Hilsen fra vår engelske praktikant

 Dette året har vi hatt to praktikanter (på engelsk «interns») - «ettåringer», som de tidligere ble kalt: Etienne fra Frankrike og Gareth fra England. Etienne avsluttet tjenesten til jul, mens Gareth blir her helt til sommeren. Gareth er en flott ung og positiv gutt som har fått være med på mange ting til tross for den spesielle situasjonen mht. korona. Her deler han noen erfaringer og tanker fra tjenesten i Estland så langt:

Hello, my name is Gareth, I’m from Northern England in the UK, and
I have been living in Tartu, Estonia, as a UCREW intern with the Norwegian Mission Society since September 2020. As an intern, I serve in many different congregations and groups across the city of Tartu in the south of Estonia – I really enjoy the variety of this, as it means I meet and work with lots of interesting people.

Estonia has seen a lot of snow this winter, which is very exciting for an Englishman who is more accustomed to rain from October to March! It also gets much colder here than I have ever experienced before, with the coldest night getting to -27°C. However, the ice and snow bring with it the opportunity to try winter sports; in my free time I have enjoyed regularly going ice skating on the town hall square or the song festival stadium in Tartu. I have also been ice skating on the frozen lake at Viljandi, which was an entirely new experience for me – it was amazing to skate along underneath the stars at nighttime.

Another new activity I have started is cross-country skiing. After spending the first few sessions sometimes on my feet and sometimes on the floor, I eventually figured out how to go in the direction I intend to most of the time. It’s been great to go out skiing in the nearby forest with Christian sports groups, as this has given me lots of time to get to know people in Tartu. This has also been a good place to share about my faith, as many people who do not yet know Jesus have joined in our sports sessions.

I’m very grateful to experience these new sports and activities which I have not had the opportunity to take part in back in the UK.

Unfortunately, due to the worsening coronavirus situation, Estonia went into lockdown on March 11^th, and this is predicted to continue until at least April 11^th. Although this mean that groups are currently unable to meet in person, I have been really encouraged by how local organisations and churches have adapted to this and transitioned to online meetings. This brings many challenges with it, but there have been unexpected blessings through this too. Many of the smaller church youth groups in southern Estonia have now joined forces to meet online together, giving young Christians from different towns the chance to meet regularly, which would not normally be possible due to geographical distance. These young people are now able to experience what it is like to be part of a wider church, and it is uplifting to see this fellowship amongst the youth of Estonia.

Looking back on my internship so far, I’m also able to see how my confidence in serving has grown. Through leading Bible studies and youth events in Tartu, I’ve learned about how God has equipped me to serve Him, and I’ve been able to practice this almost every day. I’m very thankful for UCREW and the people I work with here, and I am excited to see what further opportunities God offers in my last few months as an intern!

Gareth Palliser

Bilder:
1. Gareth i vinterlandskap.
2. Agape Kafè sin sportsgruppe på tur.
3. Bilde fra «Kolmapäevik“ – lovsangskvelder for ungdom i Tartu på onsdagskveldene, hvor Gareth har vært med i arrangementskomitèen. Bildet er tatt mens slike samlinger fortsatt var tillatt.

Finner de en åpen dør?

 «Men korset er tomt, graven er tom» synger vi i en påskesang for barn. Til og med kirka er sannsynligvis tom denne påskedagen i Estland. Men budskapet er ikke tomt, det er fylt – av glede. Denne verdens mørke har møtt sin overmann. De som nå sørger, skal glede seg!

Også her i Estland legger vi nå bak oss en vinter utenom det vanlige. Samtidig har Estland vært ett av de landene i Europa hvor livet har vært «minst unormalt». Estland er langt framme på IT, og mange har hatt muligheten til å jobbe hjemmefra. Esterne «av natur» ikke så veldig sosiale, og man har ikke sett behov for altfor mange advarsler mot å møte venner, besteforeldre osv.

Samtidig har smittetallet gradvis økt, særlig fra og med februar med nye virusvarianter. I skrivende stund er det over 1531 covid-smittede per dag i gjennomsnitt per 100 000 innbyggere, og det er helt i «verdenstoppen». Nabolandet Latvia har tilbudt esterne hjelp (utstyr, sykehusplasser), og det kan det faktisk bli behov for. Først ble kultur og kirker ble stengt for alle arrangementer fra 1. mars, og større barn måtte ha hjemmeundervisning. Så gikk det bare halvannen uke før regjeringen måtte erkjenne at det var nødvendig å gå tøffere til verks. Nå er skolene helt stengt (bare åpent for elever med læringsvansker), og de fleste butikkene likeså. Nedstenging skal etter planen vare til 11. april - minst!

Det betyr dessverre at det neppe blir offentlige gudstjenester i Estland på påskedag. Men flere kirker overfører gudstjenester denne dagen. Mustamäe menighet har for eksempel påskegudstjeneste på internett (zoom), mens vi i Saku menighet faktisk skal få gudstjenesten vår overført på statlig estisk TV! Det er spesielt – ellers har vi i Saku nå overføringer på Facebook og Youtube.

Arbeidet går sin gang til tross for nedstengning. Vi har „åpen kirke“ på bestemte tider, samt konfirmantundervisning, babysang og ungdomstreff på nett. Slik nås noen, ja til dels flere enn vanlig. Samtidig kan neppe møter på nett sammenliknes med fysiske møteplasser.

Nye prosjekter i Estland
Ved årsskiftet ebbet et NMS-finansiert prosjekt i Estland innenfor ledelse ut. Prosjektet har hjulpet den estiske lutherske kirka (EELK) blant annet med nye nettbaserte løsninger. Særlig har plattformen «E-kirik» (E-kirke) blitt latt merke til. I forhold til pandemien var prosjektet meget godt «taimet»!

Nytt fra og med 2021 er satsning på en weekendbasert bibelskole for ungdommer i samarbeid med EELK sin estiske barne- og ungdomsorganisasjon, LNÜ.. Det andre nye er en estisk U-crewkoordinator. Hanna heter hun, og hun skal jobbe både med NMSU-ungdommer i tjeneste i Estland, og følge opp estiske ungdommer i tjeneste i England eller Norge. I dag er det for eksempel to flotte estiske ungdommer, Madis og Johannes, som er ettåringer i U-kirke i Stavanger.

Det tredje og aller nyeste prosjektet er unikt i og med at det er såkalt „giver-initiert“. Simen-klubbene i Norge, representert ved Rune Rasmussen, har tatt initiativ til et samarbeid med EELK for å gjøre noe for utviklingshemmede i Estland. Dette blir spennende! Skriver mer en annen gang!

For den som banker på skal det lukkes opp... Takk for at du er med og ber om at indre og ytrer dører i Estland skal åpne seg!

Av Magne Mølster

Korona-nedstengning, ETV, nye konfirmanter og brunost

Smittenivået i Estland er nå på godt over 1000 smittetilfeller per 100 000 mennesker de siste 14 dagene. I siste halvdel av februar ble det behov for strengere tiltak for å få kontroll over koronasmitten. For menighetenes del har de tidligere begrensningene på arrangementer og samlinger nå blitt utvidet til også å gjelde gudstjenester.

Sist gang det var tilnærmet nedstengning av samfunnet var i tiden fra 2. juledag til midten av januar. Men da ble i alle fall gudstjenestene spart: De ble sett på som grunnleggende menneskelige behov. Det hadde sikkert betydning at den daværende ministeren for religionssaker, Riina Solman, samt daværende statsminister, Jüri Ratas, begge er kristne. 

I mellomtiden har det vært regjeringsskifte i Estland. Den tidligere regjeringen hadde lenge vært i indre strid. Det er ikke lett å bære staur som spriker, som Norges tidligere statsminister Per Borten har sagt det. Det fikk de erfare, det estiske Senterpartiet (Keskerakond), Fedrelandspartiet (Isamaa – et sted mellom «Verdi-Høyre», KrF og Frp i norsk sammenheng) og det estiske konservative folkepartiet EKRE (politisk og retorisk sett et sted nær Donald Trump). Statsminister Jüri Ratas (Senterpartiet) gikk av for noen få uker siden, og med ham hele regjeringen. Offisiell begrunnelse var problemer med korrupsjon i hans eget parti. I realiteten var nok likevel samarbeidsproblemene i regjeringen det viktigste:  Det samme Senterpartiet ble jo faktisk øyeblikkelig med på å danne ny regjering da invitasjonen kom fra det største opposisjonspariet – Reformierakond (Reformpartiet eller „Nærings-Høyre“ om du vil). I og for seg spennende at disse to partiene, som ikke har gjort annet enn å krangle de siste årene, nå har dannet regjering sammen. Tidligere statsminister Jüri Ratas gikk forøvrig ikke inn som minister i denne regjeringen. Ny statsminister er Kaja Kallas fra Reformpartiet. Også ministeren for religionsspørsmål er ny.

Den nye statsministeren og hennes parti vil nok gjerne markere seg som et næringslivsvennlig parti, og det gjenspeiler seg i hvilke innstramninger som nylig ble annonsert i forhold til covid-situasjonen. Det gikk i første omgang ut over kultur, idrett, museer, spa og kirker. I tillegg har mange skoleelever hjemmeskole, men ikke de fire første klassetrinnene. Butikkene og kjøpesentrene ble spart. Etter denne prioriteringen har de møtt en del kritikk, også fra den estiske erkebiskopen, og det siste nå er at butikker og restauranter ikke kan være mer enn 25 prosent fulle, og de må holde stengt i helgen – for å hindre at hele familier drar på handletur eller ut for å spise.

Vi kan ha utegudstjenester, men bare med opptil ti mennesker ad gangen. Samtidig kjører offentlige transportmidler som før uten begrensninger...

For vår menighets del her i Saku hadde vi siste barnekirke søndag 21. februar, og siste offentlige gudstjeneste før nedstengningen nå 28. februar. Minipreiker på nett har vi hatt ukentlig snart et helt år allerede. På den estiske nasjonaldagen 24. februar hadde jeg dialogpreike med dukken Thomas for eksempel. Også babysang er på nett. Men noen hos oss tenker større enn det. For øyeblikket planlegger vi nettoverførte gudstjenester fra og med den 14. februar. Innen den tid må vi undersøke og lære hvordan vi kan gjøre det på en mest mulig profesjonell måte. I første omgang planlegger vi for en slik løsning til og med palmesøndag, for foreløpig avsluttes forbudet mot gudstjenester den 29. mars. Men det kan godt tenkes at forbudet blir forlenget. 

Den gode nyheten er at vi ikke trenger å planlegge eventuell egen filmproduksjon fra påskedagsgudstjenesten. I går fikk jeg nemlig vite at ETV (estisk statlig TV) kommer for å overføre gudstjenesten vår på påskedag. :)

En annen god nyhet gjelder konfirmanter: I går var det oppstart av en ny konfirmantskole i Saku menighet. Om alt går etter planen, er det gudstjeneste med dåp og konfirmasjon 13. juni. Fem konfirmanter er det, alle sammen i 30-åra. I tillegg er det to til som kanskje blir med. Som vanlig er hovedgrunnene for å komme til konfirmasjonsskole å lære den kristne troen å kjenne, å kunne gifte seg i kirka, å døpe barna sine, eller å bli fadder. Så blir det spennende å se hvor mange konfirmantsamlinger som blir nettbasert.

Til slutt vil jeg dele en liten glede fra i går: Vanligvis er vi i Norge i hvert fall én gang i halvåret, og kjøper med nok brunost for noen måneder framover hver gang. Dvs. vi rasjonerer – hvert barn får bare ei brødskive med brunost om dagen. Likevel gikk vi tomme her ved juletider, og siden det nå ikke kommer besøk fra Norge, og vi heller ikke får kommet oss til Norge med det første, har vi belaget oss på et halvår uten brunost. Akk ja. Stor var derfor gleden for store og små da jeg i går kom over både Synnøves og Tines brunoster i et kjøpesenter i Tallinn! Dyrt, men likevel...

Moralen blir vel at til syvende og sist nyter også kirkefolk godt av åpne butikker, men hva som virkelig er nødvendig, se det er et helt annet spørsmål… Lukas 10,42.

Magne :)