Per i dag har
det kommet om lag 22 000 flyktninger til Estland, og tallene stiger
fortsatt. De som ikke har egne kontakter, fraktes i busser og privatbiler til
de store byene, der de inntil videre blir plassert på hoteller eller
passasjerbåter. Etter 30 dager på disse senterne, utplasseres flyktningene i de
forskjellige kommunene. Her i Saku forbereder vi oss. Det var en hyggelig
overraskelse da en ukrainsk pastor, Anton, hans kone Veronika og datteren her
om dagen stakk innom kirka vår i Saku!
Anton er opprinnelig
fra Øst-Ukraina, der det ifølge dem selv har vært uroligheter i mange år
allerede. Mens hans morsmål er russisk, er Veronikas morsmål ukrainsk. Før
flukten bodde de i en forstad til Kiev. Siden de allerede hadde en kontakt i
Saku, valgte de å komme rett hit. Dermed er de blant de ukrainske familiene som
ikke trengte å ta veien om de store flyktningmottakene. Mange ukrainere har
jobbet i Estland de siste årene, for eksempel innenfor byggesektoren.
Anton og Veronika er
også i kontakt med den russiskspråklige metodistmenigheten i Tallinn, men vi
snakket om muligheten for å gjøre noe økumenisk – felleskirkelig – her lokalt
hvis og når det kommer mange flyktninger til Saku. Dersom ikke krigen får en
snarlig slutt, kan det komme flere hundre, ja kanskje 1000 flyktninger bare til
Saku – hvor det bor drøyt 11 000 mennesker fra før av.
I likhet med mange
andre menigheter og andre organisasjoner i Estland, har vi i vår menighet
snakket om hva vi kan gjøre for å hjelpe flyktningene. På vegne av menigheten
deltok jeg også på et møte i kommunen, hvor vi prøvde å kartlegge behov og
ressurser.
Men hvilke behov
snakker vi om? Hva klarer stat og kommune selv å ta seg av, og hvor mye kan og
skal vi i frivillig sektor bidra med? Her er mye usikkert. Det vil nok ta noe tid
for eksempel å organisere skole for alle barna som nå kommer, men målet er å få
det «på stell» fortest mulig. Her har vi fra menighetens side sagt at vi gjerne
stiller rommene i kirka til disposisjon, samt eventuelt noen frivillige. Det
kan være snakk om familietreff på formiddagene, barnegruppe, sang eller skole. Selv
om rommene i kjelleren av kirka ikke er ferdige, har vi nå brukstillatelse og
vi har akkurat satt på noen dører.
Vi har også tilbudt
tøy, leker, skotøy og annet fra menighetens loppemarked. Dette loppemarkedet
har vi nå inntil videre stående permanent i Saku bedehus, våre tidligere
lokaler.
Per i dag er bare fire
ukrainske familier kommet til Saku. I månedskiftet mars/april er det ventet
veldig mange flere. Takk for at dere er med i bønn!
NMS-prosjekt
På NMS sitt initiativ er det
startet opp en innsamling i samarbeid med den estiske evangelisk-lutherske
kirken (EELK). Prosjektet kan støttes på https://www.spleis.no/project/215733?fbclid=IwAR0kJdIBFCPjn9F7wdwdvaMps8OXoN1zHMMN952I3ew_K285TQw1w5tWwnM
Dette er en
innsamling hvor det ikke er fastsatt hvor stor støtten skal være – det kommer
an på hvor mye som samles inn. Det samles det inn til hjelp for ukrainske
flyktninger i Estland – gjennom menighetene, det ukrainske kultursenteret i
Tallinn og eventuelt andre aktører. Videre samles det inn midler til diakonal
hjelp i Ukraina gjennom EELKs lutherske partnerkirke i Ukraina og deres
menigheter. Det har vært antydet et innsamlingsmål på ca. 100 000 kroner
til sammen.
Diskusjoner i
Estland
En krig hvor Estlands store
nabo i øst er involvert, stresser esterne. Da Ave var i butikken og handlet her
om dagen, var flere hyller tomme (blant annet for mel). Mange estere tror at
Putins mål er å erobre alle de land som tidligere hørte til Sovjetunionen. På
den annen side møtte jeg noen finske misjonærer her om dagen som følte seg
tryggere i Estland enn i Finland: - Estland er i hvert fall medlem av NATO, sa
disse.
Polariseringer i
samfunnet har vi vært vant til her i Estland de siste par årene. Med en stor
russisk minoritet (om lag 30 prosent), blir det ikke friksjonsfritt framover
heller. Akkurat nå diskuteres det for eksempel om våpenlisensen bør fratas alle
russiske statsborgere (og dem med såkalt «grått pass») i Estland.
En del russisktalende
i Estland støtter Putin, særlig blant dem med russisk statsborgerskap. Jeg tror
likevel at mange av dem er imot krigen, og heller vil bo i Estland enn i et
stor-Russland. I alle fall er det lite offentlig støtte til krigen å se i
mediene. En positiv overraskelse var det å se at den estiske metropolitten i
den russisk-ortodokse kirke, Eugeni, var modig nok til å ta ordet mot sin egen
patriark i Moskva - Kyrill. Sammen med mange andre kirkeledere i Estland skrev
han under på en fellesuttalelse der det blant annet sies: «Som leder i
forskjellige kirker oppfordrer vi til å avslutte krigshandlingene og vende oss
mot Kristi bud om å elske hverandre, å be om tilgivelse for den forferdelige
urettferdigheten som er blitt gjort, og gjøre godt igjen det som er mulig.»
Magne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar