Ting og tang fra ungdomsting

Barn og ungdom er et fokusområde for NMS’ (og vårt) misjonsengasjement i Estland. Forleden hadde jeg gleden av å være med på historiens andre ungdomsting i Den estiske evangelisk-lutherske kirka (EELK). Jeg kom inspirert hjem igjen!    

I vakre omgivelser på Laulasmaa spahotell i nordvest-Estland møttes unge i alderen 15-35 år for å diskutere kirkens nåtid og framtid. Det var to dagers program, inkludert gudstjeneste og bønner, møter og diskusjoner, i plenum og i grupper, samt sosialt program. Av stor verdi var også uformelle møter og nettverksbygging i pausene. Personlig satte jeg særlig pris på kveldsutflukten til Arvo Pärt-senteret i Laulasmaa (Arvo Pärt er estisk ortodoks kristen, og kanskje verdens mest kjente nålevende klassisk komponist).  

Hovedtemaet for ungdomstinget var liturgi, men også musikkstiler og kirkelig enhet kom på dagsorden. Delegatene (direkte oversatt: «de unges ting») er i aldersgruppen 18-35 år, og de er valgt fra menigheter over hele Estland. I tillegg til en delegat, har menighetene mulighet til å sende én utsending til (15-35 år) som reisefølge, med talerett på møtene. For at deltakeravgiften skal være overkommelig for ungdommene og menighetene deres, er ungdomstinget støttet av EELK sentralt. Men den aller største støtten kommer utenfra, og i år var det faktisk Flekkerøy menighet i Norge som hadde tatt på seg dette som en spesiell misjonsoppgave! Flekkerøy er også med på å støtte det øvrige arbeidet i Estland. Tusen takk for denne ekstra innsatsen!

I EELK er det om lag 170 menigheter. Noen av dem har god ettervekst, men mange er veldig små, helt eller delvis uten barne- og ungdomsarbeid. Det at ungdomstinget samlet 60 unge fra 37 menigheter (1-2 fra hver), er i så måte en stor ting: For det er omtrent så mange menigheter som har aktive unge i det hele tatt. Det viser at disse menighetene prioriterer den yngre generasjonen. I forhold til i fjor, da det første ungdomstinget ble avholdt, var det en liten økning i antall deltakere.

Skriftlig uttalelse
På bakgrunn av samtaler og diskusjoner i løpet av de to dagene, ble det laget et notat (skriftlig uttalelse) som skal leses opp på EELK sitt kirkemøte i november. Det gikk nærmere tre timer på å diskutere helhet og enkeltformuleringer, etter at en komité hadde laget et utkast. Noen viktige momenter fra denne uttalelsen: 1. En innstendig bønn til kirkens menigheter og prester om å involvere unge i det liturgiske livet. 2. En oppfordring om et mer mangfoldig musikalsk uttrykk i menighetenes gudstjenesteliv. 3. En oppfordring (rettet ikke minst til biskopene) om at uenighet i forhold til liturgiske former ikke skal splitte kirken.

Det siste poenget har utgangspunkt i en ganske høyrøstet diskusjon innad i EELK for tiden - om menigheter skal tvinges til å ta i bruk den nye, samordnede liturgien eller ikke. Tidligere var det nemlig i bruk to hovedformer av gudstjenesteliturgien, men disse er nå blitt slått sammen til én hovedform med valgmuligheter. Imidlertid har enkelte menigheter reservert seg, siden den ene liturgiformen har måttet tilpasse seg mer enn den andre, og det er fortsatt ikke klart hvordan kirkens biskoper på lang sikt vil forholde seg til «ulydige» prester og menigheter.

Også unge var opptatt av dette spørsmålet, og det viser at de følger med og synes diskusjonen har gått «av hengslene». Det var flott å se engasjementet!  

Noe for enhver
Diskusjonene var levende, og godt ledet. Musikk og åndelig liv underveis var mangfoldig i form, men hele tiden kvalitet. Flere biskoper og prester var til stede hele eller deler av tiden. De fulgte med i diskusjonene – uten talerett, selv om det skal nevnes at en biskop hadde et foredrag og at også erkebiskopen fikk ordet et par ganger.

Hva var så det aller viktigste med ungdomstinget? Etter min mening at unge (voksne) lutherske kristne treffer andre i samme situasjon. At de ser at de ikke er alene med et «ungt perspektiv». For meg ser det ut til at ungdom/unge voksne i EELK finner mer sammen enn før, på tvers av menighetstilhørighet, bevisste og stolte over den tradisjonen de kommer fra. Og det gleder meg!

Foto: Madis Kask / Plussmeedia
Tekst: Magne Mølster 

"Omsider var vi framme på ord’ntlig bondelandet…"

 I sangen «Stilleste gutt på sovesal 1» synger Lillebjørn Nilsen om å være sendt bort hjemmefra for å være på feriekoloni (sommerleir) opptil åtte uker i strekk «på ord’ntlig bondelandet».

Siden Nilsens barndom har ting endret seg i Norge. Skoleferien er blitt kortere, og foreldrenes ferie lengre. Byfolks økonomiske muligheter til å reise – ikke bare «ordentlig ut på landet», men helt til utlandet - har blitt større. Denne lille refleksjonen bare som en innledning til denne teksten om sommerleirer i Estland.

Det finnes ikke statistisk grunnlag, men personlig er jeg ikke i tvil om at estiske barn og ungdom tilbringer gjennomsnittlig mer tid på sommerleirer enn tilsvarende aldersgrupper i Norge. Viktige grunner til det, er antakeligvis lengre skoleferie her i Estland (fra ca. 10. juni til 31. august), kortere ferie for arbeidsfolk (kun fire uker i året til sammen), og lange tradisjoner for leir. Det kan være snakk om danseleirer, fotball-leirer, rideleirer, vitenskapsleirer, kristelige leirer og mye annet. Noen leirer har offentlig støtte, andre er egenfinansierte.

Siden undertegnede nå har et spesielt fokus på barn og unge i hele den estiske lutherske kirka (EELK), har den siste delen av sommeren båret et tydelig preg av leirer. For så vidt gjelder det hele familien vår. Når disse ordene skrives, er jeg (og gitaren) på vei hjem fra tredje leir på tre helger. Før det igjen var forresten to av barna våre med på en «bibellesningsleir», hvor vi ikke hadde noe ansvar selv. Men nettopp det er jo noe av poenget med å sende barna er på sommerleir:  I tillegg til at de forhåpentligvis lærer noe, får foreldrene tid til å jobbe. For eksempel med å forberede andre leirer!

Saku barneleir for 15. gang
Forberede hvilke leirer? Jo, for eksempel Saku barneleir, som Saku menighet under Aves ledelse i år arrangerte for 15. år på rad! Denne gangen deltok 32 barn mellom 8 og 13 år. Det ble en flott leir, med en god blanding av «gamle» og nye deltakere. Tretten ledere var også med – både ungdom og voksne. Som før, var det et variert program, med noe for enhver smak. Både for ånd, sjel og legeme. Dukketeater om Sakkeus, discokveld, natursti, håndarbeid, bibelundervisning, masse sang, grillkveld rundt bålet med underholdning fra gruppene, overraskelsesgjester (bueskyttere), og avsluttende gudstjeneste hvor barna hadde laget og leste bønnene, samt dramatiserte søndagens tekst. Hit var foreldre og søsken hjertelig velkomne.
Som tidligere, håper vi at Saku barneleir fungerer som en «appetittvekker» for noen av de nye barna/familiene, og at vi treffes igjen på familiegudstjeneste, barnekirke eller andre arrangmenter i Saku kirke til høsten.

Som fisken i vannet

Mens fruen var på Lærernes Misjonsforbunds (LMFs) sommerdager på Hedmarkstoppen den andre helga i august, var jeg med som leder på Sommerdager for barne- og ungdomsarbeidere i EELK. Overskriften på leiren var «Som fisken i vannet», og da passet det jo bra at vi måtte kjøre båt dit. Til denne leiren kunne man komme med både ektefelle, barn eller barnebarn, slik at det nesten blir som en familieleir. Det er variert opplegg for både små og store. Selv hadde jeg med to barn. Til sammen var vi 65 deltakere. Som alle andre kristelige sommerleirer jeg har vært på, kan jeg ikke huske annet enn at det var fint vær hele tiden. 😉 Foruten musikalsk ansvar, hadde jeg et verksted om kristelige/kirkelige symboler, samt ansvar for søndagens gudstjeneste. Sommerdagene fant sted på den lille øya Vormsi, vest for fastlands-Estland, som har en fortid som en svenskpreget øy. Derfor er for eksempel alle skilt der både på estisk og svensk, og øya bærer også et svensk navn – Orm

ö.
I reisesekken hjem igjen hadde jeg foruten mange håndlagde ting (fra barneopplegget), notater fra et spennende foredrag om nyreligiøsitet.

Bibelretreat for unge voksne
I min nåværende rolle har jeg mye samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjonen i EELK, nemlig LNÜ (Laste ja Noorsöötöö Ühendus). I likhet med sommerdagene på Vormsi, var også ungdomsretreaten nå denne nest siste helga i august arrangert av LNÜ. Inkludert lederne var vi til sammen 12. Ikke noe stort tall, men jeg må likevel si at det var en helg som opplevdes særdeles meningsfylt. Unge mennesker som søker visdom gjennom bønn og bibel – det er oppmuntrende og trosstyrkende for en misjonær og forhenværende ungdomsprest! Temaet var „Livet som kristen“. Erkebiskop i EELK, Urmas Viilma, hadde en bibeltime for oss på fredagen, og deretter var det lek og kveldsbønn. Lørdagen var dagen for stille retreat og samtaler. Og så har vi sunget MYE! Dette er den tredje bibelretreaten for unge voksne siden oktober, på forskjellige steder i Estland. Bibelretreatene arrangeres med støtte fra NMS.

For min del er det bare én leir igjen denne sommeren, og det er for ungdom og unge voksne i Tallinn prosti. Da skal vi til enda en øy, Naissaar. Og så blir det forresten en ungdomsretreat igjen litt seinere i høst – kanskje i Mustamäe denne gangen.

TAKK FOR:
- Alle velsignelser både vi og mange flere har fått del gjennom leirene denne sommeren. Også for godt og tjenlig vær.
- For vellykkede sommerarrangementer, inkludert NMS’ medarbeidersamling og generalforsamling i Bergen, og sommermøte for LMF på Hedmarkstoppen.
- For alle frivillige og ansatte som bidrar i misjonsarbeidet både i Norge og Estland.

BE FOR:
- De aktive unge voksne i EELK. De er ikke veldig mange, men de er i en nøkkelrolle: Både som ledere, prester, musikere og diakoner i kirka; og som forbilder for dem som nå er barn og ungdom.
- For Mustamäe menighet. Det er mye å glede seg over, men også noen store utfordringer og forandringer på gang. Mer om dette siden. Be spesielt om at det vil lykkes å finne en barnearbeider, og om at vi kan komme i gang menighetens konfirmantkurs (foreløpig er det én påmeldt, men vi håper på ei gruppe).
- For den andre sesongen med unge voksne-arbeid i Tallinn prosti – leir og unge voksne-messer.

Magne 😊

Mens vi venter på GF

 

Hvert tredje år arrangeres NMS generalforsamling (GF) og Sommerfest - og i år er det altså dette «tredje året». Vår familie (og mange flere) er snart på vei til Bergen, hvor mye skjer fra 25.-28. juni. Men før vi drar dit, har jeg lyst til å fortelle siste nytt fra Estland.

I dag var konfirmasjonssøndag nummer to i Saku menighet i løpet av to uker. Siste dag i mai var det ti konfirmasjoner, og ni av konfirmantene ble også døpt. Imidlertid var det tre konfirmanter som av forskjellige grunner var forhindret fra å komme da, men som ble konfirmert i dag. To av disse ble også døpt.
Årets vårkonfirmanter (det er to kull i året) har vært fra 17 år og oppover til et sted i 50-årene. Spesielt flott å se at de har vært så aktive disse månedene; mange av dem er i kirka så å si hver søndag, og også på andre arrangementer i menigheten. Og de hjelper til: med lyd, vasking, kirkekaffe, lesning av bønner osv.
Konfirmasjonslærerne har i tillegg til Saku menighets nye prest, Ariel, vært ungdomsleder Ranno, menighetsrådsleder Kristiina, ungdomskveldsleder Kadre, samt Ave og meg. At det er mange forskjellige ansikter innom konfirmasjonstimene, er noe vi med hell har praktisert her i menigheten i flere år. Det gir konfirmantene et møte med forskjellige mennesker/ledere og deres tro. De blir kjent med flere, og det gjør det lettere å bli integrert i fellesskapet. Så finner de alltids noen å snakke med på kirkekaffen osv.
Dette er det nest største konfirmantkullet i Saku menighets historie, og vi er veldig takknemlige for disse flotte menneskene som har gitt sitt liv til Kristus! Tenk at nå har vi passert 300 medlemmer i Saku St. Thomas menighet! 

Ung messe i Tallinn

Siden undertegnede avsluttet tjenesten som vikarprest i Mustamäe menighet i Tallinn i september i fjor (etter å ha vært prest i Saku før det), har det blitt en noen nye oppgaver som misjonær her i Estland og EELK (den estiske evangelisk-lutherske kirke). Ganske mange har spurt meg: "Hva driver du med nå, Magne?" Derfor noen ord om det:
I den grad jeg har hatt kapasitet til det, støtter jeg fortsatt arbeidet både i Mustamäe og Saku menigheter. Mest i Saku, og særlig innenfor gudstjenesteliv, juniorarbeid og musikkarbeid.
Samtidig er hovedfokuset mitt nå unge voksne-arbeid nasjonalt, og særlig i Tallinn (hovedstaden). Det var erkebiskopen som ønsket dette. Bakgrunnen er at dette er en aldersgruppe som det har vært lite fokus på i EELK, og som har lett å forsvinne ut av fokuset for menighetene. Før stiftet man familie tidligere enn nå, og mange gikk nærmest rett fra ungdomsarbeidet og inn i familie- og barnearbeid (med egne barn). I dag stifter mange familie seinere, og får gjennomsnittlig barn først når de er 30-35 år. Mange unge forsvinner fra menighetene i studieårene (eller før, for mange menigheter mangler ungdomsarbeid), samtidig som det må sies at «frimenighetene» kanskje har vært flinkere til å tiltrekke seg og aktivere denne aldersgruppa.

I høst spurte prosten i Tallinn, Jaak Aus, om jeg kunne tenke meg å lede arbeidet med ung messe i Tallinn prosti. Jeg takket ja til det, og det har vært veldig kjekt å lede et team av unge voksne på tvers av de lutherske menighetene i hovedstaden. Selv har jeg ansvaret for helheten og for nattverdsfeiringen, men ellers er oppgavene fordelt på teamet. De preiker selv også, eller så inviterer vi noen utenfra. Det har vært flott å se hvor ivrige de er, og at det kommer folk til messene. Rundt 30 de siste gangene. Rom for vekst, men samtidig følelsen av at det er en bra gruppe og at disse messene betyr noe.
Vi møtes en ettermiddag i måneden for å forberede neste messe. Vi ser på tekstene sammen, og gir predikanten noen tanker: Så snakker vi om det praktiske; hvem som gjør hva. Og vi ber.
I dag var det siste messe før sommeren, og vi hadde besøk av NMS sitt «Ucrew», som hadde sin avslutningssamling i Estland.
Når jeg på siste møte spurte ung messe-teamet om vi skal fortsette til høsten, var svaret «Selvfølgelig!». En ung mann i teamet, Aulis, prøver dessuten å planlegge en felles utflukt for oss i løpet av sommeren.

«Tid for Bibelen»
Ellers er jeg blant annet med på å arrangere ungdomsretreater som vi kaller «Tid for Bibelen». Dette er noe nytt, samtidig som det til en viss grad erstatter «de unges bibelskole» i EELK, som var et godt innarbeidet weekendbasert opplegg for noen år siden, men som ikke kom i gang igjen etter koronatiden. I «Tid  for Bibelen» er det både undervisning, bønner og stilletid med Guds Ord. Om lag 12-15 deltakere har vi vært, og et spesielt godt fellesskap. 

Hva mer? Jo, sammen med assessoren for barne- og ungdomsarbeid i EELK er jeg med på å utforme et forslag til dåpsopplæringsplan for hele kirken. Kirken her har ikke hatt en slik klar plan tidligere, så det er snakk om nybrottsarbeid – ikke en revisjon. Her har vi inkludert også utviklingshemmede og unge voksne opp til 30/35 år. 

Videre pågår det sonderinger om å starte et kristent sportsarbeid i Tallinn prosti, men det avhenger litt av om jeg klarer å samle et team. Foreløpig har jeg et par stykker med, men ingen av dem er trenere. Dette vil uansett ikke starte opp før i september. 

Samtidig er det en biskop som gjerne vil ha meg inn i et menighetsplante-prosjekt i en bydel i Tallinn. Men akkurat nå virker det som om det er så mange aktører med forskjellige meninger om hva dette burde/skulle bli, at dette kanskje må ligge og modne litt. Men det kan muligens bli enkelte arrangement på dette stedet til høsten for å «sondere terrenget».

Kort sagt: En del konkret, og en del løse tråder som kan bli til noe mer. Mange ting å be og tenke over. Og noen viktige valg som må tas. Vær gjerne med å takke for alt som er å takke for, og be for arbeidet vi står i. Også for kona mi, Ave, som fortsatt er misjonær i halv stilling, og leder barne- og familiearbeid i Saku. Og for Tiina, presten i Mustamäe, og Ariel, presten i Saku menigheter. For leirarbeidet nå i sommer – barneleiren i Mustamäe som starter i dag med rundt 30 barn; for den nasjonale ungdomsleiren Jäpe andre helg i juli, og for Saku barneleir tredje helg i august. Og så må vi selvfølgelig ikke glemme... GF i Bergen!

Magne 😊

Maarelee (15) og Carmen (16) er aktive i ungdomsmiljøet i Mustamäe menighet - Kirka er vår andre familie

 

Det er lørdag ettermiddag, og et dusin ungdommer er samlet i Mustamäe kirke. Ungdomskvelden, som i dag har temaet „Korea“, begynner allerede klokka 15, for ofte går det mange timer før deltakerne er klare for å gå hjem igjen. – Jeg vil si at ungdommene her og kirkefolket er min andre familie, sier Maarelee, og får støtte fra Carmen. – Jeg har vokst opp her, og føler at dette er familien min.

Maarelee Kuslap og Carmen Alliste er å finne i Maria Magdalena-kirken i bydelen Mustamäe i Tallinn flere ganger i uka. Carmen kom til menigheten sammen med moren og søsknene sine da menigheten var nystiftet og holdt til i kjelleren til bydelshuset. Maarelee ble med i barnearbeidet da hun var seks, og har deretter – i likhet med Carmen – så å si vokst opp i menigheten.

Magne: En del barn kommer til kirka og søndagsskole, men ofte forsvinner de når de blir ungdommer. Dere – derimot – både deltar aktivt og hjelper til med praktiske ting i menigheten? Hvorfor?

Maarelee: Å være i kirka gir for min del en annen slags følelse. Å hjelpe til med praktiske ting, eller å lese fra Bibelen på gudstjenesten, gjør at jeg føler meg bedre. Her treffer jeg nye mennesker. Jeg kan si at dette stedet er det beste i verden for meg.

Carmen: Jeg liker det kristne fellesskapet. Det er annerledes enn andre steder. Og så liker jeg å tjene. Det trenger ikke være de store tingene – å vaske gulv for eksempel når jeg har tid. Å tjene i kirka hjelper meg å være fornøyd med meg selv. 

Framtidsdrømmer
Magne: Tidligere holdt menigheten til i et kjellerlokale. Det var små lokaler og vanskelig å finne fram. I dag holder dere til i en kirke, som - til tross for at den ligger mellom høye blokker - er godt synlig. Et vakkert bygg, som i løpet av de siste par årene har blitt mye nesten ferdig. Hva tenker dere om denne menighetens framtid her i Mustamäe? Hva drømmer dere om?

Maarele: Jeg håper at det i framtiden er mange flere ungdommer i kirka vår enn i dag. At vi er åpne for alle som trenger det, og at vi hjelper de som trenger det. Så drømmer jeg om at ungdom ikke lenger er redde for å gå til kirken, slik noen er i dag: De tenker på hva folk tenker om dem som går til kirka, derfor tør de ikke.

Carmen: Jeg liker at menigheten vår leier ut rom til forskjellige konfesjoner og deres arrangementer i tillegg til de lutherske. Det gjør at kirka virker mer åpen, og flere blir kjent med at det er en kirke i Mustamäe. I framtiden tror jeg mange flere vil vite hvilken kirke det er og hvor den er.

Maarelee: Og så håper jeg at kirka også i framtiden vil lære både unge og gamle hva tro er, hvem Gud er, og hva han har gjort for oss. Og hva Guds ord betyr for oss kristne.

Magne: Det hevdes at veien til kirka er blitt litt „kortere“ for ungdom enn den var for noen år siden, i alle fall i en del andre land. Hva tenker dere om det? Er det noen bevegelse når vi snakker om estiske ungdommer og tro?

Maarelee: Estiske ungdommer finner veien tilbake til troen. Men noen som har begynt å tro og tror det finnes en frelser, frykter...for eksempel at andre ungdommer, som ikke tror, kan begynne å spørre dem noe for å plage dem. For eksempel „Hvorfor tror du på noe du ikke kan se?“. Ungdommer vet kanskje ikke hva de skal svare på det, selv om de vet med seg selv at Gud finnes.

Carmen:

En gang var jeg den eneste i klassen som trodde, nå er det vel en eller to til. Og på treninga er det to eller tre eller kanskje til og med fire som er kristne. Jeg ser rundt meg at det er flere enn før, og undrer meg litt over det!

Maarelee: Hvis du inviterer noen du kjenner til en ungdomskveld, så kan det godt være de kommer. Og hvis det er noe som berører dem der, har de selv spurt om når vi har gudstjeneste og om de kan komme dit også. Så egentlig tror jeg ikke det er så vanskelig å få med ungdommer til kirka i dag. Det er heller på at vi er redde for å invitere, for vi lurer på hva folk vil tenke om oss. Men vi burde ikke egentlig tenke på det, men heller på hva vi kan gjøre for andre – å hjelpe dem på veien til Gud, for det vil være bra for livene deres.

Magne: Vet klassekameratene deres at dere er kristne?

Maarelee: Mine vet det. I starten var det vanskelig. Da gjemte jeg korskjedet mitt under klærne, og sa det ikke til noen. I dag er det annerledes. Hvis noen spør meg nå om jeg har bedt bønnen min i dag, har jeg ikke noe problem med å si at ja, jeg ber og jeg tror på Gud, og at det gjør livet mitt bedre. Og så håper jeg at de også kan kjenne på den freden i sjelen som jeg har fått.

Carmen: Jeg er ikke så veldig åpen som person, men det er noen i klassen som vet at jeg er kristen. De andre kan få vite det etter hvert. 

Ungdomskveld med Korea som tema

Ungdomskvelden i Mustamäe Maria Magdalena menighet går mot slutten. Det har vært en fin kveld. Temaet denne gangen var Korea, som blant annet på grunn av popmusikken derfra, K-pop, er noe mange ungdommer er interessert i. De har laget koreansk mat, under kyndig veiledning av Triin Salmu fra EELK sin barne- og ungdomsorganisasjon. Det smaker fremmed, men alt blir spist opp. Triin underviser også om forskjellige sekter rundt om i verden, og hvordan vi som kristne kan forholde oss til dem. Etter oppvask og prat, avsluttes ungdomskvelden med bønn. Denne gangen rakk de ikke bordspill..eller hva vet vel jeg... Det var nemlig fortsatt ungdommer igjen da undertegnede forlot åstedet i sju-tida. 

 

Ungdomskveld er det en gang i måneden. I tillegg er det månedlige (brett-)spillkvelder også, og ungdomsleder Maris Kuldkepp inviterer ofte ungdommene med på nasjonale eller regionale ungdomarrangement – for eksempel leirer. Ungdommene i Saku menighet, den andre menigheten NMS har fått være med på å bygge opp, har ofte fått besøk fra Mustamäe-ungdommene.

Ungdomsleder Maris startet som barnearbeider i menigheten for 11 år siden, men har fortsatt som ungdomsleder etter hvert som barna vokste opp til å bli ungdommer. Så har det også kommet til nye ungdommer underveis.

Magne: I Estland er det få kristne ungdommer – hva er grunnen til at ungdomsmiljøet i Mustamäe lever og leverer?

Maris: Jeg tror det er viktig at de føler seg vel her. Noen ganger vil de ikke gå hjem igjen. Og for å være ærlig, så kommer ikke alle ungdommene fra «gode hjem», så jeg kan godt forstå dem.

Pinsedag ble Maarelee konfirmert i

Mustamäe menighet. Menighetens kor, Misjonikoor („Misjonskoret“), hvor både Maarelee og Carmen synger, var selvfølgelig med. 

Magne 😊

BØNNEEMNER ESTLAND:
- Takke og be for det kristne ungdomsarbeidet og unge voksne-arbeidet i EELK.
- Be for Maarelee og Carmen og deres familier.
- Be for menighetene, prester og styre i Mustamäe og Saku menigheter.
- Be for misjonærene Ave og Magne, for sokneprestene i Mustamäe og Saku, Tiina og Ariel, og for NMSU sine ettåringer i Estland og ellers i Europa (for øyeblikket er Anneli i Estland).

Påskens budskap – for hverdag og fest

 
Når nordmenn drar til påskefjellet, er estere på jobb eller skole. Men det gir også muligheter: Mustamäe menighet tok imot til sammen 403 barn og 43 lærere fra barnehager og en lokal skole i løpet av to intense uker fram mot påskedag.

Det er flere grunner til at estere ikke drar på påskefjellet. Estlands høyeste topp, Suur Munamägi (Det Store Eggefjellet) er bare 318 meter, og i den grad de få alpinanleggene i Estland fortsatt er oppe i april, spiller ikke høydemetere noen vesentlig rolle. Dessuten er det bare Langfredag som er offentlig fridag – ellers er dette normalt vanlig skole- og arbeidsuke. Noen bruker fri-fredagen til å ta en langhelg, for eksempel hos besteforeldrene på landet, men de fleste er hjemme i påsken. For lokalmenighetene er dette positivt – og det rapporteres om at mange har funnet veien til kirkene i Estland denne påskehøytiden, i hvert fall i vårt område. Kanskje spiller de usikre tidene en rolle?

Barna lagde gulvbilde
Flere uker i forkant av høytiden inviterte Mustamäe menighet en stor lokal skole og barnehager i nabolaget til kirka. Noen grupper hadde vært på juleopplegg før (i desember), og de var tydeligvis fornøyde da, for nå var det nesten dobbelt så mange  –  403 barn (barnehagebarn og 1.-3. klassebarn) og 43 lærere.

Opplegget er gratis for de besøkende og krever mye ressurser (særlig tid!) for menigheten, men er en veldig god måte å gjennomføre kirkens misjonsoppdrag på. En må likevel tenke gjennom hvordan man sier ting for ikke å gå over skolens grenser for forkynnelse. Dette er god «merkevarebygging» for kirka i lokalsamfunnet.
Barna fikk være med på å lage et gulvbilde, et konsept som meg bekjent er utviklet i den finske kirka. Tiina Klement (presten) var Maria (Jesu mor), og fortalte om påskebegivenhetene. Vi andre som var med som ledere, hadde våre egne roller – som Johanna og Maria Magdalena. Selv var jeg med som eleven (disippelen) Johannes et par dager. Menighetens musiker Maarja Vardja spilte en spesielt viktig rolle – hun ledet sangen og formidlet stemningene i påskehistorien med sine toner.
Til sammen var det 20 grupper på besøk i løpet av disse dagene, og tilbakemeldingene fra lærerne var veldig gode. Først ble barna plassert på tepper på gulvet, og var selv med å lage kulissene for påskehistorien. Deretter lagde de påskepynt, før de til slutt fikk litt snack og noe å drikke. Det var satt av opptil halvannen time til hver gruppe.
På påskeaften hadde både Mustamäe menighet sitt tradisjonelle arrangement for menighetens barn med maling av 100 egg!

Familiedag i Saku

Tradisjonen tro hadde Saku menighet et stort familiearrangement påskeaften. Siden det var en ungdomskveld samme dagen, var det bare program for barn med familier denne gangen, men likevel var det en fin gjeng – 75 deltakere. Etter påskeforestilling og sang, var det maling av egg, natursti, forskjellige påskeverksteder, og til slutt mat og «eggknekking».
Esterne farger tradisjonelt påskeeggene ved å binde løkskall i et tøystykke rundt egget, snurre tråd rundt og koke det. Før man spiser egget, er det vanlig å velge en partner med et annet egg. Så slår man eggene mot hverandre og ser hvem som har det egget som ikke ble knust.
Også de eldre hadde sin egen påskesamling: I Saku kirke var det påskearrangement i samarbeid med Saku dagsenter og pensjonistkorene på 3. påskedag.

Av Magne Mølster

Jul + kirke = sant

 

Godt og velsignet nytt år til alle lesere av Estlands-bloggen!

Vi skriver i dag Helligetrekongers-dag eller 13. dag jul (6. januar). Det er dagen for å ta ned julepynten og forsiktig, forsiktig lirke det tørre juletreet gjennom døra og ut i vinterlandskapet.

I Estland, hvor vi nå på alle måter kan snakke om vinterlandskap, setter mange opp juletreet allerede første advent. Så gjelder det å være påpasselig med å gi nok vann hvis du vil at treet skal holde seg grønt og fint helt til 6. januar. Julepynten er mye av det samme som i Norge, men selvfølgelig uten norske flagg - og gjerne litt mindre pynt. Akkurat som veggene i estiske hjem gjerne har «reinere flater» enn i norske hjem. Som det står i en estisk julesang (fritt oversatt):

«Juletreet trenger ikke veldig mye pynt. Det klarer seg med et vennlig hus og glede som er ekte. Fra den tykke skogen ble det fraktet hit til oss. Og for vår skyld vokser det seg aldri noensinne stort.»

Og så må jeg selvfølgelig nevne den største av forskjellen fra Norge: Det estiske juletreet har som regel ikke julestjerna i toppen. En hovedgrunn til det er kommunisttiden, og den røde, femarmede stjernen som har vært et kommunistisk symbol. Det må være grunnen til at til og med mange kirker dropper stjerna. I Saku kirke har vi for øvrig pleid å ha en stjerne i toppen, men ikke femarmet.

Jul i Mustamäe og Saku

Mange av dere som følger Estlands-bloggen har et spesielt hjerte for Mustamäe og Saku menigheter, som fra menighetsdannelsene av har hatt støtte, forbønn og oppfølging fra NMS. Begge menigheter har hatt mye folk innom i advents- og juletida. Sånn sett er det virkelig en misjonshøytid. I Mustamäe var det spesielt mange som kom på forskjellige julekonserter i år, kirka var mange ganger helt full. Noe nytt i år var at menigheten for første gang inviterte skoler og barnehager i nærheten til «juleprogram» under overskriften «Lite barn i den store historien» (Väike laps suures loos).

Det kom mange grupper (totalt 15 grupper, totalt 224 barn og 32 lærere), som er en veldig god start på noe som forhåpentligvis blir en ny tradisjon. Sokneprest Tiina Klement var veldig fornøyd, og forteller:

– Programmet varte gjennomsnittlig 1 time og 15 til 30 minutter. Sammen med barna lagde lederne et gulvbilde av julefortellingen, et slags interaktivt juleevangelium. Og de fikk være med og synge to julesanger med rytmeinstrumenter. Så fikk alle lage hver sin juletrepynt, før det til slutt ble delt ut pepperkaker, frukt og et klistremerke av den hellige familie til alle.

Også i Saku var det i tillegg til mange og godt besøkte konserter og gudstjenester også julevandringer – for fjerde året på rad. Denne gangen var det 11 forestillinger av juleevangeliet med Ave, meg og ny sokneprest Ariel, samt frivillige fra menigheten.

Det deltok i år til sammen 213 barn og 47 lærere/voksne fra 16 forskjellige barnehagegrupper. Både i Saku og i Mustamäe menigheter var det satt opp en egne forestillinger for grupper med psykisk utviklingshemmede.

Dåp og konfirmasjoner

Jeg fikk være med på en spesiell ungdomsdåp i Mustamäe midt i adventstiden. Ei ung jente som har slitt mye med psykiske problemer, og som har en fortid fra okkulte sammenhenger, ble endelig døpt. Det var en stor dag. I Saku hadde vi sju konfirmanter denne høsten, hvorav fem ble døpt. Konfirmasjonsdagen var fjerde advent, på menighetens helgendag, Thomasdagen (21. desember). Den dagen var det forresten akkurat fem år siden vigslingen av Saku St. Thomas kirke, noe jeg ikke kunne la være å nevne i min korte hilsen til konfirmantene. Aller viktigst i Guds kirke er de levende steinene – menneskene, som vi den dagen fikk ta imot i dåpen og konfirmasjonen. Men jammen kan vi ha veldig god bruk for de fysiske steinene også. Et sted å samles og danne fellesskap med Gud og kjærlighet i sentrum. Igjen takk til alle som har vært med så langt i forbønn og støtte! Og ferden forsetter!

Av Magne Mølster

Ps: Dette blogginnlegget ble først publisert på nms.no 7. januar 2026.

Dåp i Mustamäe kirke. Foto: Jaana Maria Unga

Konfirmanter i Saku kirke sammen med lærere, 21. desember 2025. Foto: Liina Süvari

Julevandring i Saku kirke, desember 2025. Foto: Magne Mølster

Ungdommens kirkemøte – for første gang i Estland

 

Nylig ble historiens aller første «ungdommens kirkemøte» (ungdomsråd) arrangert i Estland. Målet var å gi de unge i den estiske evangelisk-lutherske kirka (EELK) både en stemme og en møteplass.

Tanken om et ungdommens kirkemøte fødtes tidlig på våres, i møter mellom erkebiskop Urmas Viilma, assessor for barne- og ungdomsarbeid Mattias Haamer og undertegnede. Vi inviterte en ressursgruppe av aktive unge kristne og ungdomsledere til to møter for å arbeide videre med konseptet, og denne gruppa valgte et styre - bestående av noen unge, høyst oppegående og motiverte EELK-medlemmer.

Litt om bakgrunnen: Eldre ungdommer eller «unge voksne» mellom 18 og 30-35 år har ikke hatt et eget fokus i kirka her, til forskjell fra de under 18. Mange i denne aldersgruppen «forsvinner» når de flytter til storbyene Tallinn eller Tartu og blir studenter. En del kristne unge voksne blir da medlemmer i frikirker, som når sterkere ut til denne aldersgruppen, andre blir kirkelig sett passive.

Fokus på luthersk identitet

Ungdommens kirkemøte (kirikukogu) ble arrangert i byen Pärnu den siste helga i september. 42 av de rundt 170 menighetene i EELK hadde sendt sine delegater dette første året, og med tanke på hvor få menigheter som har et oppegående ungdomsarbeid, er dette et bra tall. Disse 42 hadde både stemme- og talerett. I tillegg var det med 12 ungdoms-utsendinger uten stemmerett (som moralsk støtte til delegatene). Videre var det en liten gruppe av oss „godt voksne ungdommer“ på 40-50 år og mer – de fleste biskopene, noen prester og noen andre. Vi hadde verken tale- eller stemmerett, men kunne likevel spørre om ordet. Til sammen var vi 73 deltakere på kirkemøtet.

Temaet på dette første ungdommens kirkemøte var luthersk identitet.
- Det var interessant, og åpnet på en måte øynene mine for å forstå litt dypere og bredere hva kirka er, delte Olesja Kublinskaja (17) fra Mustamäe menighet på veien hjemover til Tallinn. Hun var med som utsending uten stemmerett. Delegatene fra Mustamäe og Saku menigheter var henholdsvis Carina Alliste (19) og Karmel Uuselu (22).

Nytt fra misjonsmarka
Både i misjonsarbeidet generelt og i de to NMS-støttede menighetene Saku og Mustamäe spesielt har det vært en aktiv høst. Noen stikkord her:
- I samarbeid med EELKs misjonssenter, har gjennomsnittlig 50 mennesker vært samlet hver tirsdag i seks uker i kirka i Mustamäe kirke. Den finske bibellæreren Illka Puhakka har undervist om Jesu lignelser, og det har også vært lovsang og mulighet for personlig forbønn. Det har vært seks velsignede tirsdager - med mat for troen både for den gamle kirketraveren og nykommeren.
- Tiina Klement har satt igang menighetens kunstskole for unge i Mustamäe. Vi ber og venter fortsatt på en som har kall til å lede barnearbeider i menigheten, men nå er det i hvert fall dette ukentlige tilbudet for barn, og søndagsskole er det en søndag i måneden. I Saku har barnearbeidet vært stabilt og godt i flere år, men også der er vi takknemlige for forbønn, for det er pedagogiske utfordringer og skulle helst vært flere til å ta hovedansvar.
- Flere norske menighetsgrupper har vært på besøk i Estland i høst. Det er rart med slike besøk: Det blir litt jobb av det, men det er alltid til velsignelse og inspirasjon for menighetene våre.

- Sist helg ble det arrangert en stor (felles-)kristen festival i Estland i regi av Bill Graham Association. Estlands kirkelige råd, hvor også EELK er med, hadde stilt seg bak prosjektet. Hvilken betydning dette vil kunne ha for eventuell menighetsvekst framover, er for tidlig å si. Selv om musikken nok var høylydt for en del, var det flott å se at så mange som 700 mennesker (mange unge) kom til forbønn og/eller ville gi sitt liv til Jesus i løpet av de to dagene festivalen varte.

- Vår nye praktikant (Ucrew-er, ettåring) Anneli Aasemoen Aardal, er godt i gang med sin tjeneste. For første gang på flere år tjenestegjør ettåringen vår i Tartu sør i Estland, hvor hun er spesielt involvert i kristen medieproduksjon og ungdomsarbeid. Hun støtter av og til også arrangementer i nord, slik som teamdagene til Plussmeedia og barne- og ungdomsarbeidet i Mustamäe og Saku menigheter.

Av Magne Mølster

Ps: Dette innlegget ble første gang publisert på nms.no den 24. oktober 2025.