mandag 4. februar 2019

Skidag, bursdagsfest og ungdomsfestival


Saku menighet ble seks år gammel den 2. februar 2019. I den anledning arrangerte menigheten for andre gang Saku Skidag! Årets arrangement var meget vellykket, da det var ca 60 deltakere pluss familiemedlemmer og medhjelpere. Tilsammen var det innom over 100 mennesker på skidagen. Menighetens jenteklubb stilte opp med suppe og saft til deltakerne. Skidag er noe vi arrangerer både fordi ingen andre gjør det i år heller, skidag er gøy, og fordi det er en fin arena for nye mennesker å bli kjent med menigheten. På bilde vises starten til de yngste skolebarna. (Foto: Merilin Võhma)

På søndag ble bursdagen feiret i kirka med familiegudstjeneste og fullt hus. Magne hadde DUPLO-preken med tema «Jesus stiller stormen». Heldigvis var det plass for alle 12 disipler på Duplo-båten! Barna fulgte med :-) Bursdagskaker ble det også.

I bursdagshelgen var det en stor kristen ungdomsfestival i Põltsamaa – et sted i sør Estland med ca 130 deltakere. Fem ungdom som tidligere har gått på søndagsskole i Saku var også med. På bilde årets ettåringer i Esrland sammen med andre ungdommer. (Foto: Kirke Krussell). 

Mye å glede seg over og være takknemlig for! Takk for alle som er med! 

Ave Mølster

lørdag 22. desember 2018

Velsignet advent


I går var jeg på dagsenteret i Saku kommune sammen med menighetsansamblet vårt, Saku Gospel. Det er ikke selvsagt med kristne innslag på en julefest i en offentlig institusjon i Estland. Men samarbeidet med dagsenteret har vært godt i flere år. Jeg fikk fortelle og vi fikk synge om den første jula – og om Guds kjærlighet som ble kjøtt og blod i Jesus Kristus. I tillegg fortalte jeg om juletradisjoner i Norge.

Vi har hatt en spennende høst i Saku menighet. Ett av flere høydepunkter var nå søndag, 3. advent. Sju mennesker mellom 19 og 47 år ble både døpt og konfirmert i èn og samme gudstjeneste. En av dem ble døpt med «betinget dåp», siden det var tvil om hun var gyldig døpt fra før av. Dette er ikke uvanlig i Estland, men det er første gang jeg selv har forrettet en slik dåp. Fullt hus. Sju konfirmanter høres sikkert puslete ut for dere norske, men for oss er det kjempebra! 

Som jeg tidligere har skrevet, bestemte stiftelsen Saku Kirkebygg i slutten av november å starte bygginga av Saku kirke! Dette gjorde vi på bakgrunn av at vi nå har samlet inn nær 200 000 euro - nok penger til å få forarbeid, graving, kabler, rør og fundament osv. ferdig. I tillegg ser det særdeles lyst ut med tanke på de 300 000 euroene Saku kirke har blitt forespeilet fra det statlige kompensasjonsfondet som jeg tidligere har omtalt på bloggen. For noen dager siden ble hele dette fondet ført over fra staten til kirkeledelsen (Konsistoriet)! Så nå skal dette gå i orden!

Det vil si at vi til sammen nå har en halv million euro til å begynne å bygge Saku kirke for. Vi håper kirka skal bli ferdig (eller i alle fall nesten ferdig) utvendig i løpet av 2019. Så budsjetterer vi per idag med en halv million euro til for å få kirka ferdig også innvendig. Disse pengene er fortsatt «i det blå», dvs. i Guds hånd. Men vi tror det å ha et halvferdig kirkebygg er et godt signal til støttespillere i og utenfor menigheten både her i Saku og ellers i Estland, og i utlandet (i praksis Finland, Tyskland og Norge), om at kirkebygget kommer! Vi har tro på at det kan være helt ferdig (uten anneks) i løpet av to til fem år.

Tusen takk til alle dere venner i Norge som er med på denne dugnaden og som er med i forbønn!

Så drar vi inn til byen (Tallinn) for å høre siste nytt fra Mustamäe menighet. Også her er kirkebygg et aktuelt tema: Kirka er ferdig utvendig, men bygginga stanset opp for ett år siden da pengene tok slutt. Nå som pengene fra det statlige kompensasjonsfondet trolig raskt er på plass, vil det også bety at byggearbeidet kan starte opp igjen.

- Mens bygginga har hatt en pause, har prisene dessverre steget med 11 prosent på grunn av „byggeboom“ i Estland, sier Tiina. Regnestykket for Mustamäe
kirke ser nå sånn ut:

Per i dag har kirkebyggstiftelsen en gjeld på 230 000 euro i påvente av at millionen fra kompensasjonsfondet skulle komme. Når pengene er ført over til kirkebyggstiftelsen, vil gjelden bli betalt, og det vil da gjenstå 770 000 euro. Dette vil bli brukt til neste etappe i byggeprosessen, som vil være å få hele kirka ferdig innendørs med alle tekniske systemer, varmekabler, gipsvegger osv., men uten innredning, lamper, brytere, toalettskåler, maling osv. Dette koster 800 000 euro,  og dette skal det være mulig å få til i løpet av det neste drøye halve året eller så.

Dersom menigheten / kirkebyggstiftelsen i Mustamäe klarer å samle inn ytterligere 300 000, vil man (gitt dagens priser) ha midler nok til å få kirka såpass ferdig at de kan få en midlertidig brukstillatelse. Da vil for eksempel kirkesalen og kirkekontorene være ferdig til bruk, og menigheten kan flytte inn.

Dersom man skulle nå så langt i løpet av sommeren eller høsten, hadde det passet særdeles bra. Menigheten må nemlig flytte ut av de nåværende lokalene sine neste år, sannsynligvis på sommeren eller høsten. 

Prisene som er oppgitt her er uten moms. Ikke fordi man ikke trenger å betale moms i Estland, men fordi det er mulig å få momsen tilbake igjen.

- Mustamäe menighet har ellers levd et stabilt liv siden sist, forteller Tiina. – Lørdag var det tur for barna til Julelandet nær byen Rakvere, og søndag var det flott julefest for menighetens barn. Samme dag var det gudstjeneste med èn dåp og tre konfirmasjoner i menigheten. De tre var unge mennesker, rundt 20-25 år, som aldri hadde hatt noe særlig kontakt med kirker før. De var blitt spurt om å bli faddere, og måtte gå på konfirmasjonsskolen først. To av dem var døpt som barn, sier Tiina.


I forrige uke arrangerte Mustamäe menighet en eldretur, som samtidig var semesteravslutning for «60+gruppa». De besøkte det nye Arvo Pärt-senteret i Laulasmaa, og spiste lunsj der. Det var 19 deltakere på turen, og det var veldig vellykket.

Alt i alt får vi si at vi har hatt en velsignet adventstid. Håper at du som leser dette en fortsatt velsignet advent, og en fredelig, gledelig jul!

Magne :-) 

fredag 16. november 2018

Mens vi klyper oss selv i armen...

Onsdag 14. november tok jeg bussen inn til Tallinn, for så å gå inn i gamlebyen. Det er alltid flott å gå opp på „domfjellet“. Jeg tok meg tid til å stoppe opp et øyeblikk for å be utenfor parlamentsbygningen, med ryggen til den ortodokse Alexander Nievski-katedralen denne gangen. Det er viktig å be for politikerne og parlamentet. Og denne samme dagen skulle nemlig det estiske nasjonalbudsjettspørsmålet opp til behandling, et skjebnespørsmål for kirkebyggene i Saku og Mustamäe. Så gikk jeg videre til kirkeledelsens kontor, Konsistoriet, drøyt hundre meter videre opp i gata. Der skulle vi ha møte i Saku kirkebyggstiftelse, med erkebiskop Urmas Viilma til stede.

Et lite tilbakeblikk: Vi fikk byggetillatelse for kirkebygg i Saku for snaut tre år siden. Før det hadde det vært en flerårig prosess i forhold til å lage skisse av og prosjektere kirkebygget. En del av min arbeidstid har gått med på å skrive prosjektsøknader og rapportere hit og dit i forbindelse med dette kirkebygget. Andre tar seg av de tekniske sidene ved kirkebygginga.  Leder for stiftelsen er prost Jüri Vallsalu, prosjektleder er vårt menighetsmedlem Ardon Kaerma. Vi har hatt formalitetene for å starte bygginga av Saku kirke klare en god stund, men vi har ikke hatt nok penger til å komme igang. Kommunen har dessuten ikke ønsket at vi starter før det er sikkert at vi også klarer å fullføre prosjektet. Forståelig nok.

Samtidig har vi hatt en økende oppfatning i stiftelsen av at det er viktig å komme igang snart. Ikke minst for at givere både lokalt (menigheten og andre folk i Saku) og utenlands (Finland, Tyskland og Norge) skal beholde gløden og troen på at det blir kirkebygg av pengene de har samlet inn og gitt. I høst har vi «telt etter», og funnet ut at vi har samlet inn nok til å få ferdig alt grunnarbeidet – dvs. kabler og rør, vei, graving, fundament osv. Stiftelsen er startklar. Og menigheten er klar. Men ville kommunen gå med på det?

Dette var ett spenningsmoment onsdag. Det andre spenningsmomentet var møtet i parlamentet, Riigikogu, samme dag. Som noen vil vite, er det gjort klart et forslag til avtale mellom EELK (den estiske evangelisk-lutherske kirka) og staten om kompensasjon for eiendom og bygninger som tidligere er blitt konfiskert. Avtalen var ferdig til underskrivning for et snaut år siden, og gjaldt erstatning for konfiskert bygg og eiendom i kommunisttiden, men faktisk også for noe land som staten tok over i den første estiske selvstendighetsperioden, like før 2. verdenskrig, men som man ikke rakk å kompensere før krigen og okkupasjonene kom.

Men etter at avtalen kom på bordet for ett år siden, ble det fra noen politikeres side stilt spørsmål ved noen juridiske ting – samt fra hvilket budsjett dette skulle tas. For budsjettet for 2018 var jo da allerede vedtatt. Imidlertid fikk regjeringen i år lagt inn disse pengene i forslaget til budsjett for 2019. Spørsmålet onsdag var dermed: Skulle denne delen av budsjettet onsdag bli vedtatt «som den var», eller ville opposisjonen forlange å få disse pengene ut av budsjettet eller redusert med en eller annen overraskende begrunnelse?

Uavhengig av dette bestemte vi på møtet i Konsistoriet å gå igang med kirkebyggearbeidene i Saku. Vi starter arbeidet og får laget ferdig fundamentet, og så får historien videre vise når pengene til selve bygget faller på plass. Om vi ikke budsjetterer med Guds godvilje, så tror vi likevel at Han leder oss i dette. Det var en lettelse at selv Saku kommunes representant i stiftelsen løftet labben i været til tegn på at han støttet en igangsettelse av arbeidet nå. De har tiltro til at vi får til dette.

Omtrent samtidig, i parlamentet, ble nasjonalbudsjettet vedtatt. Og – godt nytt: Kirkemillionene forble i budsjettet som foreslått! Nå er det opp til president Kersti Kaljulaid om hun godtar det, og hvis hun gjør det, er spørsmålet rett og slett når pengene kan utbetales. Kanskje alt i midten av januar? Det vil i hvert fall erkebiskopen prøve å jobbe for.

Kirkeledelsen vil spare halve fondet, men avtalen med staten innebærer såvidt jeg kjenner til at en del skal brukes til vedlikehold og eventuelle nyinvesteringer i bygg. Konsistoriet vedtok før jul i fjor at en million euro skal gå til Mustamäe kirkebygg, mens det mindre og rimeligere Saku kirkebygg får 300 000 euro (dersom dette ikke endres).

Dette er veldig godt nytt – dersom dette nå går som det skal - og avtalen underskrives: Da kan kirkebygginga i Mustamäe fortsette der det slapp – med ett års byggepause bak seg. Kirka kan muligens bli ferdig til bruk i 2019,  skjønt fullt i mål med alt kommer man neppe. Kirkebygginga i Saku kan fortsette med vegger, tak og tårn etter at fundamentet er ferdig. Kanskje kan vi klare å få kirkebygget ferdig utvendig i 2019?
I hele EELK er det bare bygget ett nytt kirkebygg siden starten på 2. verdenskrig og okkupasjonen, nemlig Viimsi kirke (2003-2007).

Ellers ble det estiske nasjonalbudsjettet vedtatt „i grevens tid“. Det er en mulig regjeringskrise på gang etter stor uro og uenighet innad i regjeringa om underskriving av FNs nye flyktningedirektiv – på toppen av flere andre saker.

Onsdag kveld, vel tilbake i Saku, var det „arbeidsmøte“ med flere av de frivillige i Saku menighet. Det var stor glede over at vi endelig skal komme igang med bygginga. Samtidig er det vel flere enn meg som har en følelse av at det nesten er uvirkelig, og vi må klype oss selv i armen. Vi har jo snakket om det så lenge, og plutselig er dagen her. Idag, fredag 16. desember, underskrev vi den første og viktigste byggekontrakten. Takk Gud, og takk alle dere som ber for og/eller er med og støtter kirkebygging i Estland!

Magne J


Foto: Kaarel Vahermägi


fredag 9. november 2018

Biskoppelig konfirmert

Saku menighets tre ferskeste medlemmer er Kati, Priit og Elar. Nylig ble de døpt og konfirmert av selveste erkebiskopen i den estiske evangelisk-lutherske kirka, Urmas Viilma.

Både Kati, Priit og Elar har gått på en egen, nasjonal konfirmasjonsskole for dem med spesielle behov. Skjønt, nå sa jeg det på en måte som jeg synes er fin og riktig. Skal man tolke det estiske navnet som brukes om denne gruppen direkte til norsk, blir det «konfirmasjonsskole for dem med manglende intellekt».

Alle tre bor på et hjem – «Katikodu» for (relativt) unge støttetrengende mennesker. Beboerne er fra hele Estland. Hjemmet ligger i Vilivere, i nabokommunen Kohila, men rett over kommunegrensa til Saku. Fra før av har vi sju medlemmer herfra - med disse er det til sammen ti. Det utgjør omlag ni prosent av «medlemsmassen» vår. Sammen med andre vi har med spesielle behov, snakker vi til sammen om en betydelig andel av menigheten. Jeg skulle ønske vi kunne få til mere for disse enn det vi gjør i dag fra menighetens side, selv om to personer som jobber på nasjonalt nivå for denne gruppa er innom Katikodu en gang i måneden.

Men vi gjør i hvert fall noe, i tillegg til at de inviteres til arrangementer som er for alle. Det neste er at vi har invitert beboerne på Katikodu spesielt til vår familiegudstjeneste den første advent, og håper å få treffe de tre nykonfirmerte og mange andre fra Katikodu da. De har en egen minibuss på hjemmet, så de kan komme seg litt rundt. I forkant tenkte jeg å stikke innom en tur, så vi kanskje kan øve inn en sang eller en liten dramatisering som de kan bidra med på gudstjenesten. Ett av medlemmene våre på Katikodu, Raivo, er aktiv både med sang og gitar.

I forbindelse med konfirmasjonskursene på nasjonalt nivå, får jeg i etterkant tilsendt papirene til våre nye medlemmer. Dette er selvfølgelig konfidensiell informasjon. Men det jeg på generelt grunnlag kan si, er at den typiske beboer på Katikodu har et handikapp, de trenger støtte, og har mye glede i seg. De tas godt vare på. Men det er trist å se at i kanskje 90 prosent av tilfellene finnes det ingen informasjon om deres mor eller far. De er gjerne født på 70- eller 80-tallet, da det fortsatt var kommunistisk styre, og handikappede «ikke fantes» eller i hvert fall var helt usynliggjort. Jeg kjenner at dette er et tema som gjør meg opprørt og som jeg har lyst til å forske litt nærmere på, men det får bli en annen gang.

I alle fall: Hjertelig velkommen til menigheten vår, kjære Kati, Priit og Elar!

PS: På det siste bildet ser dere i tillegg til våre tre nye medlemmer også Kristi og Vaido, som var vår menighets representanter og gratulanter på konfirmasjonsgudstjenesten i domkirka. Selv fikk jeg dessverre ikke vært til stede, siden det var samtidig som vår egen gudstjeneste i Saku.

PPS: Helt til slutt en annen sak, og spesielt til dere blogglesere som ber: På onsdag skal etter sigende det estiske parlamentet på nytt ta stilling til det kirkelige kompensasjonsfondet for konfiskert land og bygningsmasse. Hva de kommer fram til betyr utrolig mye for den videre progresjonen i kirkebyggingen både i Saku og Mustamäe! Så be for politikerne!

Magne :-)

Bilder: Urmas Roos



mandag 29. oktober 2018

«Boom» på «barnekirka»


I går var det sju barn til stede på barnekirka, og de andre søndagene siden oppstart i starten av oktober har det vært 5-8 barn til stede hver gang!

Det var litt dårlige tider for søndagsskolen i Saku i våres. Noen ganger var det ett barn -andre ganger ingen oppmøtte. Det var trist! Hvordan skal man gjøre kjent et bra opplegg i menigheten for barn i Saku? Det er jo ikke lov å henge opp plakater på skoler eller i barnehager….

Søndagsskoleteamet bestemte seg for å gjøre noen endringer. For det første ble navnet søndagsskole endret til «barnekirke». Ordet skole forbinder barna gjerne med skole, og ikke alle er like glade for å gå på «skole» i fritiden sin. Barnekirka skulle da være for barn i alle aldre slik at foreldrene kan være med på gudstjenesten.

Den andre endringen var at barnekirka skulle være HVER søndag, og ikke bare annen hver søndag som vi hadde før. Dette gjør det lettere for folk å huske på at det alltid er noe opplegg for barn. Og ikke minst var jeg selv glad – da kunne jeg dra til kirka med alle våre tre hver søndag (i hvert fall når alle tre er friske). :-) 

Den tredje endringen var at vi skulle gjøre noe annerledes av og til: For eksempel bakedag, utedag, og å inkludere noen nye hjelpeledere til å ta seg av de aktivitetene.

I tillegg ba vi for at barna skulle møte opp. Og for et bønnesvar vi fikk da åtte barn møtte opp den første gangen! Takk for at mange blogglesere også ber for arbeidet i Saku! Det nytter!

Tekst og foto: Ave Mølster

fredag 12. oktober 2018

Høsten og alt den fører med seg



Etter en lang og varm sommer og høst har det endelig blitt skikkelig høstvær her i Estland. Morgen og kveld er det lett å lukte at nå fyres det. September og april er slike måneder da det er litt kaldt innendørs. Da er fellesfyringen slått av, uten at det er skikkelig varmt ute. Fra og med 1. oktober er det igjen godt og varmt inne.

I Mustamäe menighet er det gudstjenester og smågrupper hele året. Men det faste barne- og ungdomsarbeidet og diakoniarbeidet kommer i gang først i starten av oktober – sammen med fyringen.

Menigheten arrangerte et flott arrangement lørdag den 22. september som det var brukt mye tid på å forberede. Det var menighetens familiedag på et leirsted som ligger en time østover fra Tallinn. Deltakerne var 50 personer tilsammen - både voksne og barn, familier, noen enslige og eldre. Dagen startet med en forelesning for de voksne, mens barna lekte ute. Så var det tur i skogen og grilling. Dagen ble avsluttet med en liten gudstjeneste.

Det var flott å ha så mange medlemmer samlet, fordi det skjer ikke så ofte. Noen av dem går på gudstjenester ofte, men noen går sjelden, og noen kom med ektefeller som ikke er kristne ennå. Familiedag var en fin måte å være sammen på som menighet, og bli kjent med hverandre.

Når det gjelder kirkebygget i Mustamäe, som jo er ferdig bygget utvendig, så venter vi fortsatt på en avgjørelse i det estiske stortinget. Vi fortsetter å be, og håper at byggeprosessen kan fortsette om ikke så veldig lenge.

I Saku menighet er vi glade for to varmepumper vi har fått. Fra og med oktober er i hvert fall èn av dem alltid påslått. Det er såpass ofte ett eller annet som skjer at det blir meningsløst å skru av og på for å spare strøm. Fra og med 1. oktober er Saku bedehus i bruk nesten hver dag – på torsdager er det til og med tre forskjellige arrangementer på en dag.

Forrige søndag var spesiell på den måten at det var oppstart av barnekirka for sesongen, og på kirkekaffen feiret vi 25-årsdagen til Märt. Märt er en av to brødre i rullestol som nesten alltid er på gudstjenestene våre. Tidligere var de med på nesten alt i kirka, nå er det mest på søndagene vi ser dem. Helsa deres er blitt dårligere, og de får ingen behandling heller. Siden Märts eneste sosiale nettverk utenom familien er i menigheten, og de dessuten holder på å pusse opp hjemme, lurte moren hans på om vi kanskje ville feire Märt i menigheten. Og det ville vi! Eleri, som er profesjonell kakebaker, lagde kake, og vi sang og talte til bursdagsbarnet. Vi er takknemlige for alle som ber for Märt, broren hans Siim, og familien. De har det tidvis ganske tøft.

For to uker siden tok vi imot et nytt kull konfirmanter i Saku. Denne gangen er det særlig spennende at nettopp den åndelige søkningen og det å bli døpt har vært viktig motivasjonsfaktor for å bli konfirmant for flere av dem. Gruppa består av sju personer mellom 18 og 47 år.

To av konfirmantene har forresten tidligere gått på søndagsskole i bedehuset vårt. Den ene, Reelika, gikk på søndagsskolen og var med på barneleirer i flere år sammen med lillebroren sin. Da hun og noen andre jenter på hennes alder ble for gamle for søndagsskole, startet menigheten opp jenteklubb. Der lager de mat sammen, leser om en kvinne (eller et tema) fra Bibelen og ber. Så er det alltid en «månedens gjest»: En kvinne som har en eller annen spennende spesialkompetanse (f.eks. politi, kunnskap om sosial media, negler, hår osv.).

Reelika var først bare deltaker i jenteklubben, men etter hvert ble hun med i lederteamet. Det er en stor glede for oss alle at det nå på alle måter klaffet slik at hun startet på «konfirmasjonsskolen» (som det heter på estisk).

En annen konfirmant, Merilin, har kommet til menigheten gjennom babysang og diakoni. Og så fikk hun være med på menighetens ungdomsleir i sommer. De fleste konfirmantene er som vanlig udøpte.

Når det gjelder byggingen av Saku kirke, er det såpass mye nytt at kirkebyggstiftelsen har bestemt at vi ønsker å starte byggingen av grunnmuren snarest mulig! Vi vet ikke sikkert om vi får lov til å begynne nå, selv om vi har byggetillatelsen i orden. Saku kommune har så langt signalisert at de ikke ønsker byggestart før vi har mer eller mindre hele økonomien på plass. Så langt har vi samlet inn 180 000 euro (grovt regnet 1,8 mill kroner). Om lag en fjerdedel av dette er samlet inn gjennom NMS. Til nå har vi ikke fått noe som helst i offentlig støtte. Beløpet vi har samlet inn er bare nok til det begynnende arbeidet (graving, rør, grunnmur, veibygging), men det er en viktig start!

Vi ønsker å starte byggeprosessen for å komme i gang, men også for å signalisere til alle givere i Estland (Saku), Norge, Finland og Tyskland at kirkebygget virkelig blir en realitet! Dersom det nå etter hvert (slik vi håper) løser seg med det mye omtalte kompensasjonsfondet (den estiske statens kompensasjon for tapt bygningsmasse og land under kommunisttiden), vil vi ha nok midler til å gjøre bygget ferdig utvendig i løpet av første halvdel av 2019.

Magne :)

PS: Dette blogginnlegget er en redigert utgave av „Estlandshilsen høst 2018“, som var et brev Tiina Klement og jeg nylig sendte ut til menighetene i Norge som støtter og ber for misjonsarbeidet i Estland.

torsdag 13. september 2018

Ettåring, toåring og andre nyheter

Torsdag for en uke siden tok jeg imot to norske jenter på flyplassen i Tallinn. Begge skal være utsendinger for NMS ett år. Aleksandra Mjelde Andersen (19) fra Moss skal være «ettåring», mens Ingvild Prestbø (20) fra Fitjar blir historiens første «toåring» i Estland!

Ingvild var nemlig «ettåring» i fjor (skoleåret 2017-18), men syntes tjenesten gav så god mening at hun hadde lyst til å være ett år til. Dessuten har hun lært språket så bra at det ville være synd å reise tilbake nå! For Aleksandra sin del blir det i gang med å lære kasus og gloser, i tillegg til å gi seg i kast med søndagsskole, babysang, ungdomskvelder og andre ting som skjer i Mustamäe og Saku menigheter.

Den interesserte kan lese Aleksandra og Ingvild sin blogg på norraprillid.wordpress.com

Vi gleder oss over å være tilbake selv, og å ha to flotte ungdommer med på laget.

For min egen del har de to ukene etter at vi kom tilbake til Estland gått med både til mottakelse av ettåringer, til menighetsarrangementer og gudstjenester, og planlegging av høsten og vinteren.

Jeg er veldig glad for at vi nå nettopp har bestemt at vi skal i gang med søndagsskole hver søndag i Saku. Her har vi hatt søndagsskole to ganger hver måned i flere år, men nå tar vi skrittet fullt ut, slik det har vært gjort i Mustamäe allerede i flere år. Samtidig endrer både Mustamäe og Saku menigheter navnet på søndagsskolen til «Barnekirke» (eller «Barnas kirke» - på estisk «Laste kirik»). Idéen kom først fra Mustamäe, og vi i Saku hermer! :) I Saku, hvor vi har slitt med både få barn og hatt frivillige søndagsskolelærere i utlandet og morspermisjon det siste året, håper vi dette skal være med å blåse nytt liv inn i barnearbeidet. Vi kommer ellers til å erstatte håndarbeid med baking på søndagsskolen av og til, men en fortelling fra Bibelen og bønn blir det på en eller annen måte alltid.

I Mustamäe er det planer om å starte opp en jentegruppe for ungdom som har vokst ut av søndagsskolen, a’la det vi gjorde i Saku for noen år siden. Det er fint at de to menighetene kan la seg inspirere av hverandre!

Ellers blir mye som før. Det mest usikre og spennende i begge menigheter er dette med kirkebygging. I både Mustamäe og Saku menigheter venter vi spent på at det skal bli en endelig løsning på den tidligere omtalte «kompensasjonsfonds-saken». Det vil bidra til at kirkebygget i Mustamäe blir nesten helt ferdig, og i alle fall ferdig til bruk. I tillegg vil kirkebyggstiftelsen der få betalt ned gjelden de nå har måttet ta opp for å betale byggefirmaet for den siste regningen på arbeidet som er gjort.

I Saku vil en godkjenning fra det estiske stortinget av denne avtalen mellom staten og kirken om kompensasjon for konfiskert eiendom i sovjettiden, bety at kirkebyggingen endelig kan komme i gang. Hvis en tar dette «kompensasjons-beløpet» som foreløpig er øremerket kirkebygget i Saku og slår det sammen med det kirkebyggstiftelsen og menigheten har samlet inn, bør det nemlig være nok til det!

Vi går i alle fall en spennende høst og vinter i møte, og ikke minst blir det spennende å se hvem som finner veien til konfirmasjonskurset vårt i Saku som starter neste uke! Det ser ut til å bli et ungt kull denne gangen, med flere pluss minus 20 år!

Dette var dagens nyheter. Vær velsignet der du er!

Magne :)