Tall, tull, tæl og litt til

I går hadde vi årsmøte her i Saku st. Thomas menighet. I Estland er det sånn at stemmerett ved årsmøtet («årsmøtemedlemmer») har bare de som er døpt og konfirmert, som har betalt kirkeskatten sin og gått til nattverd minst én gang i løpet av fjoråret.

På årsmøtet var det min oppgave å legge fram årsmeldinga, og jeg trakk fram noen punkter og tall (og de som ikke liker tall, kan jo gå videre til TULL!).

TALL: Ved årsskiftet hadde Saku menighet 35 medlemmer, som er en vekst på 14 fra året før (men per dags dato er vi blitt 38). 20 av de 35 er «årsmøtemedlemmer». Vi hadde sju dåp (seks voksne, ett barn), 11 konfirmanter – og én vigsel. Gjennomsnittlig deltok 22 mennesker på våre gudstjenester (i fjor 21). I menigheten var det til sammen 130 undervisningstimer for ungdom, 66 for barn (inkludert leirer). Til sammen var 29 med som frivillige medarbeidere i menigheten.

Noen nøkkeltall for Mustamäe menighet også, Sakus storesøster innenfor menighetsplanting (hvor NMS og vi også er involvert): Der var det ved årsskiftet 74 medlemmer (50 i fjor!). 35 av de 74 er årsmøtemedlemmer – av de resterende er det mange barn). 12 ble døpt og fem konfirmert i fjor. Gjennomsnittlig gudstjenestedeltakelse var 32 (oppgang fra 24!). Til sammen var det 99 undervisningstimer for barn og 27 for ungdom. 31 har vært med som frivillige.

Fellesnevneren for menighetsplantene i Saku og Mustamäe, er at de på papiret er veldig små. Men de kommer høyt opp på statistikkene innenfor barne- og ungdomsarbeidet og har mange frivillige i forhold til medlemsmassen. Og det er jo gledelig, er det ikke? På bildet til høyre ser du fire ungdommer fra Saku (Viktoria, Reelika, Rainer og Deidre) som nylig var med på sin første kristne ungdomsleir.

„Gud, du er rik“ heter en norsk salme. Men i tillegg til Gud selv, er utvilsomt troende og tjenende mennesker kirkas største rikdom.

Jeg leste forresten akkurat i lokalavisa at det skulle være en samling på Saku kommunes ungdomssenter med temaet „hvordan bli rik“? Og i en estisk nettavis leste jeg om en lærer som hevder at estiske skolebarn er av de ulykkeligste i verden fordi de har altfor mye fokus på lekser, karakterer og karriere. De immaterielle verdiene står svakt i samfunnet. Det er paradoksalt nok Estlands kanskje største fattigdom.

TULL: Tullet er at det følgende ikke er tull: Vi leter etter et sted å bo. For vi leier et hus, men eierne kommer tilbake 1. august. Så nytt bosted i Saku er et forbønnstema. Siden det nesten ikke er noen ting til leie nå, har vi vurdert å kjøpe privat. Til nå har vi vært på fem visninger. Mest inntrykk gjorde det med rikspolitikeren som overhodet ikke hadde ryddet noenting i leiligheten, og som i tillegg ikke hadde tid til oss, til tross for at vi hadde gjort avtale. Og så var det hun huseieren som ringte til oss kvelden etter visningen og sa at vi ikke burde kjøpe huset deres, for der er det så mye å gjøre, og vi har jo kommet til Saku for større og viktigere ting, som hun sa!:) Vel, folk er forskjellige.

TÆL: Overskriftene er kanskje litt kunstige...men jeg mener absolutt at de nye konfirmantene her i Saku har tæl! De er riktignok bare tre. Men det er ei spennende gruppe; de har masse spørsmål - og tør å stille dem! To er konfirmanter nå først og fremst fordi de skal gifte seg (og da er det et krav at de er konfirmert først). Den siste er ei dame som ønsker å døpe barna sine, og da må hun selv først være konfirmert. Hun er forresten samboeren til en treningskamerat av meg i triatlongruppa her i Saku. Litt morsomt var det da han begynte å spørre meg om konfirmasjonskurset i garderoben etter ei trening: Han spurte for en kamerat, sa han. Men egentlig gjaldt det samboeren.:)

OG LITT TIL: Kirkebygget i Saku har fått arkitektoniske endringer igjen! Denne gangen er det etter forslag fra kommunearkitektene, og etter min mening har det blitt bedre enn før! Billigere også – det blir litt færre kvadratmeter, og vi får utnytta kjellerarealet bedre. Nå gjelder det å samle inn penger til prosjekteringen. Vi skal samle inn lokalt, og vi har flere partnere som vil være med å gi.  NMS gir det som blir samlet inn til kirkebygget (såkalt ikke garantert prosjekt).

Flere partnere ønsker å vente med å overføre eller samle inn penger til prosjekteringen er ferdig (og vi har et mer nøyaktig prisoverslag). Dermed står vi litt stille akkurat nå. Vi trenger alt i alt i underkant av 40000 euro for prosjekteringen. Ditt bidrag kan du gi på NMS’ sin hjemmeside:

http://www.nms.no/kirkebygg-i-saku-estland/category2604.html

Takk!

MagneJ

Ny erkebiskop i Estland

Mandag var en spesiell dag i den estisk-lutherske kirka. Vi fikk ny erkebiskop, nemlig Urmas Viilma (41). Han er tidenes yngste estiske erkebiskop.

Siden jeg er prest her, var både Ave og jeg blant de heldige utvalgte som fikk lov å være til stede. Domkirka i Tallinn er nemlig ikke så stor som domkirka mange andre steder, så det var bare de heldige utvalgte som fikk være til stede. På vigslingsseremonien var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Vi prestene var for eksempel stilt opp etter ordinasjonsdatoen vår; de med lengst fartstid først og de ferskeste bakerst. Dermed satt jeg godt bak – til og med bak en søyle, siden det bare er 8,5 år siden jeg ble ordinert. Men det var ikke så farlig, for jeg hadde en TV-skjerm rett over meg!

Det var nydelig musikk, kor og orkestre; flotte tekster og gjester fra fjern og nær. Fra Norge var NMS’ Europa-representant Merete Hallen og mannen Knut med. Den norske kirkes preses, Helga Byfuglien, likeså. Og så Ave og jeg da.

Dessuten var det mange andre gjester fra utlandet, ikke minst knyttet til kirker i Porvoo- og Leuenberg-fellesskapet, samt fra det lutherske verdensforbund (biskop Munib Younan). Jeg fikk vel en følelse av at det ikke var helt tilfeldig hvilke kirkeledere som hadde sentrale roller og hvilke som ikke hadde det under den snaut to timer lange seremonien. Men meg om det. Det er uansett ikke tvil om at den estiske kirka er mer klassisk i sin teologi enn for eksempel de nordiske lutherske folkekirkene.

Den nye biskopen er konservativ sett med norske folkekirkelige øyne. Med estiske lutherske øyne er han nok derimot ganske sentralt plassert i kirkebildet, og det var vel derfor kirkemøtet valgte ham. Urmas Viilma har vært prest i domkirka i Tallinn de siste årene, og har i tillegg vært kansler – det vil si at han har drevet med økonomistyring i kirka. Her har han gjort en kjempejobb. Det er ingen tvil om at den nye biskopen er en meget god leder, strateg, administrator og kommunikator. Han har også en god porsjon humor. Så vil tida vise om han også er – eller kan bli – den åndelige lederen kirka trenger.

I Estland skjer ansettelsene heftig fort sammenlignet med i Norge. Erkebiskop Urmas (uttales Ormas på norsk) har allerede rukket å utnevne to biskoper til, og han (ikke noen lang prosess her!) valgte faktisk de to eldste av motkandidatene fra bispevalget til disse embetene. Tiit Salumäe får tilsynsansvar for Vest-Estland og Joel Luhamets blir biskop i Sør-Estland. På bildet er de to nyutnevnte ved erkebiskopens side, Tiit til høyre og Joel til venstre. Fotograf er Erik Peinar.

Sannsynligvis er det lurt med flere biskoper – hele Estland er nemlig ett eneste bispedømme, og det er ikke tvil om at den nå emeriterte biskop Andres Põder har gitt avkall på mye for å være «alt for alle». Avlastning i sør og vest gir den nye erkebiskopen mer tid til å kunne reformere strukturene i kirka, noe jeg har skjønt at han brenner for. Her er det litt av hvert å gjøre.

Biskop Urmas har kone og ei datter på rundt ti, så det er også sånn sett lurt med flere biskoper for å kunne stå lenge i tjenesten. Og det kan det jo bli for en som blir erkebiskop i en alder av 41...

MagneJ