onsdag 13. april 2016

Nyskjerrige konfirmanter fra Jar

Våre venner i Jar menighet har nysgjerrige konfirmanter, som ønsket å vite litt mer om Saku menighets og misjonærenes liv og levnet. Til sammen sendte de 27 spørsmål. I tilfelle dette har interesse også for andre, legger vi spørsmålene og svarene ut på bloggen.

1. Hvor stor blir kirka? Totalt 800 kvadratmeter, men det inkluderer kjellerrom (ungdoms- og barnerom), kirkestue, kontorer, fyrrom, kjøkken + en egen leilighet for noen til å passe på kirka (presten med familie eller en annen). Men vi bygger først kirka, og får vi penger seinere til denne leiligheten, så blir den bygd i neste omgang. Kirkerommet er i seg selv ikke så stort (plass til 105 stoler), men det kan utvides til å romme 200 stoler hvis vi åpner skyvedøra til kirkastua. I tillegg blir det noen plasser på galleriet.

2. Hvor lenge er det til den nye kirken er ferdig? Det kommer an på pengeinnsamlingen - og Guds nåde. Lån har vi ikke mulighet til å ta, for det er ingen som kan(vil garantere for et slikt lån. Så vi må samle penger først.

3.  Gleder dere til ny kirke? Veldig! Og særlig de som driver med barne og ungdomsarbeid.

4. Hvor mye koster det å bygge kirke? Se spørsmål 1. Hvis vi regner med bare det første byggetrinnet, så blir det omtrent 850 000 euro. Inkludert leiligheten blir det ca 1 million euro, dvs omlag 10 millioner norske kroner. Men det er cirkabeløp.

5. Hva gjør dere i gudstjenesten / har dere annerledes gudstjenester enn det vi har? En gang i måneden har vi ungdomsgudstjeneste i stedet for den vanlige gudstjenesten. Da er det (eldre) ungdommer som har ansvar for mange ting, ofte også preika. De andre søndagene er det "vanlige" gudstjenester, hvis det da ikke er familiegudstjenester. Men vanlig betyr noe annet i Estland enn i Norge, så dere må nok komme og se! Men ja, det er liturgiske gudstjenester som det heter. Vi bruker piano istedet for orgel.

6. Hvordan feirer dere konfirmasjon? Hovedsaken med konfirmasjonen er forberedelsestiden og så konfirmasjonsgudstjenesten. Som regel er det flere av konfirmantene som døpes i samme gudstjeneste som konfirmasjonen. Av og til døpes barna deres også. I konfirmasjonshandlingen svarer alle konfirmantene "ja" til at de forsaker djevelen og alle hans gjerninger og "ja" til at de vil følge Gud i Jesus Kristus. Så blir de velsignet - og nå sist ble de også salvet med olje. De fleste har et lite selskap etterpå, men ikke så stort som i Norge, og i stedet for gaver gis det blomster.

7. Hvordan feirer dere dåp? Omtrent som i Norge. Vi døper til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Det er vanligere med egne dåpsgudstjenester enn i Norge. En forskjell er at det er mange som har problemer med å finne faddere - fordi i tillegg til at de vil det skal være en nær person, må vedkommende også være døpt og konfirmert. Og dem er det ikke så altfor mange av.

8. Dere som skal konfirmere dere – skal dere på leir? Av og til har vi hatt leir, det kommer an
på hva slags konfirmantgruppe det er. Vi hadde ungdomskonfirmasjonsleir i fjor (som egentlig var kombinert med en annen ungdomsleir). I år skal vi ha leir sammen med de andre konfirmantene i prostiet (læreren kan sikkert forklare hva et prosti er).

9. Hvor lenge har dere hatt kirke? Det var møter på Saku bedehus fra 1923 og fram til 1940, men så stengte kommunistene bedehuset, og det ble ikke åpnet igjen før i 1994. Fra da av har det vært gudstjenester der hver søndag, og etter hvert har det kommet mange andre aktiviteter til. Kirke har vi imidlertid aldri hatt, selv om bedehuset fyller denne funksjonen og vi ofte kaller det "kirka" eller "veslekirka".

10. Jeg lurer på hva dere gjør i kirken? Vi har gudstjeneste på søndager. Hver uke er det korøvelse for Saku Gospel. Babysang øver hjemme hos oss, for det er for kaldt i kirka. En gang i måneden er det bibeltime. En gang i måneden er det samling for tidligere konfirmanter. Nesten hver uke er det konfirmanttime. En blind mann gir massasje til inntekt for kirkebygget en gang i uka. To ganger i måneden er det bønnemøte. En gang i måneden er det jenteklubb (vi har også fotball for gutter et annet sted). To ganger i måneden er det søndagsskole. En gang i måneden er det ungdomsklubb.

11. Hvordan er det å holde en kristen menighet med så få medlemmer? Det er overraskende mye jobb, skal jeg si deg, for ca. halvparten er aktive på en eller annen måte. I tillegg går det barn, ungdom og voksne som ikke er medlemmer hos oss på våre arrangementer. I fjor vokste medlemstallet fra 35 til 68. Mange barn på søndagsskolen er ikke døpt, og derfor ikke medlemmer (foreldrene deres er heller ikke medlemmer). På gudstjenestene våre var det i fjor gjennomsnittlig 23, og det er kanskje ikke så mye. Men fordi bedehuset vi holder til i er så lite, så får man følelsen av at det er fullt!

12. Hva gjør dere på ungdomsklubben / ungdomskveldene? Vi flytter kirkebenkene ut til veggene. Så leker vi og synger (har et lite husband). Så er det noen som har en andakt eller vitnesbyrd. Så går vi i grupper og diskuterer et tema/spørsmål. Så synger vi igjen og ber en kort bønn. Så synger vi bordverset, og da er resten av kvelden til mingling/skravling og spise snacks, drikke kaffe etc.

13. Er det mange ungdommer i menigheten? Til det kan jeg si at vi har mange eldre ungdommer (18-25). Vi har noen yngre også (13-18), men de fleste av dem er ikke medlemmer (ennå?) - de bare går på arrangementene våre.

14. Hva er den gjennomsnittlige alderen på de som blir døpt? Hvis du tenker på menigheten vår, så tipper jeg...20 år? For da er noen babyer og noen godt voksne. De eldste som har blitt døpt de tre årene vi har vært egen menighet, var tre stykker i midten av 60-åra. De ble også konfirmert.

15. Hvordan ble menigheten i Saku dannet? Rent formelt ved at 12 medlemmer fra noen andre menigheter møttes og avtalte å søke om å bli egen menighet. Et annet svar er at Gud har stått bak og dannet menigheten. Et tredje svar er at bak menighetsdannelsen ligger det mange år med bønn og mye arbeid + modige, flinke folk.

16. Hvor mange blir konfirmert hvert år? Det er forskjellig fra år til år - her som i Norge. I fjor hadde vi 20 konfirmanter, men det var ekstraordinært mye. Vi regner ikke med at det blir så mange i år. Vi har en gruppe på seks som skal konfirmeres til våren, og så blir det trolig en ny gruppe til høsten. I Estland er det helt vanlig med 3-4 konfirmanter om gangen.

17. Hvordan er det å være kristen i Estland?  Er det veldig annerledes enn i Norge? Hvis man sammenligner med Norge, er det kanskje ikke så selvsagt her. Her har de tross alt bak seg 50 år med kommunisme, og på den tiden kunne det få alvorlige følger for familien hvis noen gikk i kirka. De kristne er få, men de holder sammen. For meg som norsk har det vært spesielt flott å se hvordan de ulike kirkesamfunnene holder sammen og støtter hverandre. Særlig ungdom fra ulike kirkesamfunn. En forskjell er at de skiller mellom "fullråds-medlemmer" og "ikke fullrådsmedlemmer". Dvs. det forventes av kristne at de går minst en gang i året til nattverd og at de gir en pengegave/kontingent til menigheten sin. Først da, hvis de også er døpt og konfirmert, regnes de som "fullrådsmedlemmer" og kan stemme ved kirkevalget.
18. Hvor mange kristne finnes i Saku? Det er et godt spørsmål. Vi har som sagt 68 medlemmer i menigheten. Det er også en liten pinsemenighet her med i underkant av 20 medlemmer. Dessuten bor det folk her som er medlem av menigheter andre steder. I Estland er det nemlig ikke "soknebånd", dvs. at du kan bo ett sted og høre til den estisk-lutherske kirka (eller et annet kirkesamfunn) et annet sted. Siden Saku er en kommune med over 9000 mennesker, har jeg derfor ikke oversikten hvor mange kristne det er her. Kanskje vi snakker om ca. 100-200 som vil kalle seg kristne?

19 Hvor mange gutter er kristne? Som i Norge er det flere aktive kristne jenter enn gutter. I Saku er det ikke noen særlig forskjell egentlig.

20. Er det mange i Saku som gifter seg? Nei, dessverre er det altfor få. Vi håper det skal bli mer attraktivt å gifte seg i menigheten vår når vi får kirkebygg! Bedehuset er ikke spesielt egnet til bryllup eller begravelser. Men ellers er det altfor få i Estland som gifter seg i det hele tatt, spør du meg.

21. Er det mange barn som blir døpt? Årlig ca. 5 i vår menighet, men det er forskjellig fra år til år.

22. Spiller noen av konfirmantene daataspillet Counter Strike? I så fall hva er brukernavnene på nettspillet Steam? Jeg er ganske sikker på at ingen på det inneværende konfirmantkullet spiller det. De er alle godt voksne (40-50 år). Men jeg skal høre med en av fjorårskonfirmantene, Einar (18 år), han liker dataspill, vet jeg.

23. Er det fint i Saku / bra / gøy å bo i Saku? Jeg synes det er et trygt og godt sted å bo. Det er alltids ting som kunne vært bedre, men de tingene kan jo vi som menighet være med på å utvikle. Det er bra med idrett og kultur her, og lite forurensning, og det er et stort pluss.

24. Hvordan er det å bo i Estland? Vi har det bra, men det er ikke tvil om at det er mange som sliter. Det er en del som ikke er lykkelige, enten på grunn av økonomiske problemer, dårlige boforhold, at de pga økonomien må jobbe altfor mye, eller fordi de er ensomme el.l. Det er mange barn som vokser opp uten far, dessverre. Men når det er sagt, så er det mange positive ting: Esterne er stolt av sitt språk og sin kultur, de er glad i sang og dans, de har mye god mat (og litt for søte kaker for en nordmann). Det er rimelig å spise ute. De har ganske bra skoler og kulturskoler osv. Jeg har inntrykk at det er mindre alvorlig kriminalitet enn i Norge - men mer økonomisk kriminalitet.

25. Hvor mye koster en bil? En bruktbil kan du sikkert få for en norsk tusenlapp. Nye biler koster ca. en tredel mindre enn i Norge.

26. Hvor lenge jobber dere hver dag? Vi har særdeles uregelmessig arbeidstid. Ave jobber redusert (30 prosent) og klarer ca. å holde det på det. Jeg jobber for fullt, men klarer ikke å la være å jobbe en god del mer... Det er så mye ugjort. Det er ting i forhold til menigheten, i forhold til misjonsselskapet og norske støttemenigheter, kirkebygg, ettåringene og en god del annet.

27. Snakker dere russisk? Ave snakker (litt) russisk - det måtte hun lære da hun gikk på skolen i Estland. Jeg (Magne) har hatt nok med å lære estisk, og kan bare noen få ord på russisk. Det bor ikke så mange russere i Saku, men i Mustamäe, der NMS også driver arbeid, bor det en god del russisktalende.

Oss gartnere i mellom

I helga arrangerte NMS menighetsplantekonferanse i Tallinn. Til stede var nøkkelpersonell både fra Norge (den største gruppa), Estland, England og Frankrike som er involvert i menighetsplanting. Fra Saku menighet deltok vi med fire, likeså fra Mustamäe menighet. Hovedforedragsholdere var Craig Dyer (Christianity Explored, Skottland) og Tiina Klement, prest i Mustamäe menighet. Bibeltimeholdere var erkebiskop Urmas Viilma og menighetsprest Tauno Toompuu, begge fra den estiske evangelisk-lutherske kirka.
På søndag var deltakerne med på gudstjenestene i Saku eller Mustamäe. Det er en egen arbeidsgruppe som har forberedt konferansen, med Rolf Arne Tjøstheim, Torbjørn Sæle, Tiina Klement og Ove Sjursen i spissen.

Det er kjekt med besøk og konferanse, og alt gikk veldig bra. Nå når gjestene har reist kjenner jeg at det er ett og annet haster å få gjort, men det er godt å ha en sånn inspirasjon som slike dager gir med seg i ryggen. At vårværet er helt fantastisk flott, hjelper også på humøret.
I kveld er det bibeltime, til helga skal vi med Saku Gospel til Mustvee i Peipsi-regionen, og snart må vi begynne å planlegge norske kulturkvelder, som vi skal arrangere både i Saku og Mustamäe. Tja, og så blir det en og annen bursdagsfeiring sånn innimellom.

Ønsker alle en velsignet vår!

Magne