Ekskursjon, konfirmasjon og deportasjon

Det er rett før sommerferie for vår del, og vi skal til Norge. Siden vi også skal være med på NMS’ generalforsamling i Oslo og på en familieleir på Havglimt, blir det en hel norsk måned i strekk!:) Det skal bli fint, ikke minst for Joel, som får tid med blant andre besteforeldre, og jevnaldrende fettere og kusiner. Vi foreldrene synes ikke minst det er viktig at han får en skikkelig dose med norsk språk rundt seg!

Det har vært en intens tid med klimaks forrige helg. Da hadde vi 45 telemarkinger på besøk og diverse opplegg sammen med dem. De var på ekskursjon for å se til misjonsarbeidet her og hvordan det gikk med sin tidligere ungdomsprest (Magne) med frue (Ave) og tidligere organist (Tiia i Tallinn). Det var veldig hyggelig! Noen Estlands-venner fra andre steder i Norge, som skulle til Valga for å arrangere barneleir der, ble også med på et par av samlingene våre.

Ekskursjonen falt sammen i tid med dåps- og konfirmasjonsgudstjenestene i både Saku og Mustamäe menigheter. På pinsdag 8. juni ble sju stykker konfirmert inn i Saku menighet. Fem av dem ble også døpt i samme gudstjeneste. Et par dager i forveien møtte vi to av dem sammen med to ungdommer fra Lunde. Jeg fortalte lundheringene på forhånd at konfirmantene skulle skysse oss med bil til bedehuset vårt. „Hæ, får dem lov til å kjøre når de er så unge her?“  utropte Hanne forskrekka. Hun visste ikke at konfirmantene våre var mellom 18 og 65 år – ingen 15-åringer her i år! Estland mistet tradisjonen med en fast tid for konfirmasjon under sovjettiden.

Saku sin konfirmasjonsgudstjeneste måtte vi avholde i Hageri kirke, siden det ikke var plass nok i vårt eget bedehus. I Mustamäes menighetslokaler var det for øvrig fire konfirmasjoner pinsedag. Gratulerer også til dem! Der er det for tida to-tre konfirmasjonskurs i året – i Saku har vi bare ett.

I dag, 14. juni, reiste ettåringen vår, Miriam Valle Landmark, hjem. Tusen takk til henne for flott og trofast innsats gjennom et skoleår! Og hjertelig velkommen til andre ettåringer, enten nå til høsten eller neste år!

Den 14. juni er også 73-årsdagen for den største og grusomste deportasjonen fra Estland til Sibir som Stalin og hans regime gjennomførte. I den forbindelse var det en minnestund i herregårdsparken her i Saku idag. Fint og verdig var det. Det ble også lest et dikt som gjorde veldig inntrykk på meg. Såpass inntrykk at jeg satte meg ned og prøvde å lage en norsk gjendiktning etterpå. Og da ble det sånn:

De tok fra oss...

De tok fra oss Gud og kirke og vår egen jord
de tok fra oss fedrelandet, og vår far og mor
de tok fra oss flagget, det blå, svarte, hvite
og om kalde og fjerne Sibir fikk vi vite
De tok fra oss pinse og påske og jul
de tok fra oss idébærerne, la tanken i skjul
de tok fra oss dyra og land og gård
og gav deportasjon og legemlige sår
De tok fra oss alt som var menneskelig og selvsagt
de tok fra oss kjærligheten, det lyse ble ødelagt
de tok fra oss ærefrykten for egen muld og jord
og gav oss tiggerveske for å dekke våre bord
De tok fra oss barndom og konfirmasjonsfest
de tok fra oss jentevennskapet som bandt oss aller mest
de tok fra oss sankthansaften og festens kjempehusker
og gav metalliske ord til folk for å fylle mage og muskler
Får vi alt det som de tok ifra oss igjen?
Får vi noengang troen vi hadde tilbake?
Får vi fred av de løfter som sier at den
som led skal få tilsvarende godtgjort igjen?
Det trengs ei begjær etter dette eller maken
ei hevn, men fred i hjertet og tro til Gud vår Skaper
og tro på at dette igjen aldri skal skje
de idéer som ble til et folkemord
og at folket i evighet aldri brytes ned
hvis på ny en gang forsøkes slik galskap på vår jord.

 

Peeter Randmäe, august 1988

PS: Kjempehusker er noen spesielle store husker for voksne som er veldig vanlige i forbindelse med St.Hansaften. Denne dagen er forresten Estlands største folkefest!

 

Fred over minnet til de som forsvant til Sibir og aldri kom tilbake. Og Guds miskunn over deres etterlatte og deres sår. Fortsatt er det mange sår fra denne tida å spore i det estiske samfunnet – Peter Randmäe berører noen av dem.

Magne