Ettåringen Tiril og hennes opplevelser i Mustamäe

 

Jeg heter Tiril Synøve Tøfte, og er i år ettåring (praktikant) i Estland gjennom NMS. Jeg jobber da i kirkene til EELK Saku St, Thomas menighet og EELK Mustamäe Maria Magdalena menighet. Mitt første møte med Estland var 13.februar i år. Jeg var i militæret frem til januar, og er derfor bare ettåring i fire måneder. Jeg jobber her sammen med Renata som er fra Estland og som har vært ettåring her siden august. Arbeidet her har bydd på mange opplevelser, inntrykk, refleksjoner, oppturer og nedturer. Estland minner på mange måter om Norge, men er samtidig helt annerledes. Jeg får bo i en leilighet i Tallinns gamleby. Det er helt nydelig. Jeg blir like fascinert av alle de fine bygningene og gatene hver gang jeg tar et skritt ut døren. I tillegg til dette, er jeg omgitt av mange flotte og omtenksomme mennesker som passer på at jeg har det bra. Jeg blir invitert med på mye forskjellig, og får oppleve mye spennende.

 

 

15. februar var første gang jeg fikk besøkt kirken i Mustamäe. Kirkebygget ser moderne, stort og flott ut fra utsiden. Da jeg først kom inn i kirken virket den veldig luftig, fin og moderne, men også nokså tom og trist ettersom at det fortsatt gjenstår en del bygging og møblering i rommene. Nå som jeg har vært der en del, føles kirken langt fra tom på tross av at den ennü ikke er ferdig. Menneskene som jobber og går her er så utrolig hyggelige, inkluderende, motiverte og engasjerte. Rommet som egentlig skal bli brukt som kontorer er stedet hvor det nå holdes gudstjenester. Rommet er veldig fint, men også veldig lite. Siden bygget ikke er ferdig, mangler de brukstillatelse og kan ikke bruke andre rom.

 

 

Jeg liker denne kirken veldig godt og jeg elsker visjonen de har. Kirken skal bli en plass for alle - og det er planlagt leilighet til leie, konferanserom, kafe, kontorer, barnehage og kirkerom. Det skal bli en plass for fellesskap, glede, godhet og tro. Gjennom byggets funksjoner kan det bli en lavere terskel for mennesker å gå i kirken, og målet er at alle kan få kjenne Guds godhet og høre Hans ord. Sånn jeg har forstått det, er det allerede et under at kirkebygget finnes slik det gjør i dag, men det gjenstår fremdeles mye. Byggingen har stoppet opp på grunn av mangel på penger og kommunale komplikasjoner. Det er vanskelig å få inn nok penger til å drive kirkens virksomhet, særlig når byggets funksjoner ikke kan bli tatt i bruk, kirkerommet er lite og reklame for kirkens drift ikke er lov (siden brukstillatelse mangler). Det er likevel inspirerende og godt å se hvor motivert og engasjert alle er til tross for situasjonen.

 

 

I en vanlig uke foregår det likevel en del i kirken. Tirsdager møtes de som vil og har tid for matlaging, snakk om ukens bibeltekst og vask av kirkebygget. Fredager holdes det Taizé-bønn og på søndager er det gudstjeneste klokken 15.00 og søndagsskole for barn og unge 12.00. I tillegg til dette, arrangeres det ungdomskvelder en lørdag i måneden. Rommet brukes også til pianotimer, og kirken har et misjonskor som øver sammen en gang i måneden. Ellers tar kirken gjerne inn besøkende for å fortelle om arbeidet og visjonen, og holder ulike arrangementer som dukker opp. I tillegg til det som foregår inne i kirken, drifter menigheten en bruktbutikk.  Dette er en form for diakonalt arbeid og gjør det enklere for menneskene i Mustamäe å få tak i det de trenger til en billig penge. Annet diakoniarbeid gjøres også. Selv fikk jeg være med å besøke noen av de hjemløse i Mustamäe. Her fikk vi snakket og bli kjent med dem for så å synge, dele evangeliet og be.  I og med at besøket var nære påske, ga vi dem sjokoladeegg og lærte dem å lage påskeegg som et symbol og minne om Jesu oppstandelse. Vi fikk tilbakemelding senere om at alle menneskene vi hadde møtt, hadde vært helt avholds dagen etterpå og at de hadde spurt om og vært interessert i å begynne å gå i kirken. Besøket var altså meget vellykket, og skal nå skje en gang i måneden. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk være med på det. Dette er blitt gjort tidligere også, og kirken har alltid jobbet for å gi håp til de trengende.

 

 

I påsken foregikk det som vanlig mye i kirken. Her er imidlertid ikke påsken en ferie. Langfredag er den eneste fridagen de har. Gudstjenesten på skjærtorsdag holdes derfor på kveldstid. Fredag morgen ble det holdt gudstjeneste og første påskedag var det gudstjeneste med fullt opplegg. På gudstjenesten sang misjonskoret, og ungdommene framførte en dans som de hadde jobbet med. I tillegg fikk jeg sammen med alle ungdommene være med i prosesjonen og plassere alt tilbake på alteret. En veldig vellykket og bra feiring av Jesu oppstandelse.

 

 

Jeg er selv veldig takknemlig for alt jeg får være del av og se i denne kirken. De som jobber her, menneskene som kommer på de ulike arrangementene, alt jeg inviteres med på og ikke minst de flotte ungdommene gjør hverdagen her nede veldig bra. Jeg opplever mye, og får samtidig møte mange engasjerte og flotte ungdommer og voksne.