En tid for alt

I bibelsk gresk er det ulike ord for tid. Kairos-tid er heller øyeblikkene, tid i generell forstand. Kronos-tid er tiden som går og går (jfr. «kronologisk»). «Korona-tid» er derimot noe helt nytt, og vi prøver å finne ut av hvordan vi skal takle det – også i Estland.

Det første tilfellet av koronaviruset i Estland ble funnet den 27. februar. Per 27. mars har 575 mennesker i Estland testet positivt på viruset. 40 av disse er på sykehus, sju i kritisk tilstand, og èn er død. Totalt er 8121 testet (kilde: Avisen Postimees).

Særlig mange syke i forhold til folketallet er det på øya Saaremaa, som hadde besøk av et italiensk volleyball-lag akkurat i det korona var i ferd med å bryte ut i Europa. I etterkant av dette har det vært rettet sterk kritikk mot enkeltpersoner over at man i det hele tatt tok imot italienerne, ettersom korona allerede hadde begynt å bre om seg i Italia på det tidspunktet. Men korona hadde vi nok hatt her uansett.

Restriksjonene på det livet vi har vært vant til å leve har gradvis blitt strengere og strengere. Den siste gudstjenesten ble feiret i kirkene 8. mars. Fra og med 13. mars har alle offentlige arrangement, også i menighetene, blitt avlyst. Skolene er erstattet av hjemmeskole. Barnehager er ennå åpne, men det er stort sett 1-2 barn på hver avdeling. Ute i det offentlige rom får man bare være med den nærmeste familien, eller to og to.

I Saku menighet har vi nå to søndager hatt åpen kirke i stedet for gudstjenester, med mulighet til stille bønn, lystenning og samtale. Vi har hatt noen få innom, både i den nye kirka (selv om den offisielt ikke er tatt i bruk ennå) og i bedehuset. Også i Mustamäe kirke er dørene åpne for bønn 1-2 ganger i uka.

Både jeg og et par andre i Saku menighet har laget korte videohilsener eller «minipreiker» som har blitt lagt ut på Facebook og Youtube. I likhet med noen andre prester og pastorer i Estland, ble jeg invitert til den kristelige TV-kanalen TV7 for noen dager siden for å lage et par oppmuntringshilsener også for dem. For meg er dette med å lage film noe nytt, og jeg lærer!

Så langt er det mer enn nok å gjøre av arbeid knyttet til både NMS og Saku menighet og kirkebygg, men  «koronatiden» har også gjort det nødvendig å bruke mer tid sammen med barna.
Vi starter etter planen på’n igjen med kirkebygging i Saku etter påske. I Mustamäe er det et usikkert håp om å bygge litt videre i mai.

Fra menighetens side har vi ellers sagt ifra til kommunen (og til folk ellers via lokalavisa etc.) at så langt vi har ressurser til det, er vi klare til å hjelpe under koronakrisa. Vi kan hjelpe med å kjøpe og levere mat eller medisiner til de som ikke klarer det på egen hånd og mangler andre til å hjelpe seg. Når det gjelder andre kirkelige handlinger, for eksempel begravelser, så kan de fortsatt gjennomføres, men med et minimalt antall mennesker. Jeg er mentalt forberedt på å få «korona-begravelser»,  selv om flertallet av begravelsene i Estland er ikke-religiøse seremonier (interessant nok hender det riktignok at begravelsesbyrået – etter pårørendes ønske – også leser Fader Vår-bønnen som en del av en ikke-religiøs seremoni!).

For NMS er koronaviruset en stor utfordring både i forhold til utført arbeid, medarbeidere og økonomi. Flere er blitt permittert, og vi vet ikke så mye om vår egen framtid heller i denne situasjonen. En slik usikkerhet deler vi med mange andre i Norge og Estland akkurat nå. I NMS merkes det særlig sterkt at gjenbruksbutikkene har stengt, og at kronekursen er så lav. Mange misjonærer er kalt hjem, men vi i Europa blir. For vår families del hører vi nå til «estisk NAV» pga. reglene i EU og EØS om dette, og det er ikke aktuelt å reise til Norge.

Esterne er vel omtrent som nordmenn – det blir mye korona om dagen. Samtidig har en del også her gjenoppdaget at det er et liv utenom jobb, fritidsaktiviteter, reiser og opplevelser. Ordet krise kommer fra gresk krisis, og betyr vendepunkt eller brå vending. Det er å håpe at vendingen i koronatiden til syvende og sist blir til det positive, selv om det ikke blir smertefritt å komme dit. Tiden vil vise hva og om koronatiden vil gjøre noe med esternes forhold til Gud og kirke.

Det er en tid for alt. Nå er det tid for å vende seg til Gud i bønn.

Bønneønsker:
- Be for Saku og Mustamäe menigheters medlemmer, deres helse og menighetenes rolle i koronakrisen.
- Be for kirkebyggingen og innsamlingene i Saku og Mustamäe.
- Be for det estiske folket – om at de kan finne håp og lys i en vanskelig tid.
- Be for NMS, de ansatte, ledelsen og arbeidet i Norge og ute i verden.

Av Magne Mølster

Aldri så galt…

Denne helga skulle jeg vært i Carlisle, England, på inspirerende dager sammen med «Nettverk for menighetsplanting» i NMS. Deltakere var ventet fra Norge, England, Frankrike - og Estland. Vi skulle delta med seks her fra Estland - alle involvert i menighetsplanting, Takket være Korona-viruset gikk det annerledes. 

Konferansen i England ble nemlig avlyst, og vi «estiske» måtte bli hjemme, selv om flere hadde gledet seg veldig.  

Så fikk jeg en idé om å arrangere noe lokalt i Estland i stedet, her i Saku hvor vi bor, siden vi nå uansett hadde satt av disse dagene. Invitasjon ble sendt på mail til de som skulle vært med til England, samt til et par andre grupper som nylig har dannet eller prøver å plante menighet i EELK. Selv om invitasjonen kom på to-tre dagers varsel, var vi ti stykker som var samlet i går, fredag. Det var ingen proffe foredragsholdere, men vi fikk høre hverandres historier, både om det som går bra og om det vi har av vanskeligheter, til inspirasjon og lærdom. Og ikke minst fikk vi bedt for hverandre. 

Dette var historisk! Riktignok har det vært konferanser angående menighetsplanting i Estland tidligere, men de har vært enten økumeniske, eller i regi av baptister eller pinsevenner. Nå er det for første gang i historien så «utbredt» med menighetsplanting i EELK at det er mulig å snakke om en bevegelse!  

Menighetsplanting innenfor EELK er viktig, fordi EELK historisk og tradisjonelt sett har rollen som folkekirken i Estland, med menigheter overalt hvor det bor mange folk. Imidlertid ble det en forandring på dette i løpet av 50 år med kommunisme og sovjetstyre. I denne perioden var det store folkeforflytninger i Estland, uten at det ble bygget kirker eller dannet nye menigheter. Snarere tvert imot: Kirkebygg ble tatt i bruk til andre formål! I dag er det særlig i de store bydelene i Tallinn, samt i de folkerike forstedene og sentraene rundt hovedstaden, at det er behov for å plante og bygge opp nye menigheter. Dette, sammen med barne- og ungdomsarbeid, er hovedfokuset for NMS sitt arbeid i Estland. 

NMS ble umiddelbart med på å sponse lunsjen til vår spontane minikonferanse, og alle var enige om at det hadde vært en fin og viktig dag. Flere har i etterkant gitt uttrykk for at vi må møtes på liknende vis med jevne mellomrom. Kanskje dette er starten på et nettverk for menighetsplanting i EELK? 

Det var deltakere fra: Mustamäe Maria Magdalena menighet, Saue St. Paulus menighet, Harku-Järve menighet, Lasnamäe misjon (er ikke ennå selvstendig menighet) og Saku St. Thomas menighet.

Det var trist med avlysning av konferansen i England, både for oss som skulle ha deltatt, og ikke minst for gode misjonærkollega Kristian Tjemsland og andre i England som hadde gjort mange forberedelser. Forhåpentligvis har vi den konferansen til gode! Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Takket være Korona fikk vi i går være med på noe historisk i EELK! 

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.» (Jesaja 43,19) 

Magne :) 

Ungdomsarbeid med positivt fortegn

De fleste estiske ungdommer vokser opp i familier der kristen tro og ritualer som dåp og konfirmasjon er fraværende. Kommunisttidens strenge forbud mot trosopplæring og konfirmasjon for alle under 18 år bærer fortsatt sine «frukter». Desto mer inspirerende er det å møte ungdommer her som velger å følge Jesus, og som gjør det til tross for at de skiller seg ut fra mengden.

Samtidig trenger alle fellesskap. Kristne ungdommer i Estland ikke minst. Noen har funnet et slikt fellesskap i det NMS-støttede arbeidet Plussmeedia. Om lag 30 aktive ungdommer deler tid og talenter på mediearbeid som når langt ut: Vi snakker om det kristne ungdomsbladet Pluss, kortfilmproduksjon (se plussmeedia.ee, også engelsk side), radiosendingen Plusspunkt, samt nyheter om kristne ungdomsarrangement på hjemmesiden.

Idéen er altså denne: Medieinteresserte ungdommer fra mange ulike menigheter kommer jevnlig sammen til redaksjonsmøter eller til inspirasjonsleirer sammen med tilsvarende grupper i nabolandene Russland og Finland. Her deler de liv og tro, får undervisning i mediearbeid - og bibelundervisning. I mellom treffpunktene jobber de med oppgavene de har fått, enkeltvis eller i smågrupper.  

Magasinet Pluss sendes gratis til alle estiske bibliotek, hvor det stilles ut sammen med andre magasiner, og troner der som det eneste kristne ungdomsbladet i Estland. I tillegg abonnerer mange menigheter og enkeltpersoner på bladet.

- Arbeidet i Plussmeedia har gitt meg mulighet til å lovprise Gud, samtidig som jeg har fått gjøre noe jeg liker. Jeg har for eksempel skrevet artikler, gjort intervjuer og tatt bilder. Jeg har fått intervjue mennesker som jeg tidligere aldri hadde forestilt meg at jeg skulle bli personlig kjent med, sier Karl Bachmann (19). Han er medlem av den lutherske menigheten i tettstedet Jüri. Der er det ikke eget ungdomsarbeid, men gjennom Plussmeedia har han fellesskap med andre kristne ungdommer.

- Det jeg liker aller best med å være i Plussmeedia, er at jeg kan tjene Gud og møte forskjellige mennesker, sier Karmel Uuselu (17). Hun er aktiv i ungdomsarbeidet i Saku, der for øvrig NMS er engasjert i menighetsplanting og kirkebygging. – Jeg har lært å intervjue, skrive artikler, og jeg har fått del i mye gøy og Guds nærvær, sier Karmel.

Selv husker jeg første gang jeg holdt et Pluss-magasin i hånda. Jeg var overrasket over hvor profesjonelt laget det var. Bilder, tekster, lay-out – alt var gjennomtenkt. Lederne Joel Reinaru og Sirli Kaera har gjort en fantastisk jobb, og nå har det også fått Katarina Kaleininkas med på laget i lederteamet – tidligere estisk Ucrew’er i England gjennom NMSU! Joel sa det en gang sånn: Vi har det beste budskapet for ungdom – derfor må også bladet være det beste!

Det er ti år siden arbeidet med bladet startet. Siden har Plussmeedia begynt med kortfilmproduksjon, nettnyheter, facebookside og radiosendinger. – Drømmen er å starte egne TV-sendinger, muligens i samarbeid med den kristelige TV-stasjonen TV7, og i alle fall tilgjengelig gjennom facebook og hjemmeside, forteller administrerende redaktør Sirli Lend.

En hjertelig takk til alle som deltar i NMS’ misjonsarbeid i Estland gjennom forbønn og gaver!

Tekst: Magne :-) 

Bilder: Madis Kask

Ps: Det siste bildet er fra sist lørdag. Da var deler av Pluss-teamet samlet på misjonssenteret, og en av oppgavene var å framstille en typisk søndag i deres egen menighet. Ungdommene kommer fra forskjellige menigheter, og bildet gjenspeiler det...

Det begynte med bønn

Saku kirkebygg er nå såpass ferdig at vi kunne invitere Sakus innbyggere på julekonsert! 300 mennesker fant veien til kirka en stormfull, mørk og våt onsdagskveld før jul. De fleste måtte stå, men pensjonister, barn og de med skrøpelig helse fikk sitte. Med sitteplass var også Mihkel Reinup (85) til stede, som rørt kunne konstatere at Gud svarer på bønner.

Mihkel har allerede et par årtier vært den store bønneinitiatoren i Saku. Sammen med noen andre eldre møttes de i hjemmene og ba frimodig om barn og unge til menigheten, om prest og organist, om eget kirkebygg i Saku. De fleste bønnene er allerede besvart, nå er enda et bønnesvar godt på vei.

Det var den samme Mihkel som tok det første spadetaket på kirketomta den 11. april. Siden da har det gått fort framover med byggingen. Og det har blitt fint – et bygg som både er sakralt og moderne. Det mest spesielle er solpanelene på søndre side av kirketaket. På nordsiden er det liknende plater uten solceller. Panelene er tak og panel i ett – teknologien har kommet så langt at en slik løsning var både praktisk og estetisk sett mulig. Vi håper på å spare inn utgiftene til solpanel i løpet av ti år, kanskje før.

På kirkekonserten opptrådte tre lokale ansambler. Ett av dem var menighetens gospelgruppe, Saku Gospel. Barn fra kommunens musikkskole deltok også. Et høydepunkt for undertegnedes del var fellessangen til slutt – Glade Jul. Sannsynligvis har det aldri noensinne vært så mange mennesker som har sunget denne sangen sammen i Saku!

Vi mangler nå om lag fire millioner kroner på å gjøre Saku kirke ferdig. Det blir byggestans inntil vi har har samlet inn noe mer. Takk til alle som er med – med gaver, i omtanke og forbønn!

Mens Saku menighet har mulighet til å bli i sitt gamle bedehus til kirka er mer eller mindre ferdig, er Mustamäe menighet i Tallinn allerede flyttet inn i nybygget sitt. Dette til tross for at kirka ikke er ferdig. Grunnen var at det gamle bydelshuset, der de holdt til, skulle rives. På nyåret en gang skal toalettene og kanskje noe mer gjøres ferdig. Nå klarer menigheten seg på et lite, ferdiggjort areale i nytt og flott bygg. For øyeblikket ser det ikke ut til at det blir åpning av kirka i 2020, til det gjenstår for mye av arbeidet. Dette bygget er jo atskillig større enn Saku kirke. Arbeidet går ellers sin gang som før, bortsett fra at barnearbeidet er blitt noe hemmet av romsituasjonen.  

Tusen takk for forbønner og velsignelser! Fortsett å be for kirkebygging og menighetsarbeid, for ungdommene i Plussmeedia-arbeidet og andre prosjekter her i Estland! Med det ønsker jeg – på vegne av medarbeiderne her i Estland – dere støttespillere i Norge en riktig gledelig jul og et velsignet godt nytt år!

Magne J

Solpaneler, kulturkommisjon og en „mystisk mann“

Det skjer mye her i Saku for tida, både i forhold til kirkebygg og menighet. I forhold til kirkebygget, er vi i ferd med å avslutte første etappe. Den opprinnelige planen var at bygget skulle være ferdig utvendig til 1. desember – med vinduer og dører. Innvendig må ting stort sett gjøres seinere. Men takket være mange og gode gaver til kirkebygget i høst – både fra Estland og Norge – får vi også gjort ferdig og satt igang varmesystemet innen slutten av måneden. Det er en god nyhet på flere måter – også for bygget! Nå kan det være vi får arrangert ett eller annet her på julaften også.

Saku kirke er den første kirka i Estland med solpanel. Platene kommer fra det estiske firmaet Solarstone, riktignok med noen komponenter fra Kina, og er estetisk sett det beste jeg har sett av reint solpanel. Det er takplater og solpanel i ett. Platene har allerede vært på markedet en stund, og er betryggende testet. Vi har fått en del (fortjent) oppmerksomhet i media på det at vi har solpanel, og i forhold til innsamling til kirka tror jeg dette er et pluss. Også i Estland er mange opptatt av miljø. For menigheten er det i tillegg til miljø og omdømme en god løsning med tanke på menighetens framtidige økonomi, selv om det var en ekstrainvestering nå.

Antall givere har tatt seg kraftig opp siden vi startet å bygge. Likevel mangler vi om lag 4 millioner kroner, og det ser (fortsatt) ut til at vi må ha en liten byggepause midtvinters. Vi håper pausen blir så kort som mulig. Akkurat nå jobber vi med en kampanje i sosialmedia-kanalene som forhåpentligvis vil gi økte inntekter. Dessuten håper vi fortsatt på Saku kommune…

Saku kommune, ja. De har til nå ikke støttet på annen måte enn å gi oss en tomt til fri disposisjon i 99 år. Det offentlige i Estland har ingen plikt til å støtte kirkebygging, og kirkebygging er i det hele tatt såpass sjeldent at det ikke heller er noen tradisjon for hvordan det post-kommunistiske Estland skal forholde seg til det, selv når det gjelder den tidligere folkekirka, den lutherske. I tilfellet Mustamäe kirkebygg (der det for øvrig fortsatt er byggepause) valgte imidlertid Tallinn-politikerne å støtte så det virkelig monnet. I Saku håper vi nå på at kommunen kan støtte noe av den delen (en drøy million kroner) som går til å lage uteområdet (park, parkeringsplass, vei, kantstein, jord, busker, lekeplass).

Selv om kirkebygget i framtiden blir i kirkas eie, vil tomta fortsatt være kommunens eiendom, så det er gode grunner for at de skal støtte. På tirsdag møtte jeg kulturkommisjonen, fortalte om framtidsplanene våre og gav en utfordring om hva kommunen kan bidra med. Etter det jeg forstår, går nå kulturkommisjonen inn for å støtte dette. En veldig god nyhet i alle fall! Så er det opp til kommunestyret om og hvor mye en slik støtte kan bli. Forbønnstema! Jeg tenker at det er både symbolsk og reelt viktig at kommunen blir med, og kjempeflott at forslaget kommer fra kulturkommisjonen. Kirkebygget blir en viktig del av kulturlivet i Saku framover – med blant annet en flott konsertsal!

Forrige lørdag hadde menigheten dugnad i og omkring Saku bedehus. Det gikk kjempebra! 25 store og små var ny rekord for vår del. Jenteklubben fikset imens deilig mat og kake. Selv bidra jeg denne gangen mest i „småbarnsavdelingen“, så jeg lekte for det meste mens de andre jobbet… ;)

Noen minutter etter dugnadsstart dukket det opp en „mystisk mann“ som spurte om det var her det var dugnad. Joda, jeg kunne bekrefte det. Han hadde sett i lokalavisa (menighetens kunngjøringer) at det skulle være dugnad, og trodde det var ved den nye kirka. Dit hadde han gått, men den russisktalende bygningsarbeideren som han møtte der visste ingenting om dugnad, og kunne ikke bruke en „mann fra gata“ til kirkebygging. Så gikk mannen videre til bedehuset, i tilfelle det var der dugnaden var.

Det var det. Det viste seg at mannen er luthersk kristen, tilhørende en bymenighet han ikke har vært i på lenge. Han visste ikke at det var noen luthersk menighet i Saku – trodde at det var pinsevenner eller noe slikt i Saku menighet. Han har aldri vært der før. For vår del gledet vi oss veldig over denne mannen. For det første er han gartner – og han gjorde en kjempefin jobb med hekken vår på dugnaden. For det andre tilhører han en gruppe vi mangler i menigheten: Unge mannlige pensjonister. For det tredje var han på gudstjeneste på søndagen, og jeg tror vi får møte ham mer. Men fortsatt er han litt „den mystiske mannen“ – for ingen av oss fikk helt med seg hva han het for noe…

Magne J

Vi bar vårt kors med glede

«Skulle jeg en kristen være uten Kristi kors å bære» står det i en salme. Jo, det hører med. Men konkret å bære slike store kors som jeg fikk være med på på fredag, det skjer ikke hver dag.

Vi hadde invitert til kransefest for den nye kirka i Saku. Det vil si at takbjelkene alt er på plass - en milepæl på veien mot ferdig kirkebygg. Foreløpig fortsetter vi bygginga fram til 1. desember – da skal huset være tett for vær og vind. Derfra kommer videre progresjon an på hvordan det går med pengeinnsamlinga .

Først takket vi byggearbeiderne for en virkelig flott jobb så langt. Prosjektlederen vår, Ardon Kaerma, fikk æren av å hente ned kransen fra kirketaket. Personlig var jeg litt skuffet over at han brukte lift istedet for å klatre opp og hente den, men ellers var det en stilig seanse. J 

Men dette var mer enn en kransefest. Vi skulle også velsigne korset, og feste det til kirketårnet. Altså en slags «kors-festelse», kanskje? Erkebiskopen i den estiske lutherske kirka (EELK), Urmas Viilma, er personlig medlem i kirkebyggstiftelsen, og han hadde tatt turen til Saku for å være med. Det er særdeles sjelden at det bygges nye kirker i Estland, og for hans del var det første gang han var med på noe tilsvarende.

Førde kyrkjekor var på besøk hos oss denne helga. Det passet bra på mange måter. På fredagen  hadde de først konsert på Saku dagsenter, så en infotime med meg i det gamle bedehuset. Deretter var det lunsj, før de satte sitt eget preg på velsignelses-seremonien i den nye kirka, Saku St. Thomas kirke. De oppfattet det slik at de var med på en historisk begivenhet, og gledet seg med god grunn veldig over det.

Etter erkebiskopens tale og velsignelsen av korset, bar vi korset ut. Derfra ble det heist i kran helt opp til kirkas høyeste punkt, øverst i tårnet. Deretter ble lederen for kirkebyggstiftelsen Juhan Talpsepp og en bygningsarbeider heist opp i en løftekran. På veien opp kom det en regnskur som varte i ett minutt. Like etterpå, mens korset ble festet i toppen av tårnet, skjedde det: Som om ikke korset er et tydelig nok tegn på forsoningen mellom Gud og mennesker, lot Gud regnbuen vise seg også.

Om lag hundre mennesker deltok i kransefesten. Det eneste problemet som dukket opp, handlet om parkering. For det kom flere enn vi hadde trodd.  Tre representanter for kommunen tok ordet ved festbordet, og kunngjorde at de ville jobbe for å finne også noen kommunale midler til prosjektet. Så  langt har den offentlige innsatsen bare handlet om gratis areal (i 99 år), så det var gledelig. Noen representanter for lokale og nasjonale medier var også til stede. Her var det nok av gode foto og film-motiver, og alt i alt er vi veldig takknemlige for en flott og oppmuntrende dag!

Av Magne Mølster

Ut av gamle rom - og inn i nye

Hva gjør man når man må ut av det gamle gudstjenesterommet, og det nye ennå ikke er ferdig? For Mustamäe menighet ble svaret å flytte inn på kirkekontoret i den nye kirka.

I nesten ni år har Mustamäe menighet holdt hus i kjellerlokalene til bydelshuset i Mustamäe i Tallinn, Estland. Det er omtrent like lenge som menigheten har eksistert. Rommene i seg selv har vært greie nok, selv om det til tider kunne være trangt. Den største utfordringen har vært at et lokalene knapt kunne være mer bortgjemt: Inn i en bakgård og ned en trapp. Imidlertid har dialogen med bydelen hele tiden vært god, og kirkebygget som nå er godt over halvveis ferdig bygget, var i første omgang den tidligere bydelslederens initiativ.

I mellomtiden har bydelen bygget nytt hus. Det gamle skal jevnes med jorda – og tomta selges. Siste frist for å flytte ut var egentlig før sommeren, men menigheten fikk utsatt frist til 1. september på å flytte ut av kjelleren. Håpet og bønnetemaet var at det nye kirkebygget skulle være mest mulig ferdig til da, for eventuelt å kunne flytte direkte inn. Det lyktes!

Søndag 25. august flyttet menigheten. Det skjedde slik: Først feiret menigheten gudstjeneste i de gamle lokalene, og delte Guds ord, brød og vin, slik de har for vane å gjøre på søndager. Så ble lysestaker, blomster, Bibelen, kors og annet ryddet av alteret. Gudstjenesterommet ble avvigslet med egen liturgi, før menigheten gikk i prosesjon ut av de gamle lokalene med lys, kors og Bibelen. Noen mannfolk tok med seg alteret. Barn og ungdom var med og bar. Menigheten gikk opp og ut fra kjellerlokalene sine, inn i bilene, kjørte til den nye, vakre kirka si;  og gikk så fra bilene og inn i den nye kirka i prosesjon.

- Vi skulle gjerne gått hele veien i prosesjon, men det ville fått for mye oppmerksomhet. Nå som kirka ikke er ferdig, og vi ikke har offisell tillatelse til å ta det i bruk, må vi ta hensyn til at åpne arrangement egentlig ikke kan finne sted der, sier Tiina Klement, som er hovedprest i menigheten

.
- 50-60 stykker deltok. Det ville sikkert vært flere om vi hadde invitert til det som et åpent arrangement, forteller Tiina. Etter en velsignelseshandling i den nye kirka, var det festlig kirkekaffe og stor glede tross alt.

For prest Tiina og menighetsrådet har spørsmålet vært: Hvor skulle menigheten flytte seg når den måtte ut av de gamle lokalene? For den nye kirka er jo ikke ferdig! Imidlertid er et par av rommene i nybygget, deriblant kirkekontoret, ferdige. Svaret ble å flytte inn der.

-Det er ingen ideell løsning, men det ville samtidig vært meningsløst og kostbart å flytte menigheten til et nytt sted midlertidig, sier Tiina. - Vi håper at det ikke blir noen problemer, og håper samtidig at byggingen kan fortsette så fort som mulig.

I beste fall blir det biskoppelig vigsling av Mustamäe kirke på Maria Magdalenas minnedag, 22. juli neste år.

På kirkekontoret har menigheten nå gudstjenester og smågrupper. Det er riktignok trangt der for gudstjenester, men det er menigheten vant til. Det er verre med barnearbeid, for det er viktig at barna blir passet på når de er innomhus, så de ikke løper dit de ikke skal.

Dermed er det verken babysang eller barnekirke (søndagsskole) i Mustamäe i høst. Til babysang trengte menigheten ny leder uansett. Barnearbeidet må ta nye former fram til bygget er ferdig.

I hovedetasjen er det nå lagt fint gulv, men det mangler en del. I kjelleren er mye fortsatt uferdig.
- Problemet er at nå er det ikke penger igjen på kirkebyggskontoen. Vi trenger i hvert fall 400 000 euro (4 millioner kroner) til for å bli ferdig med det viktigste. Men enda mer for å bli helt ferdig med alt. - Det har kommet på noen ekstrakostnader underveis. Nå er det byggepause inntil videre, forteller Tiina.

Foto: Endel Apsalon

Tekst: Magne Mølster