Sang til hundretusen

 

Estlands historie og nasjonalfølelse er tett knyttet til sangtradisjonene. Første helg i juli var igjen tusenvis av sangere samlet på scenen til laulupidu - som regnes som verdens største korfestival.

Bare på søndagen var det 32 000 korsangere og 58 000 publikummere på festivalområdet i Tallinn – til tross for delvis høljregn. Den første estiske nasjonale sangfestivalen fant sted så tidlig som i 1869. Den gang var Estland under den russiske tsaren, og samtidig sterkt preget av en såkalt baltisk-tysk overklasse (adel). De fleste sangene var da også av tysk opprinnelse, men et par estiske komponister var det. Siden ble de flere og mer estiskkomponert sang, og sangfestivalene spilte en stor rolle i den nasjonale oppvåkningen på 1800-tallet.  

I 1910 ble sangfestivalen flyttet fra Tartu til Tallinn, og etter at Estland for første gang ble en selvstendig nasjon i 1918, ble det fiksert at sangfestivalen skulle arrangeres hvert femte år. Også i kommunisttiden ble det arrangert sangfestivaler, men med den forskjell at nasjonalpatriotiske og religiøse sanger var forbudt. Nå var sangene gjerne om «de store ledere» i Sovjetunionen og om naturen.

I 1960 var den store festivalplassen i bydelen Lasnamäe i Tallinn ferdig, og det gav muligheter både for flere sangere og flere tilskuere. Opptil 34 000 sangere kan få plass på scenen! Da festivalen dette året skulle avsluttes, nektet de 30 000 sangerne å forlate scenen. Uten dirigent begynte de – og tilskuerne – å synge det som skulle bli Estlands uoffisielle nasjonalsang – «Mu isamaa on minu arm». Det var strengt forbudt, men hvem klarer vel å stoppe 30 000 sangere som har fått med seg tilskuerne - en fjerdedel av den estiske befolkningen - på sangen? Ingen. Og sangen ble for sikkerhets skyld sunget flere ganger. Siden ble dette en tradisjon ved avslutningene på sangfestivalen, og en god grunn til å stille opp på for de hundrevis av kor. I år var de 990 av dem. Fortsatt i dag avsluttes festivalen med «Mu Isamaa on minu arm». https://kultuur.err.ee/1609739379/vaata-uuesti-mu-isamaa-on-minu-arm-uhendkoori-esituses

I dag er sangfestivalen blitt til sang- og dansefestivalen. Torsdag og fredag første helg i juli hvert femte år er det dansefest på Kalev stadion. Lørdagen starter med et langt og festlig tog a’ la norsk 17. mai gjennom Tallinns gater. Slike tog er sjeldne i Estland, og noe du bare får se i forbindelse med sangfestivalen: Nasjonaldagene (det er to av dem!) feires nemlig på en helt annen og mer militær måte. Sangerne og lederne deres går opp fra frihetsplassen i gamlebyen til sangfestivalplassen i et tog som varer i opptil sju timer, og så er det sangfestival-konsert resten av lørdagen, samt søndagen.

Det er ikke bare-bare å få lov til å synge på sangfestivalen. Korene må prøvesynge, og kor utenlands må sende en video for å bli vurdert.  Dette for å forsikre seg om at kvaliteten er som den skal. 10-åringen vår, Paul, synger i et skolekor som ble kvalifisert til å være med, og det var selvfølgelig stor stas for mor og far å høre og se på…skjønt å se hvem av de 6000 barna på scenen som var vårt, var umulig. De som så på TV-overføringen hadde det sånn sett lettere – og de slapp dessuten å bli våte! Det skal nemlig ikke legges skjul på at årets sangfestival ble en våt opplevelse, ikke minst for publikum (scenen er delvis under tak).

Likevel: Det er spesielt, vakkert og rørende å være med på denne folkefesten, selv i regn. Det minner en om at Estlands andre frigjøring kalles nettopp «den syngende revolusjon». Som en parallell til den bibelske historien om Jerikos murer som falt for trompeter, spilte sangen en helt sentral rolle da friheten kom tilbake helt uten vold i 1991. Kanskje noe å tenke på i disse tider, og i alle fall en grunn til å synge…for eksempel dette tredje verset av Estlands nasjonalsang:

Su üle Jumal valvaku,
mu armas isamaa!
Ta olgu sinu kaitseja
ja võtku rohkest õnnista,
mis iial ette võtad sa,
mu kallis isamaa!

Eller på norsk:

Måtte Gud våke over deg,
mitt kjære fedreland!
Måtte Han være din beskytter
og velsigne deg rikelig,
hva enn du tar deg til,
mitt kjære fedreland!

Magne Mølster

Sommer - tid for hvile og nye planer

Estiske barn har for lengst skoleferie – selv om sommerværet lar vente på seg! I kirkene er det ikke feriestengt. Men det er lavere tempo enn ellers, og tid for å oppsummere det som var, samt se fram mot det som kommer. 

Mange estiske familier forbereder seg til den store sang- og dansefestivalen den første uka i juli, som arrangeres hvert fjerde år. Der er det mange kirkekor som deltar, og flere av barna til våre menighetsmedlemmer. 

Dette halvåret har det vært flere store endringer i Saku menighet. Magne har sluttet som sokneprest og ble takket av den 30.mars. Ariel Süvari overtok nøklemakten, og det ser ut til å ha gått fint med overgangen! Menigheten har tatt Ariel vel imot, og han har et godt samarbeid med styret og andre i menigheten. Seinest i forrige uke ledet Ariel og noen fra styret et møte om å lage en utviklingsplan (arengukava) for menigheten - for de kommende fem årene. Det norske misjonsselskap (NMS) støtter menigheten så Ariel får lønn, men støtten blir litt mindre hvert år fram til og med 2027. Vi håper menigheten skal bli økonomisk «selvberget» på langsikt, selv om det er litt tøft (det er ingen offentlig støtte for å dekke kirkelig ansattes lønn i Estland, så det en ikke får i støtte fra NMS eller andre, må menigheten samle inn blant egne medlemmer og på gudstjenestene).

Barnedag i Saku kirke
Det er et godt samarbeid blant søndagsskolelærere i prostiet som Saku menighet hører til, Lääne-Harju prosti. Annet hvert år arrangerer menighetene en leir eller barnedag, der alle barna fra fem-seks menigheter i prostiet samles. I år var det første gang Saku menighet fikk ansvaret for å arrangere denne barnedagen. Tidligere har vi jo ikke hatt noen kirke å invitere folk til – og barne- og ungdomsrommet ble ferdige først for et par år siden. Den tredje søndagen i mai startet vi med en familiegudstjeneste i Saku kirke, der Saku barnekor (barnekirkas sangglade barn) deltok, og det var en preken som ble dramatisert av barnearbeiderne. Etter gudstjenesten ble det servert kjøttsuppe til alle. Deretter kunne dagen fortsette med bli-kjent bingo for deltakerne på barnedagen. Videre gikk alle barna ut gruppevis, og deltok i en natursti i skogen bak kirka. Det var ti poster med diverse oppgaver, der både fysiske evner, bibelkunnskap og samarbeidsevnen ble satt på prøve. Til slutt fikk alle deltakerne diplomer og noe godt å bite i.

En annen helg i mai deltok Saku menighet på en fotballcup for kristne menigheter fra alle konfesjoner i Estland. Saku gjorde det veldig bra, men ble slått ut i kvartfinalen av årets vinnere. Årets ettåring, Eirik Gautestad Norheim, var en lagets «stjerner». Slike arrangement er fine, også fordi det engasjerer gutter og herrer som kanskje ikke går så ofte i kirka. Det var også en tale for dagen. Ranno, ungdomslederen i Saku, er en av dem som organiserte denne fotballcupen.

Magne på LMF-stevne
Både Ave og Magne er i tillegg til å være NMS-misjonærer også utsendinger for Lærernes Misjonsforbund (LMF). Det vil si at LMF og deres nettverk støtter deler av Estlandsbudsjettet (deriblant lønna vår), og ber for oss og arbeidet her.  Det setter vi veldig pris på! Så for andre gang i sitt liv deltok Magne på sommerstevnet til LMF, denne gang i Bergen (Kongshaug musikkgymnas). Han hadde «tale-kåseri-andakt» og Estlandsinfo, samt snakket med mange tidligere lærere og misjonærer. Magne har pedagogisk utdanning og har tidligere jobbet som lærer, så han følte seg godt hjemme. LMF trenger nye og yngre medlemmer, og medlemsskap kan anbefales alle engasjerte. Informasjon finner man for eksempel på lmisj.no Det var i alle fall kjekt å treffe mennesker som følger med på hva som rører seg i Estland, og åndelig påfyll ble det også på kjøpet.

Ave og Magne Mølster

Oppstandelse, kjøtt-taking- og egg

 

Når dette leses, har mange nordmenn allerede påskeferie. Den estiske påsken har tre navn: Oppstandelseshøytid, kjøtt-takingshøytid og eggehøytid. Kristne bruker mest den første benevnelsen, selv om alle tre navnene kan knyttes til påskebudskapet. Først og fremst feires jo Jesu seier over døden. Men dessuten er det slutt på fastetiden, og dette feires med det nye livets symbol – egg.

Mens nordmenn blåser ut innholdet av egget, for så å male på det, pyntes estiske påskeegg på en annen måte. Man binder løkskall rundt egget og koker det. Resultatet blir unike mønstre. Det er også de som farger eggene. Påskeegg kan man spise selv, eller man kan gi de bort. Før egget skal spises, er det vanlig å «knekke» det: To personer dunker «enden» av egget sitt mot den andres egg. Den som får egget sitt først knust, har tapt (og siden egget er hardkokt, blir det ikke nevneverdig søl…).

I både Mustamäe og Saku menigheter feires «den store uka» («den stille uka» på norsk) med gudstjenester både palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag. På skjærtorsdag er det dessuten fellesskapskveld i etterkant av nattverdsgudstjenesten. Påskeaften arrangerer Saku menighet for tredje år på rad «Oppstandelseshøytidsfamiliedag» - altså en familiedag med fokus på påskeevangeliet. Her blir det både skuespill, eggepynting, forskjellige verksteder – og så brød og egg å spise til slutt. Ave er hovedansvarlig, skuespillerne og verkstedslederne er frivillige, mens jeg er med på gitar.

Flere M-er i Mustamäe 

Mustamäe Maria Magdalena menighet (MMMM, på estisk MMMK) har nå flere M-er å forholde seg til, siden undertegnede (med initialene MM) er vikarierende sokneprest. Tiina Klement har sabbatsemester, og skal være tilbake i tjeneste igjen i september. Det er spennende med nye utfordringer. For å gi menigheten ressurser til å ta hele det nye, flotte kirkebygget i bruk, støtter NMS prosjektleder for kirkebygget. Stillingen fylles veldig godt av Jaana Maria Unga (bildet), som også er soknerådsleder i Mustamäe menighet. For meg som ny, er det veldig godt å ha Jaana Maria å støtte meg til i praktiske spørsmål og ting som har med bygget å gjøre. I menigheten er også diakon (Ülle Reimann), ungdomsarbeider (Maris Kuldkepp) og musiker/dirigent (Maarja Vardja) i mindre stillinger, samt mange frivillige.

Selv om Mustamäe og Saku menigheter har det til felles at de er nye menigheter i den estiske kirken, er det store forskjeller mellom dem. I Mustamäe vil jeg trekke fram et stort potensiale i kirkebygget, en ungdomsgjeng så å si oppvokst i kirka som gjerne deltar aktivt i gudstjenestelivet, det er et flott menighetsblad og en musikalsk sterk menighet. Så er det noen utfordringer også, det er helt klart. En av dem – og kanskje det aller viktigste forbønnstemaet – er en ny og god start for barnearbeidet. At Gud sender en ressursperson som er villig til å være frivillig leder for et team av søndagsskolelærere.

Den 30. mars ble det holdt „takkegudstjeneste“, der det ble markert at jeg avsluttet 12 års tjeneste som prest i Saku St. Thomas menighet. Blant annet fikk jeg en benk, men den skal få lov til å stå utenfor kirka. 😊

Takk til dere som ber! Be gjerne for det arbeidet og de menneskene jeg har nevnt over, og i tillegg for Ariel, som er ny prest i Saku!

Magne 😊

Nøklemakten overgitt

 

Soknepresten i Saku St. Thomas menighet heter ikke lenger Magne Mølster, men Ariel Süvari! Innsettelsen av Ariel i embetet skjedde på menighetens 12-årsdag - kyndelsmesse søndag 2. februar 2025. Biskop Ove Sander og til sammen 125 menighetsmedlemmer og venner deltok på gudstjenesten. 

Undertegnede (Magne Mølster) har ledet menighetsarbeidet i Saku i 12 år. De første åtte årene var jeg offisielt kapellan (og NMS-misjonær), mens prosten var den formelle lederen. De siste fire årene har jeg båret sokneprest-tittelen. Nå fortsetter misjonstjenesten i Estland på nye felter for min del, men arbeidet i Saku består!

Allerede fra starten av har NMS vært klare på at de er med på menighetsplanting i Saku med mål om at arbeidet en dag skal bli selvgående og selvfinansiert. At undertegnede skal over i andre misjonsoppgaver i Estland har vært planlagt lenge. NMS fortsetter likevel å støtte arbeidet i Saku i hvert fall i tre år til: Kona Ave (Mølster) fortsetter som misjonær med barne- og familiearbeid og annet arbeid. NMS er dessuten med på å støtte den nye sokneprestens lønnsmidler i den samme treårsperioden, med mål om at menigheten skal klare lønnsmidlene til prest helt selv fra og med 2028.

Hvem er Ariel Süvari?
Ariel Süvari (47) hadde sine første gudstjenester i Saku i 2022. Våren 2023 ble han innsatt som kapellan i menigheten i en kvart stilling. Ariel er gift med Liina (48), og har tre barn: Simone (18), Kristofer (16) og Eliisabet (8). I tiden som kapellan har Ariel gått inn i arbeidet med gudstjenester, konfirmanter, styrearbeid osv. ved siden av Magne, og har også for eksempel ledet en bibellesningsgruppe i menigheten. Samtidig har han jobbet 75 prosent som sjelesørger på et omsorgssenter. Fra og med februar blir det motsatt: Han har 75 prosents stilling som prest og 25 prosents stilling som sjelesørger på omsorgssenteret.
- Jeg går med ydmykhet og ærefrykt inn i de nye oppgavene, sier den nyslåtte soknepresten. - Det at arbeidet i Saku bedehus, der tolv mennesker stiftet menighet i 2013, har blitt til en menighet med 265 medlemmer som har et av Øst-Europas mest unike kirkebygg – og at dette har skjedd i et land med så lunken tro som Estland - er et mirakel. Jeg håper at jeg er verdig til å fortsette dette arbeidet, sier Ariel Süvari.

Hva tenker Magne?

Mange har spurt undertegnede om hva jeg tenker om at jeg nå skal slutte som sokneprest i Saku. Det er også de som spør om jeg slutter frivillig, eller om jeg skal tilbake til Norge.
Det er blandede følelser, men akkurat nå er jeg mest lettet. Jeg har en veldig tøff arbeidsperiode bak meg, og har oftere enn før tenkt at det er utfordrende å kombinere sognepreststillingen med familielivet. Når menigheten vokser, vokser også arbeidsmengden – selv om mye av arbeidet gjøres av frivillige. Her hører det med til historien at vi har barn på 13, 9, 7 og 1,5 år. De trenger at jeg er mer til stede, ikke minst i helgene. Jeg er glad for at Ariel skal overta. Han og familien hans har vært med i menighetslivet et par år allerede. Ariel har vist at han ønsker å videreføre arbeidet i samme ånd, selv om det sikkert blir noen endringer.
Så jeg slutter ganske frivillig, og kommer til å være en frivillig ressurs for Ariel og menigheten framover. Som NMS-misjonær skal jeg videre inn et halvt år i Mustamäe menighet som vikar for sokneprest Tiina Klement, som skal ha permisjon. Det blir litt «tilbake til start», for nettopp i Mustamäe var jeg mye de par første tjenesteårene i Estland. Men også der har jo mye forandret seg, det er nytt bygg og nye folk.

For å spare arbeidsressurser og få en frisøndag i måneden kommer Ariel i Saku og jeg i Mustamäe til å vikariere for hverandre av og til. Det passer jo bra at gudstjenestene starter klokka 11 i Saku og 15 i Mustamäe.
Jeg fortsetter som før som kontaktperson for norske menigheter som har spørsmål angående Estland.
Fra og med 1. september er planen at jeg (som NMS-misjonær og prest) skal gå inn i et nasjonalt prosjekt for å aktivisere unge voksne i den estiske lutherske kirka. De konkrete tiltak kommer jeg tilbake til, men det er bra jeg ikke skal gjøre dette alene! Det er også lansert ønske om at jeg skal undervise om „misjon i estisk kontekst“ på det teologiske fakultetet i Tallinn.  

Overgang
Selv om veldig mye ligger til rette for en „myk“ overgang til ny sokneprest i Saku, er vi veldig takknemlige for alle som ber for både Ariel og familien, Tiina, Saku og Mustamäe menigheter, ledelsen, alle frivillige og også vår familie!
Overganger i menighetene er det dessuten flere av: Nå i februar er det menighetsrådsvalg, og det kommer flere nye folk inn i menighetsråd og styre. For Saku sin del (som jeg fortsatt har mest greie på) har vi kjempegode kandidater, og så håper vi på godt samarbeid etter valget mellom de som ble valgt. At Kristiina Seppel er villig til å fortsette som leder for menighetsstyret er spesielt viktig og gledelig.
Til sammen er det 94 medlemmer med stemmerett i Saku menighet. For å ha stemmerett ved valg i den estiske evangelisk-lutherske kirka må man være over 18 år, være døpt og konfirmert, og dessuten vært minst én gang til nattverd og ha gitt en gave til menighetens arbeid i løpet av det siste året.

Magne 😊

I det store og det små

 

Det har vært en intens og spennende desember måned på «misjonsmarken» i Estland. I skrivende stund er både menighetene i Mustamäe og Saku vertskap for grupper av unge voksne som deltar på det store europeiske Taize-nyttårstreffet i Tallinn. 

Det er flott å møte disse ungdommene (eller unge voksne – alderen er 18 til 35 år). Når brødre og søstre i troen fra forskjellige land og kirkelige tradisjoner møtes, skjer det noe med oss. Det er noe med å se en større helhet av kirken, som jo er Kristi kropp i verden. Det skal ikke skjules at det er masse jobb med å motta alle som kommer. Vi snakker om til sammen nær 3500, som er blitt fordelt på menigheter fra ulike konfesjoner her i Nord-Estland.  I Saku har vi ungdommer fra Polen, Litauen, Tyskland, Østerrike og Slovenia. De fleste bor hos vertsfamilier fra menigheten vår, mens noen bor i kirka. Det er fantastisk å se hvordan menighetsmedlemmene stiller opp og tar vare på dem som er kommet. Noen stiller hjemmet til rådighet; andre kommer med mat og snacks; hjelper til å lage mat i kirka, gjøre reint eller bidrar med gjennomføringen av taizebønnene.

To unge gutter
Men også i det små kan det være noe stort. Som da de to lokale ungguttene Kaspar og Marko (begge 22 år) dukket opp i kirka i Saku her på vårparten. Begge hadde en utfordrende tid bak seg, og møtte både omsorg og en levende Gud i fellesskapet og gudstjenesten. Kaspar møtte dessuten til sin overraskelse bestemoren sin der!
Fjerde søndag i advent ble Kaspar og Marko konfirmert og tatt opp i menigheten sammen med Marlen, Toomas og Virge. Marko var døpt som barn – de fire andre ble døpt i samme gudstjeneste. Og siden vi først var i gang, ble også 12-åringen Kalev døpt denne søndagen. Det var forresten første gang vi hadde med faddere i en dåp via internett – fra USA. Det var midt på natta for dem, men de var med hele gudstjenesten og svarte tilfredsstillende på prestens spørsmål.

Julevandringer og -konserter
I desember hadde vi for tredje år på rad julevandringer for barnehagebarn i Saku kirke. Dermed må vi
kunne kalle det en tradisjon. Gledelig nok har interessen økt fra år til år, og det er også en del foreldre som blir med. I år (som tidligere) var det frivillige fra menigheten som fylte de forskjellige rollene. NMS var representert ved to engler (Ave og Ucrew-praktikant Eirik), samt undertegnede (som var gitarist og keiser Augustus’ budbærer). 276 barn og 92 voksne deltok på til sammen 11 forestillinger (blant de voksne var også en gruppe med utviklingshemmede – alle er forresten døpte og konfirmerte medlemmer av menigheten).
I desember har vi hatt sju kirkekonserter, som også er ny rekord på én måned. Spesielt viktig med tanke på menighetens misjon, var det at Saku musikkskole for første gang hadde flyttet sin julekonsert til kirka. Det var fullt hus og visstnok den beste julekonserten de noensinne har hatt…
Summasummarum: Det har vært en slitsom desember, men det har gått bra. Takk til Gud og takk for forbønn!

Det ble mye Saku denne gangen. Jeg lover at det blir mer om Mustamäe neste år. Fra mars av skal undertegnede være der ganske mye, hvis alt går etter planen… Men la oss i hvert fall få med at Mustamäe menighets julemusikal gikk av stabelen for fullt hus også dette året, og også der har det vært julekonserter. Men aller mest har nok pastor Tiina hatt fokus på det store Taize-treffet, som hun (ved siden av blant andre erkebiskopen) har hatt en nøkkelrolle i fra det øyeblikket idéen ble født for noen år siden.

Magne 😊

«Ditt rike står gjennom alle tider»

Foto: Magne Mølster

 

En ny sesong er for lengst i gang i misjonsarbeidet i Estland, og her er en liten oppsummering av det viktigste siden sist.

I september hadde jeg mulighet til å være med på en todagers tur for prester i prostiet. Det var spennende og mye inspirasjon å hente: Å se på gamle, flotte bygg og møte mennesker som tjener andre steder. Bildet er ruinene av et Maria-kapell, bygget på 1200-tallet, og det minner meg om Salme 145, vers 13: «Ditt rike står gjennom alle tider, ditt herrevelde gjennom alle slekter.»

Foto: Kadre Arikainen

Men la oss gå litt tilbake i tid, siden det er lenge siden siste blogg. I juni fikk vi blant annet være med på vigslingen av Mustamäe kirke, som fant sted slik det er omtalt i et tidligere blogginnlegg. Og vi hadde „bokslipp“ av en liten bok om Saku menighets og kirkebyggs historie. Den er ført i pennen av historikeren Reigo Rosenthal, som er medlem av menigheten. Også menighetsrådsleder Kristiina Seppel og jeg har hatt en god del å gjøre med denne boka. Teksten er på estisk, men det er sammendrag på engelsk, og alle bildene har både estiske og engelske bildetekster. Boka er både en fin „souvenir“ å gi for eksempel til samarbeidspartnere, det er en dokumentasjon av det som har vært og – på en nøktern måte - et vitne om Guds verk i Saku. Forhåpentligvis vil boka være til inspirasjon for andre. Vi satser på at salget veier opp for trykkeutgiftene. En spesiell stor glede var det å overrekke boka til Mihkel Reinup i forbindelse med at han fylte 90 år i juni. Mihkel er selv et levende stykke menighetshistorie, og har vært viktig både som kirketjener og bønnegruppeleder.

Foto: Magne Mølster

Før familien reiste til NMS’ familieleir på Havglimt og deretter hadde sommerferie i Norge, var en god gruppe fra Saku menighet med på EELK sine kirkedager i Viljandi - i det sørlige Estland. Siden Ave opprinnelig kommer fra denne byen, var dette spesielt for oss. Saku menighetens lovsangsgruppe bidro til det svært allsidige programmet med å arrangere en lovsangskveld i Viljandi baptistkirke. Flere av Saku menighetens barn var med i det store barnekoret som sang på sangplassen i Viljandi – i en TV-overført direktesending.

Foto: Merit Liivo

Saku barneleir gikk av stabelen august i år igjen. Dette var den 13. gangen, og det var stor interesse
både for å delta og å være med som ledere. Til slutt ble det vel sånn at alle som ville fikk være med – 35 barn fra 7 til 12 år, samt 13 ledere. Så stor deltakelse førte til at vi overskred budsjettet noe, men det er tross alt viktigere ting her i verden. :)

Den siste helga i august er det alltid kafédag i Saku. Da åpner folk opp kafé i hagene sine, og forskjellige frivillige organisasjon (som ønsker det) har sine egne kaféer. Etter at menigheten flyttet inn i kirkebygget, har vi vært med på dette hvert år. Erfaringene er gode. Det gir litt penger i kirkebyggkassa, som kommer godt med, siden kirkebygget ikke er helt ferdig ennå. Men enda viktigere er møtene med mennesker. Som i fjor hadde vi rundt regnet 200 besøkende i løpet av denne lørdagen, og mange av dem hadde aldri vært inne i kirka før. Kapellan Ariel og jeg var guider i kirka, mens et flott og stort team av frivillige lagde og solgte gode saker – og vasket opp. Dagen etter var det gudstjeneste med velsignelse av barnehagebarn, skolebarn og lærere. Også det er tradisjon denne helga. Skolestart i Estland er først 1. september.

Foto: Tiina Klement

Fra og med september er de vanlige «faste postene» i menighetene i gang igjen – både i Saku og Mustamäe. Til disse «faste postene» hører også barne- og ungdomsarbeid, og da er det berikende å ha en flott, norsk praktikant (eller «ettåring») på laget. Dette året heter han Eirik Gautestad Norheim. Han har faktisk vært «ettåring» før her i Estland – han levde sitt første leveår her som sønn av tidligere Estlands-misjonærer Kjersti Gautestad og Bård Eirik Hallesby Norheim. :)

Ett av fokusområdene til Eirik i høst blir forberedelsene til det store Taizè-nyttårstreffet i Estland fra 28. desember til 1. januar. Målgruppen er unge fra 18-30 år. Mustamäe kirke og menighet spiller en sentral rolle i forberedelsene, og her kommer det også til å bo Taizè-brødre utover høsten – sammen med Eirik. La det være nevnt at også unge voksne fra Norge er hjertelig velkomne til dette treffet. Alle deltakere får en vertsfamilie å bo hos (to og to).

Foto: Asbjørg Oksavik Sve

Til slutt et bilde fra Estlands-turen til gruppa fra NMS Gjenbruk nå i september. Jeg guidet dem rundt i gamlebyen og hadde dem med til Saku kirke etterpå. Søndag var de på gudstjeneste i Mustamäe, og de hadde også andre poster på programmet. Turleder var Asbjørg Oksavik Sve.

Magne :)

Spennende og spenningsfylt tid

 Det er spennende tider i Estland – på flere måter. Her kommer litt nytt om menighetene, om vigslingen av Mustamäe kirke, og om den politisk-kirkelige situasjonen.

Vår er konfirmasjonstid – både i Estland og Norge. Mange estiske menigheter har konfirmasjoner på pinsedagen, enten den er sein – eller tidlig (som i år). Mustamäe menighet kunne denne gangen glede seg over hele sju konfirmasjoner pinsedag. Det mest bemerkelsesverdige med dette, var at alle var unge, og at de har gått på ungdomskonfirmasjons-kurs helt siden i høst. Det vanligste i Estland er nemlig voksne konfirmanter. Tradisjonen med ungdomskonfirmasjon falt bort i sovjettiden, da det var ulovlig med trosopplæring for barn og unge under 18 år.

På bildet sammen med konfirmantene er menighetsprest Tiina, diakon Ülle og ungdomsleder Maris. I anledning av at det var en norsk gruppe på besøk, fikk konfirmantene hvert sitt norske flagg å veive med...
I Saku menighet er det konfirmasjon den 2. juni. Fire konfirmanter i alderen 17 til 52 år har møttes ukentlig siden februar. Nå skal de fire bli både døpt og konfirmert på samme gudstjeneste.

Stor aktivitet
Det har vært arbeidssomme tider i både Mustamäe og Saku menigheter. Flere grupper har vært på besøk. Det har vært diverse møter og bønner, konserter og dugnader, prostiets barnedag (for Lääne-Harju prosti, som Saku hører til), og selvsagt gudstjenester, barnekirke (søndagsskole), ungdomskvelder og mye annet. Dessuten har det vært ikke mindre enn tre bispevigslinger i Estland, i sammenheng med at to biskoper har gått av med pensjon og opprettelsen av bispedømmer i EELK (tidligere var hele Estland og utenlands-menighetene ett og samme bispedømme).

Plussmeedia har vært en viktig samarbeidspartner for NMS i Estland i en årrekke, hele tiden med fokus på kristelig mediearbeid for ungdom av ungdom. Mens hovedfokuset i starten var utgivelsen av et fargerikt og ungdommelig blad, har det etter hvert blitt dreid mer mot radio, TV og internett. Fra og med i år kommer ikke bladet ut lenger, men arbeidet har ikke blitt mindre for det. Særlig TV-produksjon er et område i vekst. Mer om dette forhåpentligvis en annen gang!

Vigsling av Mustamäe kirke
Som mange norske har fått med seg, begynner hovedsalen i Mustamäe kirke og enkelte andre rom å bli ferdig. Det blir vigsling søndag den 2. juni klokka 15 (klokka 14 norsk tid). Det har vært en lang vei dit, men nå er dagen straks her. Mange gleder seg. Samtidig er det mye som gjenstår, for det er et stort bygg. Øverst på ønskelista til menigheten nå står forbønner og støtte til kirkekjøkkenet.

Mørke skyer
Når det gjelder de innenrikspolitiske og politisk-kirkelige forhold, er det en spenningsfylt tid. Flere tiltak (eller sanksjoner) innenriks rammer særlig den betydelige gruppen av russere som bor her. For eksempel har det estiske stortinget (Riigikogu) vedtatt å søke en rettslig avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Dette må godkjennes av presidenten og rikskansleren, så en viss usikkerhet er det. Men det bidrar ikke til et lavere spenningsnivå i forhold til russisktalende i Estland (hvorav mange er russisk-ortodokse), eller i forhold til naboen i øst.
Hvorfor ønsket regjeringen og stortinget her å gå til et så drastisk skritt? Den konkrete foranledningen var Moskva-patriarken Kyrills ord om alle russeres hellige krig mot Ukraina spesielt og det vestlige „verdirommet“ generelt. Den russisk-ortodokse estiske patriarken, Eugen, har på siu side fra Ukraina-krigens start tatt avstand fra krigen, og tok igjen avstand fra Kyrill. Han skrev at dette ikke svarer til «ånden i evangeliets lære». Dette var imidlertid ikke nok for innenriksminister Lauri Läänemets og resten av regjeringen, som oppnådde et klart flertall i det estiske stortinget for å kalle den russisk-ortodokse kirke i Estland en „terrorstøttende institusjon“. Dette fordi at selv om kirken er selvstyrt, er kirkens øverste overhode likevel patriark Kyrill, og han er ikke blitt direkte fordømt. Dersom avgjørelsen blir stående, vil det bli en tvungen avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Ikke bare for menighetene, men også for klostrene. Framtiden til den renommerte russisk-ortodokse kristelige Hellige Johannes-skolen er også usikker. Innenriksministeren sier han i første omgang ønsker en dialog om overgang for eksempel til Konstantinopel-patriarkatet. Så her er det mange uavklarte spørsmål – og spenning i lufta både innenriks og utenriks.
Metropolitt Eugen fikk for øvrig ikke fornyet oppholdstillatelsen i Estland, og måtte derfor i vinter reise til Russland. Han leder sin kirke derfra.

Den russisk-ortodokse kirka i Estland bærer navnet Moskva-patriarkatets estiske ortodokse kirke (Moskva Patriarhaadi Eesti Õigeusu Kiriku, MPEÕK). At den bærer Moskva-patriarkatet i navnet var faktisk i sin tid et krav fra den estiske staten, for at det skulle være lettere å forstå hvilke menigheter som hører til Moskva-patriarkatet og hvilke som hører til Konstantinopel-patriarkatet. Ortodokse som er etnisk estiske er i stor grad medlemmer av den estiske apostolisk-ortodokse kirke (med patriarken i Konstantinopel som overhode), men du har også unntak. Den kjente estiske klassiske komponisten Arvo Pärt er blant dem som er russisk-ortodokse.
For øvrig er det relativt få russisktalende i våre estiske lutherske menigheter. Det er bare et par menigheter som har gudstjenester på både estisk og russisk. Samtidig når det diakonale arbeidet i EELK ut til en god del russisktalende – deriblant også til mange ukrainere.

Magne