Maarelee (15) og Carmen (16) er aktive i ungdomsmiljøet i Mustamäe menighet - Kirka er vår andre familie

 

Det er lørdag ettermiddag, og et dusin ungdommer er samlet i Mustamäe kirke. Ungdomskvelden, som i dag har temaet „Korea“, begynner allerede klokka 15, for ofte går det mange timer før deltakerne er klare for å gå hjem igjen. – Jeg vil si at ungdommene her og kirkefolket er min andre familie, sier Maarelee, og får støtte fra Carmen. – Jeg har vokst opp her, og føler at dette er familien min.

Maarelee Kuslap og Carmen Alliste er å finne i Maria Magdalena-kirken i bydelen Mustamäe i Tallinn flere ganger i uka. Carmen kom til menigheten sammen med moren og søsknene sine da menigheten var nystiftet og holdt til i kjelleren til bydelshuset. Maarelee ble med i barnearbeidet da hun var seks, og har deretter – i likhet med Carmen – så å si vokst opp i menigheten.

Magne: En del barn kommer til kirka og søndagsskole, men ofte forsvinner de når de blir ungdommer. Dere – derimot – både deltar aktivt og hjelper til med praktiske ting i menigheten? Hvorfor?

Maarelee: Å være i kirka gir for min del en annen slags følelse. Å hjelpe til med praktiske ting, eller å lese fra Bibelen på gudstjenesten, gjør at jeg føler meg bedre. Her treffer jeg nye mennesker. Jeg kan si at dette stedet er det beste i verden for meg.

Carmen: Jeg liker det kristne fellesskapet. Det er annerledes enn andre steder. Og så liker jeg å tjene. Det trenger ikke være de store tingene – å vaske gulv for eksempel når jeg har tid. Å tjene i kirka hjelper meg å være fornøyd med meg selv. 

Framtidsdrømmer
Magne: Tidligere holdt menigheten til i et kjellerlokale. Det var små lokaler og vanskelig å finne fram. I dag holder dere til i en kirke, som - til tross for at den ligger mellom høye blokker - er godt synlig. Et vakkert bygg, som i løpet av de siste par årene har blitt mye nesten ferdig. Hva tenker dere om denne menighetens framtid her i Mustamäe? Hva drømmer dere om?

Maarele: Jeg håper at det i framtiden er mange flere ungdommer i kirka vår enn i dag. At vi er åpne for alle som trenger det, og at vi hjelper de som trenger det. Så drømmer jeg om at ungdom ikke lenger er redde for å gå til kirken, slik noen er i dag: De tenker på hva folk tenker om dem som går til kirka, derfor tør de ikke.

Carmen: Jeg liker at menigheten vår leier ut rom til forskjellige konfesjoner og deres arrangementer i tillegg til de lutherske. Det gjør at kirka virker mer åpen, og flere blir kjent med at det er en kirke i Mustamäe. I framtiden tror jeg mange flere vil vite hvilken kirke det er og hvor den er.

Maarelee: Og så håper jeg at kirka også i framtiden vil lære både unge og gamle hva tro er, hvem Gud er, og hva han har gjort for oss. Og hva Guds ord betyr for oss kristne.

Magne: Det hevdes at veien til kirka er blitt litt „kortere“ for ungdom enn den var for noen år siden, i alle fall i en del andre land. Hva tenker dere om det? Er det noen bevegelse når vi snakker om estiske ungdommer og tro?

Maarelee: Estiske ungdommer finner veien tilbake til troen. Men noen som har begynt å tro og tror det finnes en frelser, frykter...for eksempel at andre ungdommer, som ikke tror, kan begynne å spørre dem noe for å plage dem. For eksempel „Hvorfor tror du på noe du ikke kan se?“. Ungdommer vet kanskje ikke hva de skal svare på det, selv om de vet med seg selv at Gud finnes.

Carmen:

En gang var jeg den eneste i klassen som trodde, nå er det vel en eller to til. Og på treninga er det to eller tre eller kanskje til og med fire som er kristne. Jeg ser rundt meg at det er flere enn før, og undrer meg litt over det!

Maarelee: Hvis du inviterer noen du kjenner til en ungdomskveld, så kan det godt være de kommer. Og hvis det er noe som berører dem der, har de selv spurt om når vi har gudstjeneste og om de kan komme dit også. Så egentlig tror jeg ikke det er så vanskelig å få med ungdommer til kirka i dag. Det er heller på at vi er redde for å invitere, for vi lurer på hva folk vil tenke om oss. Men vi burde ikke egentlig tenke på det, men heller på hva vi kan gjøre for andre – å hjelpe dem på veien til Gud, for det vil være bra for livene deres.

Magne: Vet klassekameratene deres at dere er kristne?

Maarelee: Mine vet det. I starten var det vanskelig. Da gjemte jeg korskjedet mitt under klærne, og sa det ikke til noen. I dag er det annerledes. Hvis noen spør meg nå om jeg har bedt bønnen min i dag, har jeg ikke noe problem med å si at ja, jeg ber og jeg tror på Gud, og at det gjør livet mitt bedre. Og så håper jeg at de også kan kjenne på den freden i sjelen som jeg har fått.

Carmen: Jeg er ikke så veldig åpen som person, men det er noen i klassen som vet at jeg er kristen. De andre kan få vite det etter hvert. 

Ungdomskveld med Korea som tema

Ungdomskvelden i Mustamäe Maria Magdalena menighet går mot slutten. Det har vært en fin kveld. Temaet denne gangen var Korea, som blant annet på grunn av popmusikken derfra, K-pop, er noe mange ungdommer er interessert i. De har laget koreansk mat, under kyndig veiledning av Triin Salmu fra EELK sin barne- og ungdomsorganisasjon. Det smaker fremmed, men alt blir spist opp. Triin underviser også om forskjellige sekter rundt om i verden, og hvordan vi som kristne kan forholde oss til dem. Etter oppvask og prat, avsluttes ungdomskvelden med bønn. Denne gangen rakk de ikke bordspill..eller hva vet vel jeg... Det var nemlig fortsatt ungdommer igjen da undertegnede forlot åstedet i sju-tida. 

 

Ungdomskveld er det en gang i måneden. I tillegg er det månedlige (brett-)spillkvelder også, og ungdomsleder Maris Kuldkepp inviterer ofte ungdommene med på nasjonale eller regionale ungdomarrangement – for eksempel leirer. Ungdommene i Saku menighet, den andre menigheten NMS har fått være med på å bygge opp, har ofte fått besøk fra Mustamäe-ungdommene.

Ungdomsleder Maris startet som barnearbeider i menigheten for 11 år siden, men har fortsatt som ungdomsleder etter hvert som barna vokste opp til å bli ungdommer. Så har det også kommet til nye ungdommer underveis.

Magne: I Estland er det få kristne ungdommer – hva er grunnen til at ungdomsmiljøet i Mustamäe lever og leverer?

Maris: Jeg tror det er viktig at de føler seg vel her. Noen ganger vil de ikke gå hjem igjen. Og for å være ærlig, så kommer ikke alle ungdommene fra «gode hjem», så jeg kan godt forstå dem.

Pinsedag ble Maarelee konfirmert i

Mustamäe menighet. Menighetens kor, Misjonikoor („Misjonskoret“), hvor både Maarelee og Carmen synger, var selvfølgelig med. 

Magne 😊

BØNNEEMNER ESTLAND:
- Takke og be for det kristne ungdomsarbeidet og unge voksne-arbeidet i EELK.
- Be for Maarelee og Carmen og deres familier.
- Be for menighetene, prester og styre i Mustamäe og Saku menigheter.
- Be for misjonærene Ave og Magne, for sokneprestene i Mustamäe og Saku, Tiina og Ariel, og for NMSU sine ettåringer i Estland og ellers i Europa (for øyeblikket er Anneli i Estland).