...og
kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar.» Sånn begynte en sang om alle
månedene som jeg hørte på da jeg var liten. I Estland er det nå endelig blitt
skikkelig vinter! De siste to ukene har det kommet endel snø, og gradestokken
her i Saku balanserer mellom de to sidene av -20-streken. Enda kaldere er det i
sør. I går slo Ave og jeg til med årets første skitur! Deilig og forfriskende! Og
i dag måtte jeg fiske igjen til å fiske opp post av postkassa – siden
postkasselåsen for lengst har frosset igjen.

Hele
Estland er ett eneste bispedømme, men her er likevel erkebiskop. Framover blir
det en spennende prosess som også vi prestene og menighetens valgte
representanter til prostiets synode får lov å være med i. Teologisk sett er det
ikke like sterke brytninger her i Estland som i Norge, siden hele kirken står
samlet på et tradisjonelt syn på kjønn og ekteskap. Men kandidatene er likevel
ulike. Skal vi få en erkebiskop som først og fremst er god på det menneskelige?
Eller en grundig teolog som også er en god liturg og sanger? Eller en strateg
med sans for menighetsutvikling og ungdomsarbeid? Eller en ryddig inspirator
som har tillit hos alle? Men: Hvem i all verden blant prestene fyller alle
disse kriteriene? Sannsynligvis ingen, men det er mange som har tro på bønn, og
at biskopen vil vokse med oppgaven. Det har i hvert fall den nåværende
erkebiskopen har gjort, sier de som har kjent ham lenger enn meg.
Januar har ellers så langt forløpt rolig og fint
– med færre arrangementer – og gudstjenester - enn i desember. Men det er nok å
gjøre likevel. Det er tid for å gjøre opp status for 2013 og forberede
menighetsmøtet. I forrige uke hadde vi en menighetskveld med fokus på visjon. Vi
var tolv til sammen som møtte opp, og det ble en spennende kveld. Vi skal ha en
kveld til om samme tema i slutten av mars - da kan jeg skrive mer om hva vi har
gjort og bestemt.
Magne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar