Jul + kirke = sant

 

Godt og velsignet nytt år til alle lesere av Estlands-bloggen!

Vi skriver i dag Helligetrekongers-dag eller 13. dag jul (6. januar). Det er dagen for å ta ned julepynten og forsiktig, forsiktig lirke det tørre juletreet gjennom døra og ut i vinterlandskapet.

I Estland, hvor vi nå på alle måter kan snakke om vinterlandskap, setter mange opp juletreet allerede første advent. Så gjelder det å være påpasselig med å gi nok vann hvis du vil at treet skal holde seg grønt og fint helt til 6. januar. Julepynten er mye av det samme som i Norge, men selvfølgelig uten norske flagg - og gjerne litt mindre pynt. Akkurat som veggene i estiske hjem gjerne har «reinere flater» enn i norske hjem. Som det står i en estisk julesang (fritt oversatt):

«Juletreet trenger ikke veldig mye pynt. Det klarer seg med et vennlig hus og glede som er ekte. Fra den tykke skogen ble det fraktet hit til oss. Og for vår skyld vokser det seg aldri noensinne stort.»

Og så må jeg selvfølgelig nevne den største av forskjellen fra Norge: Det estiske juletreet har som regel ikke julestjerna i toppen. En hovedgrunn til det er kommunisttiden, og den røde, femarmede stjernen som har vært et kommunistisk symbol. Det må være grunnen til at til og med mange kirker dropper stjerna. I Saku kirke har vi for øvrig pleid å ha en stjerne i toppen, men ikke femarmet.

Jul i Mustamäe og Saku

Mange av dere som følger Estlands-bloggen har et spesielt hjerte for Mustamäe og Saku menigheter, som fra menighetsdannelsene av har hatt støtte, forbønn og oppfølging fra NMS. Begge menigheter har hatt mye folk innom i advents- og juletida. Sånn sett er det virkelig en misjonshøytid. I Mustamäe var det spesielt mange som kom på forskjellige julekonserter i år, kirka var mange ganger helt full. Noe nytt i år var at menigheten for første gang inviterte skoler og barnehager i nærheten til «juleprogram» under overskriften «Lite barn i den store historien» (Väike laps suures loos).

Det kom mange grupper (totalt 15 grupper, totalt 224 barn og 32 lærere), som er en veldig god start på noe som forhåpentligvis blir en ny tradisjon. Sokneprest Tiina Klement var veldig fornøyd, og forteller:

– Programmet varte gjennomsnittlig 1 time og 15 til 30 minutter. Sammen med barna lagde lederne et gulvbilde av julefortellingen, et slags interaktivt juleevangelium. Og de fikk være med og synge to julesanger med rytmeinstrumenter. Så fikk alle lage hver sin juletrepynt, før det til slutt ble delt ut pepperkaker, frukt og et klistremerke av den hellige familie til alle.

Også i Saku var det i tillegg til mange og godt besøkte konserter og gudstjenester også julevandringer – for fjerde året på rad. Denne gangen var det 11 forestillinger av juleevangeliet med Ave, meg og ny sokneprest Ariel, samt frivillige fra menigheten.

Det deltok i år til sammen 213 barn og 47 lærere/voksne fra 16 forskjellige barnehagegrupper. Både i Saku og i Mustamäe menigheter var det satt opp en egne forestillinger for grupper med psykisk utviklingshemmede.

Dåp og konfirmasjoner

Jeg fikk være med på en spesiell ungdomsdåp i Mustamäe midt i adventstiden. Ei ung jente som har slitt mye med psykiske problemer, og som har en fortid fra okkulte sammenhenger, ble endelig døpt. Det var en stor dag. I Saku hadde vi sju konfirmanter denne høsten, hvorav fem ble døpt. Konfirmasjonsdagen var fjerde advent, på menighetens helgendag, Thomasdagen (21. desember). Den dagen var det forresten akkurat fem år siden vigslingen av Saku St. Thomas kirke, noe jeg ikke kunne la være å nevne i min korte hilsen til konfirmantene. Aller viktigst i Guds kirke er de levende steinene – menneskene, som vi den dagen fikk ta imot i dåpen og konfirmasjonen. Men jammen kan vi ha veldig god bruk for de fysiske steinene også. Et sted å samles og danne fellesskap med Gud og kjærlighet i sentrum. Igjen takk til alle som har vært med så langt i forbønn og støtte! Og ferden forsetter!

Av Magne Mølster

Ps: Dette blogginnlegget ble først publisert på nms.no 7. januar 2026.

Dåp i Mustamäe kirke. Foto: Jaana Maria Unga

Konfirmanter i Saku kirke sammen med lærere, 21. desember 2025. Foto: Liina Süvari

Julevandring i Saku kirke, desember 2025. Foto: Magne Mølster

Ungdommens kirkemøte – for første gang i Estland

 

Nylig ble historiens aller første «ungdommens kirkemøte» (ungdomsråd) arrangert i Estland. Målet var å gi de unge i den estiske evangelisk-lutherske kirka (EELK) både en stemme og en møteplass.

Tanken om et ungdommens kirkemøte fødtes tidlig på våres, i møter mellom erkebiskop Urmas Viilma, assessor for barne- og ungdomsarbeid Mattias Haamer og undertegnede. Vi inviterte en ressursgruppe av aktive unge kristne og ungdomsledere til to møter for å arbeide videre med konseptet, og denne gruppa valgte et styre - bestående av noen unge, høyst oppegående og motiverte EELK-medlemmer.

Litt om bakgrunnen: Eldre ungdommer eller «unge voksne» mellom 18 og 30-35 år har ikke hatt et eget fokus i kirka her, til forskjell fra de under 18. Mange i denne aldersgruppen «forsvinner» når de flytter til storbyene Tallinn eller Tartu og blir studenter. En del kristne unge voksne blir da medlemmer i frikirker, som når sterkere ut til denne aldersgruppen, andre blir kirkelig sett passive.

Fokus på luthersk identitet

Ungdommens kirkemøte (kirikukogu) ble arrangert i byen Pärnu den siste helga i september. 42 av de rundt 170 menighetene i EELK hadde sendt sine delegater dette første året, og med tanke på hvor få menigheter som har et oppegående ungdomsarbeid, er dette et bra tall. Disse 42 hadde både stemme- og talerett. I tillegg var det med 12 ungdoms-utsendinger uten stemmerett (som moralsk støtte til delegatene). Videre var det en liten gruppe av oss „godt voksne ungdommer“ på 40-50 år og mer – de fleste biskopene, noen prester og noen andre. Vi hadde verken tale- eller stemmerett, men kunne likevel spørre om ordet. Til sammen var vi 73 deltakere på kirkemøtet.

Temaet på dette første ungdommens kirkemøte var luthersk identitet.
- Det var interessant, og åpnet på en måte øynene mine for å forstå litt dypere og bredere hva kirka er, delte Olesja Kublinskaja (17) fra Mustamäe menighet på veien hjemover til Tallinn. Hun var med som utsending uten stemmerett. Delegatene fra Mustamäe og Saku menigheter var henholdsvis Carina Alliste (19) og Karmel Uuselu (22).

Nytt fra misjonsmarka
Både i misjonsarbeidet generelt og i de to NMS-støttede menighetene Saku og Mustamäe spesielt har det vært en aktiv høst. Noen stikkord her:
- I samarbeid med EELKs misjonssenter, har gjennomsnittlig 50 mennesker vært samlet hver tirsdag i seks uker i kirka i Mustamäe kirke. Den finske bibellæreren Illka Puhakka har undervist om Jesu lignelser, og det har også vært lovsang og mulighet for personlig forbønn. Det har vært seks velsignede tirsdager - med mat for troen både for den gamle kirketraveren og nykommeren.
- Tiina Klement har satt igang menighetens kunstskole for unge i Mustamäe. Vi ber og venter fortsatt på en som har kall til å lede barnearbeider i menigheten, men nå er det i hvert fall dette ukentlige tilbudet for barn, og søndagsskole er det en søndag i måneden. I Saku har barnearbeidet vært stabilt og godt i flere år, men også der er vi takknemlige for forbønn, for det er pedagogiske utfordringer og skulle helst vært flere til å ta hovedansvar.
- Flere norske menighetsgrupper har vært på besøk i Estland i høst. Det er rart med slike besøk: Det blir litt jobb av det, men det er alltid til velsignelse og inspirasjon for menighetene våre.

- Sist helg ble det arrangert en stor (felles-)kristen festival i Estland i regi av Bill Graham Association. Estlands kirkelige råd, hvor også EELK er med, hadde stilt seg bak prosjektet. Hvilken betydning dette vil kunne ha for eventuell menighetsvekst framover, er for tidlig å si. Selv om musikken nok var høylydt for en del, var det flott å se at så mange som 700 mennesker (mange unge) kom til forbønn og/eller ville gi sitt liv til Jesus i løpet av de to dagene festivalen varte.

- Vår nye praktikant (Ucrew-er, ettåring) Anneli Aasemoen Aardal, er godt i gang med sin tjeneste. For første gang på flere år tjenestegjør ettåringen vår i Tartu sør i Estland, hvor hun er spesielt involvert i kristen medieproduksjon og ungdomsarbeid. Hun støtter av og til også arrangementer i nord, slik som teamdagene til Plussmeedia og barne- og ungdomsarbeidet i Mustamäe og Saku menigheter.

Av Magne Mølster

Ps: Dette innlegget ble første gang publisert på nms.no den 24. oktober 2025.

Tiina tilbake – og annet nytt

 

Fra og med starten av september 2025 er Tiina Klement tilbake som sokneprest i Mustamäe menighet. Om dette og annet nytt fra "misjonsfronten“ i Estland, kan du lese her!

Tiina hadde fått innvilget et halvt års permisjon/sabbatssemester. Magne (Mølster) gav over «stafettpinnen» som prest i Saku menighet (den andre menighetsplantingen hvor NMS har spilt en sentral rolle) til Ariel Süvari i februar. Dermed passet det bra å overta som vikarierende sokneprest i Mustamäe i et halvår. Tiina har blant annet brukt tiden på retreater og pilegrimsvandring, og er nå klar for en ny periode i et utfordrende misjonsarbeid i bydelen Mustamäe i Tallinn.

Allerede første dag på jobb fikk Tiina kirkenøkkelen tilbake (dem er det nemlig få av, så bare én prest kan ha nøkkel ;) ), men Magne var for fullt med i tjenesten i Mustamäe også den første uka i september. I flere måneder hadde vi nemlig planlagt kirkedag i og utenfor kirka lørdag den 30. august. Arrangementet var felles med to menigheter som leier rom i kirka: En russisktalende metodistmenighet (som leier kjellersalen) og en frimenighet (som leier 2. etasje). Søndagsgudstjenestene våre er for øvrig på ulike tidspunkt, så den som vil kan være med på alle tre!

Kirkedag i Mustamäe
Kirkedagen var som arrangement veldig vellykket. Det var en del mennesker (vi vet ikke akkurat hvor mange, kanskje 100-120 totalt). Selv om vi kunne tatt imot enda flere, ble alt i kaféen ble utsolgt - eller spist opp på kirkekaffen etter den avsluttende gudstjenesten. Ellers var det barnetimer, hoppeborg, loddsalg, kafé, omvisning i kirka (bildet) og to minikonserter. Tanken med kirkedagen var å introdusere kirka til flere av dem som bor i nærområdet. Den økumeniske gudstjenesten til slutt ble et flott vitnesbyrd om at Kristi kirke er én, under samme tak, i samme hus (gresk oikus, derav økumenisk). Alle pastorene og en del leke bidro; det var mulighet til personlig forbønn mens menighetens kor (Misjonskoret) sang.
Overskuddet fra kirkedagen gikk til ferdigbygging av kirkas underetasje.

Kafédag i Saku
I Saku skjer det noe spesielt hvert år den nest siste helga i august – kafedagen! Alle som vil (og som registrerer seg) kan åpne en kafé i hagen sin og selge mat og kaker. Årets kafedag var spesiell på to måter. Aldri før har det deltatt så mange som 28 kafeer i Saku! Dessuten kunne man i tillegg til kafeen også ha gjenbrukssalg! Aldri før har interessen for kafedagen vært større, og heller ikke Saku menighets kafé Taevamanna (Himmelsk manna) har noen gang hatt flere gjester. Det var flere hundre innom i løpet av dagen for å kjøpe både saltmat og søtmat - og brukte klær. Overskuddet gikk til ferdigbygging av trappeoppgangen i kirka.

Det andre spesielle dette året, var at menigheten arrangerte en gratiskonsert helt på slutten av kafédagen. Laikrete perebänd er et kjent, kristent familieband som synger om hverdagslige ting. De er likt både av troende og ikke troende. Kirka var FULL med om lag 170 mennesker til stede. Det var mange som vi ikke kjente. Vi er glade for alle som kom – og håper at dette ikke blir siste gangen!

Menighetstur
Saku menighet hadde nylig dessuten en menighetstur, slik vi har hatt tradisjon for på høsten. I Estland er det slik at de menighetene som ønsker det, kan bli valgt som forbønnsmenigheter. Det betyr at to menigheter ber for hverandre hele året, og så får man en ny menighet å be for neste år. Saku menighets forbønnsmenighet i 2025 var en liten menighet i sørvest-Estland, Vändra. Og vi hadde lyst til å besøke dem.

Det var 19 mennesker fra Saku som satte seg i bilene for en times kjøretur mot sørvest. Vi fikk møte hyggelige menighetsmedlemmer i Vändra som de delte sin historie, og vi ba sammen. Vi var sammen på et lokalt museum (Kurgja talumuuseum), og hadde måltidsfelleskap. Til slutt reiste vi til tettstedet Tori, hvor vi besøkte en kjent minnekirke for falne soldater og klatre opp i tårnet. Dagen ble avsluttet med en deilig dukkert i Pärnu-elva. Vi var velsignet med varmt vær og godt felleskap!

Ny leder for NMS’ estiske partner - EELK Misjonssenter
For et par dager siden fikk vi være med og – på vegne av NMS - takke av lederen for den estiske lutherske kirkas misjonssenter. Leevi Reinaru gikk av med pensjon etter mange års trofast og fruktbar tjeneste. Noen dager seinere fikk Magne være med å ønske den nye lederen, Esa Luukkala til lykke på hans aller første arbeidsdag (på bildet er Magne nr. 4 fra venstre, Esa nr. 5 og Leevi nr. 6. De øvrige er finske misjonærer eller ansatt på Misjonssenteret). Esa Luukkala er en vennlig mann, prest, som snakker både engelsk, norsk og finsk i tillegg til estisk: Han har blant annet vært prest i Nord-Norge i noen år. Vi ønsker Esa lykke til og Guds velsignelse i den nye tjenesten!

Helt til slutt: Flere har spurt om hva som skal være hovedfokuset i Magnes tjeneste framover. Det korte svaret er arbeid for å involvere og aktivisere unge voksne i EELK. En mer detaljert skildring får komme en annen gang, men det blir spennende! Vi har ellers fått ny norsk ettåring (praktikant), Anneli, men også og det og mere til får vi skrive mer om en annen gang.  

Ave og Magne Mølster :)

Ps: Dette blogginnlegget ble første gang postet på nms.no den 9. september 2025.

Boblende glede

 

I helga arrangerte vi Saku barneleir 2025 – ett av de største arrangementene i Saku menighet overhodet. I år var det spesielt at så mange som 15 barn av 36 kom utenfra menigheten – det vil si at de ikke har hatt kontakt med Saku kirka og menighet før (så vidt vi vet). Det var vi veldig glade for, og vi håper og ber om at noen frø ble sådd, og at vi kan møte disse familiene igjen! 😊

Forberedelsene startet allerede i januar.  Vi søker vanligvis støtte fra Saku kommune for å kunne holde deltakeravgiften så lav som mulig. Når støtten blir innvilget, kan arbeidet gå videre med å skaffe ledere, og så planlegge leiren. Dette var den 14. Saku barneleir i historien. Leiren arrangeres på et leirsted i kommunen, hvor vi er helt for oss selv. Hvis Gud vil så fortsetter vi gjerne!

Tema for årets leir var Jesu lignelser. Vi så på dokketeater om den bortkomne sønnen. Og så hadde vi barnetimer om den ubarmhjertige tjeneren (Matt 18) og såmannen (Matt 13). Barna fulgte bra med og temaene berørte. Vi fikk til og med øve på å tilgi på en bedre måte enn tjeneren i liknelsen fra Mt 18 😉

Litt regn ble det under grillingen, men ellers var vi velsignet med sol og passe temperatur. Vi fikk besøk av en «boblemester», som fikk plassert alle barna inni såpebobler – dette var en overraskelsesgjest som gav mye glede.

Stor takk til alle lederne som jobbet hardt for at barna skulle ha det bra på leiren. Takk til Gud som var med og gav oss krefter og kalte nye barn! 

                                                     Ave

Ps: Dette blogginnlegget ble først publisert på nms.no 19. september 2025.

Sang til hundretusen

 

Estlands historie og nasjonalfølelse er tett knyttet til sangtradisjonene. Første helg i juli var igjen tusenvis av sangere samlet på scenen til laulupidu - som regnes som verdens største korfestival.

Bare på søndagen var det 32 000 korsangere og 58 000 publikummere på festivalområdet i Tallinn – til tross for delvis høljregn. Den første estiske nasjonale sangfestivalen fant sted så tidlig som i 1869. Den gang var Estland under den russiske tsaren, og samtidig sterkt preget av en såkalt baltisk-tysk overklasse (adel). De fleste sangene var da også av tysk opprinnelse, men et par estiske komponister var det. Siden ble de flere og mer estiskkomponert sang, og sangfestivalene spilte en stor rolle i den nasjonale oppvåkningen på 1800-tallet.  

I 1910 ble sangfestivalen flyttet fra Tartu til Tallinn, og etter at Estland for første gang ble en selvstendig nasjon i 1918, ble det fiksert at sangfestivalen skulle arrangeres hvert femte år. Også i kommunisttiden ble det arrangert sangfestivaler, men med den forskjell at nasjonalpatriotiske og religiøse sanger var forbudt. Nå var sangene gjerne om «de store ledere» i Sovjetunionen og om naturen.

I 1960 var den store festivalplassen i bydelen Lasnamäe i Tallinn ferdig, og det gav muligheter både for flere sangere og flere tilskuere. Opptil 34 000 sangere kan få plass på scenen! Da festivalen dette året skulle avsluttes, nektet de 30 000 sangerne å forlate scenen. Uten dirigent begynte de – og tilskuerne – å synge det som skulle bli Estlands uoffisielle nasjonalsang – «Mu isamaa on minu arm». Det var strengt forbudt, men hvem klarer vel å stoppe 30 000 sangere som har fått med seg tilskuerne - en fjerdedel av den estiske befolkningen - på sangen? Ingen. Og sangen ble for sikkerhets skyld sunget flere ganger. Siden ble dette en tradisjon ved avslutningene på sangfestivalen, og en god grunn til å stille opp på for de hundrevis av kor. I år var de 990 av dem. Fortsatt i dag avsluttes festivalen med «Mu Isamaa on minu arm». https://kultuur.err.ee/1609739379/vaata-uuesti-mu-isamaa-on-minu-arm-uhendkoori-esituses

I dag er sangfestivalen blitt til sang- og dansefestivalen. Torsdag og fredag første helg i juli hvert femte år er det dansefest på Kalev stadion. Lørdagen starter med et langt og festlig tog a’ la norsk 17. mai gjennom Tallinns gater. Slike tog er sjeldne i Estland, og noe du bare får se i forbindelse med sangfestivalen: Nasjonaldagene (det er to av dem!) feires nemlig på en helt annen og mer militær måte. Sangerne og lederne deres går opp fra frihetsplassen i gamlebyen til sangfestivalplassen i et tog som varer i opptil sju timer, og så er det sangfestival-konsert resten av lørdagen, samt søndagen.

Det er ikke bare-bare å få lov til å synge på sangfestivalen. Korene må prøvesynge, og kor utenlands må sende en video for å bli vurdert.  Dette for å forsikre seg om at kvaliteten er som den skal. 10-åringen vår, Paul, synger i et skolekor som ble kvalifisert til å være med, og det var selvfølgelig stor stas for mor og far å høre og se på…skjønt å se hvem av de 6000 barna på scenen som var vårt, var umulig. De som så på TV-overføringen hadde det sånn sett lettere – og de slapp dessuten å bli våte! Det skal nemlig ikke legges skjul på at årets sangfestival ble en våt opplevelse, ikke minst for publikum (scenen er delvis under tak).

Likevel: Det er spesielt, vakkert og rørende å være med på denne folkefesten, selv i regn. Det minner en om at Estlands andre frigjøring kalles nettopp «den syngende revolusjon». Som en parallell til den bibelske historien om Jerikos murer som falt for trompeter, spilte sangen en helt sentral rolle da friheten kom tilbake helt uten vold i 1991. Kanskje noe å tenke på i disse tider, og i alle fall en grunn til å synge…for eksempel dette tredje verset av Estlands nasjonalsang:

Su üle Jumal valvaku,
mu armas isamaa!
Ta olgu sinu kaitseja
ja võtku rohkest õnnista,
mis iial ette võtad sa,
mu kallis isamaa!

Eller på norsk:

Måtte Gud våke over deg,
mitt kjære fedreland!
Måtte Han være din beskytter
og velsigne deg rikelig,
hva enn du tar deg til,
mitt kjære fedreland!

Magne Mølster

Sommer - tid for hvile og nye planer

Estiske barn har for lengst skoleferie – selv om sommerværet lar vente på seg! I kirkene er det ikke feriestengt. Men det er lavere tempo enn ellers, og tid for å oppsummere det som var, samt se fram mot det som kommer. 

Mange estiske familier forbereder seg til den store sang- og dansefestivalen den første uka i juli, som arrangeres hvert fjerde år. Der er det mange kirkekor som deltar, og flere av barna til våre menighetsmedlemmer. 

Dette halvåret har det vært flere store endringer i Saku menighet. Magne har sluttet som sokneprest og ble takket av den 30.mars. Ariel Süvari overtok nøklemakten, og det ser ut til å ha gått fint med overgangen! Menigheten har tatt Ariel vel imot, og han har et godt samarbeid med styret og andre i menigheten. Seinest i forrige uke ledet Ariel og noen fra styret et møte om å lage en utviklingsplan (arengukava) for menigheten - for de kommende fem årene. Det norske misjonsselskap (NMS) støtter menigheten så Ariel får lønn, men støtten blir litt mindre hvert år fram til og med 2027. Vi håper menigheten skal bli økonomisk «selvberget» på langsikt, selv om det er litt tøft (det er ingen offentlig støtte for å dekke kirkelig ansattes lønn i Estland, så det en ikke får i støtte fra NMS eller andre, må menigheten samle inn blant egne medlemmer og på gudstjenestene).

Barnedag i Saku kirke
Det er et godt samarbeid blant søndagsskolelærere i prostiet som Saku menighet hører til, Lääne-Harju prosti. Annet hvert år arrangerer menighetene en leir eller barnedag, der alle barna fra fem-seks menigheter i prostiet samles. I år var det første gang Saku menighet fikk ansvaret for å arrangere denne barnedagen. Tidligere har vi jo ikke hatt noen kirke å invitere folk til – og barne- og ungdomsrommet ble ferdige først for et par år siden. Den tredje søndagen i mai startet vi med en familiegudstjeneste i Saku kirke, der Saku barnekor (barnekirkas sangglade barn) deltok, og det var en preken som ble dramatisert av barnearbeiderne. Etter gudstjenesten ble det servert kjøttsuppe til alle. Deretter kunne dagen fortsette med bli-kjent bingo for deltakerne på barnedagen. Videre gikk alle barna ut gruppevis, og deltok i en natursti i skogen bak kirka. Det var ti poster med diverse oppgaver, der både fysiske evner, bibelkunnskap og samarbeidsevnen ble satt på prøve. Til slutt fikk alle deltakerne diplomer og noe godt å bite i.

En annen helg i mai deltok Saku menighet på en fotballcup for kristne menigheter fra alle konfesjoner i Estland. Saku gjorde det veldig bra, men ble slått ut i kvartfinalen av årets vinnere. Årets ettåring, Eirik Gautestad Norheim, var en lagets «stjerner». Slike arrangement er fine, også fordi det engasjerer gutter og herrer som kanskje ikke går så ofte i kirka. Det var også en tale for dagen. Ranno, ungdomslederen i Saku, er en av dem som organiserte denne fotballcupen.

Magne på LMF-stevne
Både Ave og Magne er i tillegg til å være NMS-misjonærer også utsendinger for Lærernes Misjonsforbund (LMF). Det vil si at LMF og deres nettverk støtter deler av Estlandsbudsjettet (deriblant lønna vår), og ber for oss og arbeidet her.  Det setter vi veldig pris på! Så for andre gang i sitt liv deltok Magne på sommerstevnet til LMF, denne gang i Bergen (Kongshaug musikkgymnas). Han hadde «tale-kåseri-andakt» og Estlandsinfo, samt snakket med mange tidligere lærere og misjonærer. Magne har pedagogisk utdanning og har tidligere jobbet som lærer, så han følte seg godt hjemme. LMF trenger nye og yngre medlemmer, og medlemsskap kan anbefales alle engasjerte. Informasjon finner man for eksempel på lmisj.no Det var i alle fall kjekt å treffe mennesker som følger med på hva som rører seg i Estland, og åndelig påfyll ble det også på kjøpet.

Ave og Magne Mølster

Oppstandelse, kjøtt-taking- og egg

 

Når dette leses, har mange nordmenn allerede påskeferie. Den estiske påsken har tre navn: Oppstandelseshøytid, kjøtt-takingshøytid og eggehøytid. Kristne bruker mest den første benevnelsen, selv om alle tre navnene kan knyttes til påskebudskapet. Først og fremst feires jo Jesu seier over døden. Men dessuten er det slutt på fastetiden, og dette feires med det nye livets symbol – egg.

Mens nordmenn blåser ut innholdet av egget, for så å male på det, pyntes estiske påskeegg på en annen måte. Man binder løkskall rundt egget og koker det. Resultatet blir unike mønstre. Det er også de som farger eggene. Påskeegg kan man spise selv, eller man kan gi de bort. Før egget skal spises, er det vanlig å «knekke» det: To personer dunker «enden» av egget sitt mot den andres egg. Den som får egget sitt først knust, har tapt (og siden egget er hardkokt, blir det ikke nevneverdig søl…).

I både Mustamäe og Saku menigheter feires «den store uka» («den stille uka» på norsk) med gudstjenester både palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag. På skjærtorsdag er det dessuten fellesskapskveld i etterkant av nattverdsgudstjenesten. Påskeaften arrangerer Saku menighet for tredje år på rad «Oppstandelseshøytidsfamiliedag» - altså en familiedag med fokus på påskeevangeliet. Her blir det både skuespill, eggepynting, forskjellige verksteder – og så brød og egg å spise til slutt. Ave er hovedansvarlig, skuespillerne og verkstedslederne er frivillige, mens jeg er med på gitar.

Flere M-er i Mustamäe 

Mustamäe Maria Magdalena menighet (MMMM, på estisk MMMK) har nå flere M-er å forholde seg til, siden undertegnede (med initialene MM) er vikarierende sokneprest. Tiina Klement har sabbatsemester, og skal være tilbake i tjeneste igjen i september. Det er spennende med nye utfordringer. For å gi menigheten ressurser til å ta hele det nye, flotte kirkebygget i bruk, støtter NMS prosjektleder for kirkebygget. Stillingen fylles veldig godt av Jaana Maria Unga (bildet), som også er soknerådsleder i Mustamäe menighet. For meg som ny, er det veldig godt å ha Jaana Maria å støtte meg til i praktiske spørsmål og ting som har med bygget å gjøre. I menigheten er også diakon (Ülle Reimann), ungdomsarbeider (Maris Kuldkepp) og musiker/dirigent (Maarja Vardja) i mindre stillinger, samt mange frivillige.

Selv om Mustamäe og Saku menigheter har det til felles at de er nye menigheter i den estiske kirken, er det store forskjeller mellom dem. I Mustamäe vil jeg trekke fram et stort potensiale i kirkebygget, en ungdomsgjeng så å si oppvokst i kirka som gjerne deltar aktivt i gudstjenestelivet, det er et flott menighetsblad og en musikalsk sterk menighet. Så er det noen utfordringer også, det er helt klart. En av dem – og kanskje det aller viktigste forbønnstemaet – er en ny og god start for barnearbeidet. At Gud sender en ressursperson som er villig til å være frivillig leder for et team av søndagsskolelærere.

Den 30. mars ble det holdt „takkegudstjeneste“, der det ble markert at jeg avsluttet 12 års tjeneste som prest i Saku St. Thomas menighet. Blant annet fikk jeg en benk, men den skal få lov til å stå utenfor kirka. 😊

Takk til dere som ber! Be gjerne for det arbeidet og de menneskene jeg har nevnt over, og i tillegg for Ariel, som er ny prest i Saku!

Magne 😊