Vi skriver historie!

Julevandring etter norsk modell – kan det fungere i Estland?

I Norge er det mange steder godt samarbeid mellom kirke, skole og barnehage, i hvert fall i forbindelse med advent og jul. I Estland er det svært varierende om det er noe slikt. Ofte dropper skolen samarbeid, med den begrunnelse at skole og barnehage er livssynsnøytrale. Før kommunisttiden var en tur til kirka før jul en helt selvfølgelig del av skolens opplegg. Det var dessuten vanlig de første årene etter Sovjetunionens fall.

I menigheten i Saku hadde vi lenge snakket om å få til noe her. I forfjor rakk vi så vidt å få kirka ferdig nok til innvielse før jul, så da var det ikke aktuelt. I fjor var det så mange koronarestriksjoner. Men i år sendte endelig Ave (som hovedansvarlig) ut menighetens invitasjon til barnehagene i Saku. Vi planla for to dager med opptil tre julevandringer. Men det tok ikke mange timene før lista var full, og vi måtte utvide til fem forestillinger begge dager. Stort sett var det to barnehagegrupper på hver forestilling.

Til sammen deltok 269 barn og barnehagelærere på julevandring i Saku kirke. De fikk sitte ved bålet sammen med gjeterne; lete etter en forsvunnet sau, følge med Josef og Maria på deres vei, fram til de endelig fant husrom. Dessuten fikk de synge med engelen, samt «Glade jul» og en adventslys-sang.

Julens Herre hadde visst forberedt dette selv, for vi fikk med et fantastisk lag av frivillige skuespillere – menighetsmedlemmer med fleksibel arbeidstid, i svangerskapspermisjon osv. En av barnehagelærerne gav følgende tilbakemelding etterpå: «Hjertelig takk for denne flotte opplevelsen! Dere fortalte barna julehistorien så barnlig, medrivende, forståelig – barna var så fint inkludert. Takk, takk, takk!»

Uten at vi har oversikten, var det sannsynligvis første gang at julevandring etter norsk modell ble gjennomført i Estland. I alle fall var det første gang i Saku. Så historisk var det i alle fall! :)

I Saku er nå omtrent 85 prosent av kirkebygget ferdig. I år har for første gang kommunen bidratt noe økonomisk, og det er flott - særlig siden andre gaver har minket i år. Et nytt fokusområde har vært diakonal hjelp til en kirkelig partner Ukraina, og ukrainske kvelder for flyktninger i Saku. Takket være NMS-innsamlingen har også flere andre diakonale prosjekter i kjølvannet av Ukraina-krigen fått støtte.

I Mustamäe menighet gjentas suksessen fra i fjor med et storslagent julespill nå i advent. Ellers er denne menighetens aller største jule- eller nyttårsønske som før: Å gjøre kirkebygget så ferdig at de får brukstillatelse - så flere mennesker får mulighet til å komme og se og høre evangeliet om Jesus Kristus!

Takk for at du med i forbønn og givertjeneste for menighetsbygging, barne- og ungdomsarbeid i Estland!

Av Magne Mølster

Snart kan vi ringe julen inn…

 Høsten har kommet og det er mye å glede seg over i Saku menighet.

På St Mikaels dag den 29.september ble kirkeklokkene i Saku kirke vigslet. Det var en fin og festlig dag med noen gjester fra innland og utland, menighetsmedlemmer, venner og støttespillere. Erkebiskopen talte og velsignet klokkene. Vi mangler fortsatt litt finanser til det elektroniske ringesystemet, men vi håper at vi kan ringe julen inn i Saku for første gang i historien!

I høst er rommene i kirkekjelleren blitt såpass klare at vi har flyttet med hele barnekirka (søndagsskolen) ned i kjelleren. Der er det fint og privat, og vi trenger ikke være redde for å bråke :-) Det har også vært flere barn enn vanlig, ca 10 barn hver gang (18 barn på det meste). Vi har en praktikant (eller «ettåring») som hjelper til med barne- og ungdomsarbeid i Saku og Mustamäe menigheter. Når hun er med, har vi barnekirke i to grupper. Dette er til stor hjelp, for vi har barn i alderen 3-12, og det er veldig greit å ha skolebarna separat innimellom. Det er spesielt viktig å ta vare på de som er rundt 11-12 år, og som ofte slutter i barnekirka. Vi prøver å legge til rette en fin overgang til ungdomsarbeidet.

Det har også kommet mange nye mennesker til kirka. Hver søndag siden september har det vært noen nye, og det har vært flere enn vanlig på gudstjenestene. I tillegg er det rekordstor konfirmantgruppe i høst. Det er 15 voksne mennesker som ønsker å lære om kristen tro, bli døpt (hvis de ikke er det fra før av) og konfirmert, og bli medlemmer i Saku menighet. Mange i høstens konfirmantkull har kommet via venner og kjente, men det er også en del som bare så plakaten på butikken eller nettet, og meldte seg på. I Saku har vi vanligvis to konfirmantgrupper i året, vårkullet og høstkullet.

Vi håper at Gud gir oss krefter og kjærlighet til å ta vare på alle de menneskene som finner veien til kirken.

Ave

Kirke og møteplass

 

Saku kirke ble bygget for å være en møteplass: Her møtes Gud og mennesker. Menneskers møte med Gud begynner oftest med de menneskelige møtene. Som på kafè «Himmelsk Manna».

Mange steder i Estland arrangeres det årlige «kafèdager». Da er det fritt fram å lage sin egen kafé; for eksempel i hagen, på klubbhuset – eller i kirka. De som ikke har sine egne kafèer, benytter gjerne sjansen til å gå på kafèbesøk. Minst 150 mennesker var innom kaféen vår i Saku kirke i løpet av dagen.
Vi solgte hamburgere, pommes frites, gresskarsuppe, kaker og kaffe, men også en del ukrainske spesialiteter som for eksempel borssuppe, kålruller og «varenik». Menigheten hadde et stort team i sving, og blant dem var det flere ukrainske flyktninger. Foruten god mat og drikke, fikk de besøkende et første møte med Saku kirke og muligheten til å besiktige kirkeklokkene, som nå står ferdig støpt på utstilling i kirkesalen. Disse skal vigsles til kirkelig bruk den 29. september, og forhåpentligvis monteres i kirketårnet i løpet av høsten. Noen kikket også innom kjelleretasjen, hvor vi takket være samarbeid med Saku kommune har innredet midlertidig til barnehage! En gruppe småbarn skal være der fram til jul.

Ukrainske kvelder og barneleirer
På sommeren er det ofte rolig i estiske menigheter. Men i juni arrangerte Mustamäe menighet estiske kirkedager i samarbeid med andre partnere. Både Saku og Mustamäe menigheter har hatt sine barne- og ungdomsleirer.
I sommer startet vi opp med ukrainske kvelder i Saku kirke, siden vi har fått god kontakt med flere flyktninger som bor her. Kveldene foregår på russisk – som for ukrainere enten er morsmål eller et godt annetspråk. Mange estere kan russisk. Kveldene har et sjelesørgerisk fokus. Ave er også med, og får frisket opp igjen russiskkunnskapene sine. ;)
Og når vi snakker om Ukraina, så er Saku menighet fortsatt kontaktpunkt for hjelpesendinger, og vi har blitt vant til å ha pappkasser stående i inngangspartiet til kirka.

Velsignelse av skolebarn
Det er tradisjon i den estiske kirka å velsigne skolebarn, barnehagebarn, studenter og lærere i forbindelse med skolestart. Dette gjorde vi i våre menigheter også i år. Det var god deltakelse da, og også nå sist søndag var Saku kirke godt fylt opp. I det siste har flere kommet og sagt de vil bli medlem, og det ser ut til at vi kan få rekordstort konfirmantkull til høsten. Det er lov å håpe at dette er «den nye normalen» etter to-tre utfordrende «koronaår»!
Ellers gleder vi oss over å ha ny og fersk praktikant (ettåring) på plass: Renata Kaleininkas (19). Gjennom Ucrew-programmet til NMS(U), skal hun delta i barne- og ungdomsarbeidet i Mustamäe og Saku menigheter. Dessuten skal hun være med i mediearbeidet i Plussmeedia, hvor hun har vært frivillig i flere år allerede: Renata er nemlig fra Estland. Siden det ikke var noen norske som ville være praktikanter i Estland i år, er det et glimrende alternativ med en estisk ungdom. Hun trenger i hvert fall ikke bekymre seg for at det blir vanskelig med det språklige... :)

Magne Mølster

Preken på Lærernes Misjonsforbunds generalforsamling

Magne deltok på Lærernes Misjonsforbunds 120-årsjubileum og sommermøte på Rønningen folkehøgskole 11.-14. august 2022. Siden arbeidet i Saku ble berørt i Magnes preike på søndagens gudstjeneste, tar vi den med her på bloggen.

Det står skrevet i 1. Mosebok i det 33. kapitlet:
1 Da Jakob så opp, fikk han øye på Esau, som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to trellkvinnene. 2 Han stilte trellkvinnene og barna deres forrest, så Lea og hennes barn bakenfor og Rakel med Josef bakerst. 3 Selv gikk han foran dem og bøyde seg sju ganger til jorden, inntil han kom bort til sin bror. 4 Men Esau sprang imot ham og slo armene om ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Og de gråt. 5 Da Esau så opp, fikk han øye på kvinnene og barna og sa: «Hvem er det du har med deg der?» Jakob svarte: «Det er de barna som Gud i nåde har gitt din tjener.» 6 Så kom trellkvinnene fram med barna sine og bøyde seg til jorden. 7 Lea kom også fram med sine barn og bøyde seg. Til slutt gikk Josef og Rakel fram og bøyde seg til jorden.
8 Esau spurte: «Hva ville du med hele den flokken jeg møtte?» «Jeg ville vinne velvilje hos deg, min herre,» svarte han. 9 Da sa Esau: «Jeg har nok, bror. Behold du det som er ditt!» 10 «Nei, kjære deg,» svarte Jakob, «har jeg vunnet velvilje hos deg, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg. 11 Ta nå imot den gaven jeg har sendt deg! For Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt det jeg trenger.» Så nødde Jakob ham til han tok imot gaven. (1 Mos 33,1-11)

PREIKE:
Vi hørte fortellingen om Jakob som møter Esau, en historie som i sin dramatikk, skjønnhet og mening på mange måter er en gammeltestamentlig parallell til Jesu liknelse om den bortkomne sønnen: Jakob er som den bortkomne sønnen som kommer hjem, Esau er som faren som kommer synderen i møte, omfavner ham, kysser ham og tilgir.

Veien fram til forsoning kan være kronglete, og det er den i alle fall her. Tvillingbrødrene Jakob og Esau har vært i strid hverandre helt siden de var i mors liv; de er to rake motsetninger. Det er kanskje noe med jevnaldrende brødre?

Det topper seg da Jakob med god hjelp av moren Rebekka lurer faren Isak til å gi førstefødsels-velsignelsen som tilhører Esau til seg selv. Esau blir illsint, og vil hevne seg med å drepe tvillingbroren sin. På den tiden var det sannsynligvis helt akseptabelt i en slik situasjon.

Selv om en arving primært skal være i landet, flykter Jakob. Det hele regisseres av moren, Rebekka, som ber han dra til hennes bror Laban i Harran. Under flykten minnes kanskje Jakob Esaus fortvilte bønn til faren: «Velsign meg også, far!»

Jakob kommer fram til Harran. Det viser seg fort at Jakob ikke er den eneste der i slekta som driver med lurerier: Laban er minst av samme kaliber! Likevel blir Jakob der i bortimot 20 år, før han til slutt - på Herrens bud - flykter fra Laban – tilbake mot Kaanan. Konene og barna flykter med ham.

Laban tar riktignok opp forfølgelsen, men Gud kommer til Laban i en drøm og sier til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!» Og slik blir det: Når Laban når Jakob igjen, lager de sammen en røys av steiner, ei «steinrøys nedi bakken». Der holder de måltid sammen - og blir forsonet. Hendelsen kan forresten leses som ett av flere gammeltestamentlige forbilder på nattverdsmåltidet, måltidet der du og jeg får del i den store forsoningen.

Jakob og Laban skilles som venner, og Jakobs flokk går videre. Det nærmer seg et møte med tvillingbroren. Tusen av tanker går rundt i Jakobs hode. Hva tenker Esau nå? Hater han ham like mye som før - etter alle disse årene? Eller kanskje likevel ikke?

Jakob sender ut sendebud foran seg. De kan fortelle at de møtte Esau – og nå er han på vei imot dem med 400 mann! 400! Jakob blir grepet av redsel og angst. Han deler folket sitt i to, og vender seg til Gud i bønn: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud» ber han. «Berg meg fra min bror Esaus hånd! Jeg er redd for ham. Han kan komme og slå i hjel meg og mine; både mor og barn.»

Jakob sender flokker med dyr foran seg, gaver til broren, som blir ført fram foran dem av slavene. Han ber slavene ydmykt si at flokken tilhører Esaus tjener, ham selv, Jakob. Det er en gave til Esau, herren hans! Jakob gjør alt for å blidgjøre tvillingbroren.

Den natta tilbringer Jakob alene, og han kjemper med Gud. Det vil si: Han kjemper med en mann som nærmest er en Guds inkarnasjonen før inkarnasjonen i Jesus Kristus. Det underlige med denne kampen er ikke bare at den er en kamp mellom en mann og Gud, men også at mannen ikke gir seg, men krever den annens velsignelse.

Jakob kjemper med Gud – og vinner til slutt velsignelsen han ber om. Og nå, etter denne slåsskampen, troskampen, bønnekampen, eller hva det når var, møter vi en fornyet Jakob - med en fornyet tro.

Han får dessuten et nytt navn: «Du skal ikke lenger hete Jakob» (navnet kan både bety narre og å holde i hælen): «Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Navnet Israel betyr nemlig «Gud kjemper» eller her: «Den som kjemper med Gud».

Jakob er som fornyet. Han ser seg som avhengig av Gud på en ny måte, og er ikke nettopp det en side ved troen – å se sin avhengighet av Gud?

Når Jakob nå igjen gjør seg klar til å møte Esau, har han ikke samme frykt som dagen i forveien. Han går nå ikke lenger sist, men selv foran hele flokken sin, og han møter broren som den første. Han bøyer seg sju ganger i til jorda for å uttrykke sin underdanighet og ydmykhet. Så ser han opp - og oppdager Gud selv i tvillingbrorens blikk. Esau omfavner ham, kysser ham. Og de gråter.

Jakobs tro er fornyet, han er forsonet, og derfor er det første han gjør når han kommer til byen Sikem i Kanaan, å bygge et alter hvor han kan bringe fram sine ofre til Gud.

Alteret kaller han «El-Elohe-Israel» - «Israels Gud er Gud». Nå taler ikke Jakob lenger kun om sin bestefar Abrahams Gud eller sin far Isaks Gud: Nå er det for første gang snakk om Israels Gud, altså Jakobs Gud. Kanskje et vitnesbyrd om at Gud har blitt personlig for ham, en hjertesak, et forhold mellom to personer – Gud og hans tjener Jakob, Israel. Min Gud!

Hva sier fortellingen oss Jakob og Esau ellers om liv og tjeneste?

For det første fikk vi høre om den forberedende kampen i bønn før «livets slag», som er så viktig. Personlige bønner er viktig, men også det at andre har kjempet og kjemper i bønn for oss. Forbønn. Jeg ser det i tjeneste som misjonær i Estland. I Saku, der jeg bor, møttes to bønnegrupper jevnlig i mange år, og det startet lenge før NMS ble involvert i menighetsplanting der. De eldre møttes i hjemmene, og ba frimodig om menighetsdannelse, kirkebygg, barn og ungdommer, prest og organist. Da de var på sitt aller ivrigste, møtte de nesten hver dag for å be og lese Bibelen sammen.

De fleste i denne generasjonen har gått hjem til Gud nå, men fruktene av deres bønner og bønnekamper nyter vi - så vidt jeg kan forstå - fortsatt. Det kan vi merke, som går inn i gjerninger som er lagt ferdige for oss.

For det andre: Et sant møte med Gud åpner opp for ydmykheten.
Én sa det sånn: Jeg er ydmyk, jeg! Det er ingen i hele verden som er så ydmyk som meg! Men han var selvsagt ikke særlig ydmyk… Det hadde kanskje gått dårlig om Jakob hadde gått fram mot broren med løftet hode og minnet om sannheten: «Du solgte jo en gang førstefødselsretten din for et måltid mat! Husker du ikke!» Men fordi Jakob er fylt av ydmykhet, anger og kjærlighet, lykkes gjenforeningen.

For det tredje: Av og til trenger vi en troskamp eller prøvelse for å styrke og rense vår tro.
For å se vår avhengighet av Gud. Prøvelser og lidelser er aldri behagelige. Men om vi blir trofaste som Job også i prøvelser og tvil, vil vi – når vi ser oss tilbake en gang – se at Gud var der. Jesus var ved min side, eller bar meg!

Og for det fjerde: Jakob sendte et offer framfor seg, for at det skulle ende med en forsoning. Noen ganger kan du eller jeg være gaven som Gud sender med sin forsoning og fred: Det kan være mennesker som er blitt såret og sveket i livet, som er fulle av bitterhet over at ting ble som det ble. «Dere er Kristi brev» sier apostel Paulus (2 Kor 3,3). Vi er sendt i forsoningens tjeneste med verdens beste gave: Troen på Jesus Kristus.

Like før sommerferien kom det en ettermiddag inn en ung mann i kirka vår i Saku. Jeg forstod snart at det var ham jeg hadde sett sitte i en bil utenfor kirka tidligere på dagen. Nå var han ordentlig fra seg. Ja, rasende rett og slett. Da han skjønte at jeg hadde tid til å høre på ham, fortalte han om hvordan han var i samfunnstjeneste i stedet for fengselsstraff. Og nå var han satt av kommunegartneren til å luke en bestemt type ugress på det store grøntområdet nær kirka, for øvrig kommunens eiendom hvor det en vakker dag skal komme park.

Dette lukearbeidet var totalt meningsløst, mente han. Kunne han ikke bare fått en kantklipper, og klippe ned hele tomta? «Den hjernedøde kommunegartneren har funnet på dette bare for å plage meg,» mente han. Og han lurte nå på om han ikke heller skulle gi opp hele greia og ta fengselsstraffen i stedet. Øynene var helt røde av opphisselse.

Så sa han noe interessant, som sier noe om sekulariseringen i Estland: «Dette er første gang jeg er i en kirke,» Og så lurte han på om jeg kunne gjøre noe for å hjelpe ham; fortelle ham hva han burde gjøre, for eksempel?

Jeg kom ikke på noe bedre enn å be for ham. Det var greit, sa han, selv om han ikke helt visste hva det var. Så vi gikk fram til alteret, jeg tente de to hvite lysene som står der, og spurte om jeg kunne få legge hånda på skulderen hans. Det kunne jeg. Og så ba jeg med ham – om Guds fred i hjertet; om styrke til arbeidet, og om visdom og ydmykhet i samtalene med kommunegartneren.

Den unge mannen ble tydelig rørt, takket, og gikk ut igjen. Og siden styremøtet i menigheten skulle starte like etterpå, glemte jeg møtet vårt for en stund. Men tre timer seinere, godt utpå kvelden, da jeg skulle hjem, så jeg at bilen hans fortsatt stod på parkeringsplassen. Der satt han igjen i bilen, men i motsetning til tidligere var det nå fullt av store, svarte, fylte plastposer i en haug ved siden av. 

«Jeg ble helt ferdig!» sa han stolt. «Med hele plassen?» spurte jeg, genuint imponert. «Ja!» Og så la han til: «Det var utrolig det du gjorde der.»
«Gjorde hva?» spurte jeg? «Du…eller kanskje det var det bygget som gjorde det, la han til, litt usikker. «Jeg tror det var Gud som gjorde det», sa jeg. «Nei, enten var det du, eller så var det bygget,» mente gutten. «Gud bruker mennesker», svarte jeg.

Selvfølgelig var det Gud som gjorde det. Den unge mannen hadde fått erfare Guds fred, den samme freden som forsonet Jakob og Esau.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i begynnelsen så nå og alltid og i all evighet. Amen.

HISTORISK AVSLUTNING, MEN HISTORIEN GÅR VIDERE

 På Sankthansdagen 24. juni markerte menigheten at vi avslutter virksomheten i Saku bedehus. Det ble gjort på en verdig måte - med en takke- og avslutningsgudstjeneste. Vi så også på historiske bilder, og det var taler og kaffebord. Etter det har vi hatt ei uke på oss til å rydde oss ut av dette gamle, kjære, grønne huset, som i mange år var kirka vår i Saku. 

Barna våre kjenner dette huset som "den grønne kirka", "den lille kirka", "bedehuset", eller rett og slett bare kirka. Men nå som vi har en nytt og større 
kirkebygg, var det ikke noe annet å gjøre enn å overlate den grønne kirka til eierne (brødremenigheten i Estland). Menigheten har nemlig lånt bygget av dem, og når får de bestemme hva det blir av huset og tomta videre.
Siden den nye kirka ikke er helt ferdig, har vi hatt god bruk for disse rommene også det halvannet året det nye kirkebygget har vært i bruk. Men nå er det slutt.
Vi er veldig takknemlig for tiden her. Det er mange gode minner. De to yngste barna våre og mange andre kjære folk er døpt i dette huset. Her har jeg selv lært viktige ting om hva kirke og menighet er.
Hva eierne vil gjøre med huset og tomta videre, er fortsatt uklart. Dette kan bli et fantastisk museum, for her har det vært både bolig for arbeidere på Saku ølfabrikk, bedehus, postkontor, butikk, kommunikasjonssentral og kirke. Tomta er så sentral at det helt sikkert ikke er vanskelig å komme opp med alternativer videre. Men selve huset? Her får vi be om visdom for brødremenigheten. De kommer ikke til å starte opp noe arbeid her selv - så mye er sikkert.

Det er med blandede følelser en flytter ut og avslutter virksomheten i et kjært hus. Det bar stemningen preg av på Sankthansdagen. Samtidig er huset så gammelt, og det trengs store investeringer dersom det skal bli stående. Vi er glade får ta med oss enkelte minner og mye lærdom fra Saku bedehus over i den nye kirka.

Tekst: Magne Mølster
Foto: Kaarel Vahermägi

Kirkedager og barneleir

 

Kirkedager og barneleir

Fra 12. til 19.juni arrangerte Mustamäe menighet kirkedager i samarbeid med den estiske kirkens misjonssenter. Slike arrangment finner sted hvert år. Tanken er dels å nå ut til lokalbefolkningen gjennom åpne lavterskel-arrangemen. Og dels er arrangementet siktet inn på kirkefolk fra hele (nord-)Estland.

Kirkedagene arrangeres i samarbeid med andre menigheter i Mustamäe (baptister og andre), og disse dagene var det arrangementer i alle disse menighetene. Aller mest i den lutherske kirka, som selv om den ikke er ferdig, har mest plass. Det ble arrangert kaffedag, filmkveld, babysang, babymaling, pannekakekafè, konferanse om tro og vitenskap, grillfest, pilegrimsvandring, bibelkveld, sangkveld og gudstjenester - bare for å nevne noe.

Tiina var fornøyd
Menighetsprest i Mustamäe Maria Magdalena menighet, Tiina Klement, var fornøyd:
- Målet ble oppnådd: Kirka var åpen og ble mer synlig, og det kom mange nysjerringe folk innom diverse arrangement.
- Hva var høydepunktet?
- Det er vanskelig å fremheve noe, for hele uka var det stort under. Men søndagens avlutningsgudstjeneste var flott! Det var mange frivillige som hjalp til og ved Guds hjelp gikk alt bra! forteller Tiina.

Ave var fornøyd
27.-29.juni var jeg med på prostiets barneleir. Det er slik at i prostiet har vi mange små nabomenigheter (i hvert fall små i barnearbeids-sammenheng) som ikke klarer å arrangere barneleir alene. Annethvert år slår vi kreftene våre sammen; møter, planlegger og arrangerer, og resultatet blir en flott leir for søndagsskolebarna i prostiet. Tema for leiren var «Trygg under Guds beskyttelse». Vi hadde fire timer hvor flotte lærere delte historier som viser at vi kan stole på Gud i smerte, sykdom og trange tider. I tillegg hadde vi brannmannskapet på besøk, som fortalte oss om trygge brannsikkerhets-vaner, og som viste fram bilen sin. Barna fikk lov å sprute med vann fra brannslangene på hverandre – det var veldig gøy!

I tillegg lagde barna fine ting: De sydde stoffigurer på handlenett og laget bilder på trebiter ved hjelp av spiker og tråd. Vi hadde leirbål, grilling og sanger. Det var tid til å leke, huske, prate, klatre eller spille bordtennis med venner. Det var godt for barn fra kristne familier å se at det finnes flere kristne – til sammen er vi mange! :-) I tillegg var det et godt felleskap mellom lærerne fra de ulike søndagskolene, som også var viktig. Vi fikk skape gode relasjoner med hverandre.

Ave Mølster

«HEAVY METAL» I SAKU KIRKE!

 

Joda, du leste riktig - men det er mulig du forstod feil. Riktignok er vi åpne for forskjellige musikalske stilarter her i menigheten, men metallet jeg snakker om er de nye kirkeklokkene. De ankom Saku kirke den 11. april, nøyaktig tre år etter at Mihkel Reinup tok det første spadestikket på kirketomta.

Etter at to innbyggere i Saku hadde støttet kjøpet av de to klokkene, gikk vi til det skritt å bestille dem på slutten av fjoråret. For dem som ikke vet hva kirkeklokker koster, så kan jeg kort fortalt si at det ikke er noen billig moro! I ettertid viste det seg at bestillingen kom «i grevens tid». Etter Russlands invasjon i Ukraina 24. februar, har metallprisene gått til værs. Nå har menigheten en lokal innsamling (på et eget kirkeklokkefond) til monteringen og alle «dubedittene» (ikke minst elektronikken), som i dag hører kirkeklokker til.

Det er tradisjon for at kirkeklokker blir støpt med et skriftord. Vi hadde en god, demokratisk prosess på dette i menighetsrådet, med mange alternativer. Og slik ble det: Den store klokka, som veier 446 kilo, representerer Kristus og Hans kall til oss. På den står det skrevet: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt 11:28). Den minste klokka, som veier 289 kilo, representerer englers og menneskers svar på Guds tiltale. På den står et sitat fra englenes lovsang i juleevangeliet: «Ære være Gud i det høyeste» (Luk 2:14).

Kirkeklokkene blir stående i kirkesalen fram til høsten. Målet er å få heist dem opp i tårnet i høst, og at det for første gang i historien kan ringes inn til jul i Saku i 2022. Kirkeklokkene skal etter planen vigsles (innendørs) den 15. september.
Saku kommune er blant de befolkningsmessig raskest voksende områdene i Estland.  Kirkeklokkene hjelper oss til ikke bare å være synlige, men også hørbare i Saku!

Ukraina
Krigen i Ukraina har satt sitt preg på det daglige arbeidet i menigheten de siste månedene. Blant annet har vi nå for tredje gang har en innsamling til hjelpesendinger til Ukraina. Lokale innbyggere kommer med tørrvarer, medisinsk utstyr, bleier og annet, som vi sender med våre kontakter som frakter kjøretøy til fronten. Noen overfører også penger, slik at innkjøpene kan gjøres i Polen, hvor det er rimeligere priser enn i Estland.
I tillegg til de lokale initiativene her i Saku, har jeg som NMS-misjonær hatt litt å gjøre med NMS sin innsamlingsaksjon til støtte for den estiske lutherske kirkens (EELKs) nasjonale engasjement for Ukraina og flyktningene derfra. Mange av dere norske har støttet, og det er flott. Det får bli et eget blogginnlegg om dette seinere i juni, tenker jeg!

Mye skjer
Dessverre rekker ikke plassen her til å skrive om alt som har skjedd siden siste blogginnlegg, så det får rett og slett bli noen stikkord:
- To vigsler. Den ene bruden var forresten nydøpt og nykonfirmert (i EELK er det krav om at man må være døpt og konfirmert for å bli kirkelig viet).
- Besøk av «forbønnsmenigheten» vår fra Püha på Saaremaa (den største estiske øya). I EELK er det hver desember loddtrekning mellom alle menighetene som ønsker seg en «forbønnsmenighet». Hver menighet «vinner» en menighet å be spesielt for det kommende året. Mange menigheter velger også å besøke hverandre.
- Vi hadde påskefeiring med åpne gudstjenester for første gang siden 2019 (Estland var nedstengt i påsken i 2020 og 2021). Spesielt kjekt med besøk av kammerkoret Studium Vocale på påskedag!
- En stor gruppe fra Saku dagsenter var på besøk i kirka på 3. påskedag. Babysangerne våre og dagsenterets kor sang. Og jeg fortalte om påsken.
- Vi har kommet litt videre i kjelleretasjen på Saku kirke. Det startes trolig opp en barnehagegruppe der midlertidig fra august av. Det var først snakk om en gruppe med ukrainske barn, men per i dag ønsker kommunen heller en spedbarnsavdeling i kirkekjelleren, mens ukrainske barn er fordelt på de ordinære barnehagegruppene i kommunen.
- Vi har hatt månedlige loppemarkeder til inntekt for videre bygging på kirkebygget.
- Den 15. mai var det konfirmasjonssøndag med sju konfirmanter. Konfirmantene var fra starten av 20-åra til slutten av 50-åra. Sven Skjold fra NMS og noen andre norske prester deltok på konfirmasjonsgudstjenesten. Fem av konfirmantene ble døpt med vanlig dåp, én med «betinget dåp» - som gjøres i de tilfellene der det er tvil om de konfirmanten er døpt med gyldig dåp. Noe slikt var jeg aldri borti da jeg var prest i Norge: Her i Estland er det allerede tredje gangen!

Denne gangen har jeg bare skrevet om arbeidet i Saku. Og mest om arrangementene. Det skjer selvfølgelig mye annet viktig. Møter med mennesker. Bønn. Og naturligvis har det skjedd ting også i Mustamäe menighet, i Plussmeedia (dvs. mediearbeid for ungdom), og i barne- og ungdomsorganisasjonen LNÜ. Alle disse har NMS-prosjekter som en del av sitt arbeid. Det er ikke råd å få med alt. Nevner her kun de nasjonale kirkedagene, som finner sted i den nye Mustamäe kirke i Tallinn fra den 19. til 26. juni. Her skjer det mye spennende, og det vil forhåpentligvis gi god publisitet og vind i seilene for menigheten.

Til slutt: Takk for alle dere som tenker på oss som er involvert i arbeidet her; som støtter arbeidet eller ber!

Magne :)

Mens vi venter på stormen?

 

Per i dag har det kommet om lag 22 000 flyktninger til Estland, og tallene stiger fortsatt. De som ikke har egne kontakter, fraktes i busser og privatbiler til de store byene, der de inntil videre blir plassert på hoteller eller passasjerbåter. Etter 30 dager på disse senterne, utplasseres flyktningene i de forskjellige kommunene. Her i Saku forbereder vi oss. Det var en hyggelig overraskelse da en ukrainsk pastor, Anton, hans kone Veronika og datteren her om dagen stakk innom kirka vår i Saku!

Anton er opprinnelig fra Øst-Ukraina, der det ifølge dem selv har vært uroligheter i mange år allerede. Mens hans morsmål er russisk, er Veronikas morsmål ukrainsk. Før flukten bodde de i en forstad til Kiev. Siden de allerede hadde en kontakt i Saku, valgte de å komme rett hit. Dermed er de blant de ukrainske familiene som ikke trengte å ta veien om de store flyktningmottakene. Mange ukrainere har jobbet i Estland de siste årene, for eksempel innenfor byggesektoren.

Anton og Veronika er også i kontakt med den russiskspråklige metodistmenigheten i Tallinn, men vi snakket om muligheten for å gjøre noe økumenisk – felleskirkelig – her lokalt hvis og når det kommer mange flyktninger til Saku. Dersom ikke krigen får en snarlig slutt, kan det komme flere hundre, ja kanskje 1000 flyktninger bare til Saku – hvor det bor drøyt 11 000 mennesker fra før av.

I likhet med mange andre menigheter og andre organisasjoner i Estland, har vi i vår menighet snakket om hva vi kan gjøre for å hjelpe flyktningene. På vegne av menigheten deltok jeg også på et møte i kommunen, hvor vi prøvde å kartlegge behov og ressurser.

Men hvilke behov snakker vi om? Hva klarer stat og kommune selv å ta seg av, og hvor mye kan og skal vi i frivillig sektor bidra med? Her er mye usikkert. Det vil nok ta noe tid for eksempel å organisere skole for alle barna som nå kommer, men målet er å få det «på stell» fortest mulig. Her har vi fra menighetens side sagt at vi gjerne stiller rommene i kirka til disposisjon, samt eventuelt noen frivillige. Det kan være snakk om familietreff på formiddagene, barnegruppe, sang eller skole. Selv om rommene i kjelleren av kirka ikke er ferdige, har vi nå brukstillatelse og vi har akkurat satt på noen dører.

Vi har også tilbudt tøy, leker, skotøy og annet fra menighetens loppemarked. Dette loppemarkedet har vi nå inntil videre stående permanent i Saku bedehus, våre tidligere lokaler.

Per i dag er bare fire ukrainske familier kommet til Saku. I månedskiftet mars/april er det ventet veldig mange flere. Takk for at dere er med i bønn!

NMS-prosjekt
På NMS sitt initiativ er det startet opp en innsamling i samarbeid med den estiske evangelisk-lutherske kirken (EELK). Prosjektet kan støttes på https://www.spleis.no/project/215733?fbclid=IwAR0kJdIBFCPjn9F7wdwdvaMps8OXoN1zHMMN952I3ew_K285TQw1w5tWwnM

Dette er en innsamling hvor det ikke er fastsatt hvor stor støtten skal være – det kommer an på hvor mye som samles inn. Det samles det inn til hjelp for ukrainske flyktninger i Estland – gjennom menighetene, det ukrainske kultursenteret i Tallinn og eventuelt andre aktører. Videre samles det inn midler til diakonal hjelp i Ukraina gjennom EELKs lutherske partnerkirke i Ukraina og deres menigheter. Det har vært antydet et innsamlingsmål på ca. 100 000 kroner til sammen.

Diskusjoner i Estland
En krig hvor Estlands store nabo i øst er involvert, stresser esterne. Da Ave var i butikken og handlet her om dagen, var flere hyller tomme (blant annet for mel). Mange estere tror at Putins mål er å erobre alle de land som tidligere hørte til Sovjetunionen. På den annen side møtte jeg noen finske misjonærer her om dagen som følte seg tryggere i Estland enn i Finland: - Estland er i hvert fall medlem av NATO, sa disse.

Polariseringer i samfunnet har vi vært vant til her i Estland de siste par årene. Med en stor russisk minoritet (om lag 30 prosent), blir det ikke friksjonsfritt framover heller. Akkurat nå diskuteres det for eksempel om våpenlisensen bør fratas alle russiske statsborgere (og dem med såkalt «grått pass») i Estland.

En del russisktalende i Estland støtter Putin, særlig blant dem med russisk statsborgerskap. Jeg tror likevel at mange av dem er imot krigen, og heller vil bo i Estland enn i et stor-Russland. I alle fall er det lite offentlig støtte til krigen å se i mediene. En positiv overraskelse var det å se at den estiske metropolitten i den russisk-ortodokse kirke, Eugeni, var modig nok til å ta ordet mot sin egen patriark i Moskva - Kyrill. Sammen med mange andre kirkeledere i Estland skrev han under på en fellesuttalelse der det blant annet sies: «Som leder i forskjellige kirker oppfordrer vi til å avslutte krigshandlingene og vende oss mot Kristi bud om å elske hverandre, å be om tilgivelse for den forferdelige urettferdigheten som er blitt gjort, og gjøre godt igjen det som er mulig.»

Magne

Inspirerende mediearbeid - for og med ungdom

 Denne gangen har vi en gjesteskribent på Estlands-bloggen, nemlig praktikant (eller «ettåring») Veslemøy Heintz Grydeland. Veslemøy har mesteparten av tjenesten sin i Saku og Mustamäe menigheter, særlig innenfor barne- og ungdomsarbeid. Samtidig er hun også noe med i „Plussmeedia“, et kristelig mediearbeid for og med ungdom - som for øvrig får prosjektstøtte fra NMS. Så da gir vi ordet til Veslemøy:

 

«Etter jul har jeg blitt mer og mer involvert i det arbeidet Plussmeedia gjør. Plussmeedia er en kristen medieorganisasjon som gir ut fire magasiner i året. Målet er å nå ut til estisk ungdom med det kristne budskapet. Magasinet tar opp mange forskjellige temaer, og alle utgavene har et overordnet tema. Forrige utgave var det “din mulighet” som var temaet. Alle som er med på å lage magasinet er ungdommer. Det jeg har vært med på, derimot, har ikke hatt noe med magasinet å gjøre. De siste månedene har nemlig Plussmeedia også laget TV-sendinger. Programmet heter “5 pluss”, og hver måned har vi laget en episode for den kristne tv-kanalen TV7. Jeg har vært med på innspillingene. Personlig var jeg aldri foran kamera, men jeg hjalp til likevel. På de to innspillingene som har vært på, har vi spilt inn tre episoder av gangen.

 

Til nå har jeg hjulpet til med mikrofoner i studio, samt med praktiske ting som snacks og mat. Selv om jeg ikke har vært ultra-aktiv i alt som har skjedd, så har det vært så fint å få se hvordan en tv-innspilling fungerer. Det er tross alt noe man ikke får oppleve hver dag. Det er inspirerende å se ungdommer fra hele Estland komme sammen og jobbe for å spre Bibelens budskap til så mange som mulig. Estland er et av de mest sekulariserte landene i hele verden, så dette er et område som absolutt trenger alt det Plussmedia gjør. I tillegg til å være med på innspilling, var jeg for eksempel med på teammøte forrige lørdag. Der planla vi neste utgave av magasinet. Ting som bibelhistorier, personer og filmer ble diskutert for å få laget et så godt magasin som mulig. Det var rundt 18 personer på møtet, men det tallet er ikke i nærheten av alle som er involvert for å få til alt som Plussmedia gjør. Hver gang jeg er med, møter jeg nye spennende mennesker som gjør et utrolig viktig arbeid. Plussmedia er en voksende organisasjon, og det er veldig spennende å få se alt de gjør.»

 

Veslemøy Heintz Grydeland

Døpt og konfirmert!

 Så er de døpt og konfirmert: Gerli (hun som trodde Pontius Pilatus var en sykdom), sammen med Liisbeth og Toomas. Konfirmert ble også Angelii og Annika, som ble døpt i høst. Det skulle egentlig vært to konfirmanter til, men én snødde inne, og en annen var syk. Disse to blir døpt og konfirmert en annen søndag.

Den siste tida før konfirmasjonen ble intensiv, med både samlinger, individuelle samtaler, «konfirmasjonstest» og gudstjeneste. Hvis noen lurer på hva konfirmasjonstest er, så er det altså en liten teoretisk test som konfirmantene får i den siste timen før konfirmasjonen. Den første delen har tre svarvarianter, og her er det bare ett riktig svar. For eksempel: «Hvilken dag feires utgytelsen av Den Hellige Ånd? Jul, påske eller pinse?» Her har de ikke lov å bruke Bibelen. På den andre delen kan de bruke Bibelen, og får for eksempel vise at de klarer å slå opp et bibelvers. Dessuten sjekker jeg om de (mer eller mindre) kan for eksempel Fader Vår.

«Konfirmasjonstesten» er slik laget at alle skal kunne bestå den. Det holder med 50 prosent riktige svar. Ingen har strøket til nå, og skulle det skje, prøver vi igjen. Samtidig er tanken at det skal være en motivasjon for å lære… I Estland er det ganske vanlig med en slik test.

Så var det konfirmasjonssøndagen. Også i konfirmasjonsliturgien må konfirmantene svare på flere spørsmål. Det er nok mye forskjellig i forhold til i Den norske kirke, se under. Kanskje det er mest for spesielt interesserte, men også spesielt interesserte må jo få lov å kose seg litt… :)

I den estiske lutherske kirka (EELK) regner noen med to sakramenter, andre sju (som i den katolske og ortodokse kirka). De som regner sju, regner også med konfirmasjonen som et sakrament. Dette gjenspeiler nok at ved siden av den lutherske kirka, er det en stor ortodoks kirke Estland. En viss innflytelse fra den katolske kirka gjør seg også gjeldende i EELK.

Så ganske mye vekt ligger på konfirmasjonen. Man kan for eksempel ikke gifte seg kirkelig hvis man ikke er både døpt og konfirmert. Man kan ikke velge eller bli valgt ved kirkelige valg hvis man ikke er både døpt og konfirmert.

Men så var det den nevnte konfirmasjonsliturgien, som i en litt forkortet versjon er slik:

Hilsen
Prest (P): I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. +
Menighet (M): Amen.
P: Herren være med dere.
M: Og med din ånd.

Innledning, og så spørsmål:
P: Ønsker dere å bli døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn?
M: Ja.

Korsmerket tegnes over panne (og bryst).

P: Ta imot det hellige korsmerket på panna di + og brystet ditt + til et vitnemål om at den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus har frelst også deg og kalt deg til sin disippel.

Dåpsvannet helles i døpefonten. Bønn (vigsling av dåpsvannet).

Forsakelsen og troen
P: Kjære «blivende døpte» og «blivende konfirmerte». Frasier (forsaker) dere dere alt ondt, satan og hans tomme løfter?
Konfirmant (K): Ja.
P: Vender dere dere mot Kristus?
K: Ja.
P: Bekjenner dere Jesus Kristus som deres Herre?
K: Ja.
P: Bekjenn da deres tro på Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Den apostoliske trosbekjennelsen (sammen med hele menigheten).

P: Det er vår tro, som vi døpes til i Kristi kirke. Nå døper vi NN ifølge Kristi bud og løfter.

P: NN. Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Eventuelt utdeling av dåpslys.
Velsignelse og overgivelse av kjeder med kors til de som selv har med dette til seremonien.

Mottakelseshilsen

Spørsmål til de som blir konfirmert:
P: Kjære «blivende konfirmert».
Dere har i dag offentlig bekjent deres tro.
Ønsker dere også framover å leve og vokse i denne troen som dere er døpt til og som dere har lært å kjenne, og leve som medlem i den evangeliske lutherske kirken i menighetens midte, og høre Guds ord og ta del i den hellige nattverd,
forkynne det gode budskap fra Gud med ord og gjerning,
og tjene dine medmennesker etter Jesu Kristi forbilde?
K: Ja (med Guds hjelp).

Konfirmasjonsbønn
P: Gud, vi takker deg for at du har kalt oss til dine disipler i dåpen. Send din Hellige Ånd til hjelp for disse menneskene. Gi dem kraft og frimodighet til å leve som kristne.
Led dem på dine veier, vær med dem, og fyll dem med tillit og glede.
M: Amen.

Konfirmantene kneler. Konfirmasjonsvelsignelse (og salving med olje).
P: (Jeg salver deg med olje i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. +)
Herre, omslutt (eg. «sikre») NN med din Hellige Ånd.
Styrk ham/henne i tro, håp og kjærlighet,
gi tålmodighet i livets kamper og led ham/henne til det evige liv.
Fred være med deg!

Sluttord/hilsen til konfirmantene
L/P: Kjære venner. Jesus Kristus har kalt dere som medarbeidere til å leve slik at Guds vilje kan bli synlig her i verden gjennom dere. Kristi nåde og menighetens bønner følger dere. Gud er trofast. Av hans ord, bønn og nattverd får dere ny kraft i livet. Måtte Herren fullføre sitt gode arbeid i dere som han har startet i den hellige dåpen. Gå i fred og tjen Herren med glede!

Konfirmantene snur seg mot menigheten mens presten vender seg til menigheten:
Kjære menighetsmedlemmer og andre. De menneskene trenger medkristne som ber for dem og hjelper dem å vokse som kristne. Vær forbilder og til støtte for dem, så de kan bli sterkere i troen og leve som kristne i kirkens fellesskap. Måtte Herren gi dere sin Hellige Ånd til dette.

Magne :)

Kilde: Pühitsemiste ja õnnistamiste käsiraamat (Eesti Evangeelne Luterlik Kirik, Tallinn 2009)

Foto: Kristiina Seppel ja Kaili Tšernov

Julemusikalen i Mustamäe ble en suksess

 I Estland er det fortsatt i bruk koronapass, men enkelte ting - som gudstjenester - er unntatt fra dette. Betingelsen er at rommene ikke fylles mer enn 50 prosent. 

Ved konserter, forestillinger osv. i kirkene kreves derimot koronapass. Men hva da hvis forestillingen er å regne som gudstjenestens preike? Da trenger ikke menigheten å stenge døren for noen. Det var en slik forestilling som fylte opp Mustamäe halvferdige kirke to dager på rad siste helg før jul. Etter syndsbekjennelse, kyrie og lovsang, startet «preika». Til sammen var nær 350 mennesker innom og fikk med seg en kjempeflott musikal, skrevet av menighetsrådsleder Jaana Maria Unga og menighetskoret (Misjonskorets) egen dirigent, Maarja Vardja. De fleste sangere og skuespillere var menighetens egne folk. Etter musikalens (eller preikas) slutt var det nattverd. På søndagen forrettet erkebiskop Urmas Viilma denne.
- Det ligger veldig mye arbeid bak, og vi er svært fornøyde, forteller menighetsprest Tiina Klement, som ledet denne spesielle gudstjenesten.

Julebord og nyttårsfest
Jula i Mustamäe menighet har ellers forløpt fint, forteller Tiina..
- Vi har hatt julefest for barn og for de eldre, slik vi pleier. På julaften var det et 30-talls deltakere på gudstjenesten, og 10-15 av disse ble igjen og feiret julaften i menigheten sammen med mannen min, Kaimo, barna og jeg, forteller Tiina. Det har blitt tradisjon at Mustamäe menighet har åpen invitasjon til julebord/julekveldsfest for de som ønsker å være med på det etter julaftengudstjenesten. 

Innholdsrik advents- og julemeny i Saku
Hva så med Saku, den andre menighetsplantingen NMS er med på i Estland? Det har i sannhet vært en innholdsrik og hektisk advents- og juletid. Samtidig er vi blitt rikt velsignet ovenfra og med besøkende.
I adventstiden var det tre større konserter i kirka. I tillegg bidro ett mannskor og Saku mandolinansambel henholdsvis på gudstjenestene 2. og 3. advent, og disse gudstjenestene var også spesielt godt besøkt. Fordi interessen var så stor (og vi ikke kunne ha mer enn halv oppfylling av kirka), hadde vi tre julaftengudstjenester. I tillegg var det godt besøkte gudstjenester både 1. og 2. juledag, som normalt er veldig stille dager her. Før jul rakk vi dessuten å feire kirkens ettårsdag på menighetens helgendag (St. Thomasdagen 21. desember), og vi har for første gang hatt besøk av tre barnehagegrupper. Dessuten har vi hatt begravelse for menighetens eldste medlem, Ants (95), og det har vært ungdomskveld, lovsangskveld, barnekirke og babysang.  

Særlig adventstiden har for oss i Saku vært en helt annen sammenlignet med 2020. Også da var det koronarestriksjoner, men i tiden før kirkevigslingen 21.12.2020 holdt vi fortsatt til i Saku bedehus. Hele adventstiden i 2020 feiret vi gudstjenester utendørs, forståelig nok med få folk, og det var heller ingen konserter. Når jeg nå teller etter, ser jeg at i år deltok til sammen 975 mennesker på våre arrangementer fra 1. advent til 2. juledag! :)

Håp for kirkebyggene
Verken kirkebygget i Saku eller i Mustamäe er ferdige. Bygget i Saku er klart mindre enn i Mustamäe, og i Saku har menigheten allerede brukstillatelse til hele første etasjen. Kirka i Mustamäe kirke ser allerede fin ut, særlig utvendig, men det er en veldig liten del som er ferdig innendørs. Det er imidlertid tent nytt håp i denne en av Tallinns største drabantbyer. Byrådsleder i Tallinn, Mihhail Kolvart besøkte kirken før jul, og i et avisintervju nærmest lovte Kolvart at Tallinn by vil bidra med penger til videre bygging av kirka i 2022. Så får vi se om han får byrådet med seg, og om det er penger igjen etter alle ekstraordinære utgifter denne vinteren. Mustamäe kirkebygg mangler ifølge dette avisintervjuet omtrent sju millioner for å få bygningen helt ferdig. I Saku mangler vi om lag to og en halv million kroner, hvis vi inkluderer kirkeklokker, heis for handikappede og digitalt orgel.

Plussmeedia går til skjermen
NMS støtter noe som heter Plussmeedia, et kristelig mediearbeid for og med ungdom. Her skjer det utvikling: Samme dag som jeg skriver dette, går deres første TV-sending på lufta. Dette er et samarbeid med den kristelige TV-kanalen TV7. Sannsynligvis skriver jeg mer om dette en annen gang! :)

Tusen takk til alle som er med og støtter misjonsarbeid og kirkebygging i Estland, og til dere som er med i gode tanker og forbønn!

Av Magne Mølster

Bildetekster:
Bilde 1. Teet Kaur briljerte med nydelig sang som engelen Gabriel i Mustamäe menighets juleforestilling. Menighetsprest Tiina Klement skimtes bak i koret. Foto: Magne Mølster

Bilde 2. De fleste skuespillerne var menighetens egne medlemmer. Foto: Ülle Reimann

Bilde 3. Blandakoret Tuljak, som hører til i Saku kommune, holdt en kjempefin julekonsert i Saku kirke. Foto: Magne Mølster

Bilde 4. To barnehagegrupper på besøk i Saku kirke, advent 2021. Foto; Magne Mølster