Korona-nedstengning, ETV, nye konfirmanter og brunost

Smittenivået i Estland er nå på godt over 1000 smittetilfeller per 100 000 mennesker de siste 14 dagene. I siste halvdel av februar ble det behov for strengere tiltak for å få kontroll over koronasmitten. For menighetenes del har de tidligere begrensningene på arrangementer og samlinger nå blitt utvidet til også å gjelde gudstjenester.

Sist gang det var tilnærmet nedstengning av samfunnet var i tiden fra 2. juledag til midten av januar. Men da ble i alle fall gudstjenestene spart: De ble sett på som grunnleggende menneskelige behov. Det hadde sikkert betydning at den daværende ministeren for religionssaker, Riina Solman, samt daværende statsminister, Jüri Ratas, begge er kristne. 

I mellomtiden har det vært regjeringsskifte i Estland. Den tidligere regjeringen hadde lenge vært i indre strid. Det er ikke lett å bære staur som spriker, som Norges tidligere statsminister Per Borten har sagt det. Det fikk de erfare, det estiske Senterpartiet (Keskerakond), Fedrelandspartiet (Isamaa – et sted mellom «Verdi-Høyre», KrF og Frp i norsk sammenheng) og det estiske konservative folkepartiet EKRE (politisk og retorisk sett et sted nær Donald Trump). Statsminister Jüri Ratas (Senterpartiet) gikk av for noen få uker siden, og med ham hele regjeringen. Offisiell begrunnelse var problemer med korrupsjon i hans eget parti. I realiteten var nok likevel samarbeidsproblemene i regjeringen det viktigste:  Det samme Senterpartiet ble jo faktisk øyeblikkelig med på å danne ny regjering da invitasjonen kom fra det største opposisjonspariet – Reformierakond (Reformpartiet eller „Nærings-Høyre“ om du vil). I og for seg spennende at disse to partiene, som ikke har gjort annet enn å krangle de siste årene, nå har dannet regjering sammen. Tidligere statsminister Jüri Ratas gikk forøvrig ikke inn som minister i denne regjeringen. Ny statsminister er Kaja Kallas fra Reformpartiet. Også ministeren for religionsspørsmål er ny.

Den nye statsministeren og hennes parti vil nok gjerne markere seg som et næringslivsvennlig parti, og det gjenspeiler seg i hvilke innstramninger som nylig ble annonsert i forhold til covid-situasjonen. Det gikk i første omgang ut over kultur, idrett, museer, spa og kirker. I tillegg har mange skoleelever hjemmeskole, men ikke de fire første klassetrinnene. Butikkene og kjøpesentrene ble spart. Etter denne prioriteringen har de møtt en del kritikk, også fra den estiske erkebiskopen, og det siste nå er at butikker og restauranter ikke kan være mer enn 25 prosent fulle, og de må holde stengt i helgen – for å hindre at hele familier drar på handletur eller ut for å spise.

Vi kan ha utegudstjenester, men bare med opptil ti mennesker ad gangen. Samtidig kjører offentlige transportmidler som før uten begrensninger...

For vår menighets del her i Saku hadde vi siste barnekirke søndag 21. februar, og siste offentlige gudstjeneste før nedstengningen nå 28. februar. Minipreiker på nett har vi hatt ukentlig snart et helt år allerede. På den estiske nasjonaldagen 24. februar hadde jeg dialogpreike med dukken Thomas for eksempel. Også babysang er på nett. Men noen hos oss tenker større enn det. For øyeblikket planlegger vi nettoverførte gudstjenester fra og med den 14. februar. Innen den tid må vi undersøke og lære hvordan vi kan gjøre det på en mest mulig profesjonell måte. I første omgang planlegger vi for en slik løsning til og med palmesøndag, for foreløpig avsluttes forbudet mot gudstjenester den 29. mars. Men det kan godt tenkes at forbudet blir forlenget. 

Den gode nyheten er at vi ikke trenger å planlegge eventuell egen filmproduksjon fra påskedagsgudstjenesten. I går fikk jeg nemlig vite at ETV (estisk statlig TV) kommer for å overføre gudstjenesten vår på påskedag. :)

En annen god nyhet gjelder konfirmanter: I går var det oppstart av en ny konfirmantskole i Saku menighet. Om alt går etter planen, er det gudstjeneste med dåp og konfirmasjon 13. juni. Fem konfirmanter er det, alle sammen i 30-åra. I tillegg er det to til som kanskje blir med. Som vanlig er hovedgrunnene for å komme til konfirmasjonsskole å lære den kristne troen å kjenne, å kunne gifte seg i kirka, å døpe barna sine, eller å bli fadder. Så blir det spennende å se hvor mange konfirmantsamlinger som blir nettbasert.

Til slutt vil jeg dele en liten glede fra i går: Vanligvis er vi i Norge i hvert fall én gang i halvåret, og kjøper med nok brunost for noen måneder framover hver gang. Dvs. vi rasjonerer – hvert barn får bare ei brødskive med brunost om dagen. Likevel gikk vi tomme her ved juletider, og siden det nå ikke kommer besøk fra Norge, og vi heller ikke får kommet oss til Norge med det første, har vi belaget oss på et halvår uten brunost. Akk ja. Stor var derfor gleden for store og små da jeg i går kom over både Synnøves og Tines brunoster i et kjøpesenter i Tallinn! Dyrt, men likevel...

Moralen blir vel at til syvende og sist nyter også kirkefolk godt av åpne butikker, men hva som virkelig er nødvendig, se det er et helt annet spørsmål… Lukas 10,42.

Magne :)