Eller som
de ville sagt det her: „Varsti on jõulud käes!“ Det betyr direkte oversatt: «Snart er julene i
hånda!». Først i dette blogginnlegget om julefeiringen i Estland – deretter
bittelitt nytt fra menighets- og kirkebyggingen i Mustamäe og Saku.
Denne uka møttes de
frivillige i menigheten i Saku til et møte for å diskutere menighetens arbeid.
Slike møter har vi fem ganger i året. Denne gangen var den forestående julen
selvsagt ett av temaene. For eksempel: Hvor vi skal få juletre fra i år? Vi
måtte erkjenne at juletrær så å si ikke vokser på trær, og siden ingen har
tilbudt juletre heller i år, får vi begynne å spørre.
Juletreet får sin
framtredende plass i kirka fra 1. advent til helligetrekongersdag. Slik er
tradisjonen her. Det blir fint. Men så spørs det om det blir noen stjerne i
toppen av treet i år. Det har vært litt ymse. Det vanligste er faktisk IKKE å
ha stjerne i toppen av treet. Sannsynligvis på grunn av den femtakkete stjerna
var et symbol på kommunismen.
Apropos
kommunisttiden: Helt fra slutten av 1940-tallet og fram til glasnost og
perestrojka i 1987, var det forbudt å bruke ordet jul. Julen var rett og slett
offisielt avskaffet. Dette for å „imøtekomme arbeidsfolkets ønske“, som det
offisielt ble sagt da nyordningen kom i stand. Juledagene ble arbeidsdager - og
i stedet ble det lagt inn noen røde dager i forbindelse med nyttårsaften. Til
og med julenissen (jõuluvana) ble forbudt, og erstattet av nyttårsnissen
(näärivana). Så hører det med til historien at veldig mange var ulydige mot
juleforbudet. Kanskje var det en onkel som hadde bursdag „omtrent på denne
tida“, og så passet det godt å komme sammen med familien en av juledagene.
Mange våget seg til og med i kirka julaften. For selv om det ellers ble
overvåket hvem som gikk til Guds hus, var det på større steder så mange
mennesker julaften at mange tok sjansen på å gå likevel.
Familietradisjoner
Jula er veldig familie- og
tradisjonspreget i Estland, sånn sett ikke helt ulikt Norge. Én forskjell er at
det er mange, særlig yngre, som overhodet ikke kjenner til juleevangeliet. Likevel:
Sammenliknet med en vanlig søndag, er det mange flere som finner veien til
kirka denne dagen.
På julaften er som
regel kun den nærmeste familien sammen – med foreldre, barn og eventuelt deres
partnere. Så er det dessverre mange også som sitter alene den dagen, selv om noen
er flinke til å inkludere enslige. Mange har et lite juletre, men ofte mindre
og enklere enn man er vant med i Norge. Det kunne ikke falle inn noen, selv
ikke kristne, å gå rundt juletreet og synge julesanger!
Under treet ligger
det kanskje fem-ti julepakker, sjelden så mye mer. Det er den nærmeste familien
som gir til hverandre, og gavene er relativt enkle. Noen gir utover det, men
det er kommet først de siste årene. Mange går til slektsgravene akkurat på
julaften, og gjør det fint der. Flere ser på TV i jula, siden det da sendes
mange gode filmer.
På julaftens-menyen i
de estiske hjem står det som regel følgende: Svinestek, poteter, surkål,
blodpølser og saus, og i tillegg til syltede agurker og gresskar osv. Det
finnes en del veganere og vegetarianere, og de finner selvfølgelig andre
alternativer. Til dessert er det gjerne is med hermetisert frukt.
På første eller andre
juledag er det ganske vanlig at storfamilien treffes. Mange som har flyttet til
Tallinn eller området rundt Tallinn, reiser ut på landet, ofte sørover i
Estland, der kanskje besteforeldrene og noen tanter og onkler bor. Da gjelder
det å kjøre pent: Det kan være like vanskelige kjøreforhold i Estland som i
Norge i romjulstida.
Nytt fra Saku
Utover det å finne et dugelig
juletre, er julevandring for barnehagebarna et aktuelt tema her i Saku. Vi
hadde det for første gang i fjor (Ave var sjefsorganisator), og det kom hele
270 barn og barnehagelærere for å delta, fordelt på to dager. I år prøver vi
igjen, og plassene ble fylt opp veldig fort. I tillegg har vi en
ekstraforestilling for beboere på «Katikodu» - et hjem for unge mennesker med
særskilte behov i nærheten av Saku. Og menigheten blir invitert på St.
Thomasdagen, den 21. desember. På julaften har vi to gudstjenester, og i
tillegg er det gudstjenester 1. og 2. juledag. Erfaringen viser at det kommer
mange nye folk til kirka nettopp juledagene.
Vi har en aktiv høst
bak oss, med mye aktivitet og stort sett godt med folk, særlig på
gudstjenestene og i barnekirka. Et stort prosjekt knyttet til kirkebygget, var å
legge belegningsstein på hele plassen rundt kirka. Det er blitt gjort. Barne-
og ungdomsrommene er i ferd med å bli møblert (men dette tar tid!). Vi har fått
på plass det stasjonære lydanlegget i kirkesalen. Disse to siste temaene med
god støtte fra NMS. Og bak disse igjen står menigheter i Norge, enkeltmennesker,
NMS Gjenbruk osv…
Vi har fortsatt en del som gjenstår å gjøre i kirkebygget, men er samtidig
veldig takknemlige over alt som allerede er på plass.
I høst har vi en middels stor konfirmantgruppe på åtte personer – fra 17 til 50
år. Av de større arrangementene i Saku kirke i det siste, kan jeg nevne en misjonskonferanse
i starten av november. Dette var faktisk et samarbeid mellom Saku menighet og
et nasjonalt, NMS-støttet prosjekt som har som mål å gjøre de lutherske
menighetene mer misjonale. Det var om lag 65 kirkelige representanter fra hele
Estland til stede.
Nytt fra Mustamäe
I Mustamäe menighet, det andre (eller egentlig første) NMS-støttede
menighetsplanteprosjektet i Estland, er det en flott tradisjon med å invitere
enslige til en julemiddag på julaften. Èn måned før julaften er nå allerede 30
mennesker registrert. Flere av dem er enslige mødre med barn.
Tre ting har vært
spesielt gledelig denne høsten. For det første et kull med sju ungdomskonfirmanter.
De fleste av dem er så å si «oppvokst» i menigheten. Den andre gledelige tingen
er at kirkebyggingen er i fremmarsj. Fortsatt er det mye som mangler på å få salen
og hovedetasjen helt ferdig, men det er viktig framgang. Det blir ingen
vigsling av kirkebygget i år, men vi kan i hvert fall håpe på første halvdel av
2024?! Den tredje positive nyheten er oppstart av suppekjøkken på onsdager. Det
har startet i det små – uansett er ikke det store kjøkkenet ferdig ennå. Men det
er åpent for alle som trenger det – og som vet om tilbudet!
Mustamäe menighet feirer
forøvrig sin 13. årsdag denne helga, siste søndag i kirkeåret.
Takk
Til slutt takk til alle som er med i misjonsarbeidet i Estland i tanker, forbønn
og gaver!
Magne :)
Bildetekst:
Familiegudstjeneste i Saku St. Thomas kirke julaften i fjor. Foto: Alari Kõpper.
