedstengningen nå 28. februar. Minipreiker på nett har vi hatt ukentlig snart et helt år allerede. På den estiske nasjonaldagen 24. februar hadde jeg dialogpreike med dukken Thomas for eksempel. Også babysang er på nett. Men noen hos oss tenker større enn det. For øyeblikket planlegger vi nettoverførte gudstjenester fra og med den 14. februar. Innen den tid må vi undersøke og lære hvordan vi kan gjøre det på en mest mulig profesjonell måte. I første omgang planlegger vi for en slik løsning til og med palmesøndag, for foreløpig avsluttes forbudet mot gudstjenester den 29. mars. Men det kan godt tenkes at forbudet blir forlenget. 

Den gode nyheten er at vi ikke trenger å planlegge eventuell egen filmproduksjon fra påskedagsgudstjenesten. I går fikk jeg nemlig vite at ETV (estisk statlig TV) kommer for å overføre gudstjenesten vår på påskedag. :)

En annen god nyhet gjelder konfirmanter: I går var det oppstart av en ny konfirmantskole i Saku menighet. Om alt går etter planen, er det gudstjeneste med dåp og konfirmasjon 13. juni. Fem konfirmanter er det, alle sammen i 30-åra. I tillegg er det to til som kanskje blir med. Som vanlig er hovedgrunnene for å komme til konfirmasjonsskole å lære den kristne troen å kjenne, å kunne gifte seg i kirka, å døpe barna sine, eller å bli fadder. Så blir det spennende å se hvor mange konfirmantsamlinger som blir nettbasert.

Til slutt vil jeg dele en liten glede fra i går: Vanligvis er vi i Norge i hvert fall én gang i halvåret, og kjøper med nok brunost for noen måneder framover hver gang. Dvs. vi rasjonerer – hvert barn får bare ei brødskive med brunost om dagen. Likevel gikk vi tomme her ved juletider, og siden det nå ikke kommer besøk fra Norge, og vi heller ikke får kommet oss til Norge med det første, har vi belaget oss på et halvår uten brunost. Akk ja. Stor var derfor gleden for store og små da jeg i går kom over både Synnøves og Tines brunoster i et kjøpesenter i Tallinn! Dyrt, men likevel...

Moralen blir vel at til syvende og sist nyter også kirkefolk godt av åpne butikker, men hva som virkelig er nødvendig, se det er et helt annet spørsmål… Lukas 10,42.


Magne :)

fredag 5. februar 2021

Korsinger, leirbarn og kirkelærer - direkte oversatt

 På estisk sies ting ofte på litt andre måter enn på norsk. I den følgende teksten skriver jeg om søndagens viktige hendelser i direkte oversatt form. Hvordan lyder det på godt norsk? Om du ikke forstår, får du ta en titt på «oversettelsen» under!

«Helligdagen var en viktig dag i Saku menighets tidshistorie. Hodebiskop Urmas Viilma var på plass, og vi feiret lysdagen (som egentlig var andredagen, 2. februar).  Vi hadde gudstjeneste med konfirmasjon. Fem leirbarn i alderen 25-39 år har deltatt på leirskolen siden i fjor høst. Siden ingen av leirbarna var korset fra før av, ble alle korset i gudstjenesten. Jeg korset, mens hodebiskopen konfirmerte, og jeg smurte olje.  Dette var tidshistoriens første korsinger og konfirmasjoner i den nye Saku Thomaskirken.
I gudstjenesten ble dessuten jeg, som inntil nå offisielt har vært hjelpelærer i menigheten, installert som kirkelærer. Arbeidsoppgavene blir nærmest uendret, men det nye embetsnavnet gjør det lettere å forklare hvem jeg er. Det er et nytt skritt på veien mot full selvstendighet at menigheten nå har sin egen kirkelærer.
Blant gratulantene var kommunens eldste Marti Rehemaa, prost Jüri Vallsalu, menighetens forkvinne Kristiina Seppel, kirkemannen Mihkel Reinup, representanter fra nabomenighetene og kirkelærer Tiina Klement fra Mustamäe menighet.
I gudstjenesten var det også nådebord, og den nyinstallerte kirkelæreren fikk sitt nye embetskors velsignet. Sølvkorset fikk jeg fra menighetens hånd. Som om ikke dette var nok, feiret menigheten sin 8. årsdag samme dag.
Men viktigst av alt på denne lysdagen: Hjertelig hei og kom inn i menighetsfamilien, André, Erik, Tiina, Elari og Nele!»

Forstod du alt? På godt norsk kan det høres slik ut:

«Søndagen var en viktig dag i Saku menighets historie. Erkebiskop Urmas Viilma var på plass, og vi feiret kyndelsmesse (som egentlig var tirsdag, 2. februar). Vi hadde gudstjeneste med konfirmasjon. Fem konfirmanter i alderen 25-39 år har deltatt i konfirmasjonsforberedelsene siden i fjor høst. Siden ingen av konfirmantene var døpt fra før av, ble alle døpt i gudstjenesten. Jeg døpte, mens erkebiskopen konfirmerte, og jeg salvet med olje. Dette var historiens første dåp og konfirmasjoner i den nye Saku St. Thomas kirke.
I gudstjenesten ble dessuten jeg, som inntil nå offisielt har vært kapellan i menigheten, innsatt som sokneprest. Arbeidsoppgavene blir nærmest uendret, men den nye tittelen gjør det lettere å forklare hvem jeg er. Det er et nytt skritt på veien mot full selvstendighet at menigheten nå har sin egen sokneprest.
Blant gratulantene var kommunens ordfører Marti Rehemaa, prost Jüri Vallsalu, menighetens leder Kristiina Seppel, frivillig kirketjener Mihkel Reinup, representanter fra nabomenighetene og sokneprest Tiina Klement fra Mustamäe menighet.
I gudstjenesten var det også nattverd, og den nyinnsatte soknepresten fikk sitt nye embetskors velsignet. Sølvkorset fikk jeg av menigheten. Som om ikke dette var nok, feiret menigheten sin 8. årsdag samme dag.
Men viktigst av alt på denne kyndelsmessedagen: Hjertelig velkommen inn i menigheten,
André, Erik, Tiina, Elari og Nele!»

Av Magne Mølster :)

tirsdag 12. januar 2021

Saku kirke vigslet og tatt i bruk




Det må være lov å bruke uttrykket „historisk“ når vi snakker om vigsling av flunkende nye kirkebygg i Estland. I luthersk sammenheng har det bare skjedd én gang etter 2. verdenskrig. Mandag 21. desember, på St. Thomasdagen, ble Saku St. Thomas kirke vigslet. Det samme ble alter, døpefont og prekestol.

Erkebiskopen i EELK (den estiske evangelisk-lutherske kirka), Urmas Viilma, stod for vigslingen. Prost Jüri Vallsalu og jeg som lokal prest deltok også, i likhet med en del lekfolk fra menigheten. Etter vigslingen delte menighetsstyrets forkvinne Kristiina Seppel ut takkebrev til noen av de viktigste samarbeidspartnerne i selve byggearbeidet: Til Byggefirmaet, medlemmene i kirkebyggsstiftelsen, kommunen og andre.

Det var virkelig en gledens dag! Hele vigslingsseremonien med hilsener (deriblant fra NMS og vår vennskapsmenighet på Jar) er mulig å se via denne linken:

https://www.youtube.com/watch?v=frCWmHYnTms&t=62s

Det var masse forarbeid, men heldigvis har vi flinke folk i styret som også tar ansvar! Så får jeg håpe at det blir en stund til neste gang jeg må skrive til folk og spørre pent om de kan la være å komme til kirka... Det viste seg nemlig at mange ønsket å komme, til tross for koronasituasjonen. Vi hadde - og har – imidlertid ikke lyst på noen smittehistorier fra kirka vår nå rett etter åpningen.

Ingen gjester fra Norge
Forståelig nok kom det ingen fra Norge, men vi var glade for fine hilsener (takk også for alle julehilsener fra NMS-foreninger!)! Utlandet var representert med fem finske gjester. Alle nordmenn som hadde ønsket å komme får vi heller ta imot en annen gang.I Estland er det for øyeblikket en god del koronatilfeller, men samtidig er situasjonen til en viss grad under kontroll.

Det blir flere større begivenheter i og ved kirka etter hvert. Vigsling av kirketekstiler, kirkeklokker og digitalt orgel for å nevne noe, når den tid kommer.

Bak oss ligger en spennende desember måned! Ville vi få delvis brukstillatelse til kirkebygget (hovedetasjen og galleriet) i tide – før den 21. desember? Den kom til slutt – fredag 18. desember! Det andre usikkerhetsmomentet var om koronasituasjonen i Estland ville tillate oss å ha arrangement med gjester denne dagen. Men takk til Gud, alt gikk bra! Tusen takk til alle som har bidratt på den ene eller annen måte – i gaver, bønn eller på andre måter! Dette var også deres dag! Det var en gledens dag også for "bønnekjempen" Mihkel Reinup og menighetsstyrets forkvinne Kristiina Seppel (bildet),

Jobb, glede og sorg
De tre ukene siden kirkevigslingen har vært preget av mye jobb, glede – og sorg. I alt åtte gudstjenester har det vært (tre av dem på julaften – med til sammen 132 mennesker til stede). I tillegg hadde vi åpen kirke 2. juledag med mange mennesker innom. Og et par dugnader (blant annet på helligtrekongersdag!).

Vi har også hatt èn vigsel og tre begravelser. Den mest spesielle begravelsen var nå på lørdag. De av bloggens lesere som har vært på besøk i Saku, har kanskje møtt brødrene Märt og Siim. De to gutta i rullestol har vært blant de sikreste gudstjenestedeltakerne våre, og var tidligere med på „nesten alt mulig“ som menigheten arrangerte. Alt fra gospelkor til bønnegruppe og ungdomskvelder.

Både Märt og Siim fikk tidlig i livet konstatert en sjelden muskelsykdom, uten at legene har kunnet hjelpe dem nevneverdig. Siden situasjonen med korona inntrådte, har de to stort sett vært hjemme – for sikkerhets skyld. Særlig i tida før jul ble Märt stadig svakere. Tirsdag var jeg innom ham og familien. Vi ba, sang, og jeg salvet ham med olje. Natt til torsdag sovnet han inn.

Det ble en spesiell begravelse. Vi brukte de sangene som Märt likte best, blant annet sanger fra ungdomsgudstjeneste-liturgien vår. «Deg å få skode» for eksempel. Den sangen får en ny dybde når den synges i en begravelse. Det var tilfelle med de andre sangene også.

Märt ble bare 27 år. Han har visst helt siden han var liten gutt at han neppe kom til å bli gammel. „Ingen lever evig“ sa Märt om den saken, og levde her og nå til det siste som en Guds gledesspreder i menigheten og Saku ellers. Fred over ditt gode minne, kjære Märt!


Av Magne Mølster

fredag 11. desember 2020

Ikke dårlig vær

Da jeg for en god del år siden bodde en periode i Vest-Afrika, lærte jeg at definisjonen på fint vær er relativ: Godt vær der betydde overskyet oppholdsvær. Når vi får rett over 0 grader og oppholdsvær i desember, vil jeg si det er godt gudstjenestevær!

Grunnen til at jeg skriver om været, er at vi har startet adventstiden i Saku med to friluftsgudstjenester! 1. advent sang gospelansamblet vårt, og det var 30 til stede.  2. advent var vi litt færre, men alt i alt bra når noen møter opp til en såpass eksotisk opplevelse. Estere er - tross alt – sammenliknet med nordmenn ikke de ivrigste til å gå ut når det er kaldt eller regn…

Det har vært kjekt å feire gudstjeneste ute igjen – det kan vi gjøre uten maske eller visir, selv om jeg som prest bruker det i forbindelse med nattverdsliturgi og -utdeling.

På et seminar på prestekonferansen for noen år siden fikk vi følgende oppgave (omtrentlig gjenfortalt): Dersom du måtte skrelle vekk halvparten av innholdet i en gudstjeneste, hva ville du da la bli stående igjen? Dette er per i dag realiteten vår. På en friluftsgudstjeneste med rundt 0 grader og litt sur vind er det uaktuelt å kjøre "full pakke". Søndag var vi nede i 33 minutter, og da hadde vi både syndsbekjennelse/kyrie, tre sanger, to tekstlesninger, preike, forbønn, (på forhånd innviet) nattverd og velsignelse.

For min del holder jeg godt varmen. For musikeren vår er det tøffere, for fingrene blir så kalde. Det er det imidlertid ingen som hører, bortsett fra at sluttsalmen på søndag gikk i et forrykende tempo! :)

Legger til at grunnen til at vi velger utendørsgudstjeneste på denne årstiden selvfølgelig er covid-situasjonen. Det er tillatt å feire gudstjenester i Estland per i dag, så lenge man sitter spredt nok. Men i vårt lille bedehus blir vi sittende for tett og uten ventilasjon. Vi venter på åpningen av Saku nye kirke den 21. desember!

Saku kirkebygg er ikke ferdig, men vi får nesten helt sikkert brukstillatelse til deler av bygget. Vigslingen vil finne sted som planlagt, selv om det blir færre gjester enn vi skulle ønske på St. Thomasdagen, 21. desember. Ikke bare fordi utenlandsgjestene stort sett har takket nei, men fordi vi verken kan eller vil fylle kirka med mange denne dagen. Det vil bli direkteoverføring fra vigslingen på nettet.

Det er tenkelig at vi kommer til å ha flere friluftsgudstjenester i vinter selv om vi flytter til et nytt og mye større rom den 21. desember. Kanskje til og med på selveste julaften. Det avhenger av den videre utviklingen mht korona. Her endrer reglene seg med få dagers varsel.

I Estland ligger koronasmittetallet for tiden på om lag 350-550 nye smittede daglig (befolkningen er ca 1,35 mill.). Til nå har mindre blitt nedstengt enn for eksempel i Norge, men neste uke går skolene over til hjemmeskole (en uke før juleferien). Selv om den estiske stat er skarpere skilt fra religion enn for eksempel i Norge, står friheten til religionsutøvelse ganske sterkt her. Så lenge teatrer, kinoer og restauranter får holde åpent for et begrenset antall mennesker, forbyr man heller ikke gudstjenester.

Sånn går nå dagene. Det er til tider frustrerende ikke å vite kva morgendagen og jula vil bringe. Vi må planlegge for flere scennarier. Men det er godt å vite at vi i adventstiden venter på han som også blir kalt «Immanuel» - det betyr «Med oss er Gud».

 

Av Magne Mølster  

Foto 1: Friluftsgudstjeneste 2.advent (Kristiina Seppel)
Foto 2: Saku kirke med belysning (Kert Kõpper)