Grunnsteinen til Saku kirke er lagt

Tirsdag var en gledens dag i Saku St. Thomas menighets historie: I en høytidelig ramme la vi ned grunnsteinen for Saku kirke, eller «Saku St. Thomas kirke», som erkebiskop Urmas Viilma kalte kirka i sin tale.

-Thomasdagen (21. desember) i 2019 er for tidlig, men Thomasdagen i 2020 KAN det være mulig med en innvielse av kirka, sa erkebiskop Urmas Viilma i intervju med TV3 den dagen.  Viilma er også et av kirkebyggsstiftelsens medlemmer.

Til stede på grunnsteinsnedleggelsen var om lag 120 mennesker. Det var menighetsfolk, diverse ledere på kommunalt nivå, noen prester fra andre menigheter, media, og noen gjester fra utlandet. Blant gjestene var også noen norske: Asbjørg Oksavik Sve representerte NMS i denne sammenhengen, og Jens Kristian Tingvold representerte vår vennskapsmenighet på Jar.

Det var godt og varmt, ikke minst for erkebiskopen og oss to prestene (prost Jüri Vallsalu og undertegnede), som ikke kunne søke skygge inntil kirkemurene som så mange andre. Men personlig tenkte jeg at jeg ikke at led noen nød, snarere tvert i mot nøt og gledet jeg meg over mange hyggelige hilsener, mye folk, fin musikk og god stemning. Ekstra glede i forsamlingen ble det over en boligutbyggers hilsen (Saku Korterid OÜ), der han kom med en sjekk på 3000 euro (ca. 30 000 kroner) til kirkebygginga. Rett nok var det flere andre enkeltpersoner og menigheter til stede som har gitt tilsvarende eller mer, men det var spesielt hyggelig at det var en fra det lokale næringslivet som kom med en slik gave. Da er det lettere å utfordre andre.

Den siste uka har vært særdeles hektisk, med forberedelser, kontakt med de vi hadde invitert, kontakt med flere av de større bedriftene i Saku osv. Dessuten var det diverse dokumenter som skulle innhentes, kopieres, oversettes osv., og som tirsdag ble lagt i en metallsylinder som ble murt inn i grunnsteinen.

Hvis vi tar utgangspunkt i hva hele kirkebyggsprosjektet i Saku koster, er regnestykket ganske klart:
En drøy tredel (ca. 540 000 euro eller 5,4 millioner kroner) er allerede samlet inn, og på den bakgrunnen har vi satt igang med byggingen.

En tredel til er nødvendig for å få kirka såpass ferdig at vi kan ta den i bruk.
Den siste (snaue) tredelen gjelder annekset – en leilighet til prestefamilie eller vaktmester, samt en garasje. Dette trenger vi ikke å tenke på i denne omgang – vi skal klare oss fint uten dette en stund. Vi trenger med andre ord «bare» en halv million...
I går og i dag har jeg hatt møter med en sentral politiker i Saku som nå etter grunnsteinsnedleggelsen har begynt å brenne for å få kirka fort ferdig. Vi går en spennende tid i møte!

Hva med Mustamäe?
I det andre NMS-prosjektet i Estland, Mustamäe menighet, har det også vært en spennende tid. Menigheten har visst en god stund at de må ut av sine nåværende lokaler i sommer. Disse rommene tilhører bydelen, men bydelen har allerede flyttet ut, og bygget tas snart over av andre. Menigheten kommer til å begynne å pakke i sommer, for de må ut før den 1. september.

For tiden bygges det for fullt innendørs i den nye kirka. I slutten av juli blir det sannsynligvis byggestopp, for da tar pengene slutt. Men det er innen den tid mulig å klargjøre ett større rom, som i følge de siste meldingene i en midlertidig periode vil bli uoffisielt kirkekontor og gudstjenestested.
Fortsatt mangler det ca. 500 000 euro for å fullføre Mustamäe kirke. Dersom det lykkes å samle inn dette i den nærmeste tiden, vil det kunne bli åpning den 22. juli neste år! Nordmenn har riktignok sine egne assosiasjoner med denne dagen, men dagen er valgt fordi Mustamäe menighet bærer navnet til Maria Magdalena, og hennes merkedag er nettopp 22. juli.

 Bilder: Kristo Toots, Victoria Parmas og Tiina Klement
Tekst: Magne J

Saku kirkemarked 2019 vel overstått

Nylig arrangerte menigheten for fjerde gang Saku Kirkemarked til inntekt for nytt kirkebygg. Markedet var vellykket, og det ble samlet inn nesten 1600 euro som tilsvarer ca. 16000 norske kroner.

Kirkemarkedet er et stort prosjekt som engasjerer hele menigheten og mange frivillige flere måneder i forveien. Men det er glede å se at folk hjelper for eksempel ved å bære bord og benker, bake kaker, eller stille opp i håndverksteltet for barn.

Markedet er ment som et hyggelig sted å tilbringe tid med hele familien. Vi har ikke noe nøyaktig tall, men regner med at flere hundre er innom. I år fikk vi besøk av ponni og hest som gledet mange barn. I tillegg har vi alltid hoppeborg og flere håndverkstelt for barna. En del av bodene/bordene var menighetens egne, for eksempel gjenbruksutsalgene, kaféene og noen av barneaktivitetene. Her gikk inntekten helt og fullt til kirkebygg. Resten var folk utenfra som solgte til egen inntekt, men som var forpliktet på å gi en viss del av inntekten til kirkebygging.

På scenen kunne vi se både menighetens babysangere og småbarns-dansegruppe. Også litt større barn gledet oss med sang og dans. Den lokale mandolinklubben og menighetens Saku Gospel stilte opp. Hovedartistene i år var et kristent brødreband som kalles Reinaru Vennad (Reinaru-brødrene).

Menighetens blinde massør Toivo stilte opp i massasjeteltet og gledet besøkende med nakke- og hodemassasje under hele markedet. Der var det kø!

For tomme mager hadde menigheten et hamburger-telt og en hjemmebakst-kafé som serverte både varm suppe, søte kaker og diverse paier. Til og med Pippi Langstrømpe dukket opp – og siklet på kakene våre :-)

«Det finnes dårlig vær» kan man si i Estland, i motsetning til uttrykket i Norge (hvor man jo sier at «Det finnes ikke dårlig vær»). Her er det for eksempel vanlig at barna i barnehagen er inne når det regner.

I år var det første gang på fire år at vi opplevde nedbør, selv om det bare var på den siste halvdelen av markedet. Siden værmeldingen ikke var så god, var det noen av selgerne som ikke stilte opp. Og helt mot slutten av markedet gikk besøkstallet ned – man skal være inne når det regner i Estland ;-) Heldigvis var det veldig mange som var innom i starten av markedet, så alt i alt er vi veldig fornøyde. Inntekten lå bare ca. 100 euro lavere enn det vi har pleid å ha som inntekt.

I tillegg til Saku kirkemarked, pleier menigheten også å arrangere høstmarked og/eller julemarked til inntekt for kirkebygg. Men markedet på våren er det klart største, og det er veldig mye jobb med det. I tillegg til å være en viktig inntektskilde her lokalt for kirkebygging, er det også en måte å «kirke midt i landsbyen» på, for å oversette et estisk uttrykk. Vi er synlige, og det på en positiv måte.

Tekst: Ave  Mølster
Bilder: Kaarel Vahermägi

Vi er i gang!

Den 11. april ble en historisk dag i Saku: Vi satte igang med graving på kirketomta i Saku! Nå blir det byggearbeid så lenge vi har penger, og i alle fall til 1. desember! På et møte i forrige uke ble det endelig bestemt, at vi vil anlegge «soltak» på den sørvendte siden av kirketaket.

Det var menighetens gode gamle «sjefsforbeder» og «klippe» Mihkel  Reinup (84) som fikk æren av å ta det første spadetaket. I Estland er det riktignok nedleggelse av hjørnesteinen på nye bygg som er «det store» ved nybygg. Det er knapt nok tradisjon for å ta det første spadetaket her. Vi skal markere hjørnesteinsnedleggelsen med erkebiskop, ordfører osv. tirsdag den 18. juni klokka 15. Men alle som møtte fram i anledning første spadetak, syntes at dette var flott å være med på - og verdt en markering. Varaordføreren kom også. Vi hadde en kort liturgi, to salmer, og bønn om velsignelse av arbeidet og arbeiderne. Vi ba også om å bli spart for arbeidsulykker og ondskap i forbindelse med kirkebyggingen. Vi var fornøyd med 30 oppmøtte, spesielt sett på bakgrunn av at tidspunktet var på dagtid og ble offentliggjort like før.

Inkludert de 300 000 euroene vi fikk før jul fra statens kompensasjonsfond for konfiskert eiendom, via EELK Konsistorium (kirkeledelsen), har vi samlet inn ca. 530 000 euro. Det er omtrent halvparten av de vi trenger for å få kirka ferdig (unntatt annekset, som vi ikke er prioritert). Vi har nok penger til å få tak og vegger på plass. Deretter er alt i Guds hender. Men vi skal gjøre vårt beste her for å tale kirkebyggets sak, så vi skal få varme i nybygget før vinteren. Den tiden som står framfor oss er mulighetenes tid. Vi tror det er lettere å utfordre potensielle givere lokalt og i utlandet nå som vi har begynt på arbeidet. Da ser de at de ikke kaster pengene i et «sort hull».

Sist uke møttes vi i kirkebyggstiftelsen med erkebiskop Urmas Viilma på kirkeledelsens kontor. Det viktigste som skjedde der, var etter min mening at vi gikk for en solenergiløsning på den sørvendte siden av kirketaket. Det blir etter det jeg erfarer den første kirka i Estland med solenergi!

Andre NMS-prosjekter
Kirkebyggingen i Mustamäe går som mange vet for full gang, selv om de heller ikke der ennå har alt som skal til for å få bygget helt ferdig. Her på bloggen er det mest informasjon om misjonsarbeidet i Saku og Mustamäe menigheter, som er to sentrale NMS-støttede misjonsprosjekter. Men gjennom å støtte misjonsarbeid i Estland, er man også med på å støtte mediearbeid for og med ungdom (plussmeedia.ee) og et omorganiseringsprosjekt i EELK som blant annet har til hensikt at kirka en dag skal bli sterk nok til å «klare seg selv» uten støtte utenfra. At kirka ikke er der i dag, har helt klart røtter til kommunisttiden. Kirka har et «gap» den må over, både i forhold til menighetsutvikling og i forhold til bygg: Det er en utfordring å ta vare på gamle bygg som ble stående og delvis forfalle i 50 år, og det er en utfordring å bygge nye gudshus og danne menigheter der hvor det har dukket opp nye sentra i den samme perioden. Det som skjer med nyplantinger av menigheter i Mustamäe og Saku er en del av en nødvendig utvikling i EELK. Så har det vært gledelig at det i løpet av det siste året faktisk har kommet til to nye menighetsplantinger etter oss: Harkujärve og Saue menigheter. Disse har andre partnere enn NMS  (bl.a. en finsk misjonsorganisasjon), men vi ber for hverandre og er på mange måter «i samme båt».

Etterlyst: Nye ettåringer!

Vi har vært så heldige å ha to flotte «ettåringer» i år, Ingvild og Aleksandra, som har hjulpet til og hatt selvstendig ansvar i menighetsarbeidet i Mustamäe og Saku. Disse sendes ut av NMS / NMSU, og er en del av et større fellesskap av ettåringer fra forskjellige land (også fra Estland!), som melder seg til tjeneste i misjonsarbeidet i Estland, England, Spania eller Frankrike for ett skoleår. Som regel er de i aldersgruppa 19-23 år. Dessverre var det dårlig med søkere til ettåringstjeneste i Estland for skoleåret 2019-2020. Akkurat nå står vi uten ettåringer! Det er veldig leit, for de er både til stor hjelp her, samtidig som de får verdifull ballast i bagasjen for seinere studier og yrkesliv. Økonomisk er det også en helt grei ordning for de som kommer. Årets ettåringer (i likhet med tidligere) anbefaler ettåringstjeneste i Estland på det varmeste (den ene nå er sant å si «toåring» - hun trivdes så godt at hun ble ett ekstra år). Er du selv eller har du noen aktuelle kandidater i menigheten deres, så utfordre til tjeneste og la dem ta kontakt med Kristian Mjølsneset i NMS: kristianm@nms.no

Magne J

Skidag, bursdagsfest og ungdomsfestival

Saku menighet ble seks år gammel den 2. februar 2019. I den anledning arrangerte menigheten for andre gang Saku Skidag! Årets arrangement var meget vellykket, da det var ca 60 deltakere pluss familiemedlemmer og medhjelpere. Tilsammen var det innom over 100 mennesker på skidagen. Menighetens jenteklubb stilte opp med suppe og saft til deltakerne. Skidag er noe vi arrangerer både fordi ingen andre gjør det i år heller, skidag er gøy, og fordi det er en fin arena for nye mennesker å bli kjent med menigheten. På bilde vises starten til de yngste skolebarna. (Foto: Merilin Võhma)

På søndag ble bursdagen feiret i kirka med familiegudstjeneste og fullt hus. Magne hadde DUPLO-preken med tema «Jesus stiller stormen». Heldigvis var det plass for alle 12 disipler på Duplo-båten! Barna fulgte med :-) Bursdagskaker ble det også.

I bursdagshelgen var det en stor kristen ungdomsfestival i Põltsamaa – et sted i sør Estland med ca 130 deltakere. Fem ungdom som tidligere har gått på søndagsskole i Saku var også med. På bilde årets ettåringer i Esrland sammen med andre ungdommer. (Foto: Kirke Krussell). 

Mye å glede seg over og være takknemlig for! Takk for alle som er med! 

Ave Mølster

Velsignet advent

I går var jeg på dagsenteret i Saku kommune sammen med menighetsansamblet vårt, Saku Gospel. Det er ikke selvsagt med kristne innslag på en julefest i en offentlig institusjon i Estland. Men samarbeidet med dagsenteret har vært godt i flere år. Jeg fikk fortelle og vi fikk synge om den første jula – og om Guds kjærlighet som ble kjøtt og blod i Jesus Kristus. I tillegg fortalte jeg om juletradisjoner i Norge.

Vi har hatt en spennende høst i Saku menighet. Ett av flere høydepunkter var nå søndag, 3. advent. Sju mennesker mellom 19 og 47 år ble både døpt og konfirmert i èn og samme gudstjeneste. En av dem ble døpt med «betinget dåp», siden det var tvil om hun var gyldig døpt fra før av. Dette er ikke uvanlig i Estland, men det er første gang jeg selv har forrettet en slik dåp. Fullt hus. Sju konfirmanter høres sikkert puslete ut for dere norske, men for oss er det kjempebra! 

Som jeg tidligere har skrevet, bestemte stiftelsen Saku Kirkebygg i slutten av november å starte bygginga av Saku kirke! Dette gjorde vi på bakgrunn av at vi nå har samlet inn nær 200 000 euro - nok penger til å få forarbeid, graving, kabler, rør og fundament osv. ferdig. I tillegg ser det særdeles lyst ut med tanke på de 300 000 euroene Saku kirke har blitt forespeilet fra det statlige kompensasjonsfondet som jeg tidligere har omtalt på bloggen. For noen dager siden ble hele dette fondet ført over fra staten til kirkeledelsen (Konsistoriet)! Så nå skal dette gå i orden!

Det vil si at vi til sammen nå har en halv million euro til å begynne å bygge Saku kirke for. Vi håper kirka skal bli ferdig (eller i alle fall nesten ferdig) utvendig i løpet av 2019. Så budsjetterer vi per idag med en halv million euro til for å få kirka ferdig også innvendig. Disse pengene er fortsatt «i det blå», dvs. i Guds hånd. Men vi tror det å ha et halvferdig kirkebygg er et godt signal til støttespillere i og utenfor menigheten både her i Saku og ellers i Estland, og i utlandet (i praksis Finland, Tyskland og Norge), om at kirkebygget kommer! Vi har tro på at det kan være helt ferdig (uten anneks) i løpet av to til fem år.

Tusen takk til alle dere venner i Norge som er med på denne dugnaden og som er med i forbønn!

Så drar vi inn til byen (Tallinn) for å høre siste nytt fra Mustamäe menighet. Også her er kirkebygg et aktuelt tema: Kirka er ferdig utvendig, men bygginga stanset opp for ett år siden da pengene tok slutt. Nå som pengene fra det statlige kompensasjonsfondet trolig raskt er på plass, vil det også bety at byggearbeidet kan starte opp igjen.

- Mens bygginga har hatt en pause, har prisene dessverre steget med 11 prosent på grunn av „byggeboom“ i Estland, sier Tiina. Regnestykket for Mustamäe kirke ser nå sånn ut:

Per i dag har kirkebyggstiftelsen en gjeld på 230 000 euro i påvente av at millionen fra kompensasjonsfondet skulle komme. Når pengene er ført over til kirkebyggstiftelsen, vil gjelden bli betalt, og det vil da gjenstå 770 000 euro. Dette vil bli brukt til neste etappe i byggeprosessen, som vil være å få hele kirka ferdig innendørs med alle tekniske systemer, varmekabler, gipsvegger osv., men uten innredning, lamper, brytere, toalettskåler, maling osv. Dette koster 800 000 euro,  og dette skal det være mulig å få til i løpet av det neste drøye halve året eller så.

Dersom menigheten / kirkebyggstiftelsen i Mustamäe klarer å samle inn ytterligere 300 000, vil man (gitt dagens priser) ha midler nok til å få kirka såpass ferdig at de kan få en midlertidig brukstillatelse. Da vil for eksempel kirkesalen og kirkekontorene være ferdig til bruk, og menigheten kan flytte inn.

Dersom man skulle nå så langt i løpet av sommeren eller høsten, hadde det passet særdeles bra. Menigheten må nemlig flytte ut av de nåværende lokalene sine neste år, sannsynligvis på sommeren eller høsten. 

Prisene som er oppgitt her er uten moms. Ikke fordi man ikke trenger å betale moms i Estland, men fordi det er mulig å få momsen tilbake igjen.

- Mustamäe menighet har ellers levd et stabilt liv siden sist, forteller Tiina. – Lørdag var det tur for barna til Julelandet nær byen Rakvere, og søndag var det flott julefest for menighetens barn. Samme dag var det gudstjeneste med èn dåp og tre konfirmasjoner i menigheten. De tre var unge mennesker, rundt 20-25 år, som aldri hadde hatt noe særlig kontakt med kirker før. De var blitt spurt om å bli faddere, og måtte gå på konfirmasjonsskolen først. To av dem var døpt som barn, sier Tiina.

I forrige uke arrangerte Mustamäe menighet en eldretur, som samtidig var semesteravslutning for «60+gruppa». De besøkte det nye Arvo Pärt-senteret i Laulasmaa, og spiste lunsj der. Det var 19 deltakere på turen, og det var veldig vellykket.

Alt i alt får vi si at vi har hatt en velsignet adventstid. Håper at du som leser dette en fortsatt velsignet advent, og en fredelig, gledelig jul!

Magne :-) 

Mens vi klyper oss selv i armen...

Onsdag 14. november tok jeg bussen inn til Tallinn, for så å gå inn i gamlebyen. Det er alltid flott å gå opp på „domfjellet“. Jeg tok meg tid til å stoppe opp et øyeblikk for å be utenfor parlamentsbygningen, med ryggen til den ortodokse Alexander Nievski-katedralen denne gangen. Det er viktig å be for politikerne og parlamentet. Og denne samme dagen skulle nemlig det estiske nasjonalbudsjettspørsmålet opp til behandling, et skjebnespørsmål for kirkebyggene i Saku og Mustamäe. Så gikk jeg videre til kirkeledelsens kontor, Konsistoriet, drøyt hundre meter videre opp i gata. Der skulle vi ha møte i Saku kirkebyggstiftelse, med erkebiskop Urmas Viilma til stede.

Et lite tilbakeblikk: Vi fikk byggetillatelse for kirkebygg i Saku for snaut tre år siden. Før det hadde det vært en flerårig prosess i forhold til å lage skisse av og prosjektere kirkebygget. En del av min arbeidstid har gått med på å skrive prosjektsøknader og rapportere hit og dit i forbindelse med dette kirkebygget. Andre tar seg av de tekniske sidene ved kirkebygginga.  Leder for stiftelsen er prost Jüri Vallsalu, prosjektleder er vårt menighetsmedlem Ardon Kaerma. Vi har hatt formalitetene for å starte bygginga av Saku kirke klare en god stund, men vi har ikke hatt nok penger til å komme igang. Kommunen har dessuten ikke ønsket at vi starter før det er sikkert at vi også klarer å fullføre prosjektet. Forståelig nok.

Samtidig har vi hatt en økende oppfatning i stiftelsen av at det er viktig å komme igang snart. Ikke minst for at givere både lokalt (menigheten og andre folk i Saku) og utenlands (Finland, Tyskland og Norge) skal beholde gløden og troen på at det blir kirkebygg av pengene de har samlet inn og gitt. I høst har vi «telt etter», og funnet ut at vi har samlet inn nok til å få ferdig alt grunnarbeidet – dvs. kabler og rør, vei, graving, fundament osv. Stiftelsen er startklar. Og menigheten er klar. Men ville kommunen gå med på det?

Dette var ett spenningsmoment onsdag. Det andre spenningsmomentet var møtet i parlamentet, Riigikogu, samme dag. Som noen vil vite, er det gjort klart et forslag til avtale mellom EELK (den estiske evangelisk-lutherske kirka) og staten om kompensasjon for eiendom og bygninger som tidligere er blitt konfiskert. Avtalen var ferdig til underskrivning for et snaut år siden, og gjaldt erstatning for konfiskert bygg og eiendom i kommunisttiden, men faktisk også for noe land som staten tok over i den første estiske selvstendighetsperioden, like før 2. verdenskrig, men som man ikke rakk å kompensere før krigen og okkupasjonene kom.

Men etter at avtalen kom på bordet for ett år siden, ble det fra noen politikeres side stilt spørsmål ved noen juridiske ting – samt fra hvilket budsjett dette skulle tas. For budsjettet for 2018 var jo da allerede vedtatt. Imidlertid fikk regjeringen i år lagt inn disse pengene i forslaget til budsjett for 2019. Spørsmålet onsdag var dermed: Skulle denne delen av budsjettet onsdag bli vedtatt «som den var», eller ville opposisjonen forlange å få disse pengene ut av budsjettet eller redusert med en eller annen overraskende begrunnelse?

Uavhengig av dette bestemte vi på møtet i Konsistoriet å gå igang med kirkebyggearbeidene i Saku. Vi starter arbeidet og får laget ferdig fundamentet, og så får historien videre vise når pengene til selve bygget faller på plass. Om vi ikke budsjetterer med Guds godvilje, så tror vi likevel at Han leder oss i dette. Det var en lettelse at selv Saku kommunes representant i stiftelsen løftet labben i været til tegn på at han støttet en igangsettelse av arbeidet nå. De har tiltro til at vi får til dette.

Omtrent samtidig, i parlamentet, ble nasjonalbudsjettet vedtatt. Og – godt nytt: Kirkemillionene forble i budsjettet som foreslått! Nå er det opp til president Kersti Kaljulaid om hun godtar det, og hvis hun gjør det, er spørsmålet rett og slett når pengene kan utbetales. Kanskje alt i midten av januar? Det vil i hvert fall erkebiskopen prøve å jobbe for.

Kirkeledelsen vil spare halve fondet, men avtalen med staten innebærer såvidt jeg kjenner til at en del skal brukes til vedlikehold og eventuelle nyinvesteringer i bygg. Konsistoriet vedtok før jul i fjor at en million euro skal gå til Mustamäe kirkebygg, mens det mindre og rimeligere Saku kirkebygg får 300 000 euro (dersom dette ikke endres).

Dette er veldig godt nytt – dersom dette nå går som det skal - og avtalen underskrives: Da kan kirkebygginga i Mustamäe fortsette der det slapp – med ett års byggepause bak seg. Kirka kan muligens bli ferdig til bruk i 2019,  skjønt fullt i mål med alt kommer man neppe. Kirkebygginga i Saku kan fortsette med vegger, tak og tårn etter at fundamentet er ferdig. Kanskje kan vi klare å få kirkebygget ferdig utvendig i 2019?

I hele EELK er det bare bygget ett nytt kirkebygg siden starten på 2. verdenskrig og okkupasjonen, nemlig Viimsi kirke (2003-2007).

Ellers ble det estiske nasjonalbudsjettet vedtatt „i grevens tid“. Det er en mulig regjeringskrise på gang etter stor uro og uenighet innad i regjeringa om underskriving av FNs nye flyktningedirektiv – på toppen av flere andre saker.

Onsdag kveld, vel tilbake i Saku, var det „arbeidsmøte“ med flere av de frivillige i Saku menighet. Det var stor glede over at vi endelig skal komme igang med bygginga. Samtidig er det vel flere enn meg som har en følelse av at det nesten er uvirkelig, og vi må klype oss selv i armen. Vi har jo snakket om det så lenge, og plutselig er dagen her. Idag, fredag 16. desember, underskrev vi den første og viktigste byggekontrakten. Takk Gud, og takk alle dere som ber for og/eller er med og støtter kirkebygging i Estland!

Magne J

Foto: Kaarel Vahermägi

Biskoppelig konfirmert

Saku menighets tre ferskeste medlemmer er Kati, Priit og Elar. Nylig ble de døpt og konfirmert av selveste erkebiskopen i den estiske evangelisk-lutherske kirka, Urmas Viilma.

Både Kati, Priit og Elar har gått på en egen, nasjonal konfirmasjonsskole for dem med spesielle behov. Skjønt, nå sa jeg det på en måte som jeg synes er fin og riktig. Skal man tolke det estiske navnet som brukes om denne gruppen direkte til norsk, blir det «konfirmasjonsskole for dem med manglende intellekt».

Alle tre bor på et hjem – «Katikodu» for (relativt) unge støttetrengende mennesker. Beboerne er fra hele Estland. Hjemmet ligger i Vilivere, i nabokommunen Kohila, men rett over kommunegrensa til Saku. Fra før av har vi sju medlemmer herfra - med disse er det til sammen ti. Det utgjør omlag ni prosent av «medlemsmassen» vår. Sammen med andre vi har med spesielle behov, snakker vi til sammen om en betydelig andel av menigheten. Jeg skulle ønske vi kunne få til mere for disse enn det vi gjør i dag fra menighetens side, selv om to personer som jobber på nasjonalt nivå for denne gruppa er innom Katikodu en gang i måneden.

Men vi gjør i hvert fall noe, i tillegg til at de inviteres til arrangementer som er for alle. Det neste er at vi har invitert beboerne på Katikodu spesielt til vår familiegudstjeneste den første advent, og håper å få treffe de tre nykonfirmerte og mange andre fra Katikodu da. De har en egen minibuss på hjemmet, så de kan komme seg litt rundt. I forkant tenkte jeg å stikke innom en tur, så vi kanskje kan øve inn en sang eller en liten dramatisering som de kan bidra med på gudstjenesten. Ett av medlemmene våre på Katikodu, Raivo, er aktiv både med sang og gitar.

I forbindelse med konfirmasjonskursene på nasjonalt nivå, får jeg i etterkant tilsendt papirene til våre nye medlemmer. Dette er selvfølgelig konfidensiell informasjon. Men det jeg på generelt grunnlag kan si, er at den typiske beboer på Katikodu har et handikapp, de trenger støtte, og har mye glede i seg. De tas godt vare på. Men det er trist å se at i kanskje 90 prosent av tilfellene finnes det ingen informasjon om deres mor eller far. De er gjerne født på 70- eller 80-tallet, da det fortsatt var kommunistisk styre, og handikappede «ikke fantes» eller i hvert fall var helt usynliggjort. Jeg kjenner at dette er et tema som gjør meg opprørt og som jeg har lyst til å forske litt nærmere på, men det får bli en annen gang.

I alle fall: Hjertelig velkommen til menigheten vår, kjære Kati, Priit og Elar!

PS: På det siste bildet ser dere i tillegg til våre tre nye medlemmer også Kristi og Vaido, som var vår menighets representanter og gratulanter på konfirmasjonsgudstjenesten i domkirka. Selv fikk jeg dessverre ikke vært til stede, siden det var samtidig som vår egen gudstjeneste i Saku.

PPS: Helt til slutt en annen sak, og spesielt til dere blogglesere som ber: På onsdag skal etter sigende det estiske parlamentet på nytt ta stilling til det kirkelige kompensasjonsfondet for konfiskert land og bygningsmasse. Hva de kommer fram til betyr utrolig mye for den videre progresjonen i kirkebyggingen både i Saku og Mustamäe! Så be for politikerne!

Magne :-)

Bilder: Urmas Roos