fredag 31. juli 2020

Kort og godt om stort og smått


Siden det nå er (u)lovlig lenge siden forrige blogginnlegg, blir det en punktvis oppdatering denne gangen. Og løsningsordet er…?
Konfirmirmasjonsskolen i Saku menighet var i våres mest digitalt, men de siste gangene før konfirmasjonsdagen (pinsedag) fikk vi vært fysisk sammen. Det var bare to konfirmanter i år, Gerda og Katre. Gerda ble også døpt (bildet). I løpet av vinteren og sommeren har vi også hatt tre barnedåp i Saku.
Oppstart av konfirmasjonskurs i Mustamäe ble utsatt til etter koronatiden – med oppstart i juni.
Risiko for en ny bølge med korona er det også i Estland, men akkurat nå er situasjonen rimelig under kontroll – omtrent som i Norge. Det meste av menighetsarbeidet ble tatt opp igjen fra og med midten av mai, men med mer utendørs aktivitet enn vanlig. Utover sommeren er det blitt åpnet opp for å arrangere leirer for barn og ungdom. Ungdomsleiren til menigheten i Saku, som skulle blitt arrangert i juni, måtte riktignok utgå, men barneleiren vår neste helg (7.-9. august) går av stabelen som planlagt! Vær gjerne med i bønn!
Oppstart av kirkebyggingen i Saku i mai har medført travle dager for bl.a. presten (altså undertegnede, som også fungerer som mediearbeider og eurorullemester)! Mesteparten av arbeidet foregår nå innendørs. Ventilasjons-anlegget er så å si ferdig, hovedsalen godt på vei. Kjøkken, foaje, kontor og toalett skal også gjøres – så langt vi kommer før kontoen går tom.
NMS og partnerne i Norge er svært viktige, men langt i fra de eneste som støtter kirkebygging i Estland. Over halvparten av pengene vi bygger for, er faktisk fra Estland. Og det er viktig og riktig! Det finnes både privatpersoner, firmaer, organisasjoner og vennskapsmenigheter blant støttespillerne, i tillegg til for eksempel tre kor, et dukketeater og en sportsklubb.
Alt" vi trenger for å få bygget i Saku ferdig nå, er rundt to millioner kroner. I tillegg kommer inventar. En del av pengene til kirkeklokker har alt kommet inn – en lokal mann har „kjøpt“ den største klokka. :) Målet er å bli såpass ferdig i denne byggeperioden at vi kan søke midlertid brukstillatelse og flytte inn før jul
Sommermåneden“ kaller de juli her, og i sommermåneden fikk jeg med meg åpningen av det nye kommunehuset i Saku. Der var alle møblene kjøpt nye. - Hva med de gamle møblene, spurte jeg? De kan dere få, var svaret. Sammen med menighetsrådsleder Kristiina Seppel tok vi en befaring, og fant mange møbler som var i svært god stand! Disse har vi nå pakket inn og satt til lagring i ett av kjellerrommene i kirka!
Også i Mustamäe er det et (mer enn) halvferdig kirkebygg, men der står byggingen dessverre på stedet hvil fortsatt… Bønnetema!
Mustamäe menighet har derimot andre ting å glede seg over. Som for eksempel at akkurat nå er en gruppe derfra med 16 deltakere (de fleste ungdom) på vei til retreat Taize i Frankrike. De kjører biler, og besøker flere land underveis. Prest Tiina Klement er også med. Bildet er tatt ved kirka deres før avgang. Vær gjerne med i bønn for dem, særlig i forhold til trafikk og korona.
Mer å be for: Like før St. Hans tok Saku menighet avskjed med en kjær medarbeider, Titta Hämäläinen, som flyttet hjem til Finland. En annen frivillig medarbeider, Eleri Untera, skal til høsten studere et semester sykepleie i Finland. Vår bønn nå er at Gud vil sende de rette menneskene til menigheten vår istedenfor disse, og at Eleri og Titta vil være til velsignelse i Finland så lenge de er der!
Ettåringer (Ucrew) fra Norge har det vært hos oss helt siden 2012, men forrige skoleår var det ingen kvalifiserte som ungdommer som kom hit. Heller ikke dette skoleåret kommer det noen fra Norge, men derimot kommer det (forutsatt at det ikke blir avlyst på grunn av korona) – i samarbeid med NMS(U) - en fransk gutt (Etienne) og en engelsk gutt (Gareth) for å tjenestegjøre her. Det blir spennende! Gareth skal tjenestegjøre i sør-Estland, Etienne blir her i nord. Disse kommer fra NMS sine samarbeidskirker i England og Frankrike.
Radio-, kortfilm-, foto-, tekst- og annet mediearbeid for ungdom gjøres i kristen regi på en utmerket måte gjennom NMS-støttede Plussmeedia. I august er ungdommer og ledere herfra med på to nasjonale ungdomsleirer i Estland (den største leiren, Jäpe, og leiren for kunst- og kulturinteressert ungdom, Lifelaager) med seminarer og verksteder innenfor mediearbeid.

Magne :)

fredag 15. mai 2020

Sammen igjen


Det var godt og sterkt å feire gudstjeneste igjen på søndag her i Saku. Det var første gang siden 8. mars.

Mellom kvinnedagen (8. mars) og den estiske morsdagen (10. mai) har vi hatt gudstjenestefaste i Estland. Det vil si, mange kirker har hatt web-gudstjenester, blant dem Mustamäe menighet. Her i Saku har vi kun hatt påskedagsgudstjeneste på nett. Ellers har vi hatt minipreiker på Facebook og Youtube hver søndag, og i tillegg barnekirke-time og babysang hver uke. Møter og konfirmanttimer har funnet sted som normalt, men på elektroniske møteplattformer.

I forrige uke åpnet regjeringen for at en del aktiviteter igjen kan finne sted, blant annet innenfor kultur, idrett og religion. Betingelsen er at en tilfredsstiller bestemte krav, som tilgang på desinfiseringsmidler, god hygiene, at syke blir hjemme, begrenset antall (nå 100) og to meter mellom gudstjenestedeltakerne (unntak for nær familie).

Dette siste kravet er en utfordring både i Mustamäe og Saku menighet. Inne i Saku bedehus kan vi knapt være over ti mennesker om gangen.

Løsningen i Saku ble å holde denne første gudstjenesten i «det største rommet», altså ute. Vår Herre velsignet utegudstjenesten med den fineste vårdagen så langt i år. Allerede mandag, dagen etter, hadde vi for øvrig sludd her. Det var flott å være sammen – med 19 på gudstjeneste og fem barn samtidig inne i bedehuset (vi hadde ikke offisielt invitert til barnekirke, men hadde et opplegg for barn av gudstjenestedeltakere).

Jeg snakket akkurat med Tiina Klement, prest i Mustamäe, den andre av de to menighetsplantene som har vokst opp i samarbeid med NMS. Også der har unntakstilstanden ført menigheten ut på nye plattformer. Sammen med diakon Ülle Reimann har Tiina vært aktiv både på Facebook live, Zoom og Jitsi. Hadde du spurt meg for tre måneder siden hva Jitsi-gudstjeneste er, ville jeg sagt at det sikkert var noe nyreligiøst noe, men det kan altså likevel være betegnelsen på en kristen web-gudstjeneste. :)

Samtidig er det ikke tvil om at det har vært et savn å møtes fysisk. Det er jo nettopp et kjennetegn ved den kristne kirke at vi møtes så å si rundt bordet (alteret) for å dele vin og brød. Dette har mange savnet, ikke minst de som ikke har internett, eller dårlig internett, og ikke har kunnet delta i det virtuelle fellesskapet. Mange prester, også vi, har for øvrig benyttet koronatiden som vi fikk til å ringe de eldre i menigheten.

Det skal bli spennende å se hvordan krisen påvirker mennesker i forhold til kirkegang og tro på lengre sikt. Foreløpig vet jeg at det er en del som drøyer med å komme, siden det fortsatt er en teoretisk mulighet for å bli smittet. Man har dessuten blitt vant til ikke å oppsøke steder med mange folk. Men mange vi vanligvis ikke når ut til har sett og hørt oss på internett. Vi har begynt å lære et nytt verktøy i misjonsarbeidet!

Per i dag er 44 under sykehusbehandling relatert til korona i Estland – 62 er døde totalt av 1758 registrerte sykdomstilfeller. Man regner med at det kan komme en ny bølge korona i sommer eller i høst. Å planlegge noe er vanskelig. Men vi ber om godt vær for å få holde utendørsgudstjenester.

Ellers har vi vært opptatt av å planlegge neste etappe av kirkebyggingen i Saku, som vi startet med i starten av mai. Vi snakker om arbeid i hovedsalen, kontor, et grupperom og ventilasjonsanlegg blant annet. Vi mangler fortsatt rundt en million kroner på det vi trenger for å få bygget ferdig nok til å få midlertidig brukstillatelse. Vi jobber en del med media og markedsføring for å få givere på banen her i Estland. Det er jo ventet økonomisk krise her i Estland også, så det er sannsynligvis ikke det letteste «markedet» nå. Det var en stor glede at en anonym familiebedrift i Estland gav en drøy halv million kroner like før krisa brøt ut.

Vi er veldig glade for at NMS er med og har lovet å støtte både Mustamäe og Saku og noen andre prosjekter i Estland i år og neste år. Samtidig vet vi at NMS nå har store økonomiske problemer, særlig på grunn av stengningen av alle gjenbruksbutikkene i koronakrisen. Mange ansatte er delvis eller helt permittert, og noen prosjekter ser ut til å miste støtte. Takk til alle dere som bidrar ekstra i en vanskelig tid! Det kan gi forutsigbarhet og kontinuitet for prosjektene her i Estland og andre steder hvor NMS er involvert.

Foto: Silva Sakias, Endel Apsalon og Magne Mølster

Magne:)

onsdag 15. april 2020

Ingen sure for usyret brød

Til tross for unntakstilstand og koronatider, har vi feiret påske i Estland! For esterne betyr påske vanligvis hjemmepåske, siden det bare er én ekstra fridag (Langfredag). Dessuten er det ikke noe påskefjell å snakke om her heller (Det store Eggefjellet er høyest i Estland med sine 318 meter!). I år var det likevel hjemmepåske på en ny måte, også for de kristne. For nå kunne vi ikke engang møtes i kirka.

Mest spesiell i vår menighet i Saku var Skjærtorsdag, kvelden hvor vi minnes Jesu siste måltid. Lederen for styret i menigheten, Kristiina Seppel, får rett som det er noen gode idéer. Gode idéer kan ofte være arbeidskrevende for presten (altså meg), men heldigvis er hun flink til selv å ta ansvar selv eller involvere flere. Så jeg har bare godt å si om disse idéene.

I alle fall: Vi snakket om hva vi skulle gjøre på Skjærtorsdag. «Hjemmenattverd» slik det har vært praktisert i enkelte menigheter både i Estland og Norge denne påsken, er ikke noe biskoppelig godkjent alternativ i den estiske lutherske kirken. Så hva gjør man på en dag som mer enn noen annen dag i kirkeåret understreker fellesskapet? Vi pleier jo til og med å ha en åpen fellesskapskveld etter gudstjenesten denne spesielle kvelden.

-Jeg kan bake brød som vi kan dele ut til alle husstandene i menigheten, sa Kristiina. Wow, må du tenke så stort, tenkte jeg. Usyret brød, da? spurte jeg. På Jesu tid kaltes jo påskefesten De usyrede brøds høytid, og Jesus delte selv brødet med disiplene den første Skjærtorsdag. For kristne symboliserer det usyrede brød forresten Kristus som var uten synd, og som gis til oss syndere.

Og sånn ble det. Dvs. vi begrenset oss til de av medlemmene som bor i Saku kommune, men vi gav i tillegg brød til noen husstander i Saku som er aktive hos oss, men medlemmer andre steder. I tillegg sendte jeg ut forespørsel til medlemmene om hvem noen ønsket nattverd hjem.

Skjærtorsdag startet vi med innvielse av nattverdselementene – brød og vin, samt velsignelse av de innpakkede brødene (i den estiske lutherske kirka, EELK, er det velsignelsesliturgier for nær sagt alt mulig. Trolig er det påvirkning fra den ortodokse kirke. Jeg har tidligere velsignet alt fra leiligheter til hus, forlovelser til grønnsaker (i forbindelse med høsttakkefesten), skidager til skog – og liturgiene kan lett tilpasses nye formål).

Så startet ferden – med ansiktsmaske – rundt om til postkasser, dører og oppganger. Til sammen delte jeg/vi ut usyret brød til 60 husstander, og nattverd til 13 stykker. Og tre barn ble velsignet. Sammen med det usyrede brødet var det et kort skriv som fortalte om skjærtorsdagens betydning; om Jesus som «Livets Brød» - og en oppfordring til hele menigheten om å dele brødet den samme kvelden, som et fellesskapsmåltid selv om vi er skilt fysisk.  «Håpet vårt er at ved å spise dette brødet Skjærtorsdag kveld, kan vi kjenne kjærlighetens fellesskap med de andre menighetsmedlemmene og med Kristus i én tro.»

Ingen ble sure for det usyrede brødet. Tvert imot – det var en mengde hyggelige meldinger og mailer å lese igjennom etterpå. Til og med fra en familie som vi ikke har hørt ifra på tre-fire år. Det var så hyggelig å lese at det nesten er leit å tenke på at dette neppe blir en tradisjon. For neste år går jeg ut ifra at vi igjen kan feire skjærtorsdagsgudstjeneste og ha fellesskapskveld som normalt?

Langfredag og 1. Påskedag gjennomførte vi såkalte virtuelle gudstjenester i Saku. Det vil si gudstjenester for sosialmedia. Det er veldig rart å ha gudstjeneste for tomt bedehus. Det mangler noe essensielt – gudstjeneste er jo et samspill. Og dessuten kan vi ikke være noe stort team som forbereder en gudstjeneste i et så lite rom som vi har i bedehuset. Men i alle fall – det ble gjennomført. For de neste søndagene blir det nok heller filmede minipreiker fra min side, som det også har vært de foregående søndagene. Og så har vi ellers hatt en del videoinnslag på Facebook og Youtube fra ulike ledere i menigheten med oppmuntrende hilsener, barnekirke-timer osv. Ave har forresten babysang som vanlig hver torsdag sammen med de to yngste barna våre – men nå går det ut til alle foreldrene og barna gjennom facebook-gruppa deres. :)

I Mustamäe menighet har de vært spesielt flinke til å dele taizebønnene sine på internett, og de hadde en flott gjennomført «live web-familiegudstjeneste» på palmesøndag. Men flere nyheter derfra får det heller bli en annen gang.

Med ønske om en velsignet uke!

 Magne :) 
Bilder:

fredag 27. mars 2020

En tid for alt

I bibelsk gresk er det ulike ord for tid. Kairos-tid er heller øyeblikkene, tid i generell forstand. Kronos-tid er tiden som går og går (jfr. «kronologisk»). «Korona-tid» er derimot noe helt nytt, og vi prøver å finne ut av hvordan vi skal takle det – også i Estland.

Det første tilfellet av koronaviruset i Estland ble funnet den 27. februar. Per 27. mars har 575 mennesker i Estland testet positivt på viruset. 40 av disse er på sykehus, sju i kritisk tilstand, og èn er død. Totalt er 8121 testet (kilde: Avisen Postimees).
Særlig mange syke i forhold til folketallet er det på øya Saaremaa, som hadde besøk av et italiensk volleyball-lag akkurat i det korona var i ferd med å bryte ut i Europa. I etterkant av dette har det vært rettet sterk kritikk mot enkeltpersoner over at man i det hele tatt tok imot italienerne, ettersom korona allerede hadde begynt å bre om seg i Italia på det tidspunktet. Men korona hadde vi nok hatt her uansett.

Restriksjonene på det livet vi har vært vant til å leve har gradvis blitt strengere og strengere. Den siste gudstjenesten ble feiret i kirkene 8. mars. Fra og med 13. mars har alle offentlige arrangement, også i menighetene, blitt avlyst. Skolene er erstattet av hjemmeskole. Barnehager er ennå åpne, men det er stort sett 1-2 barn på hver avdeling. Ute i det offentlige rom får man bare være med den nærmeste familien, eller to og to.

I Saku menighet har vi nå to søndager hatt åpen kirke i stedet for gudstjenester, med mulighet til stille bønn, lystenning og samtale. Vi har hatt noen få innom, både i den nye kirka (selv om den offisielt ikke er tatt i bruk ennå) og i bedehuset. Også i Mustamäe kirke er dørene åpne for bønn 1-2 ganger i uka.
Både jeg og et par andre i Saku menighet har laget korte videohilsener eller «minipreiker» som har blitt lagt ut på Facebook og Youtube. I likhet med noen andre prester og pastorer i Estland, ble jeg invitert til den kristelige TV-kanalen TV7 for noen dager siden for å lage et par oppmuntringshilsener også for dem. For meg er dette med å lage film noe nytt, og jeg lærer!
Så langt er det mer enn nok å gjøre av arbeid knyttet til både NMS og Saku menighet og kirkebygg, men  «koronatiden» har også gjort det nødvendig å bruke mer tid sammen med barna.
Vi starter etter planen på’n igjen med kirkebygging i Saku etter påske. I Mustamäe er det et usikkert håp om å bygge litt videre i mai.

Fra menighetens side har vi ellers sagt ifra til kommunen (og til folk ellers via lokalavisa etc.) at så langt vi har ressurser til det, er vi klare til å hjelpe under koronakrisa. Vi kan hjelpe med å kjøpe og levere mat eller medisiner til de som ikke klarer det på egen hånd og mangler andre til å hjelpe seg. Når det gjelder andre kirkelige handlinger, for eksempel begravelser, så kan de fortsatt gjennomføres, men med et minimalt antall mennesker. Jeg er mentalt forberedt på å få «korona-begravelser»,  selv om flertallet av begravelsene i Estland er ikke-religiøse seremonier (interessant nok hender det riktignok at begravelsesbyrået – etter pårørendes ønske – også leser Fader Vår-bønnen som en del av en ikke-religiøs seremoni!).

For NMS er koronaviruset en stor utfordring både i forhold til utført arbeid, medarbeidere og økonomi. Flere er blitt permittert, og vi vet ikke så mye om vår egen framtid heller i denne situasjonen. En slik usikkerhet deler vi med mange andre i Norge og Estland akkurat nå. I NMS merkes det særlig sterkt at gjenbruksbutikkene har stengt, og at kronekursen er så lav. Mange misjonærer er kalt hjem, men vi i Europa blir. For vår families del hører vi nå til «estisk NAV» pga. reglene i EU og EØS om dette, og det er ikke aktuelt å reise til Norge.

Esterne er vel omtrent som nordmenn – det blir mye korona om dagen. Samtidig har en del også her gjenoppdaget at det er et liv utenom jobb, fritidsaktiviteter, reiser og opplevelser. Ordet krise kommer fra gresk krisis, og betyr vendepunkt eller brå vending. Det er å håpe at vendingen i koronatiden til syvende og sist blir til det positive, selv om det ikke blir smertefritt å komme dit. Tiden vil vise hva og om koronatiden vil gjøre noe med esternes forhold til Gud og kirke.

Det er en tid for alt. Nå er det tid for å vende seg til Gud i bønn.

Bønneønsker:
- Be for Saku og Mustamäe menigheters medlemmer, deres helse og menighetenes rolle i koronakrisen.
- Be for kirkebyggingen og innsamlingene i Saku og Mustamäe.
- Be for det estiske folket – om at de kan finne håp og lys i en vanskelig tid.
- Be for NMS, de ansatte, ledelsen og arbeidet i Norge og ute i verden.

Av Magne Mølster

lørdag 7. mars 2020

Aldri så galt…

Denne helga skulle jeg vært i Carlisle, England, på inspirerende dager sammen med «Nettverk for menighetsplanting» i NMSDeltakere var ventet fra Norge, England, Frankrike og Estland. Vi skulle delta med seks her fra Estland - alle involvert i menighetsplantingTakket være Korona-viruset gikk det annerledes. 

Konferansen i England ble nemlig avlyst, og vi «estiske» måtte bli hjemme, selv om flere hadde gledet seg veldig.  

Så fikk jeg en idé om å arrangere noe lokalt i Estland i stedet, her i Saku hvor vi bor, siden vi nå uansett hadde satt av disse dagene. Invitasjon ble sendt på mail til de som skulle vært med til England, samt til et par andre grupper som nylig har dannet eller prøver å plante menighet i EELK. Selv om invitasjonen kom på to-tre dagers varsel, var vi ti stykker som var samlet i går, fredag. Det var ingen proffe foredragsholdere, men vi fikk høre hverandres historier, både om det som går bra og om det vi har av vanskeligheter, til inspirasjon og lærdom. Og ikke minst fikk vi bedt for hverandre. 

Dette var historisk! Riktignok har det vært konferanser angående menighetsplanting i Estland tidligere, men de har vært enten økumeniske, eller i regi av baptister eller pinsevenner. Nå er det for første gang i historien så «utbredt» med menighetsplanting i EELK at det er mulig å snakke om en bevegelse!  

Menighetsplanting innenfor EELK er viktig, fordi EELK historisk og tradisjonelt sett har rollen som folkekirken i Estland, med menigheter overalt hvor det bor mange folk. Imidlertid ble det en forandring på dette i løpet av 50 år med kommunisme og sovjetstyre. I denne perioden var det store folkeforflytninger i Estland, uten at det ble bygget kirker eller dannet nye menigheter. Snarere tvert imot: Kirkebygg ble tatt i bruk til andre formål! I dag er det særlig i de store bydelene i Tallinn, samt i de folkerike forstedene og sentraene rundt hovedstaden, at det er behov for å plante og bygge opp nye menigheter. Dette, sammen med barne- og ungdomsarbeid, er hovedfokuset for NMS sitt arbeid i Estland. 

NMS ble umiddelbart med på å sponse lunsjen til vår spontane minikonferanse, og alle var enige om at det hadde vært en fin og viktig dag. Flere har i etterkant gitt uttrykk for at vi må møtes på liknende vis med jevne mellomrom. Kanskje dette er starten på et nettverk for menighetsplanting i EELK? 

Det var deltakere fra: Mustamäe Maria Magdalena menighet, Saue St. Paulus menighet, Harku-Järve menighet, Lasnamäe misjon (er ikke ennå selvstendig menighet) og Saku St. Thomas menighet.

Det var trist med avlysning av konferansen i England, både for oss som skulle ha deltatt, og ikke minst for gode misjonærkollega Kristian Tjemsland og andre i England som hadde gjort mange forberedelser. Forhåpentligvis har vi den konferansen til gode! Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Takket være Korona fikk vi i går være med på noe historisk i EELK! 

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.» (Jesaja 43,19) 

Magne :) 

mandag 20. januar 2020

Ungdomsarbeid med positivt fortegn


De fleste estiske ungdommer vokser opp i familier der kristen tro og ritualer som dåp og konfirmasjon er fraværende. Kommunisttidens strenge forbud mot trosopplæring og konfirmasjon for alle under 18 år bærer fortsatt sine «frukter». Desto mer inspirerende er det å møte ungdommer her som velger å følge Jesus, og som gjør det til tross for at de skiller seg ut fra mengden.

Samtidig trenger alle fellesskap. Kristne ungdommer i Estland ikke minst. Noen har funnet et slikt fellesskap i det NMS-støttede arbeidet Plussmeedia. Om lag 30 aktive ungdommer deler tid og talenter på mediearbeid som når langt ut: Vi snakker om det kristne ungdomsbladet Pluss, kortfilmproduksjon (se plussmeedia.ee, også engelsk side), radiosendingen Plusspunkt, samt nyheter om kristne ungdomsarrangement på hjemmesiden.

Idéen er altså denne: Medieinteresserte ungdommer fra mange ulike menigheter kommer jevnlig sammen til redaksjonsmøter eller til inspirasjonsleirer sammen med tilsvarende grupper i nabolandene Russland og Finland. Her deler de liv og tro, får undervisning i mediearbeid - og bibelundervisning. I mellom treffpunktene jobber de med oppgavene de har fått, enkeltvis eller i smågrupper.  

Magasinet Pluss sendes gratis til alle estiske bibliotek, hvor det stilles ut sammen med andre magasiner, og troner der som det eneste kristne ungdomsbladet i Estland. I tillegg abonnerer mange menigheter og enkeltpersoner på bladet.

- Arbeidet i Plussmeedia har gitt meg mulighet til å lovprise Gud, samtidig som jeg har fått gjøre noe jeg liker. Jeg har for eksempel skrevet artikler, gjort intervjuer og tatt bilder. Jeg har fått intervjue mennesker som jeg tidligere aldri hadde forestilt meg at jeg skulle bli personlig kjent med, sier Karl Bachmann (19). Han er medlem av den lutherske menigheten i tettstedet Jüri. Der er det ikke eget ungdomsarbeid, men gjennom Plussmeedia har han fellesskap med andre kristne ungdommer.

- Det jeg liker aller best med å være i Plussmeedia, er at jeg kan tjene Gud og møte forskjellige mennesker, sier Karmel Uuselu (17). Hun er aktiv i ungdomsarbeidet i Saku, der for øvrig NMS er engasjert i menighetsplanting og kirkebygging. – Jeg har lært å intervjue, skrive artikler, og jeg har fått del i mye gøy og Guds nærvær, sier Karmel.

Selv husker jeg første gang jeg holdt et Pluss-magasin i hånda. Jeg var overrasket over hvor profesjonelt laget det var. Bilder, tekster, lay-out – alt var gjennomtenkt. Lederne Joel Reinaru og Sirli Kaera har gjort en fantastisk jobb, og nå har det også fått Katarina Kaleininkas med på laget i lederteamet – tidligere estisk Ucrew’er i England gjennom NMSU! Joel sa det en gang sånn: Vi har det beste budskapet for ungdom – derfor må også bladet være det beste!

Det er ti år siden arbeidet med bladet startet. Siden har Plussmeedia begynt med kortfilmproduksjon, nettnyheter, facebookside og radiosendinger. – Drømmen er å starte egne TV-sendinger, muligens i samarbeid med den kristelige TV-stasjonen TV7, og i alle fall tilgjengelig gjennom facebook og hjemmeside, forteller administrerende redaktør Sirli Lend.
En hjertelig takk til alle som deltar i NMS’ misjonsarbeid i Estland gjennom forbønn og gaver!

Tekst: Magne :-) 
Bilder: Madis Kask


Ps: Det siste bildet er fra sist lørdag. Da var deler av Pluss-teamet samlet på misjonssenteret, og en av oppgavene var å framstille en typisk søndag i deres egen menighet. Ungdommene kommer fra forskjellige menigheter, og bildet gjenspeiler det...

lørdag 21. desember 2019

Det begynte med bønn


Saku kirkebygg er nå såpass ferdig at vi kunne invitere Sakus innbyggere på julekonsert! 300 mennesker fant veien til kirka en stormfull, mørk og våt onsdagskveld før jul. De fleste måtte stå, men pensjonister, barn og de med skrøpelig helse fikk sitte. Med sitteplass var også Mihkel Reinup (85) til stede, som rørt kunne konstatere at Gud svarer på bønner.

Mihkel har allerede et par årtier vært den store bønneinitiatoren i Saku. Sammen med noen andre eldre møttes de i hjemmene og ba frimodig om barn og unge til menigheten, om prest og organist, om eget kirkebygg i Saku. De fleste bønnene er allerede besvart, nå er enda et bønnesvar godt på vei.

Det var den samme Mihkel som tok det første spadetaket på kirketomta den 11. april. Siden da har det gått fort framover med byggingen. Og det har blitt fint – et bygg som både er sakralt og moderne. Det mest spesielle er solpanelene på søndre side av kirketaket. På nordsiden er det liknende plater uten solceller. Panelene er tak og panel i ett – teknologien har kommet så langt at en slik løsning var både praktisk og estetisk sett mulig. Vi håper på å spare inn utgiftene til solpanel i løpet av ti år, kanskje før.

På kirkekonserten opptrådte tre lokale ansambler. Ett av dem var menighetens gospelgruppe, Saku Gospel. Barn fra kommunens musikkskole deltok også. Et høydepunkt for undertegnedes del var fellessangen til slutt – Glade Jul. Sannsynligvis har det aldri noensinne vært så mange mennesker som har sunget denne sangen sammen i Saku!

Vi mangler nå om lag fire millioner kroner på å gjøre Saku kirke ferdig. Det blir byggestans inntil vi har har samlet inn noe mer. Takk til alle som er med – med gaver, i omtanke og forbønn!

Mens Saku menighet har mulighet til å bli i sitt gamle bedehus til kirka er mer eller mindre ferdig, er Mustamäe menighet i Tallinn allerede flyttet inn i nybygget sitt. Dette til tross for at kirka ikke er ferdig. Grunnen var at det gamle bydelshuset, der de holdt til, skulle rives. På nyåret en gang skal toalettene og kanskje noe mer gjøres ferdig. Nå klarer menigheten seg på et lite, ferdiggjort areale i nytt og flott bygg. For øyeblikket ser det ikke ut til at det blir åpning av kirka i 2020, til det gjenstår for mye av arbeidet. Dette bygget er jo atskillig større enn Saku kirke. Arbeidet går ellers sin gang som før, bortsett fra at barnearbeidet er blitt noe hemmet av romsituasjonen.  

Tusen takk for forbønner og velsignelser! Fortsett å be for kirkebygging og menighetsarbeid, for ungdommene i Plussmeedia-arbeidet og andre prosjekter her i Estland! Med det ønsker jeg – på vegne av medarbeiderne her i Estland – dere støttespillere i Norge en riktig gledelig jul og et velsignet godt nytt år!



Magne J