Ny erkebiskop i Estland

Mandag var en spesiell dag i den estisk-lutherske kirka. Vi fikk ny erkebiskop, nemlig Urmas Viilma (41). Han er tidenes yngste estiske erkebiskop.

Siden jeg er prest her, var både Ave og jeg blant de heldige utvalgte som fikk lov å være til stede. Domkirka i Tallinn er nemlig ikke så stor som domkirka mange andre steder, så det var bare de heldige utvalgte som fikk være til stede. På vigslingsseremonien var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Vi prestene var for eksempel stilt opp etter ordinasjonsdatoen vår; de med lengst fartstid først og de ferskeste bakerst. Dermed satt jeg godt bak – til og med bak en søyle, siden det bare er 8,5 år siden jeg ble ordinert. Men det var ikke så farlig, for jeg hadde en TV-skjerm rett over meg!

Det var nydelig musikk, kor og orkestre; flotte tekster og gjester fra fjern og nær. Fra Norge var NMS’ Europa-representant Merete Hallen og mannen Knut med. Den norske kirkes preses, Helga Byfuglien, likeså. Og så Ave og jeg da.

Dessuten var det mange andre gjester fra utlandet, ikke minst knyttet til kirker i Porvoo- og Leuenberg-fellesskapet, samt fra det lutherske verdensforbund (biskop Munib Younan). Jeg fikk vel en følelse av at det ikke var helt tilfeldig hvilke kirkeledere som hadde sentrale roller og hvilke som ikke hadde det under den snaut to timer lange seremonien. Men meg om det. Det er uansett ikke tvil om at den estiske kirka er mer klassisk i sin teologi enn for eksempel de nordiske lutherske folkekirkene.

Den nye biskopen er konservativ sett med norske folkekirkelige øyne. Med estiske lutherske øyne er han nok derimot ganske sentralt plassert i kirkebildet, og det var vel derfor kirkemøtet valgte ham. Urmas Viilma har vært prest i domkirka i Tallinn de siste årene, og har i tillegg vært kansler – det vil si at han har drevet med økonomistyring i kirka. Her har han gjort en kjempejobb. Det er ingen tvil om at den nye biskopen er en meget god leder, strateg, administrator og kommunikator. Han har også en god porsjon humor. Så vil tida vise om han også er – eller kan bli – den åndelige lederen kirka trenger.

I Estland skjer ansettelsene heftig fort sammenlignet med i Norge. Erkebiskop Urmas (uttales Ormas på norsk) har allerede rukket å utnevne to biskoper til, og han (ikke noen lang prosess her!) valgte faktisk de to eldste av motkandidatene fra bispevalget til disse embetene. Tiit Salumäe får tilsynsansvar for Vest-Estland og Joel Luhamets blir biskop i Sør-Estland. På bildet er de to nyutnevnte ved erkebiskopens side, Tiit til høyre og Joel til venstre. Fotograf er Erik Peinar.

Sannsynligvis er det lurt med flere biskoper – hele Estland er nemlig ett eneste bispedømme, og det er ikke tvil om at den nå emeriterte biskop Andres Põder har gitt avkall på mye for å være «alt for alle». Avlastning i sør og vest gir den nye erkebiskopen mer tid til å kunne reformere strukturene i kirka, noe jeg har skjønt at han brenner for. Her er det litt av hvert å gjøre.

Biskop Urmas har kone og ei datter på rundt ti, så det er også sånn sett lurt med flere biskoper for å kunne stå lenge i tjenesten. Og det kan det jo bli for en som blir erkebiskop i en alder av 41...

MagneJ