søndag 19. mars 2017

Her er vårt nye styre!

I Saku hadde vi valg til menighetens styre i februar. Torsdag møttes vi fem for første gang til styremøte, og førstkommende søndag blir det nye styret velsignet på gudstjenesten. På bildet ser du fra venstre meg (44), dernest Piia Viks-Binsol (38), Kristiina Seppel (28), Jürgen Untera (29) og prost Jüri Vallsalu (59). Foto: Ranno Seppel.

Jüri og jeg er automatisk kvalifisert til styret gjennom vårt embete. De andre ble valgt. Den nye lederen, Kristiina Seppel, var det forrige styrets sekretær. Nå har hun «rykket opp», siden den tidligere menighetsrådslederen, Juhan Talpsepp, ikke ønsket gjenvalg. Han ønsker i stedet å bruke tid og ressurser på kirkebygging i Saku. Sammen med prosten leder han arbeidet i kirkebyggstiftelsen.

På det første styremøtet delte Kristiina noen visjoner for arbeidet, og vi fordelte noen arbeidsoppgaver mellom oss. Piia, som til daglig arbeider i det estiske skattedirektoratet, får ansvar for økonomi og er sekretær. Jürgen fikk en annen stor utfordring i fanget på første styremøte: Fra og med 2017 er trosorganisasjoner i Estland underlagt samme regler for arbeidssikkerhet som andre arbeidsplasser. Dermed må vi igang med merking av utganger i vårt gamle bedehus, vi må lage bruksanvisninger for kantklipper, kaffetrakter, tekoker osv. Vi må merke trappetrinn og lage ei slags grind foran vedovnen. Vi må sørge for at det skal være varme nok klær tilgjengelig for presten og andre som har møter eller gudstjenester (når temperaturen er under 16 grader, og det er den rett som det er)...:)  Og så videre. Det var en stor lettelse å få høre på første styremøte at nettopp Jürgen har jobbet masse med slike ting på arbeidsplassen sin, som for øvrig er Kalev sjokoladefabrikk.

Vår nye leder, Kristiina, arbeider til daglig på den estiske evangelisk-lutherske kirkens misjonssenter (EELK Misjonikeskus). Hun har store visjoner for menighetens videre arbeid, og gleder seg over et ungt og spennende styre. Selv er hun oppvokst i en sterk kristen familie i vår modermenighet, Hageri. Når det gjelder Piia og Jürgen er det annerledes: De ble begge døpt og konfirmert så seint som i 2015. Piia går for tiden på menighetens bibelskole, mens Jürgen har vært med på menighetens arbeidsmøter og som leirleder.

Oppsummert har det nye styret mange erfaringer som kan komme til nytte i den neste fireårsperioden. Jeg tror det blir bra! Men vær gjerne med og be for oss!

Magne J

tirsdag 14. mars 2017

Byggekontrakten underskrevet

Idag, 14. mars, skrev stiftelsen Mustamäe kirkebygg og byggefirmaet Ehitus5ECO under kontrakten. Kirkebygging i Mustamäe blir det, og bygginga begynner allerede om to uker! Om alt går bra, kan menigheten feire julegudstjenesten i nytt kirkebygg!

Fra tid til annen kommer spørsmål om hvordan det går med kirkebygging her i Estland. Det er konkrete planer om å bygge kirke for begge menighetene som er blitt til gjennom samarbeidet mellom NMS og den estiske kirka – i Mustamäe og Saku.

Rent formelt var de to kirkebyggingsprosjektene inntil i dag kommet like langt. Begge steder er det egne stiftelser som arbeider for kirkebygging. Men siden Tallinn by h
ar tatt en aktiv rolle for kirkebygget i Mustamäe (som er en folkerik bydel i Tallinn), særlig på den økonomiske siden, er det dette bygget som ser ut til å reise seg først. Byen har gitt om lag 14 millioner kroner for at Mustamäe skal få s
in kirke! For de som kjenner Estland, er dette kanskje overraskende. Generelt gis det ingen offentlig støtte til trosorganisasjoner her i landet, med mindre de har et middelalderbygg som er verneverdig. Men her handler det om pol
itikk fram mot valget neste år, om en by som neste år feirer sitt 100-årsjubileum som „Tallinn“ by (tidligere Reval) i et fritt Estland – og sikkert også om Guds forsyn. I tillegg ser byen verdier i kirkas diakonale arbeid og mulighetene til å bruke kirka som konsertlokale.

Siden byen har det travelt med kirkebygginga– den skal jo i hvert fall i det ytre være ferdig til byjubiléet – begynner gravemaskinene å grave allerede om to uker. Så skal det støpes og bygges. Det er et „lite“ men... Menigheten må samle inn de resterende 4,5 millionene kroner som trengs for å få reisverket ferdig. Og det må de samle innen høsten, ellers står ikke kirka trygg for vind og regn til vinteren. Dessuten må det nevnes at interiøret i kirkebygget må tas seinere – etter hvert, og vil gi nye kostnader i årene som kommer.

Tiina (Klement, presten i Mustamäe), sendte nylig ut en mail til menigheten, der hun skrev blant annet følgende om innsamlingen av penger fram til høsten:

„500 000 euro (ca. 4,5 millioner kroner) er mye penger, men jeg tror, at om vi sammen prøver å få til dette, klarer vi det. Jeg tror på dere! Planen er følgende: Vi lager en „500-klubb“. Det betyr at vi prøver å finne 500 mennesker som kan gi eller selv samle inn 1000 euro (ca. 9500 kroner), og så har vi samlet en halv million euro! Pengene trengs seinest i september.
Er du klar for å være en av de 500? Jeg er det, for jeg ønsker av hele hjertet at kirka blir ferdig, og vil gjøre en innsats for dette. Det er mange måter å samle inn penger på, la oss bruke fantasien for å nå dette fantastiske målet,“ skriver Tiina.


Hjertelig til lykke, Tiina og Mustamäe menighet, med denne positive utviklingen og underskrevet byggekontrakt! Når det gjelder kirkebygget her i Saku, så pågår sonderinger for å skaffe større sponsorer. Dessverre ser det ikke ut til at Saku kommune er i blant disse, i hvert fall ikke med det aller første. Vi kan håpe og be om at det offentlige også her vil prioritere kirkebygg etter hvert, for de har i hvert fall sagt at de ønsker dette. Det er ellers mange andre privatpersoner og partnere som gir noe til kirkebyggene, deriblant NMS. Vi er takknemlige for det! Lokalt gjør vi en del for å samle inn penger, og vi har ønske om å gjøre enda mer. Siden kirkebygget i Saku er mindre, og tre ganger så rimelig som kirkebygget i Mustamäe, er det ingen grunn til å se mørkt på mulighetene her heller. Særlig ikke når vi ser hva som er mulig i byen...

Magne J

onsdag 8. mars 2017

Ha en fin kvinnedag!

For en som er oppvokst i et hjem med 8. marstog, krav om 6-timersdag, kamp mot „porno-Hagen“ og prostitusjon på kvinnedagen, fortoner den estiske kvinnedagen seg som svært harmonisk og ufarlig. Eller?

I dag, 8. mars, var det kvinnedag også i Estland. Men selv om den geografiske avstanden til Norge er kort, er det litt andre tradisjoner knyttet til denne dagen her. Kvinnedagen i Estland er nok sterkt preget av kommunisttiden. Det var jo på den tida kvinnedagen kom, og den har nok fra dag 1 vært uten protester her i øst. Alt som så mye som luktet litt av protest mot kommunistregimet var jo utelukket å tillate. Det kommunistiske samfunnet var jo „perfekt“, altså ingen grunn til å protestere mot noe som helst.

Hvordan feires så kvinnedagen i Estland? Først og fremst ved at kvinner gratuleres med dagen, ikke bare av sine menn, men også av andre (menn). I dag var jeg for en gangs skyld (og heldigvis) påpasselig med å anskaffe blomster til fruen på denne dagen. Etter over fem år i landet, har man jo lært seg ett og annet. Men da hadde min bedre halvdel allerede fått sin første sms med gratulasjon fra et mannlig menighetsmedlem. Like etter dukket håndverkeren som pusser opp badet vårt opp, og han hadde med 7 tulipaner til fruen i anledning dagen. Jeg hadde heldigvis kjøpt 10 tulipaner, og kom ham dessuten i forkjøpet. Norske menn ville kanskje blitt sjalu, men det er bare fordi de ikke er vant til denslags.

Gamle Mihkel, som jeg var innom i dag tidlig, sendte med meg en boks med sjokolade til fruen. Heldig for meg da at hun ikke spiser sjokolade for tida, så slipper jeg å tenke på at vi ikke har en tilsvarende mannsdag.

Selv har jeg fått ønske mange kvinner til lykke med kvinnedagen, men jeg skal innrømme at kun min kone ble avsett med blomster. Ellers har jeg til og med fått en kvinnedagshilsen selv i dag. Den kom i en epost fra en kvinne som ønsket en samtale med meg. Vi har ikke møttes før, og hun tror sannsynligvis at Magne er et kvinnenavn. Mulig hun får seg en overraskelse når vi møtes i morgen...

Magne J