Ekskursjon, konfirmasjon og deportasjon

Det er rett før sommerferie for vår del, og vi skal til Norge. Siden vi også skal være med på NMS’ generalforsamling i Oslo og på en familieleir på Havglimt, blir det en hel norsk måned i strekk!:) Det skal bli fint, ikke minst for Joel, som får tid med blant andre besteforeldre, og jevnaldrende fettere og kusiner. Vi foreldrene synes ikke minst det er viktig at han får en skikkelig dose med norsk språk rundt seg!

Det har vært en intens tid med klimaks forrige helg. Da hadde vi 45 telemarkinger på besøk og diverse opplegg sammen med dem. De var på ekskursjon for å se til misjonsarbeidet her og hvordan det gikk med sin tidligere ungdomsprest (Magne) med frue (Ave) og tidligere organist (Tiia i Tallinn). Det var veldig hyggelig! Noen Estlands-venner fra andre steder i Norge, som skulle til Valga for å arrangere barneleir der, ble også med på et par av samlingene våre.

Ekskursjonen falt sammen i tid med dåps- og konfirmasjonsgudstjenestene i både Saku og Mustamäe menigheter. På pinsdag 8. juni ble sju stykker konfirmert inn i Saku menighet. Fem av dem ble også døpt i samme gudstjeneste. Et par dager i forveien møtte vi to av dem sammen med to ungdommer fra Lunde. Jeg fortalte lundheringene på forhånd at konfirmantene skulle skysse oss med bil til bedehuset vårt. „Hæ, får dem lov til å kjøre når de er så unge her?“  utropte Hanne forskrekka. Hun visste ikke at konfirmantene våre var mellom 18 og 65 år – ingen 15-åringer her i år! Estland mistet tradisjonen med en fast tid for konfirmasjon under sovjettiden.

Saku sin konfirmasjonsgudstjeneste måtte vi avholde i Hageri kirke, siden det ikke var plass nok i vårt eget bedehus. I Mustamäes menighetslokaler var det for øvrig fire konfirmasjoner pinsedag. Gratulerer også til dem! Der er det for tida to-tre konfirmasjonskurs i året – i Saku har vi bare ett.

I dag, 14. juni, reiste ettåringen vår, Miriam Valle Landmark, hjem. Tusen takk til henne for flott og trofast innsats gjennom et skoleår! Og hjertelig velkommen til andre ettåringer, enten nå til høsten eller neste år!

Den 14. juni er også 73-årsdagen for den største og grusomste deportasjonen fra Estland til Sibir som Stalin og hans regime gjennomførte. I den forbindelse var det en minnestund i herregårdsparken her i Saku idag. Fint og verdig var det. Det ble også lest et dikt som gjorde veldig inntrykk på meg. Såpass inntrykk at jeg satte meg ned og prøvde å lage en norsk gjendiktning etterpå. Og da ble det sånn:

De tok fra oss...

De tok fra oss Gud og kirke og vår egen jord
de tok fra oss fedrelandet, og vår far og mor
de tok fra oss flagget, det blå, svarte, hvite
og om kalde og fjerne Sibir fikk vi vite
De tok fra oss pinse og påske og jul
de tok fra oss idébærerne, la tanken i skjul
de tok fra oss dyra og land og gård
og gav deportasjon og legemlige sår
De tok fra oss alt som var menneskelig og selvsagt
de tok fra oss kjærligheten, det lyse ble ødelagt
de tok fra oss ærefrykten for egen muld og jord
og gav oss tiggerveske for å dekke våre bord
De tok fra oss barndom og konfirmasjonsfest
de tok fra oss jentevennskapet som bandt oss aller mest
de tok fra oss sankthansaften og festens kjempehusker
og gav metalliske ord til folk for å fylle mage og muskler
Får vi alt det som de tok ifra oss igjen?
Får vi noengang troen vi hadde tilbake?
Får vi fred av de løfter som sier at den
som led skal få tilsvarende godtgjort igjen?
Det trengs ei begjær etter dette eller maken
ei hevn, men fred i hjertet og tro til Gud vår Skaper
og tro på at dette igjen aldri skal skje
de idéer som ble til et folkemord
og at folket i evighet aldri brytes ned
hvis på ny en gang forsøkes slik galskap på vår jord.

 

Peeter Randmäe, august 1988

PS: Kjempehusker er noen spesielle store husker for voksne som er veldig vanlige i forbindelse med St.Hansaften. Denne dagen er forresten Estlands største folkefest!

 

Fred over minnet til de som forsvant til Sibir og aldri kom tilbake. Og Guds miskunn over deres etterlatte og deres sår. Fortsatt er det mange sår fra denne tida å spore i det estiske samfunnet – Peter Randmäe berører noen av dem.

Magne

Våren er norsk

Vi er inne i en hektisk fase, like før en stor helg med både besøk, dåp og konfirmasjoner. Og snart skal vi på sommerferie til Norge, samt NMS’ generalforsamling, NMS’ familieleir med mere. Her er det ikke annet å gjøre enn å ta tak i tiden før den går sin vei, og skrive et lite blogginnlegg!

Våren har for vår del hatt et tydelig preg av Norge. Uka før 17. mai hadde jeg et bildeforedrag om Norge på dagsenteret her i Saku. Det kom overraskende mange – i hvert fall over 20, som er nærmest ny rekord der. Alle sånne møter med mennesker er med på å bygge tillit og relasjoner til menigheten, så det er bare å takke og bukke for muligheten til å si noen ord. Til slutt i foredraget viste jeg meg fra min mest typiske norske side; med anorakk, ryggsekk og flagg.

17. mai fylte Grunnloven 200 år, og vi hadde nok håpet at ambassaden ville invitere til noe. Som Oscar Wilde har sagt det: «Det er grusomt kjedelig å gå i selskaper, men det er FRYKTELIG ikke å bli invitert!».

Men selv ikke på en sånn jubeldag inviterte ambassaden oss, til tross for at det er veldig få nordmenn som er fastboende her – og fullt overkommelig å invitere alle. Kun VIP’er («ambassadens kontakter») er invitert, fikk vi høre. Derimot var jeg sammen med noen få norske på en feiring den 16. mai i regi av Norwegian-Estonian chamber of commerce. Stor takk til dem for at jeg fikk komme, selv om jeg ikke jobber i en veldig kommers bransje!:)

På selve 17. mai så sønnen vår, Joel, og jeg på 17. maitoget fra 2012 på Youtube, og vi marsjerte og sang Ja vi elsker i stua. Det er bare å håpe på at vi har kommet hjem til Norge innen 2064, så får vi i alle fall med oss Grunnlovens 250-årsfeiring!

Vi hadde ei gruppe fra Norge på besøk den siste helga i mai. De holdt seg i Tallinn, men jeg fikk et hyggelig møte med dem under og etter gudstjenesten i Mustamäe den 25. mai. Der var det mange bra folk, både tidligere biskop Hagesæter med frue, ekteparet Rimehaug, våre gamle kjente familien Frøyen fra Førde, misjonsdamer fra foreninga Ester på Sula, presten i Egersund og mange flere. Foreninga Ester hadde forresten med seg noen flotte gaver til oss, ikke minst til babysangarbeidet – tusen takk skal dere ha!:)

I går var det familiegudstjeneste i Mustamäe hvor Liis (11) ble døpt. I tillegg skal det være dåp av Liisi på fredag. Og gjett hva: Alle fire fadderne snakker norsk: Ettåringen Miriam, Tiina, Ave og meg. Det er ikke så lett å finne faddere for estere; det er såpass få som er døpt og konfirmert. Men vi tok med glede på oss den oppgaven!

Om noen få dager kommer det en ny norsk gruppe på besøk. Denne gangen er det Lunde og Flåbygd menighet som arrangerer tur. Tilsammen skal de være 45. Noen er også fra Drangedal eller Holla (Ulefoss). Et par ungdommer kommer også, mine tidligere konfirmanter, som skal bo hjemme hos oss pinsehelga. Det er derfor litt å forberede denne uka. For vi skal jo også ha en stor, stor dag på søndagen, med fem dåp og sju konfirmasjoner i Saku menighet. Etterpå blir det kirkekaffe hjemme hos oss. Ekstra flott å ha Lunde menighet med på dette – det er jo vår norske hjemmemenighet. Det er forresten alltid flott å møte norske støttespillere, uansett hvor de kommer fra. Da blir det mer konkret at det er noen der hjemme som ber for oss og støtter arbeidet!

Nylig fikk vi høre at vi etter all sannsynlighet får to norske ettåringer / voluntører fra neste år: Elna og Sondre. Hjertelig velkommen skal dere være – vi gleder oss til å bli kjent med dere og ta fatt på samarbeidet!

Enda er det mange ting å si, men her ble det fokus på det norske. Våren er tross alt norsk.

MagneJ