Begivenhetsrik november

I den estiske kirka er det vanligvis ganske stille på aktivitetsfronten fra starten av juni til starten av oktober. Nå er en hektisk november måned snart historie, og det er på tide med en liten oppsummering før vi går inn i et nytt kirkeår.

I Saku menighet begynte måneden med en stor dugnad ved og i bedehuset. I år traff vi godt med datoen: Bladene hadde falt ned fra trærne, og snøen hadde ikke kommet ennå (det har den nå!). Så var det raking av løv, rydding og vasking inne i bedehuset, hogging og stabling av ved for vinteren osv. En fin (men slitsom) dag. Det er alltids noen du regner med skal komme, som ikke kommer. Men desto hyggeligere med folk du ikke regner med skal komme, men som kommer! Høydepunktet var lunsjen, som bestod av en suppe som jenteklubben hadde laget til oss! 

Midt i måneden var det en „norsk helg“ både i Mustamäe og Saku, med hyggelige besøk fra en konfirmantgruppe (Hundvåg) og en menighetsstab (Birkeland). Besøk fra Norge er som regel hjertelig velkommen, men ekstra greit når gjestene klarer seg mye på egenhånd. Så er det selvfølgelig ikke alle besøkende som kan skilte med en tidligere Estlands-misjonær som reiseleder. Birkelands reiseleder var nemlig Kjersti Gautestad Norheim, misjonær i Estland for om lag ti år siden. 

I Saku har vi hatt bra gudstjenesteoppmøte i november, og det er spesielt hyggelig. Dessverre er det ikke like mange hele året (les: sommeren), men desto mer gledelig når det fylles opp mange søndager på rad. Så har det også vært en del „spesialgudstjenester“, som familie- og ungdomsgudstjeneste og gudstjeneste med norske gjester. Nå førstkommende søndag (1. advent) kan det bli overfullt: Da er det nemlig 20-årsmarkeringa for gjenåpninga av Saku bedehus, og den estiske erkebiskopen Andres Põder kommer til og med for å kaste glans over arrangementet.

Men, vent nå litt – det der ble ikke helt rett. For erkebiskopen ble nemlig erkebiskop emeritus (pensjonert) akkurat nå for seks dager siden, og det ble valgt en ny erkebiskop på onsdag. Han heter Urmas Viilma, er bare 41 år gammel, og en mann som vil mye for sin kirke. Så dette blir spennende å følge. Var akkurat i går og hilste på ham sammen med Merete Hallen og Sven Skjold fra NMS’ hovedadministrasjon i Stavanger. De har vært på besøk noen dager. 

Men tilbake til hvorfor vi feirer i morgen: Fra 1939 til 1994 var Saku bedehus postkontor. Bedehuset ble nemlig konfiskert da russerne kom. 1. advent 1994, for akkurat 20 år siden, begynte presten i nabosoknet å holde gudstjenester her. Idag er vi en selvstendig Saku menighet som legger litt på oss år for år - og som ønsker å reise et eget kirkebygg i Saku.

Etter gudstjenesten i morgen blir det kirkekaffe og hilsener, og deretter bærer det opp til kommunehuset: Der skal adventslysene tennes, og jeg skal til og med ha en liten hilsen der. Be for meg!

Mye annet har også skjedd denne måneden. Får skrive mer en annen gang om dette. Tar til slutt med at jeg nå har fått vigselsrett i Estland. For å få den retten måtte jeg ta en eksamen. Skrekk og gru! Jeg skal innrømme at diverse lovverk med juridiske formuleringer på estisk ikke gjorde eksamenslesningen til en veldig lystbetont greie. Men det gikk bra til slutt – og nå har jeg stempel og kan utføre både de statlige og kirkelige sidene av vigselshandlingen i Estland!

MagneJ

Høstsemesteret i full sving

På fredagen fikk vi et hyggelig brev fra Norge: 27 barn fra Sør-Trøndelag hadde tegnet bilder og skrevet noen ord på estisk på en barneleir! Når jeg så på de bildene fikk jeg tårer i øyne. Det var SÅ hyggelig og rørende å lese at de hadde lært seg noen ord på estisk og hadde bedt for arbeidet her i Estland. Tenk at barn gjorde det! De bildene skal vi ta med både til Saku og Mustamäe og vise til både store og små. Takk for en hyggelig overraskelse!

Ellers så har vi i fullt kjør her i Estland. Søndagsskolene har nettopp begynt og noen nye barn fra sommerleiren har blitt med. Babysang både i Saku og Mustamäe har overrasket med ekstra mange nye sangere (mødre og barn). Gruppene er nesten fulle og det er en stor glede! Vi jobber videre med baby- og barnesang-heftet, slik at nye mennesker og menigheter kan starte opp baby-, småbarns- og barnesang i menighetene sine.

En ny ting i høst er jenteklubb i Saku. Kristiina, en av frivillige i menigheten, står bak den idé en og gjennomføringen. Det handler om en lørdagsformiddag i måneden, der jenter i alderen 10-15 er invitert. Vi snakker om ting som er relevante for jenter i denne alderen: skjønnhet, nettvett, kvinnekropp, relasjoner, osv. Hver gang inviterer vi en spesialist eller erfaren person som kan fortelle litt om sitt felt. Vi lager alltid mat sammen og spiser, vi ber, leker og koser oss. Selvsagt står det på døra: «No boys!», og kleskoden for oss ledere er kjole eller skjørt J. Det er 3-5 voksne jenter med i teamet. Tanken med jenteklubb var å famne de jentene eller «tweens» som er for «store» for søndagsskolen, men for «små» for konfirmasjon eller ungdomskvelder. Ideelt sett skulle vi også hatt en «gutteklubb», men vi har i alle fall fotballarbeid for gutter i samme alder.

NMS’ «ettåringer», Elna og Sondre, har også kommet i gang med både estisk språk og arbeidsoppgaver. Det er mulig å lese om deres egne erfaringer fra bloggen til Elna: http://elnaohlund.wordpress.com/ De er to flotte mennesker med mye engasjement og mot, og de er veldig sosiale. Takk Gud for sånne flotte medarbeidere her i Estland!

Forrige uke var det en gruppe på 11 musikere fra Lohja menighet i Finland på besøk. Dette er Sakus vennskapsmenighet. De er profesjonelle musikere, som spiller klaver, fiolin og cello. De hadde en gratis konsert i Dagsenteret i Saku, der eldre, funksjonshemmede og arbeidsløse møtes på dagtid. Det møtte opp så mange som førti mennesker, som var veldig bra! Konserten var superflott med klassisk musikk av Sibelius (Finlands nasjonalkomponist). Og alle som var til stede fikk en fantastisk opplevelse. Dette var ingen dagligdags opplevelse for noen av oss! Alle parter var storførnøyde, og det var jeg og 3-åringen vår, Joel, ogsåJ. Joel satt fint i 45 min på fanget og hørte på klassisk musikk. Eneste kommentar han hadde til slutt  var at «Det var veldig høyt»J.

Ave Mølster

Ettåringer på plass

Fredag kom årets „ettåringer“ til Estland: Sondre Dahle (20) og Elna Øhlund (23) skal stå til tjeneste for den estisk-lutherske kirka i ett skoleår. Det er altså derfor de kalles ettåringer, i tilfelle noen lurte på noe annet. Sondre og Elna skal ha et særlig fokus på barne- og ungdomsarbeid i de to „NMS-menighetene“, Mustamäe og Saku.

Siden språkkurset var i gang allerede før de kom, prøvde jeg å gi dem et lite grunnkurs på lørdagen. Skulle selvfølgelig kommet igjennom alle de 14 kasusene, men vi rakk da innom en 5-6 stykker, og det var ikke så verst... Det tar nok på med så mange nye mennesker og kasus på en gang – man kan bli et kasus av mindre. Men de tar de sporty – dette lover godt!

I gudstjenesten i Saku søndag ble det bedt for dem og deres tjeneste. De ble ønsket godt velkommen, men merket nok allerede nå at den gjennomsnittlige ester er mer tilbaketrukken overfor fremmede enn nordmenn. Vi spiste kake og hygget oss – det er forresten noe nytt nå at vi prøver å ha en enkel kirkekaffe (eller kirkete) hver søndag.

Tiina i Mustamäe har for øvrig ferie nå, så vi tar introduksjonen der når hun er tilbake.

Akkurat hva ettåringene skal gjøre, fordeling mellom Saku og Mustamäe (og eventuell annen tjeneste) må vi prøve å avgjøre i løpet av september. Først i oktober starter menighetsaktivitetene opp for fullt. Det blir nok en del møter og tankevirksomhet omkring dette framover. Vi tror i alle fall at vi skal få god bruk for dem, for de har masse ressurser - og er tjenestevillige.

Fra torsdag til søndag skal vi med menigheten vår i Saku på menighetstur til Finland. Først til menigheten i Lohja, og så videre nordover til Liperi. Disse to finske menighetene er nemlig også våre vennskapsmenigheter. Det blir en gruppe på ca. 15 som reiser – og Sondre og Elna blir også med! Takk for alle som ber for oss!

MagneJ

Taket løfter seg!

Her i Saku ønsker vi å bygge kirke. Landspørsmålet er endelig løst, og arkitekten har for lengst kommet med sine tegninger. Nå er det siste mulighet for menigheten til å si noe. For fortsatt er det mulig å gjøre forandringer i arkitektens forslag (prosjekt). Skal det for eksempel være en liten leilighet i forbindelse med kirke- og menighetslokalene? Skal takskjegget stikke utenfor veggene eller ikke? Og hvor bratt vinkel skal vi ha på taket? Skal det være kjeller, og hvor stor i såfall? Disse spørsmålene har ennå ikke fått sitt endelige svar, men nå haster det!

Arbeidet med kirkebygget ledes av en egen stiftelse, og stiftelsen har en egen konto som ikke er identisk med menighetens. For tiden har vi 2-3000 euro på kontoen.  Noen utgifter har vi allerede hatt til arkitekten. Vi har venner i Finland som vil støtte. NMS-givere, kirkeledelsen i EELK og vår modermenighet Hageri har allerede støttet noe. I tillegg håper vi det er mulig å få til en slags kronerulling også her i lokalsamfunnet, selv om kommunen i første omgang ikke ønsker å være økonomisk støttespiller. De sitter til gjeld langt oppover ørene, men det er dialog om støtte på annet vis når bygget er ferdig – for eksempel kan at kommunen kan få ansvar for snømåking og gressklipping.

Selv om stiftelsen er ansvarlig for progresjonen i arbeidet, er menigheten en viktig part. Etter gudstjenesten sist søndag så vi på bilder og diskuterte ulike løsninger. Vi er flere som ser forbedringspotensiale i tegningene slik de nå foreligger, men akkurat hvordan og hvilke ting skal vi endre på? Det er spørsmålet nå. Den siste uka har blant annet «taket løftet seg»: Først fra 30 til 40 grader, og nå er spørsmålet om det også skal øke til 45 grader (som på bildet). Men konklusjonene er ikke tatt ennå.

Kirkebygging i Saku kan for øvrig støttes gjennom NMS. Her er en link: http://www.nms.no/kirkebygg-i-saku-estland/category2604.html

Sånn ellers går dagene fort, med tusen ting som skal gjøres før en ny sesong er i gang for fullt. Det som har tatt mest tid de siste dagene for min del, har vært arbeidet med et nytt liturgi- og tilleggssalmehefte til bruk i menigheten vår. Sammen med kirkemusikeren vår har jeg gått igjennom diverse ungdomssangbøker og andre sangbøker for å finne det beste materialet som kan utfylle hovedsalmeboka. I sistnevnte bok er det nemlig mange fine salmer, men dessverre går altfor mange av dem på samme melodi – i stor grad er det tyske salmer fra 16-17-18-hundretallet. Det finnes imidlertid både eldre og nyere salmer i estisk språkdrakt som er fine - både originalt estiske og oversatte salmer. Slike har kommet inn i heftet. Noen sanger fra Taizé tok vi også inn. Tre-fire salmer har Ave og jeg oversatt fra norsk og engelsk til estisk for at også vi i vår menighet kan få synge «Navnet Jesus», «Det er navnet ditt jeg roper» og «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene». Vi må jo gjøre vårt for at ikke savnet av Norge skal bli for stort!:)

På mandag tok vi imot en kollega! Anders Vik Aarseth er kommet til Estland for å jobbe med ungdomsarbeid i Tartu, sør i Estland. Først og fremst skal han studere språk! Takk for at mange vil være med og be for ham som dere også ber for oss! 

Privat har vi, og særlig Ave og Joel, prøvd oss litt på barnehagetilvenning de siste dagene. Det siste året har Joel vært passet i et hjem sammen med noen få andre barn tre dager i uka. Barnehagene her er ganske annerledes enn i Norge. «Tantene» er nok litt mer a’la Sofie enn fru Bastian. Det er kanskje ikke så lett å holde disiplinen ellers, siden det kun er TO voksne på opptil 24 barn. Vi håper det beste, men tror ikke vi kommer til å la ham ha altfor mange og lange dager i barnehagen heller...

MagneJ

Vel overstått Saku barneleir!

Etter en sommer med reising på kryss og tvers for vår del – med ferie og tjeneste både i Norge og Estland, er vi for alvor igang igjen i Saku.  I helga gikk Saku barneleir av stabelen.

Saku barneleir er på mange måter høydepunktet for barnearbeidet i Saku. Alle søndagsskolebarn gleder seg til leiren. Men vi inviterer også alle barn i Saku, uavhengig om de er tilknyttet menigheten eller ikke. Leiren varte fra fredag 8. til søndag 10.august 2014. Dagen før leiren var det 30 påmeldte barn, og dette var også maksimalt antall. Den første dagen møtte det opp 28 glade og forventningsfulle barn. Vi kjørte dem med biler og minibuss til leirstedet, som er bare 6 km fra Saku sentrum.

Vi var velsignet med ni ledere – voksne og ungdommer. Teamet fungerte superbra, og alle lederne hjalp til med hvert sitt i programmet. Tema for leiren var «Ferden til det lovede landet» og hele leiren var tematisk bygget opp omkring Moses og utvandringen fra Egypt. Barna levde seg inn i fortellingene, og kunne også få en smak av ørkenvandringen til Israelsfolket, som vi leser om i 2. Mosebok. Det ble mye sang, god mat, fotballspilling, verksted, vannkrig, grilling - i tillegg til «fortellingstid» som vi kaller den forkynnende biten.

Barna var fornøyde med leiren, og det var vi voksne også. Allerede flere av de «nye» barna har meldt sin interesse for søndagsskole og jenteklubben (sistnevnte startes opp i september), så vi håper på tilvekst til høsten. Takk Gud for det!

Ave

Ekskursjon, konfirmasjon og deportasjon

Det er rett før sommerferie for vår del, og vi skal til Norge. Siden vi også skal være med på NMS’ generalforsamling i Oslo og på en familieleir på Havglimt, blir det en hel norsk måned i strekk!:) Det skal bli fint, ikke minst for Joel, som får tid med blant andre besteforeldre, og jevnaldrende fettere og kusiner. Vi foreldrene synes ikke minst det er viktig at han får en skikkelig dose med norsk språk rundt seg!

Det har vært en intens tid med klimaks forrige helg. Da hadde vi 45 telemarkinger på besøk og diverse opplegg sammen med dem. De var på ekskursjon for å se til misjonsarbeidet her og hvordan det gikk med sin tidligere ungdomsprest (Magne) med frue (Ave) og tidligere organist (Tiia i Tallinn). Det var veldig hyggelig! Noen Estlands-venner fra andre steder i Norge, som skulle til Valga for å arrangere barneleir der, ble også med på et par av samlingene våre.

Ekskursjonen falt sammen i tid med dåps- og konfirmasjonsgudstjenestene i både Saku og Mustamäe menigheter. På pinsdag 8. juni ble sju stykker konfirmert inn i Saku menighet. Fem av dem ble også døpt i samme gudstjeneste. Et par dager i forveien møtte vi to av dem sammen med to ungdommer fra Lunde. Jeg fortalte lundheringene på forhånd at konfirmantene skulle skysse oss med bil til bedehuset vårt. „Hæ, får dem lov til å kjøre når de er så unge her?“  utropte Hanne forskrekka. Hun visste ikke at konfirmantene våre var mellom 18 og 65 år – ingen 15-åringer her i år! Estland mistet tradisjonen med en fast tid for konfirmasjon under sovjettiden.

Saku sin konfirmasjonsgudstjeneste måtte vi avholde i Hageri kirke, siden det ikke var plass nok i vårt eget bedehus. I Mustamäes menighetslokaler var det for øvrig fire konfirmasjoner pinsedag. Gratulerer også til dem! Der er det for tida to-tre konfirmasjonskurs i året – i Saku har vi bare ett.

I dag, 14. juni, reiste ettåringen vår, Miriam Valle Landmark, hjem. Tusen takk til henne for flott og trofast innsats gjennom et skoleår! Og hjertelig velkommen til andre ettåringer, enten nå til høsten eller neste år!

Den 14. juni er også 73-årsdagen for den største og grusomste deportasjonen fra Estland til Sibir som Stalin og hans regime gjennomførte. I den forbindelse var det en minnestund i herregårdsparken her i Saku idag. Fint og verdig var det. Det ble også lest et dikt som gjorde veldig inntrykk på meg. Såpass inntrykk at jeg satte meg ned og prøvde å lage en norsk gjendiktning etterpå. Og da ble det sånn:

De tok fra oss...

De tok fra oss Gud og kirke og vår egen jord
de tok fra oss fedrelandet, og vår far og mor
de tok fra oss flagget, det blå, svarte, hvite
og om kalde og fjerne Sibir fikk vi vite
De tok fra oss pinse og påske og jul
de tok fra oss idébærerne, la tanken i skjul
de tok fra oss dyra og land og gård
og gav deportasjon og legemlige sår
De tok fra oss alt som var menneskelig og selvsagt
de tok fra oss kjærligheten, det lyse ble ødelagt
de tok fra oss ærefrykten for egen muld og jord
og gav oss tiggerveske for å dekke våre bord
De tok fra oss barndom og konfirmasjonsfest
de tok fra oss jentevennskapet som bandt oss aller mest
de tok fra oss sankthansaften og festens kjempehusker
og gav metalliske ord til folk for å fylle mage og muskler
Får vi alt det som de tok ifra oss igjen?
Får vi noengang troen vi hadde tilbake?
Får vi fred av de løfter som sier at den
som led skal få tilsvarende godtgjort igjen?
Det trengs ei begjær etter dette eller maken
ei hevn, men fred i hjertet og tro til Gud vår Skaper
og tro på at dette igjen aldri skal skje
de idéer som ble til et folkemord
og at folket i evighet aldri brytes ned
hvis på ny en gang forsøkes slik galskap på vår jord.

 

Peeter Randmäe, august 1988

PS: Kjempehusker er noen spesielle store husker for voksne som er veldig vanlige i forbindelse med St.Hansaften. Denne dagen er forresten Estlands største folkefest!

 

Fred over minnet til de som forsvant til Sibir og aldri kom tilbake. Og Guds miskunn over deres etterlatte og deres sår. Fortsatt er det mange sår fra denne tida å spore i det estiske samfunnet – Peter Randmäe berører noen av dem.

Magne

Våren er norsk

Vi er inne i en hektisk fase, like før en stor helg med både besøk, dåp og konfirmasjoner. Og snart skal vi på sommerferie til Norge, samt NMS’ generalforsamling, NMS’ familieleir med mere. Her er det ikke annet å gjøre enn å ta tak i tiden før den går sin vei, og skrive et lite blogginnlegg!

Våren har for vår del hatt et tydelig preg av Norge. Uka før 17. mai hadde jeg et bildeforedrag om Norge på dagsenteret her i Saku. Det kom overraskende mange – i hvert fall over 20, som er nærmest ny rekord der. Alle sånne møter med mennesker er med på å bygge tillit og relasjoner til menigheten, så det er bare å takke og bukke for muligheten til å si noen ord. Til slutt i foredraget viste jeg meg fra min mest typiske norske side; med anorakk, ryggsekk og flagg.

17. mai fylte Grunnloven 200 år, og vi hadde nok håpet at ambassaden ville invitere til noe. Som Oscar Wilde har sagt det: «Det er grusomt kjedelig å gå i selskaper, men det er FRYKTELIG ikke å bli invitert!».

Men selv ikke på en sånn jubeldag inviterte ambassaden oss, til tross for at det er veldig få nordmenn som er fastboende her – og fullt overkommelig å invitere alle. Kun VIP’er («ambassadens kontakter») er invitert, fikk vi høre. Derimot var jeg sammen med noen få norske på en feiring den 16. mai i regi av Norwegian-Estonian chamber of commerce. Stor takk til dem for at jeg fikk komme, selv om jeg ikke jobber i en veldig kommers bransje!:)

På selve 17. mai så sønnen vår, Joel, og jeg på 17. maitoget fra 2012 på Youtube, og vi marsjerte og sang Ja vi elsker i stua. Det er bare å håpe på at vi har kommet hjem til Norge innen 2064, så får vi i alle fall med oss Grunnlovens 250-årsfeiring!

Vi hadde ei gruppe fra Norge på besøk den siste helga i mai. De holdt seg i Tallinn, men jeg fikk et hyggelig møte med dem under og etter gudstjenesten i Mustamäe den 25. mai. Der var det mange bra folk, både tidligere biskop Hagesæter med frue, ekteparet Rimehaug, våre gamle kjente familien Frøyen fra Førde, misjonsdamer fra foreninga Ester på Sula, presten i Egersund og mange flere. Foreninga Ester hadde forresten med seg noen flotte gaver til oss, ikke minst til babysangarbeidet – tusen takk skal dere ha!:)

I går var det familiegudstjeneste i Mustamäe hvor Liis (11) ble døpt. I tillegg skal det være dåp av Liisi på fredag. Og gjett hva: Alle fire fadderne snakker norsk: Ettåringen Miriam, Tiina, Ave og meg. Det er ikke så lett å finne faddere for estere; det er såpass få som er døpt og konfirmert. Men vi tok med glede på oss den oppgaven!

Om noen få dager kommer det en ny norsk gruppe på besøk. Denne gangen er det Lunde og Flåbygd menighet som arrangerer tur. Tilsammen skal de være 45. Noen er også fra Drangedal eller Holla (Ulefoss). Et par ungdommer kommer også, mine tidligere konfirmanter, som skal bo hjemme hos oss pinsehelga. Det er derfor litt å forberede denne uka. For vi skal jo også ha en stor, stor dag på søndagen, med fem dåp og sju konfirmasjoner i Saku menighet. Etterpå blir det kirkekaffe hjemme hos oss. Ekstra flott å ha Lunde menighet med på dette – det er jo vår norske hjemmemenighet. Det er forresten alltid flott å møte norske støttespillere, uansett hvor de kommer fra. Da blir det mer konkret at det er noen der hjemme som ber for oss og støtter arbeidet!

Nylig fikk vi høre at vi etter all sannsynlighet får to norske ettåringer / voluntører fra neste år: Elna og Sondre. Hjertelig velkommen skal dere være – vi gleder oss til å bli kjent med dere og ta fatt på samarbeidet!

Enda er det mange ting å si, men her ble det fokus på det norske. Våren er tross alt norsk.

MagneJ

Såkalt stille uke

«Den stille uke» kalles uka før påskedag i Norge. I Estland kalles denne uka derimot «den store uke». Vår families påskeopplevelse ble nok heller stor enn stille.

Palmesøndag hadde Magne gudstjeneste. Mandag i den stille uka hadde vi bursdagslag for Joel, sønnen vår, som ble tre år. Torsdag hadde vi skjærtorsdagsgudstjeneste og deretter fellesskapskveld for menigheten hjemme hos oss i kjellersalen. Fredag var det langfredagsgudstjeneste, men den hadde prosten ansvar for. Lørdag var det familiedag i Saku kommune, et flott samarbeidsprosjekt mellom menigheten og kommunen som Ave ledet (se eget blogginnlegg). Søndag hadde Ave søndagsskole i Mustamäe på formiddagen. Samtidig var Magne tolk for noen danske venner på en dåpsgudstjeneste i Hageri. På søndag ettermiddag hadde Magne ansvar for påskedagsgudstjenesten her i Saku. Mandag 2. påskedag hadde Magne «påskeinformasjon» i samarbeid med kommunens dagsenter. Og etter det rømte vi til Rakvere spahotell for ett døgn for å kule oss ned litt...

Heldigvis har alt gått bra, og vi har til og med sluppet å bli syke – selv om det var litt dårlig med søvn denne uka. Litt mer om noen av arrangementene:

På fellesskapskvelden etter Skjærtorsdags-gudstjenesten hadde vi menighetens hovedverdier, mål og visjon oppe til samtale og siste avstemning. Egentlig var dette siste møte i en serie på tre kvelder. Vi endte til slutt opp med to visjoner eller slagord for menigheten. «Kom som du er! Sammen finner vi veien, sannheten og livet!» er den ene. «Nær Gud – nær mennesker» er den andre. Den første er tenkt mer til utadrettet bruk, den andre mer som en visjon til menigheten.

Påskedagsgudstjenesten i Saku ble en lys og glad gudstjeneste, ikke minst takket være at Tiia Tenno, tidligere vikarorganist i Lunde, og datteren Katariina kom og spilte så vakkert for oss. Stor takk til dere!

Andre påskedag var det duket for «påskeinformasjon». Som jeg tidligere har skrevet her på bloggen, skulle dette egentlig ha vært på skjærtorsdag. Flere har spurt hvordan dette gikk...
Av forskjellige grunner ble arrangementet flyttet til andre påskedag. Det var et arrangement i regi av kommunens dagsenter i aulaen til en av barnehagene i Saku. Hit kom omlag 30 brukere av dagsenteret, stort sett pensjonister og handikappede. Først var det program med to grupper fra barnehagen – og de var kjempeflinke. Så var det min tur å gi informasjon om hva påsken var. Jeg hadde med noen symboler for hver av de viktige dagene i påsken, og prøvde så godt jeg kunne å redegjøre for symbolene og dagene.

Det er ikke til å komme fra at det er gøy å fortelle om påsken til folk som knapt har hørt om disse hendelsene før, eller som ikke har hørt om det siden bestemor fortalte det i barndommen. Vi sang også et par lette, glade påskesanger sammen, og jeg sang et par solosanger. Valgte med omhu sanger som ikke er for sterke i ordbruken – jeg vil jo gjerne bli invitert tilbake.

Lederne til dagsenteret smilte og var veldig fornøyde. Da pustet jeg lettet ut – det betydde i hvert fall at jeg hadde holdt meg innenfor «informasjons-rammen» jeg hadde fått! Og etterpå fikk jeg være med å klinke påskeegg og rulle påskeegg atpåtil.

Etter en sånn uke fylles jeg med takknemlighet til Gud, som bar oss igjennom alle utfordringer; til forbederne hjemme i Norge; og til det flotte teamet vi har med oss her som hjalp til å gjøre dette til en – om ikke så stille, så i hvert fall stor uke.

MagneJ

Påske-familiedag i Saku

Visste du at mange estere ikke vet hva vi feirer i påsken? Påsken har mange navn i Estland: «Eggehøytid» eller «Kjøtt-takingshøytid» eller «oppstandelsens høytid» eller «vårhøytid». De fleste pleier å male egg og jobbe på hageflekken sin i påsken, fordi det er «eggehøytid» og en ekstra fridag - nemlig «Langfredag». Denne dagen brukes helst til å gjøre vårarbeid i hagen. Det er få som vet at det er høytiden for Jesu død og oppstandelse.

I samarbeid med kommunen arrangerte Saku menighet påske-familiedag på påskeaften. Meningen med dagen var at familiene kunne ha kvalitetstid sammen – både voskne og barn, og at vi kunne fortelle litt om påsken. Dagen var vellykket etter min mening. Vi sang og hadde dramatisering om den aller første påsken. Barna fikk pakke egg i løkskall, som ble igjen rullet i klut og kokt. Da fikk vi mange finepynta egg å spise. Barna og foreldrene hadde fire workshops å velge mellom, der de kunne lage noe med hendene eller bruke kroppen sin. De kunne male på tre, være med på musikkverksted, lage trerammer eller lage påskekyllinger. Dagen ble avsluttet med en forelesning for foreldre om byggesteinene i foreldreskapet. Barna hadde et opplegg med lek samtidig.

Vi var glade for at folk kom til påske-familiedag, og at de som var der, likte det. Til sammen var vi rundt 40 stykker. En bestemor sa at «det var så gode menneskelige holdninger her». Neste år håper vi at enda flere finner veien til påske-familiedagen!

Ave

 

 

 

Et skrått blikk på estere og estisk

«Alt er i orden, akkurat som i Norge». Omtrent sånn (men på rim) snakkes det om Norge i Estland. Det man vet om Norge, er at det er mye oljepenger der, og at alt er i sin skjønneste orden. I Estland derimot, er det mye rart. Og denne gangen tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om det, som et lite introduksjonskurs for deg som ikke har annen kunnskap om Estland enn at hovedstaden heter Vilnius* (mer om dette nederst).

For undertegnede er Estland blitt mer og mer normalt jo lengre jeg har bodd her. Og apropos ordet normalt («normaalne»), det er ordet på estisk for at noe er bra. Nå er ikke esterne kjent for å renne over av superlativer. Hvis noen synes at en konsert var «normal», så har den altså vært bra. Ut ifra dette skulle tro at det meste er bra i Estland, siden det normale er bra. Hvis noe derimot skulle være unormalt bra, så har esterne alltid en ærespris for det. Man blir kåret til årets ett eller annet. Prestene velger årets prester, organistene velger årets organist, kommunene velger årets kommuneinnbygger og så bortetter.

Som nordmann er det selvsagt flere ting som virker fremmede. Særlig til jul. En ting er at det nesten ikke er pakker å oppdrive hvis vi sammenligner med Norge. Det er i seg selv en god grunn til å feire julen i Estland. Verre er det at juletrærne som regel ikke har stjerne i toppen. Selv ikke i kirkene. I stedet for å synge «og høyt i toppen den blanke stjerne», kan man da heller istemme den estiske kjære julesangen «Oh kuusepuu, oh kuusepuu» (Å juletre, å juletre), som synges på melodien «En bussjåfør, en bussjåfør»! Da blir det julestemning i stua for en nordmann, skal jeg si deg!

Det estiske språket er et kapittel for seg med sine 14 kasus, dvs. 28 hvis man regner med flertallsformene. En fattig trøst er at finsk er enda verre – de har 16 (32), og har dessuten ikke så mange lånord fra tysk som esterne. Takket være lånordene er det faktisk mulig å forstå litt estisk før man egentlig har lært det. Imidlertid kan man også stå i fare for å misforstå. Ordene har ikke sjelden en annen betydning enn man tror. Eksemplene under kan illustrere det (estisk - norsk):

hani = gås;  kotlet = karbonade; karbonaad = kotelett; okse= spy; kaka = bæsj;
lammas = sau; tall = lam; arv = tall; and = gave; part = and; pikk = lang; viin = brennevin
arg = redd; morsk = hvalross.

Det gjelder altså å holde tunga rett i munnen når man snakker, ikke minst på restaurant. Får du feil rett servert, så unngå for all del å bli morsk.

Det kan også være forvirrende for nykommere når man blir introdusert for vakre, feminine kvinner med navn som Terje, Inge eller Helge. Men det er ikke måte på hva man blir vant til etter hvert.

Apropos navn, så betyr de aller fleste estiske etternavn ett eller annet - gjerne et dyr eller en egenskap. Jeg er for eksempel gift med Ave, som før hun ble gift (direkte oversatt) het Ave Ulv. I fåreklær, kan man godt si. Kirkas erkebiskop, Andres Põder, er på godt norsk Andreas Elg. Ikke rart han har respekt. Estisklæreren min var Katrin Kanin.

Jeg synes det er flott at folk har navn som sier litt om hvem de egentlig er, for det kan av og til være vanskelig å bli kjent med estere. Sånn er det helt til du har vært i sauna med dem – der kommer den nakne sannhet beint fram.

Estisk er som sagt et kasus-språk. Det gjelder å legge til de rette suffiksene (endelsene) på substantivene, bøye verbet i riktig person, og sette kommaet på rett sted. Små feil kan få store konsekvenser:

Kas sööme, emme? = Skal vi spise, mamma?
Kas sööme emmelt = Spiser vi av mamma?
Kassi sööme, emme = Mamma, vi spiser katt
Kas sööme emmet? = Er det mamma vi spiser?
Kass sööb emmet = Katten spiser mamma
Kassi söön, emme = Jeg spiser katt, mamma
Kassi sööb emme = Mamma spiser katten

Med ønske om en fortsatt normal kjøttfri fastetid!

Magne

Forklaringer:
* Hovedstaden i Estland heter selvfølgelig ikke Vilnius, den heter Tallinn. Men for deg som gikk fem på, så kan det være en mager trøst at du ikke er den første nordmannen som blander de tre baltiske landene og deres hovedsteder!:)

Hvordan starte opp kirkelig barnesanggruppe?

Et lite hefte skal snart gi svar på det spørsmålet. Vi er fire-fem damer som har vært samlet jevnlig siden høsten 2013 for lage et hefte om kristen barne- og babysang.  Det finnes mange kor for voksne og færre kor for barn i menighetene. Men det er ganske få musikalske tilbud for barn i alderen 0-6 år. I «forfatter-teamet» driver en av oss (jeg) med baby- og småbarnssang. De andre har sanggrupper for barn i aldreren 2 til ca 5 år. Felles for alle, er at sangruppene er knytta til menigheter og er lavterskeltilbud. Men det fungerer veldig godt, og både barna og foreldrene er strålende fornøyd med tilbudet. Lavterskeltilbud kan være en mulig vei inn i menigheten. Hvorfor har ikke flere menigheter slike tilbud? For at det skal være lettere for folk å starte opp en slik gruppe, skal vi lage et hjelpemiddel. I det som blir et hefte eller en bok, skriver vi litt bakgrunnsinfo og teori om musikk og barnepsykologi, samt konkrete ting man bør tenke på når man starter opp en sanggruppe. Vi kommer med eksempeltimer, og legger ved sanger og bønner til bruk. Til slutt blir det et seminar ved utgivelsen av heftet høsten 2014. Det er gøy å være med på slikt!

Ave

Ren, skjær informasjon!

I dag var jeg på kommunens dagsenter og snakket med den nye aktivitetslederen der. Jeg har nemlig tilbudt «meg selv» eller snarere noen temaer, som dagsenteret egentuelt kan tilby sine brukere som en aktivitet. I november var jeg og viste filmen «Narnia – løven, heksa og klesskapet» med derpåfølgende samtale. Nå prøver Ave og jeg oss med bildeforedrag fra Syria, og jeg tilbyr også et bildeforedrag om Norge. Flott med noen kontaktpunkter utenom menighetens egne rekker. Vi avtalefestet dette til henholdsvis april og mai. Men jeg hadde ett tilbud til:

I april er det nemlig påske. Og jeg spurte om det kanskje sånn helt tilfeldigvis kunne være interessant at jeg som stedets prest kom og holdt en liten samling med en sang og kanskje en bibellesning eller to fra påsketekstene. Kan hende til og med med en liten andakt? Aktivitetslederen, som på det stadium i samtalen var blitt mer og mer positiv, inntok nå en litt mer forsiktig holdning:

 - Vi vil jo ikke at det skal bli noen veldig glødende tale og at folk kanskje blir skremt. Men det kunne jo være fint om du kunne informere om påsken.
- Ja, for en glimrende idé, sa jeg. For det er nok mange som ikke vet helt hvorfor vi feirer påske, hva for eksempel skjærtorsdag eller palmesøndag er for noe, eller hvorfor påske på estisk også kalles «eggehelligdagene» eller også «kjøtt-takingshelligdagene»

Aktivitetslederen var hjertens enig, og dermed er det klart for ren, skjær informasjon om påsken på skjærtorsdag klokka 11.  Ren skjær torsdagsinformasjon med andre ord. Etter litt om og men fikk jeg lov til å synge en eller to påskesanger også.

Vet ikke hvilke forbønnsønsker jeg har for denne samlingen på dagsenteret. At det ikke skal bli altfor glødende? Nei, et bedre forbønnsønske er vel at informasjonen må nå fram ikke bare til hodet, men også til hjertet! Men jeg skal være saklig, det lover jeg.

Magne

«Jeg heter Januar, og jeg er svær til kar...

 

...og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar.» Sånn begynte en sang om alle månedene som jeg hørte på da jeg var liten. I Estland er det nå endelig blitt skikkelig vinter! De siste to ukene har det kommet endel snø, og gradestokken her i Saku balanserer mellom de to sidene av -20-streken. Enda kaldere er det i sør. I går slo Ave og jeg til med årets første skitur! Deilig og forfriskende! Og i dag måtte jeg fiske igjen til å fiske opp post av postkassa – siden postkasselåsen for lengst har frosset igjen.

Denne uka har et par dager for min del gått med til den årlige prestekonferansen. Her samles flertallet av prestene i hele Estland til foredrag, gudstjenester og bønn, samtaler, arbeidsverksteder, måltid og fellesskap. Temaet for konferansen var «troverdig tro». I tillegg var det satt av tid til å diskutere erkebiskops-rollen: Erkebiskop Andres Põder går nemlig av med pensjon neste år, og på høstens kirkemøte skal hans etterfølger velges. Det ble en fin samtale om hvilke forventninger prestene har til den nye biskopen, uten at konkrete navn ble nevnt.

Hele Estland er ett eneste bispedømme, men her er likevel erkebiskop. Framover blir det en spennende prosess som også vi prestene og menighetens valgte representanter til prostiets synode får lov å være med i. Teologisk sett er det ikke like sterke brytninger her i Estland som i Norge, siden hele kirken står samlet på et tradisjonelt syn på kjønn og ekteskap. Men kandidatene er likevel ulike. Skal vi få en erkebiskop som først og fremst er god på det menneskelige? Eller en grundig teolog som også er en god liturg og sanger? Eller en strateg med sans for menighetsutvikling og ungdomsarbeid? Eller en ryddig inspirator som har tillit hos alle? Men: Hvem i all verden blant prestene fyller alle disse kriteriene? Sannsynligvis ingen, men det er mange som har tro på bønn, og at biskopen vil vokse med oppgaven. Det har i hvert fall den nåværende erkebiskopen har gjort, sier de som har kjent ham lenger enn  meg.

Januar har ellers så langt forløpt rolig og fint – med færre arrangementer – og gudstjenester - enn i desember. Men det er nok å gjøre likevel. Det er tid for å gjøre opp status for 2013 og forberede menighetsmøtet. I forrige uke hadde vi en menighetskveld med fokus på visjon. Vi var tolv til sammen som møtte opp, og det ble en spennende kveld. Vi skal ha en kveld til om samme tema i slutten av mars - da kan jeg skrive mer om hva vi har gjort og bestemt.

 

Magne