lørdag 21. desember 2019

Det begynte med bønn


Saku kirkebygg er nå såpass ferdig at vi kunne invitere Sakus innbyggere på julekonsert! 300 mennesker fant veien til kirka en stormfull, mørk og våt onsdagskveld før jul. De fleste måtte stå, men pensjonister, barn og de med skrøpelig helse fikk sitte. Med sitteplass var også Mihkel Reinup (85) til stede, som rørt kunne konstatere at Gud svarer på bønner.

Mihkel har allerede et par årtier vært den store bønneinitiatoren i Saku. Sammen med noen andre eldre møttes de i hjemmene og ba frimodig om barn og unge til menigheten, om prest og organist, om eget kirkebygg i Saku. De fleste bønnene er allerede besvart, nå er enda et bønnesvar godt på vei.

Det var den samme Mihkel som tok det første spadetaket på kirketomta den 11. april. Siden da har det gått fort framover med byggingen. Og det har blitt fint – et bygg som både er sakralt og moderne. Det mest spesielle er solpanelene på søndre side av kirketaket. På nordsiden er det liknende plater uten solceller. Panelene er tak og panel i ett – teknologien har kommet så langt at en slik løsning var både praktisk og estetisk sett mulig. Vi håper på å spare inn utgiftene til solpanel i løpet av ti år, kanskje før.

På kirkekonserten opptrådte tre lokale ansambler. Ett av dem var menighetens gospelgruppe, Saku Gospel. Barn fra kommunens musikkskole deltok også. Et høydepunkt for undertegnedes del var fellessangen til slutt – Glade Jul. Sannsynligvis har det aldri noensinne vært så mange mennesker som har sunget denne sangen sammen i Saku!

Vi mangler nå om lag fire millioner kroner på å gjøre Saku kirke ferdig. Det blir byggestans inntil vi har har samlet inn noe mer. Takk til alle som er med – med gaver, i omtanke og forbønn!

Mens Saku menighet har mulighet til å bli i sitt gamle bedehus til kirka er mer eller mindre ferdig, er Mustamäe menighet i Tallinn allerede flyttet inn i nybygget sitt. Dette til tross for at kirka ikke er ferdig. Grunnen var at det gamle bydelshuset, der de holdt til, skulle rives. På nyåret en gang skal toalettene og kanskje noe mer gjøres ferdig. Nå klarer menigheten seg på et lite, ferdiggjort areale i nytt og flott bygg. For øyeblikket ser det ikke ut til at det blir åpning av kirka i 2020, til det gjenstår for mye av arbeidet. Dette bygget er jo atskillig større enn Saku kirke. Arbeidet går ellers sin gang som før, bortsett fra at barnearbeidet er blitt noe hemmet av romsituasjonen.  

Tusen takk for forbønner og velsignelser! Fortsett å be for kirkebygging og menighetsarbeid, for ungdommene i Plussmeedia-arbeidet og andre prosjekter her i Estland! Med det ønsker jeg – på vegne av medarbeiderne her i Estland – dere støttespillere i Norge en riktig gledelig jul og et velsignet godt nytt år!



Magne J

fredag 8. november 2019

Solpaneler, kulturkommisjon og en „mystisk mann“

Det skjer mye her i Saku for tida, både i forhold til kirkebygg og menighet. I forhold til kirkebygget, er vi i ferd med å avslutte første etappe. Den opprinnelige planen var at bygget skulle være ferdig utvendig til 1. desember – med vinduer og dører. Innvendig må ting stort sett gjøres seinere. Men takket være mange og gode gaver til kirkebygget i høst – både fra Estland og Norge – får vi også gjort ferdig og satt igang varmesystemet innen slutten av måneden. Det er en god nyhet på flere måter – også for bygget! Nå kan det være vi får arrangert ett eller annet her på julaften også.

Saku kirke er den første kirka i Estland med solpanel. Platene kommer fra det estiske firmaet Solarstone, riktignok med noen komponenter fra Kina, og er estetisk sett det beste jeg har sett av reint solpanel. Det er takplater og solpanel i ett. Platene har allerede vært på markedet en stund, og er betryggende testet. Vi har fått en del (fortjent) oppmerksomhet i media på det at vi har solpanel, og i forhold til innsamling til kirka tror jeg dette er et pluss. Også i Estland er mange opptatt av miljø. For menigheten er det i tillegg til miljø og omdømme en god løsning med tanke på menighetens framtidige økonomi, selv om det var en ekstrainvestering nå.

Antall givere har tatt seg kraftig opp siden vi startet å bygge. Likevel mangler vi om lag 4 millioner kroner, og det ser (fortsatt) ut til at vi må ha en liten byggepause midtvinters. Vi håper pausen blir så kort som mulig. Akkurat nå jobber vi med en kampanje i sosialmedia-kanalene som forhåpentligvis vil gi økte inntekter. Dessuten håper vi fortsatt på Saku kommune…

Saku kommune, ja. De har til nå ikke støttet på annen måte enn å gi oss en tomt til fri disposisjon i 99 år. Det offentlige i Estland har ingen plikt til å støtte kirkebygging, og kirkebygging er i det hele tatt såpass sjeldent at det ikke heller er noen tradisjon for hvordan det post-kommunistiske Estland skal forholde seg til det, selv når det gjelder den tidligere folkekirka, den lutherske. I tilfellet Mustamäe kirkebygg (der det for øvrig fortsatt er byggepause) valgte imidlertid Tallinn-politikerne å støtte så det virkelig monnet. I Saku håper vi nå på at kommunen kan støtte noe av den delen (en drøy million kroner) som går til å lage uteområdet (park, parkeringsplass, vei, kantstein, jord, busker, lekeplass).

Selv om kirkebygget i framtiden blir i kirkas eie, vil tomta fortsatt være kommunens eiendom, så det er gode grunner for at de skal støtte. På tirsdag møtte jeg kulturkommisjonen, fortalte om framtidsplanene våre og gav en utfordring om hva kommunen kan bidra med. Etter det jeg forstår, går nå kulturkommisjonen inn for å støtte dette. En veldig god nyhet i alle fall! Så er det opp til kommunestyret om og hvor mye en slik støtte kan bli. Forbønnstema! Jeg tenker at det er både symbolsk og reelt viktig at kommunen blir med, og kjempeflott at forslaget kommer fra kulturkommisjonen. Kirkebygget blir en viktig del av kulturlivet i Saku framover – med blant annet en flott konsertsal!

Forrige lørdag hadde menigheten dugnad i og omkring Saku bedehus. Det gikk kjempebra! 25 store og små var ny rekord for vår del. Jenteklubben fikset imens deilig mat og kake. Selv bidra jeg denne gangen mest i „småbarnsavdelingen“, så jeg lekte for det meste mens de andre jobbet… ;)

Noen minutter etter dugnadsstart dukket det opp en „mystisk mann“ som spurte om det var her det var dugnad. Joda, jeg kunne bekrefte det. Han hadde sett i lokalavisa (menighetens kunngjøringer) at det skulle være dugnad, og trodde det var ved den nye kirka. Dit hadde han gått, men den russisktalende bygningsarbeideren som han møtte der visste ingenting om dugnad, og kunne ikke bruke en „mann fra gata“ til kirkebygging. Så gikk mannen videre til bedehuset, i tilfelle det var der dugnaden var.

Det var det. Det viste seg at mannen er luthersk kristen, tilhørende en bymenighet han ikke har vært i på lenge. Han visste ikke at det var noen luthersk menighet i Saku – trodde at det var pinsevenner eller noe slikt i Saku menighet. Han har aldri vært der før. For vår del gledet vi oss veldig over denne mannen. For det første er han gartner – og han gjorde en kjempefin jobb med hekken vår på dugnaden. For det andre tilhører han en gruppe vi mangler i menigheten: Unge mannlige pensjonister. For det tredje var han på gudstjeneste på søndagen, og jeg tror vi får møte ham mer. Men fortsatt er han litt „den mystiske mannen“ – for ingen av oss fikk helt med seg hva han het for noe…

Magne J

torsdag 26. september 2019

Vi bar vårt kors med glede

«Skulle jeg en kristen være uten Kristi kors å bære» står det i en salme. Jo, det hører med. Men konkret å bære slike store kors som jeg fikk være med på på fredag, det skjer ikke hver dag.

Vi hadde invitert til kransefest for den nye kirka i Saku. Det vil si at takbjelkene alt er på plass - en milepæl på veien mot ferdig kirkebygg. Foreløpig fortsetter vi bygginga fram til 1. desember – da skal huset være tett for vær og vind. Derfra kommer videre progresjon an på hvordan det går med pengeinnsamlinga .

Først takket vi byggearbeiderne for en virkelig flott jobb så langt. Prosjektlederen vår, Ardon Kaerma, fikk æren av å hente ned kransen fra kirketaket. Personlig var jeg litt skuffet over at han brukte lift istedet for å klatre opp og hente den, men ellers var det en stilig seanse.

Men dette var mer enn en kransefest. Vi skulle også velsigne korset, og feste det til kirketårnet. Altså en slags «kors-festelse», kanskje? Erkebiskopen i den estiske lutherske kirka (EELK), Urmas Viilma, er personlig medlem i kirkebyggstiftelsen, og han hadde tatt turen til Saku for å være med. Det er særdeles sjelden at det bygges nye kirker i Estland, og for hans del var det første gang han var med på noe tilsvarende.

Førde kyrkjekor var på besøk hos oss denne helga. Det passet bra på mange måter. På fredagen  hadde de først konsert på Saku dagsenter, så en infotime med meg i det gamle bedehuset. Deretter var det lunsj, før de satte sitt eget preg på velsignelses-seremonien i den nye kirka, Saku St. Thomas kirke. De oppfattet det slik at de var med på en historisk begivenhet, og gledet seg med god grunn veldig over det.

Etter erkebiskopens tale og velsignelsen av korset, bar vi korset ut. Derfra ble det heist i kran helt opp til kirkas høyeste punkt, øverst i tårnet. Deretter ble lederen for kirkebyggstiftelsen Juhan Talpsepp og en bygningsarbeider heist opp i en løftekran. På veien opp kom det en regnskur som varte i ett minutt. Like etterpå, mens korset ble festet i toppen av tårnet, skjedde det: Som om ikke korset er et tydelig nok tegn på forsoningen mellom Gud og mennesker, lot Gud regnbuen vise seg også.


Om lag hundre mennesker deltok i kransefesten. Det eneste problemet som dukket opp, handlet om parkering. For det kom flere enn vi hadde trodd.  Tre representanter for kommunen tok ordet ved festbordet, og kunngjorde at de ville jobbe for å finne også noen kommunale midler til prosjektet. Så  langt har den offentlige innsatsen bare handlet om gratis areal (i 99 år), så det var gledelig. Noen representanter for lokale og nasjonale medier var også til stede. Her var det nok av gode foto og film-motiver, og alt i alt er vi veldig takknemlige for en flott og oppmuntrende dag!

Av Magne Mølster

onsdag 4. september 2019

Ut av gamle rom - og inn i nye


Hva gjør man når man må ut av det gamle gudstjenesterommet, og det nye ennå ikke er ferdig? For Mustamäe menighet ble svaret å flytte inn på kirkekontoret i den nye kirka.

I nesten ni år har Mustamäe menighet holdt hus i kjellerlokalene til bydelshuset i Mustamäe i Tallinn, Estland. Det er omtrent like lenge som menigheten har eksistert. Rommene i seg selv har vært greie nok, selv om det til tider kunne være trangt. Den største utfordringen har vært at et lokalene knapt kunne være mer bortgjemt: Inn i en bakgård og ned en trapp. Imidlertid har dialogen med bydelen hele tiden vært god, og kirkebygget som nå er godt over halvveis ferdig bygget, var i første omgang den tidligere bydelslederens initiativ.

I mellomtiden har bydelen bygget nytt hus. Det gamle skal jevnes med jorda – og tomta selges. Siste frist for å flytte ut var egentlig før sommeren, men menigheten fikk utsatt frist til 1. september på å flytte ut av kjelleren. Håpet og bønnetemaet var at det nye kirkebygget skulle være mest mulig ferdig til da, for eventuelt å kunne flytte direkte inn. Det lyktes!

Søndag 25. august flyttet menigheten. Det skjedde slik: Først feiret menigheten gudstjeneste i de gamle lokalene, og delte Guds ord, brød og vin, slik de har for vane å gjøre på søndager. Så ble lysestaker, blomster, Bibelen, kors og annet ryddet av alteret. Gudstjenesterommet ble avvigslet med egen liturgi, før menigheten gikk i prosesjon ut av de gamle lokalene med lys, kors og Bibelen. Noen mannfolk tok med seg alteret. Barn og ungdom var med og bar. Menigheten gikk opp og ut fra kjellerlokalene sine, inn i bilene, kjørte til den nye, vakre kirka si;  og gikk så fra bilene og inn i den nye kirka i prosesjon.

- Vi skulle gjerne gått hele veien i prosesjon, men det ville fått for mye oppmerksomhet. Nå som kirka ikke er ferdig, og vi ikke har offisell tillatelse til å ta det i bruk, må vi ta hensyn til at åpne arrangement egentlig ikke kan finne sted der, sier Tiina Klement, som er hovedprest i menigheten

.
- 50-60 stykker deltok. Det ville sikkert vært flere om vi hadde invitert til det som et åpent arrangement, forteller Tiina. Etter en velsignelseshandling i den nye kirka, var det festlig kirkekaffe og stor glede tross alt.

For prest Tiina og menighetsrådet har spørsmålet vært: Hvor skulle menigheten flytte seg når den måtte ut av de gamle lokalene? For den nye kirka er jo ikke ferdig! Imidlertid er et par av rommene i nybygget, deriblant kirkekontoret, ferdige. Svaret ble å flytte inn der.

-Det er ingen ideell løsning, men det ville samtidig vært meningsløst og kostbart å flytte menigheten til et nytt sted midlertidig, sier Tiina. - Vi håper at det ikke blir noen problemer, og håper samtidig at byggingen kan fortsette så fort som mulig.
I beste fall blir det biskoppelig vigsling av Mustamäe kirke på Maria Magdalenas minnedag, 22. juli neste år.

På kirkekontoret har menigheten nå gudstjenester og smågrupper. Det er riktignok trangt der for gudstjenester, men det er menigheten vant til. Det er verre med barnearbeid, for det er viktig at barna blir passet på når de er innomhus, så de ikke løper dit de ikke skal.

Dermed er det verken babysang eller barnekirke (søndagsskole) i Mustamäe i høst. Til babysang trengte menigheten ny leder uansett. Barnearbeidet må ta nye former fram til bygget er ferdig.

I hovedetasjen er det nå lagt fint gulv, men det mangler en del. I kjelleren er mye fortsatt uferdig.
- Problemet er at nå er det ikke penger igjen på kirkebyggskontoen. Vi trenger i hvert fall 400 000 euro (4 millioner kroner) til for å bli ferdig med det viktigste. Men enda mer for å bli helt ferdig med alt. - Det har kommet på noen ekstrakostnader underveis. Nå er det byggepause inntil videre, forteller Tiina.
Foto: Endel Apsalon
Tekst: Magne Mølster

fredag 30. august 2019

22 barn fylt av glede

For åttende gang har Saku menighet arrangert Saku barneleir. Dette er ett av de største enkeltarrangementene til menigheten i løpet av året, og setter menigheten i kontakt med nye barn og foreldre.

Tre dager med aktiviteter, sang, bibelfortellinger ligger bak oss. Årets tema var «husbygging». Barna fikk blant annet høre om hvorfor man bør bygge huset sitt på berggrunn, og hva det betyr.  I tillegg fikk barna lage fuglehus, se bibelsk tegnefilm, delta på natursti, spille fotball, lage kake m.m.  Årets overraskelse var bueskyting. Den lokale bueskytterklubben var invitert, og de arrangerte minikurs og deretter en mini-konkurranse i bueskyting. Dette var meget populært. Å grille pølser og marshmellows på bålet falt i smak for alle. :-) Vi avsluttet med barnegudstjeneste, og dit var også foreldre og søsken invitert. En del av dem kom.

Barna var fra sju til 13 år. De sov på firemannshytter med vinklet tak, omtrent som telt. For noen var det første gang de sov borte uten foreldre. Noen trengte trøst for å motstå hjemlengsel. Andre syntes det var spennende.

Barna var godt fornøyde med leiren, og det var også lederne (tre menn og seks kvinner – fra 17-48 år). Spesielt i år var en liten «bibelvekkelse» på en av smågruppene. Det endte med at noen av barna fikk en barnebibel.  Men Taavi var ikke fornøyd med det – han ville ha en ordentlig bibel, og fikk til slutt det! J

Saku barneleir skjer i samarbeid med Saku kommune. Det vil si at kommunen støtter leiren økonomisk, mot at menigheten gir gratisplasser til et bestemt antall barn fra såkalt «vanskeligstilte familier».

For menigheten er det viktig å ha utadrettede arrangementer som Saku barneleir for å nå ut til folk som ellers aldri ville funnet veien til vårt lille bedehus og barnearbeidet som skjer der. Og så håper vi også i år at noen av barna fra leiren finner veien videre til «barnekirka» (dvs. søndagsskolen vår).

Ave Mølster

tirsdag 30. juli 2019

Ikke bare sommermodus


Snart går vi inn i siste sommermåned. I menighetene er det nærmest bare gudstjenestene som går „som normalt“ i sommer - hver søndag. Derimot er det diverse leirer, og allerede i morgen begynner prostiets barneleir for søndagsskolebarn, hvor også Saku menighet deltar.

Tidligere i sommer har vår familie deltatt på NMS’ familieleir på Fjordglimt i Telemark. Vi har vært med på en eller annen familieleir i Norge nesten hver sommer, i kombinasjon med ferie. Gøy å være med og se hvor forskjellige og flotte NMS-leirer det er rundt om!

Ellers er det også sommerstid stor aktivitet på byggetomtene til kirkebyggene i Mustamäe og Saku. Bildet er fra Saku kirke. Veggene og tårnet begynner å få høyde over seg, og nå begynner også arbeidet for fullt med sidefløyen (bak lastebilen), der det blir kontor, toaletter osv.

Tusen takk til alle som er med og får kirkene våre til å reise seg! Takk både til dere som støtter gjennom NMS, og til dere som støtter direkte til kirkebyggstiftelsene i henholdsvis Saku og Mustamäe! Og takk til alle forbedere!

I går kom første henvendelse fra lokale musikere som gjerne ville komme og spille i Saku kirke på en julegudstjeneste - i år... Så fort blir vi helt sikkert ikke ferdig. Første etappe avsluttes omtrent 1. desember, med tak, vegger, dører osv. på plass. Men uten det meste annet. Ønsket er å komme i gang med etappe to så fort som mulig etter det, men her er det økonomien som avgjør.

Noen venner i Norge spør når kirkene i Saku og Mustamäe skal innvies. Erkebiskopen vil gjerne gjøre dette på minnedagene til menighetenes skytshelgener, henholdsvis apostelen Thomas (21. desember) og Maria Magdalena (22. juli). For Mustamäe kirke sin del, er det relativt sannsynlig at dette kan bli i 2020. For Saku kirke sin del, håper også vi på 2020, men det kan også bli seinere.

Likevel: Vi håper at vi kan ønske de overnevnte musikerne (som henvendte seg angående konsert) velkommen til „julekirke“ i Saku i 2020!


Magne :) 

torsdag 20. juni 2019

Grunnsteinen til Saku kirke er lagt


Tirsdag var en gledens dag i Saku St. Thomas menighets historie: I en høytidelig ramme la vi ned grunnsteinen for Saku kirke, eller «Saku St. Thomas kirke», som erkebiskop Urmas Viilma kalte kirka i sin tale.

-Thomasdagen (21. desember) i 2019 er for tidlig, men Thomasdagen i 2020 KAN det være mulig med en innvielse av kirka, sa erkebiskop Urmas Viilma i intervju med TV3 den dagen.  Viilma er også et av kirkebyggsstiftelsens medlemmer.

Til stede på grunnsteinsnedleggelsen var om lag 120 mennesker. Det var menighetsfolk, diverse ledere på kommunalt nivå, noen prester fra andre menigheter, media, og noen gjester fra utlandet. Blant gjestene var også noen norske: Asbjørg Oksavik Sve representerte NMS i denne sammenhengen, og Jens Kristian Tingvold representerte vår vennskapsmenighet på Jar.

Det var godt og varmt, ikke minst for erkebiskopen og oss to prestene (prost Jüri Vallsalu og undertegnede), som ikke kunne søke skygge inntil kirkemurene som så mange andre. Men personlig tenkte jeg at jeg ikke at led noen nød, snarere tvert i mot nøt og gledet jeg meg over mange hyggelige hilsener, mye folk, fin musikk og god stemning. Ekstra glede i forsamlingen ble det over en boligutbyggers hilsen (Saku Korterid OÜ), der han kom med en sjekk på 3000 euro (ca. 30 000 kroner) til kirkebygginga. Rett nok var det flere andre enkeltpersoner og menigheter til stede som har gitt tilsvarende eller mer, men det var spesielt hyggelig at det var en fra det lokale næringslivet som kom med en slik gave. Da er det lettere å utfordre andre.

Den siste uka har vært særdeles hektisk, med forberedelser, kontakt med de vi hadde invitert, kontakt med flere av de større bedriftene i Saku osv. Dessuten var det diverse dokumenter som skulle innhentes, kopieres, oversettes osv., og som tirsdag ble lagt i en metallsylinder som ble murt inn i grunnsteinen.

Hvis vi tar utgangspunkt i hva hele kirkebyggsprosjektet i Saku koster, er regnestykket ganske klart:
En drøy tredel (ca. 540 000 euro eller 5,4 millioner kroner) er allerede samlet inn, og på den bakgrunnen har vi satt igang med byggingen.

En tredel til er nødvendig for å få kirka såpass ferdig at vi kan ta den i bruk.
Den siste (snaue) tredelen gjelder annekset – en leilighet til prestefamilie eller vaktmester, samt en garasje. Dette trenger vi ikke å tenke på i denne omgang – vi skal klare oss fint uten dette en stund. Vi trenger med andre ord «bare» en halv million...
I går og i dag har jeg hatt møter med en sentral politiker i Saku som nå etter grunnsteinsnedleggelsen har begynt å brenne for å få kirka fort ferdig. Vi går en spennende tid i møte!

Hva med Mustamäe?
I det andre NMS-prosjektet i Estland, Mustamäe menighet, har det også vært en spennende tid. Menigheten har visst en god stund at de må ut av sine nåværende lokaler i sommer. Disse rommene tilhører bydelen, men bydelen har allerede flyttet ut, og bygget tas snart over av andre. Menigheten kommer til å begynne å pakke i sommer, for de må ut før den 1. september.

For tiden bygges det for fullt innendørs i den nye kirka. I slutten av juli blir det sannsynligvis byggestopp, for da tar pengene slutt. Men det er innen den tid mulig å klargjøre ett større rom, som i følge de siste meldingene i en midlertidig periode vil bli uoffisielt kirkekontor og gudstjenestested.
Fortsatt mangler det ca. 500 000 euro for å fullføre Mustamäe kirke
. Dersom det lykkes å samle inn dette i den nærmeste tiden, vil det kunne bli åpning den 22. juli neste år! Nordmenn har riktignok sine egne assosiasjoner med denne dagen, men dagen er valgt fordi Mustamäe menighet bærer navnet til Maria Magdalena, og hennes merkedag er nettopp 22. juli.

 Bilder: Kristo Toots, Victoria Parmas og Tiina Klement
Tekst: Magne J