Mustamäe menighet 10 år!

 Det er tolv år siden en liten gruppe mennesker delte visjoner og drømmer om en menighet i Mustamäe – en folkerik bydel i Tallinn. NMS var med. To år seinere ble menigheten stiftet. Og på siste søndag i kirkeåret kunne de feire 10-årsjubileum!

-Disse årene har vært som en pilegrimsvandring i tillit. Noen ganger har vært som å løpe i oppoverbakke og følelse av å bli båret av engler. Andre ganger har det vært vanskelig, særlig når noen har valgt andre veier. Likevel er det noe som tvinger oss til å bevege oss videre, og Gud gir beskjed om sitt nærvær og sier «ikke frykt», skriver prest Tiina Klement i siste nummeret av deres eget menighetsblad.

Oppturer og nedturer?
- Ti år – hva tenker du nå? spør jeg Tiina.
- Jeg tenker at vi har virkelig vært med på et mirakel med tanke på alt som har skjedd. Hvor mange mennesker vi har berørt, og kirkebygget som vi er kommet så langt på. Samtidig er det tøft å fortsette, siden det har vært en periode med litt lavere deltakelse og stort press på økonomien, sier Tiina.
Tiårsfeiringen ble i så måte en stor opptur. Dagen var spesielt viktig for de eldre i menigheten. Disse er menighetens grunnpilarer, og flere har vært med fra starten av.

I dag har Mustamäe menighet om lag 130 medlemmer, men også andre deltar på gudstjeneste eller i det rike utvalget av grupper – for kvinner og menn, små og store, vitebegjærlige og kontemplative mennesker. Mustamäe bydel teller om lag 65 000 mennesker, så selv om det også er et par andre menigheter i bydelen, er det en stor misjonsmark!

En stor utfordring og tre gode nyheter
En stor utfordring for menigheten er økonomi. De trenger 250 000 euro for å gjøre hovedetasjen på det nye kirkebygget så ferdig at de kan få brukstillatelse. Da kan den store salen tas i bruk til gudstjenester og konserter, og de kan leie ut rom til konferanser o.l. Dette kan i sin tur gi viktige inntekter som kan hjelpe menigheten til å få en bærekraftig økonomi.
Det kom minst èn god nyhet på menighetens fødselsdagsfeiring: Tallinn by støtter videre bygging av kirka med 50 000 euro! Dette er penger som tidligere har vært lovet, men som det har vært noe usikkerhet ved.

Andre gode nyheter denne høsten er at menigheten er i gang med ungdomskonfirmasjons-gruppe, og at de har fått et helt kor i hendene! Og ikke et hvilket som helst kor, men ett av de dyktigste kristne korene i hele Estland – Misjonikoor (misjonskoret). De har om lag 30 sangere, og hørte tidligere inn under Misjonssenteret, men har nå av forskjellige grunner kommet inn under Mustamäe menighets vinger. Her er det sangere fra mange forskjellige menigheter som øver en hel lørdag i måneden i tillegg til konsertene.

Nevner til slutt at det fortsatt – enn så lenge – er mulig å feire gudstjeneste og møtes i Estland (med klare begrensninger). Reglene endres stadig, men forhåpentligvis blir vigsling og åpning av Saku kirke mandag den 21. desember klokka 14 norsk tid! Begivenheten bør være tilgjengelig på nett.

Ønsker til slutt alle en velsignet adventstid og riktig god jul! Takk til alle som er med i forbønn og støtte på forskjellig vis i et år som er utfordrende for mange, men ikke uten velsignelser.

Magne Mølster :)

Misjon i Estland lar seg ikke stoppe

 

I går var jeg på misjonærmøte i Tallinn. Misjonærene innenfor EELK (den estiske evangelisk-lutherske kirke) er stort sett utsendt fra finske misjonsorganisasjoner, og antallet er synkende. Men om lag ti stykker er det, og vi møtes i regi av misjonssenteret to ganger i året. 

Gårsdagens møte ble startet med andakt og en omvisning i Tallinn domkirke. Deretter hadde vi møte med Ringo Ringvee fra avdelingen for religionssaker i det estiske innenriksdepartementet. Han fortalte fra sitt ståsted om esteres forhold til tro og religion.
Et par ting bet jeg meg fast i. For det første at estere som bor i byene gjennomsnittlig har større tilhørighet til trossamfunn enn de som bor på landet. Dette er annerledes i forhold til mange andre land, som Norge. Og det andre var at den gjennomsnittlige kirkegjengeren i Estland er over gjennomsnittet høyt utdannet, i motsetning til hva mange folk tror. Man lærte jo i kommunisttiden at religiøse rett og slett var litt dumme.

Vi fikk også møte erkebiskop Urmas Viilma. Han vektla betydningen til utenlandsmisjonærenes innsats i Estland («vi hadde ikke klart oss uten»), og drøftet blant annet forskjellene på den lutherske kirka og de fleste andre kirkesamfunn i Estland: Hvis pinsevennene finner ut at et sted er for fraflyttet, kommunesenteret er et annet sted, så selger de bare møterommene sine og finner seg et nytt tilholdssted. Den lutherske kirka er den tradisjonelle folkekirka i Estland, som er knyttet til klassiske, ofte gamle kirkebygg. Disse kirkebyggene gir en del muligheter, men også noen begrensninger. Ikke minst er det en utfordring for mange estiske menigheter hvis kirka er gammel, men ikke «gammel nok». Da er det i utgangspunktet menigheten selv som må ta ansvar for alt vedlikehold. Noen menigheter bruker nesten hele budsjettet på vedlikehold av kirkebygget og strøm, og da er det gjerne ikke penger igjen til å lønne prest eller andre ansatte.

Det siste programpunktet var også det lengste: Misjonærene fortalte om arbeidet sitt – om gleder og om vanskeligheter. Utfordringene i forhold til korona fikk selvfølgelig noe av plassen, men ingen av misjonærene har vært forhindret fra å arbeide, selv om noe av arbeidet har funnet andre former.

For min del har den siste tiden vært travel nok. Menighetsarbeidet går i nesten vante former, til tross for korona. Jeg får si: Så langt. Dette kan veldig fort snu seg. Men av en eller annen grunn – kanskje fordi esterne er kulturelt sett flinke til å holde avstand, ikke veldig sosiale, gode på IT og hjemmekontor (og håndhygiene?), har gode koronadetektiver, er Estland blant de beste land i Europa i forhold til korona. Dette til tross for at det store flertallet ikke bærer maske, selv ikke på kjøpesentre, og landet så vidt meg bekjent er blant de mest liberale i forhold til koronarestriksjoner.

Vi har gudstjenester som vanlig, med den forskjellen at barna på barnekirka ikke kommer ned på slutten av gudstjenesten, og at vi bare får lov å fylle rommet 50 prosent. Det er det vanskeligste, for vi vet aldri hvem som kommer.

Dessuten bruker jeg maske under nattverdsliturgien. Det er én som har reagert negativt på dette, men han får nattverd til slutt – uten maske. Vi har meg bekjent ikke hatt noen smitteutbrudd i noen lutherske menigheter i Estland.

Hjernetrim for eldre-gruppa har tatt «koronaferie» - ellers holder vi det gående med barne- og ungdomsarbeid, konfirmasjonsskole, samt kor og bibelskole.

Mye av arbeidstiden min går på temaer knyttet til Saku kirkebygg. Det gjelder alt temaer knyttet til bygg og interiør, til økonomi og markedsføring i forhold til givere. Men heldigvis er det ikke jeg som har hovedansvaret. Hvis korona ikke setter en stopper for det, kan vi trolig feire jul i den nye kirka. Den kommer ikke til å være ferdig, men hovedetasjen likevel ferdig nok! :)

På søndag var det en familie i kirka vår (altså bedehuset, på gudstjeneste og i barnekirka) for første gang. På mandag hadde det kommet overføringer til støtte for kirkebygget i Saku fra hele familien deres – til sammen 10 000 kroner! :) Samme dag hadde vi fått overføring fra venner i Finland som har gitt 100 000 kroner i rentefritt lån til kirkebyggingen for at vi skal få ferdig så mye som mulig (f.eks. kjøkken) før jul. Når det er mye å gjøre, varmer slike nyheter ekstra godt.

Magne :)

Uro med korona

Vi er godt i gang med et nytt arbeidssemester i Estland. Stemningen er god, men også avventende: Hva vil høsten og vinteren bringe med seg av nye bølger med korona, og hva vil det ha å si for hva vi kan gjøre og ikke gjøre?

Akkurat nå er det «magiske tallet» om lag 24 smittede per 100 000 de siste 14 dagene, og heller på vei opp enn ned. Også menigheten føler på «korona-uro». Enkelte med dårlig helse blir heller hjemme. Foreldrene er forsiktigere med å sende barna til barnekirka osv.

Under vårbølgen var alle offentlige arrangementer avlyst i to måneder. Det var likevel mer enn nok å gjøre, og menighetene både Mustamäe og her i Saku brukte muligheten til å bli mer aktive på nett. Det er vi forsåvidt fortsatt, i hvert fall når det gjelder en ukentlig minipreike for web og andre nyheter. Fra å være noe vi før aldri tenkte på, har det også blitt helt vanlig å arrangere møter på digitale plattformer.

Per i dag kan bare halvparten av sitteplassene besettes på arrangementer som gudstjenester og konserter, og det byr på utfordringer med våre små kirkerom. I Mustamäe feires fortsatt gudstjenester i det framtidige kirkekontoret i nykirka. I Saku møtes vi i det lille, grønne bedehuset, men vi har hatt de fleste gudstjenestene i sommer og høst ute. 

Men med minusgrader, kanskje også med mer korona i sikte, er det desto viktigere akkurat nå å få kirkerommet i Saku ferdig nok til bruk. Siden mai har det pågått videre bygging, og det blir bra! De største prosjektene i denne byggeetappen handler om ventilasjonssystem, hovedsal og kontorfløy. Vi jobber videre både med økonomi og praktiske ting for å få nok ferdig til innflytting og velsignelse av hovedsalen den 21. desember! Erkebiskopen i EELK kommer. Gjestelista ellers avhenger helt av...korona!

Det er selvfølgelig nok av usikkerhetsfaktorer. Men vi håper og tror at vi kan feire jul i ny kirke. Selv om fortsatt mye vil mangle på et helt ferdig bygg, og vi må finne provisoriske løsninger ift møbler osv., vil det da være tryggere å invitere til arrangmenter enn per i dag i bedehuset.

NMS har ikke Ucrew – eller ettåringer – helt som vanlig dette året. Men samtidig er nettopp Estland godt involvert i „et NMS-basert utvekslingsprogram“ eller hva jeg nå skal kalle det dette året. To estere har reist til Norge for å bidra særlig i ungdomsarbeid der (ett skoleår). En fransk gutt (Etienne) og en engelsk gutt (Gareth) har på sin side nettopp kommet til Estland for å tjene her. I skrivende stund har de begge akkurat kommet ut av karantene. Etienne skal støtte arbeidet i Saku og Mustamäe menigheter i Nord-Estland. Gareth skal ha mesteparten av tjenesten sin i Tartu, den største byen i Sør-Estland, men vil også være noe med her nord. 

Takk for forbønn både for ettåringer, kirkebygging, menighetsarbeid og korona! Vi som står i tjenesten her takker Gud for alle dere som er med i misjonsarbeidet hjemmefra Norge! Og som de sier her i Estland: Vær bevart!

Av Magne Mølster

Kort og godt om stort og smått

Siden det nå er (u)lovlig lenge siden forrige blogginnlegg, blir det en punktvis oppdatering denne gangen. Og løsningsordet er…?

Konfirmirmasjonsskolen i Saku menighet var i våres mest digitalt, men de siste gangene før konfirmasjonsdagen (pinsedag) fikk vi vært fysisk sammen. Det var bare to konfirmanter i år, Gerda og Katre. Gerda ble også døpt (bildet). I løpet av vinteren og sommeren har vi også hatt tre barnedåp i Saku.

Oppstart av konfirmasjonskurs i Mustamäe ble utsatt til etter koronatiden – med oppstart i juni.

Risiko for en ny bølge med korona er det også i Estland, men akkurat nå er situasjonen rimelig under kontroll – omtrent som i Norge. Det meste av menighetsarbeidet ble tatt opp igjen fra og med midten av mai, men med mer utendørs aktivitet enn vanlig. Utover sommeren er det blitt åpnet opp for å arrangere leirer for barn og ungdom. Ungdomsleiren til menigheten i Saku, som skulle blitt arrangert i juni, måtte riktignok utgå, men barneleiren vår neste helg (7.-9. august) går av stabelen som planlagt! Vær gjerne med i bønn!

Oppstart av kirkebyggingen i Saku i mai har medført travle dager for bl.a. presten (altså undertegnede, som også fungerer som mediearbeider og eurorullemester)! Mesteparten av arbeidet foregår nå innendørs. Ventilasjons-anlegget er så å si ferdig, hovedsalen godt på vei. Kjøkken, foaje, kontor og toalett skal også gjøres – så langt vi kommer før kontoen går tom.

NMS og partnerne i Norge er svært viktige, men langt i fra de eneste som støtter kirkebygging i Estland. Over halvparten av pengene vi bygger for, er faktisk fra Estland. Og det er viktig og riktig! Det finnes både privatpersoner, firmaer, organisasjoner og vennskapsmenigheter blant støttespillerne, i tillegg til for eksempel tre kor, et dukketeater og en sportsklubb.

„Alt" vi trenger for å få bygget i Saku ferdig nå, er rundt to millioner kroner. I tillegg kommer inventar. En del av pengene til kirkeklokker har alt kommet inn – en lokal mann har „kjøpt“ den største klokka. :) Målet er å bli såpass ferdig i denne byggeperioden at vi kan søke midlertid brukstillatelse og flytte inn før jul

„Sommermåneden“ kaller de juli her, og i sommermåneden fikk jeg med meg åpningen av det nye kommunehuset i Saku. Der var alle møblene kjøpt nye. - Hva med de gamle møblene, spurte jeg? De kan dere få, var svaret. Sammen med menighetsrådsleder Kristiina Seppel tok vi en befaring, og fant mange møbler som var i svært god stand! Disse har vi nå pakket inn og satt til lagring i ett av kjellerrommene i kirka!

Også i Mustamäe er det et (mer enn) halvferdig kirkebygg, men der står byggingen dessverre på stedet hvil fortsatt… Bønnetema!

Mustamäe menighet har derimot andre ting å glede seg over. Som for eksempel at akkurat nå er en gruppe derfra med 16 deltakere (de fleste ungdom) på vei til retreat Taize i Frankrike. De kjører biler, og besøker flere land underveis. Prest Tiina Klement er også med. Bildet er tatt ved kirka deres før avgang. Vær gjerne med i bønn for dem, særlig i forhold til trafikk og korona.

Mer å be for: Like før St. Hans tok Saku menighet avskjed med en kjær medarbeider, Titta Hämäläinen, som flyttet hjem til Finland. En annen frivillig medarbeider, Eleri Untera, skal til høsten studere et semester sykepleie i Finland. Vår bønn nå er at Gud vil sende de rette menneskene til menigheten vår istedenfor disse, og at Eleri og Titta vil være til velsignelse i Finland så lenge de er der!

Ettåringer (Ucrew) fra Norge har det vært hos oss helt siden 2012, men forrige skoleår var det ingen kvalifiserte som ungdommer som kom hit. Heller ikke dette skoleåret kommer det noen fra Norge, men derimot kommer det (forutsatt at det ikke blir avlyst på grunn av korona) – i samarbeid med NMS(U) - en fransk gutt (Etienne) og en engelsk gutt (Gareth) for å tjenestegjøre her. Det blir spennende! Gareth skal tjenestegjøre i sør-Estland, Etienne blir her i nord. Disse kommer fra NMS sine samarbeidskirker i England og Frankrike.

Radio-, kortfilm-, foto-, tekst- og annet mediearbeid for ungdom gjøres i kristen regi på en utmerket måte gjennom NMS-støttede Plussmeedia. I august er ungdommer og ledere herfra med på to nasjonale ungdomsleirer i Estland (den største leiren, Jäpe, og leiren for kunst- og kulturinteressert ungdom, Lifelaager) med seminarer og verksteder innenfor mediearbeid.

Magne :)

Sammen igjen

Det var godt og sterkt å feire gudstjeneste igjen på søndag her i Saku. Det var første gang siden 8. mars.

Mellom kvinnedagen (8. mars) og den estiske morsdagen (10. mai) har vi hatt gudstjenestefaste i Estland. Det vil si, mange kirker har hatt web-gudstjenester, blant dem Mustamäe menighet. Her i Saku har vi kun hatt påskedagsgudstjeneste på nett. Ellers har vi hatt minipreiker på Facebook og Youtube hver søndag, og i tillegg barnekirke-time og babysang hver uke. Møter og konfirmanttimer har funnet sted som normalt, men på elektroniske møteplattformer.

I forrige uke åpnet regjeringen for at en del aktiviteter igjen kan finne sted, blant annet innenfor kultur, idrett og religion. Betingelsen er at en tilfredsstiller bestemte krav, som tilgang på desinfiseringsmidler, god hygiene, at syke blir hjemme, begrenset antall (nå 100) og to meter mellom gudstjenestedeltakerne (unntak for nær familie).

Dette siste kravet er en utfordring både i Mustamäe og Saku menighet. Inne i Saku bedehus kan vi knapt være over ti mennesker om gangen.

Løsningen i Saku ble å holde denne første gudstjenesten i «det største rommet», altså ute. Vår Herre velsignet utegudstjenesten med den fineste vårdagen så langt i år. Allerede mandag, dagen etter, hadde vi for øvrig sludd her. Det var flott å være sammen – med 19 på gudstjeneste og fem barn samtidig inne i bedehuset (vi hadde ikke offisielt invitert til barnekirke, men hadde et opplegg for barn av gudstjenestedeltakere).

Jeg snakket akkurat med Tiina Klement, prest i Mustamäe, den andre av de to menighetsplantene som har vokst opp i samarbeid med NMS. Også der har unntakstilstanden ført menigheten ut på nye plattformer. Sammen med diakon Ülle Reimann har Tiina vært aktiv både på Facebook live, Zoom og Jitsi. Hadde du spurt meg for tre måneder siden hva Jitsi-gudstjeneste er, ville jeg sagt at det sikkert var noe nyreligiøst noe, men det kan altså likevel være betegnelsen på en kristen web-gudstjeneste. :)

Samtidig er det ikke tvil om at det har vært et savn å møtes fysisk. Det er jo nettopp et kjennetegn ved den kristne kirke at vi møtes så å si rundt bordet (alteret) for å dele vin og brød. Dette har mange savnet, ikke minst de som ikke har internett, eller dårlig internett, og ikke har kunnet delta i det virtuelle fellesskapet. Mange prester, også vi, har for øvrig benyttet koronatiden som vi fikk til å ringe de eldre i menigheten.

Det skal bli spennende å se hvordan krisen påvirker mennesker i forhold til kirkegang og tro på lengre sikt. Foreløpig vet jeg at det er en del som drøyer med å komme, siden det fortsatt er en teoretisk mulighet for å bli smittet. Man har dessuten blitt vant til ikke å oppsøke steder med mange folk. Men mange vi vanligvis ikke når ut til har sett og hørt oss på internett. Vi har begynt å lære et nytt verktøy i misjonsarbeidet!

Per i dag er 44 under sykehusbehandling relatert til korona i Estland – 62 er døde totalt av 1758 registrerte sykdomstilfeller. Man regner med at det kan komme en ny bølge korona i sommer eller i høst. Å planlegge noe er vanskelig. Men vi ber om godt vær for å få holde utendørsgudstjenester.

Ellers har vi vært opptatt av å planlegge neste etappe av kirkebyggingen i Saku, som vi startet med i starten av mai. Vi snakker om arbeid i hovedsalen, kontor, et grupperom og ventilasjonsanlegg blant annet. Vi mangler fortsatt rundt en million kroner på det vi trenger for å få bygget ferdig nok til å få midlertidig brukstillatelse. Vi jobber en del med media og markedsføring for å få givere på banen her i Estland. Det er jo ventet økonomisk krise her i Estland også, så det er sannsynligvis ikke det letteste «markedet» nå. Det var en stor glede at en anonym familiebedrift i Estland gav en drøy halv million kroner like før krisa brøt ut.

Vi er veldig glade for at NMS er med og har lovet å støtte både Mustamäe og Saku og noen andre prosjekter i Estland i år og neste år. Samtidig vet vi at NMS nå har store økonomiske problemer, særlig på grunn av stengningen av alle gjenbruksbutikkene i koronakrisen. Mange ansatte er delvis eller helt permittert, og noen prosjekter ser ut til å miste støtte. Takk til alle dere som bidrar ekstra i en vanskelig tid! Det kan gi forutsigbarhet og kontinuitet for prosjektene her i Estland og andre steder hvor NMS er involvert.

Foto: Silva Sakias, Endel Apsalon og Magne Mølster

Magne:)

Ingen sure for usyret brød

Til tross for unntakstilstand og koronatider, har vi feiret påske i Estland! For esterne betyr påske vanligvis hjemmepåske, siden det bare er én ekstra fridag (Langfredag). Dessuten er det ikke noe påskefjell å snakke om her heller (Det store Eggefjellet er høyest i Estland med sine 318 meter!). I år var det likevel hjemmepåske på en ny måte, også for de kristne. For nå kunne vi ikke engang møtes i kirka.

Mest spesiell i vår menighet i Saku var Skjærtorsdag, kvelden hvor vi minnes Jesu siste måltid. Lederen for styret i menigheten, Kristiina Seppel, får rett som det er noen gode idéer. Gode idéer kan ofte være arbeidskrevende for presten (altså meg), men heldigvis er hun flink til selv å ta ansvar selv eller involvere flere. Så jeg har bare godt å si om disse idéene.

I alle fall: Vi snakket om hva vi skulle gjøre på Skjærtorsdag. «Hjemmenattverd» slik det har vært praktisert i enkelte menigheter både i Estland og Norge denne påsken, er ikke noe biskoppelig godkjent alternativ i den estiske lutherske kirken. Så hva gjør man på en dag som mer enn noen annen dag i kirkeåret understreker fellesskapet? Vi pleier jo til og med å ha en åpen fellesskapskveld etter gudstjenesten denne spesielle kvelden.

-Jeg kan bake brød som vi kan dele ut til alle husstandene i menigheten, sa Kristiina. Wow, må du tenke så stort, tenkte jeg. Usyret brød, da? spurte jeg. På Jesu tid kaltes jo påskefesten De usyrede brøds høytid, og Jesus delte selv brødet med disiplene den første Skjærtorsdag. For kristne symboliserer det usyrede brød forresten Kristus som var uten synd, og som gis til oss syndere.

Og sånn ble det. Dvs. vi begrenset oss til de av medlemmene som bor i Saku kommune, men vi gav i tillegg brød til noen husstander i Saku som er aktive hos oss, men medlemmer andre steder. I tillegg sendte jeg ut forespørsel til medlemmene om hvem noen ønsket nattverd hjem.

Skjærtorsdag startet vi med innvielse av nattverdselementene – brød og vin, samt velsignelse av de innpakkede brødene (i den estiske lutherske kirka, EELK, er det velsignelsesliturgier for nær sagt alt mulig. Trolig er det påvirkning fra den ortodokse kirke. Jeg har tidligere velsignet alt fra leiligheter til hus, forlovelser til grønnsaker (i forbindelse med høsttakkefesten), skidager til skog – og liturgiene kan lett tilpasses nye formål).

Så startet ferden – med ansiktsmaske – rundt om til postkasser, dører og oppganger. Til sammen delte jeg/vi ut usyret brød til 60 husstander, og nattverd til 13 stykker. Og tre barn ble velsignet. Sammen med det usyrede brødet var det et kort skriv som fortalte om skjærtorsdagens betydning; om Jesus som «Livets Brød» - og en oppfordring til hele menigheten om å dele brødet den samme kvelden, som et fellesskapsmåltid selv om vi er skilt fysisk.  «Håpet vårt er at ved å spise dette brødet Skjærtorsdag kveld, kan vi kjenne kjærlighetens fellesskap med de andre menighetsmedlemmene og med Kristus i én tro.»

Ingen ble sure for det usyrede brødet. Tvert imot – det var en mengde hyggelige meldinger og mailer å lese igjennom etterpå. Til og med fra en familie som vi ikke har hørt ifra på tre-fire år. Det var så hyggelig å lese at det nesten er leit å tenke på at dette neppe blir en tradisjon. For neste år går jeg ut ifra at vi igjen kan feire skjærtorsdagsgudstjeneste og ha fellesskapskveld som normalt?

Langfredag og 1. Påskedag gjennomførte vi såkalte virtuelle gudstjenester i Saku. Det vil si gudstjenester for sosialmedia. Det er veldig rart å ha gudstjeneste for tomt bedehus. Det mangler noe essensielt – gudstjeneste er jo et samspill. Og dessuten kan vi ikke være noe stort team som forbereder en gudstjeneste i et så lite rom som vi har i bedehuset. Men i alle fall – det ble gjennomført. For de neste søndagene blir det nok heller filmede minipreiker fra min side, som det også har vært de foregående søndagene. Og så har vi ellers hatt en del videoinnslag på Facebook og Youtube fra ulike ledere i menigheten med oppmuntrende hilsener, barnekirke-timer osv. Ave har forresten babysang som vanlig hver torsdag sammen med de to yngste barna våre – men nå går det ut til alle foreldrene og barna gjennom facebook-gruppa deres. :)

I Mustamäe menighet har de vært spesielt flinke til å dele taizebønnene sine på internett, og de hadde en flott gjennomført «live web-familiegudstjeneste» på palmesøndag. Men flere nyheter derfra får det heller bli en annen gang.

Med ønske om en velsignet uke!

 Magne :) 
Bilder:

En tid for alt

I bibelsk gresk er det ulike ord for tid. Kairos-tid er heller øyeblikkene, tid i generell forstand. Kronos-tid er tiden som går og går (jfr. «kronologisk»). «Korona-tid» er derimot noe helt nytt, og vi prøver å finne ut av hvordan vi skal takle det – også i Estland.

Det første tilfellet av koronaviruset i Estland ble funnet den 27. februar. Per 27. mars har 575 mennesker i Estland testet positivt på viruset. 40 av disse er på sykehus, sju i kritisk tilstand, og èn er død. Totalt er 8121 testet (kilde: Avisen Postimees).

Særlig mange syke i forhold til folketallet er det på øya Saaremaa, som hadde besøk av et italiensk volleyball-lag akkurat i det korona var i ferd med å bryte ut i Europa. I etterkant av dette har det vært rettet sterk kritikk mot enkeltpersoner over at man i det hele tatt tok imot italienerne, ettersom korona allerede hadde begynt å bre om seg i Italia på det tidspunktet. Men korona hadde vi nok hatt her uansett.

Restriksjonene på det livet vi har vært vant til å leve har gradvis blitt strengere og strengere. Den siste gudstjenesten ble feiret i kirkene 8. mars. Fra og med 13. mars har alle offentlige arrangement, også i menighetene, blitt avlyst. Skolene er erstattet av hjemmeskole. Barnehager er ennå åpne, men det er stort sett 1-2 barn på hver avdeling. Ute i det offentlige rom får man bare være med den nærmeste familien, eller to og to.

I Saku menighet har vi nå to søndager hatt åpen kirke i stedet for gudstjenester, med mulighet til stille bønn, lystenning og samtale. Vi har hatt noen få innom, både i den nye kirka (selv om den offisielt ikke er tatt i bruk ennå) og i bedehuset. Også i Mustamäe kirke er dørene åpne for bønn 1-2 ganger i uka.

Både jeg og et par andre i Saku menighet har laget korte videohilsener eller «minipreiker» som har blitt lagt ut på Facebook og Youtube. I likhet med noen andre prester og pastorer i Estland, ble jeg invitert til den kristelige TV-kanalen TV7 for noen dager siden for å lage et par oppmuntringshilsener også for dem. For meg er dette med å lage film noe nytt, og jeg lærer!

Så langt er det mer enn nok å gjøre av arbeid knyttet til både NMS og Saku menighet og kirkebygg, men  «koronatiden» har også gjort det nødvendig å bruke mer tid sammen med barna.
Vi starter etter planen på’n igjen med kirkebygging i Saku etter påske. I Mustamäe er det et usikkert håp om å bygge litt videre i mai.

Fra menighetens side har vi ellers sagt ifra til kommunen (og til folk ellers via lokalavisa etc.) at så langt vi har ressurser til det, er vi klare til å hjelpe under koronakrisa. Vi kan hjelpe med å kjøpe og levere mat eller medisiner til de som ikke klarer det på egen hånd og mangler andre til å hjelpe seg. Når det gjelder andre kirkelige handlinger, for eksempel begravelser, så kan de fortsatt gjennomføres, men med et minimalt antall mennesker. Jeg er mentalt forberedt på å få «korona-begravelser»,  selv om flertallet av begravelsene i Estland er ikke-religiøse seremonier (interessant nok hender det riktignok at begravelsesbyrået – etter pårørendes ønske – også leser Fader Vår-bønnen som en del av en ikke-religiøs seremoni!).

For NMS er koronaviruset en stor utfordring både i forhold til utført arbeid, medarbeidere og økonomi. Flere er blitt permittert, og vi vet ikke så mye om vår egen framtid heller i denne situasjonen. En slik usikkerhet deler vi med mange andre i Norge og Estland akkurat nå. I NMS merkes det særlig sterkt at gjenbruksbutikkene har stengt, og at kronekursen er så lav. Mange misjonærer er kalt hjem, men vi i Europa blir. For vår families del hører vi nå til «estisk NAV» pga. reglene i EU og EØS om dette, og det er ikke aktuelt å reise til Norge.

Esterne er vel omtrent som nordmenn – det blir mye korona om dagen. Samtidig har en del også her gjenoppdaget at det er et liv utenom jobb, fritidsaktiviteter, reiser og opplevelser. Ordet krise kommer fra gresk krisis, og betyr vendepunkt eller brå vending. Det er å håpe at vendingen i koronatiden til syvende og sist blir til det positive, selv om det ikke blir smertefritt å komme dit. Tiden vil vise hva og om koronatiden vil gjøre noe med esternes forhold til Gud og kirke.

Det er en tid for alt. Nå er det tid for å vende seg til Gud i bønn.

Bønneønsker:
- Be for Saku og Mustamäe menigheters medlemmer, deres helse og menighetenes rolle i koronakrisen.
- Be for kirkebyggingen og innsamlingene i Saku og Mustamäe.
- Be for det estiske folket – om at de kan finne håp og lys i en vanskelig tid.
- Be for NMS, de ansatte, ledelsen og arbeidet i Norge og ute i verden.

Av Magne Mølster