Spørsmål og svar fra unge i Jar!

Jar menighet er en av de menighetene som støtter menighetsplanting og annet misjonsarbeid i Estland, og de har spesielt fokusert på vennskapsrelasjonen med Saku menighet. For annet år på rad har konfirmantene deres sendt spørsmål om liv og arbeid i Estland og Saku. Her kommer et utdrag. Det er jeg (Magne) som svarer for det meste (hvis ikke annet er sagt). Men på noen spørsmål svarer også andre fra Saku menighet.

-Hva er forskjellen mellom Jar kirke og Saku, f.eks. konfirmantopplegg og gudstjenester?
Konfirmantopplegget er nok ganske forskjellig. Vi har stort sett voksne konfirmanter. Siden jeg kom hit, har vi hatt konfirmanter i menigheten i aldersspennet 17-69 år. Så jeg skal innrømme at det blir litt mindre lek og moro enn i konfirmanttimene i Den norske kirke (jeg har selv vært konfirmantlærer der). Men vi synger og har det bra sammen, og diskuterer temaene veldig grundig sammenliknet med det jeg var vant med fra Norge. Det er forskjell på å undervise ungdommer og voksne!
Jeg har dessverre bare vært på gudstjeneste i Jar kirke en gang, og det er allerede tre år siden eller noe sånt. Så det blir litt vanskelig å sammenlikne. Den gang var det mange dåp i Jar – vi har egne dåpsgudstjenester som regel.

Våre vanlige gudstjenester følger den klassiske ordningen for gudstjenester, slik som det er vanlig i katolske, lutherske og anglikanske kirker. Vi har både eldre og nyere sanger av forskjellige typer, og målet med det er at alle generasjoner skal føle seg velkommen. I Saku har vi alltid nattverd, det skjer ved at presten dypper brødet i (alkoholholdig) vin og legger den på leppene til kommunikanten (den som går til nattverd). Vi har alltid kirkekaffe. Det går på rundgang mellom menighetsmedlemmene å ta ansvar for kirkekaffe, tekstlesning, snømåking, fyring og rengjøring, siden vi ikke har noen ansatte kirketjenere eller klokkere. Forresten har vi ikke kirkeklokke heller, det er også en forskjell, og så bruker vi synthesator i stedet for orgel.

-Hvordan er fellesskapet i menigheten? Er det bra fordi dere er få, eller er det omvendt?
Magne: Jeg vil si fellesskapet er bra. Det som er med å skape fellesskap er flere ting, og antallet har sikkert litt å si. Men det er også andre ting, som kjemi mellom folk, at folk treffer noen på kirkekaffen eller på andre arrangementer som de opplever at de kan samtale og ha fellesskap med osv. Vi har mange forskjellige (noen vil kanskje si «rare»?) mennesker innom – det er positivt. Så føler ingen at de er for mislykket til å gå i vår menighet.

Fellesskapet i menigheten har definitivt blitt bedre etter at vi begynte med kirkekaffe hver søndag. Før det var det mer skille mellom yngre og eldre, nå snakker de sammen på en annen måte.
Så er det selvfølgelig også hos oss sikkert de som føler at de ikke er blitt inkludert, men jeg håper at det er relativt få.

Ranno: Fellesskapet er bra. Jeg vil si det er noen plusser med å være få.

-Hvorfor kan bare de som har kristne foreldre (de som har blitt døpt/konfirmert) bli døpt og konfirmert selv? Handler ikke kristendommen om at alle skal være velkommen?
Det er riktig at i den estiske lutherske kirka kan (vanligvis) bare de som har minst én døpt og konfirmert forelder bli døpt som barn. Derfor har vi hatt en del barn f.eks. på søndagsskolen som ikke er døpt. Men når barna blir 14 år kan de i prinsippet bli konfirmanter, uansett hva foreldrene måtte mene (selv om det ikke er vanlig i Estland før i 17-18-årsalder).
Vi kan ikke døpe barn som ikke har døpte og konfirmerte foreldre fordi 1) det kan være foreldrene ikke ønsker det og 2) barnedåpen henger sammen med et løfte om å oppdra barnet i den kristne «forsakelse og tro». Den jobben må foreldrene og fadderne ta på seg, ellers mister man en viktig bit av hva barnedåpen handler om.

Sånn tror jeg faktisk det er i Den norske kirke også? Men siden det er så sterk tradisjon for dåp i Norge, vil de fleste som kommer på søndagsskolen og kirkelige aktiviteter i Norge være døpt.

- Hvordan er det å være kristen i St. Thomas menighet og i Estland? Er det tøft? Får dere motstand fra andre som ikke er troende?
Ranno: Jeg tenker at det er lett å være kristen i menigheten, men vanskelig å leve det ut blant andre. Men jo sterkere ditt forhold til Gud er, desto lettere er det. Personlig har jeg egentlig ikke kjent så mye på motstand som kristen, heller interesse for hva dette er for noe!

-Jeg lurer på hvordan det er å leve i Saku? På hvilken måte lever dere annerledes enn oss i Norge? Hvordan bor dere der?
Vet ikke helt om det var et generelt spørsmål ift å bo i Saku, eller om det var et spørsmål til oss personlig. Vi bor i en enebolig (enetasjers) i et villastrøk rett utenfor Saku sentrum. I Saku er det mange hus/villaer, og mange blokker også. Det er et ganske fint område å bo i for barn, derfor er det (i forhold til folketallet) ekstremt mange barnefamilier her.
Positivt med Saku, er at de er bra på musikkskoler og idrett, det er nærme Tallinn, samtidig som det er grønne omgivelser.
Negativt er at skolen og barnehagene er veldig store/fulle, at det ikke er noe kirkebygg her, at det ikke er noe eldresenter, det er et middelmådig tilbud for utviklingshemmede, og litt flatt for en nordmann. J

Det er mange forskjeller, men det er lett å bli blind for dem når man bor her. For eksempel er det særdeles få mørkhudede mennesker i Estland: Det er mange med utenlandsk bakgrunn, men stort sett fra russisktalende områder. Det er veldig flatt her, særlig i nord-Estland. Folk er mer innesluttet enn i Norge og dårligere på «small talk». Samtidig er esterne veldig ærlige, samt pene! De vet bedre enn nordmenn hva det er å ha det trangt, er mye flinkere til å spare...positivt, f.eks. spare på strøm og annet unødvendig forbruk, eller negativt: Ved å benytte «svart arbeid».
Dessverre er det likevel et ganske stort alkoholproblem i Estland, og mange familier er fattige enten pga av drikkinga eller fordi de er aleneforsørgere (med meget lav lønn).

-Hvordan er skolesystemet i Estland?
Man begynner på skolen når man er sju år. Skolestart er 1. september, og de som er født etter det, må i prinsippet vente til neste år med skolestart. Når det er sagt, må jeg legge til at det faglige nivået i barnehagene er ganske bra, og i skolen er det også bra nivå. De fleste barna kan lese og skrive når de begynner på skolen. Estland har scoret bra på de såkalte «Pisa-testene» hvor barn og ungdoms faglige nivå blir vurdert.

Etter niende klasse kan man spesialisere seg; man kan fortsette på gymnasium (10.-12. klasse), eller man kan begynne på yrkes-/fagskole.

Det er karakterer fra første klasse av – det er noe vi er litt spente på (og kritiske til) som foreldre, må jeg innrømme. Det er mange private skoler, og hvis foreldrene vil sende  barna sine til en slik skole, må de ta en test før de begynner i første klasse for å se om de er flinke nok. Gode kontakter spiller dessverre også en del rolle for å komme inn på de beste skolene.

-Hva lærer man i skolen om andre religioner og livssyn? (Her i Norge har vi i hvert fall KRLE hvor vi lærer om andre religioner).
Ranno: Lite eller ingenting, hvis du da ikke går på en av de få skolene (ca. en av ti) som har religion valgfag, og du i tillegg har valgt religion (vanligvis i 11. klasse).  I kunsthistorie lærer du kanskje litt, men det er minimalt.
Karmel: Lite!

-Jeg lurer på hva slags aktiviteter ungdommene i Saku driver med på fritiden?
Reelika: Mange driver med ulike typer idrett. Men for mange av oss er det så travelt med skole og lekser at det er veldig lite fritid. Selv tegner jeg en del, eller går tur med hunden.

-Jeg lurer på om de ungdommene som konfirmerer seg i Saku gjør det fordi de blir tvunget for å følge opp til neste generasjon?
Nei! Konfirmantene våre har for det meste vært mellom 17 og 35 år, selv om vi også har hatt noen eldre, og de gjør det absolutt helt frivillig. Det er snarere slik at noen foreldre er i mot, for de vokste opp i kommunisttiden – en tid med negativ holdning til religion.
For øvrig: Det er ikke vanlig med den type gaverush i forbindelse med dåp og konfirmasjon som en er vant med fra Norge. Jeg tenker at det er helt greit. Så blir ikke det en avgjørende faktor i forhold til å velge kristen dåp og konfirmasjon.

-Hvordan er bevisstheten til ungdommene når det gjelder verdensproblemer og hendelser?
Magne: Noen er mer bevisste, andre mindre. Generelt er inntrykket mitt at estere er litt mindre opptatt av verdensproblemene enn nordmenn, og desto mer opptatt av det som skjer i Estland. Men jeg har inntrykk av at ungdom er mer opptatt av verdens hendelser enn de eldre.
Ranno: Tror estiske ungdommer er som de fleste andre europeiske ungdommer. De er ikke så veldig interessert i politikk, men følger med hvis det er store hendelser og problemer.

Magne J