Såkalt stille uke

«Den stille uke» kalles uka før påskedag i Norge. I Estland kalles denne uka derimot «den store uke». Vår families påskeopplevelse ble nok heller stor enn stille.

Palmesøndag hadde Magne gudstjeneste. Mandag i den stille uka hadde vi bursdagslag for Joel, sønnen vår, som ble tre år. Torsdag hadde vi skjærtorsdagsgudstjeneste og deretter fellesskapskveld for menigheten hjemme hos oss i kjellersalen. Fredag var det langfredagsgudstjeneste, men den hadde prosten ansvar for. Lørdag var det familiedag i Saku kommune, et flott samarbeidsprosjekt mellom menigheten og kommunen som Ave ledet (se eget blogginnlegg). Søndag hadde Ave søndagsskole i Mustamäe på formiddagen. Samtidig var Magne tolk for noen danske venner på en dåpsgudstjeneste i Hageri. På søndag ettermiddag hadde Magne ansvar for påskedagsgudstjenesten her i Saku. Mandag 2. påskedag hadde Magne «påskeinformasjon» i samarbeid med kommunens dagsenter. Og etter det rømte vi til Rakvere spahotell for ett døgn for å kule oss ned litt...

Heldigvis har alt gått bra, og vi har til og med sluppet å bli syke – selv om det var litt dårlig med søvn denne uka. Litt mer om noen av arrangementene:

På fellesskapskvelden etter Skjærtorsdags-gudstjenesten hadde vi menighetens hovedverdier, mål og visjon oppe til samtale og siste avstemning. Egentlig var dette siste møte i en serie på tre kvelder. Vi endte til slutt opp med to visjoner eller slagord for menigheten. «Kom som du er! Sammen finner vi veien, sannheten og livet!» er den ene. «Nær Gud – nær mennesker» er den andre. Den første er tenkt mer til utadrettet bruk, den andre mer som en visjon til menigheten.

Påskedagsgudstjenesten i Saku ble en lys og glad gudstjeneste, ikke minst takket være at Tiia Tenno, tidligere vikarorganist i Lunde, og datteren Katariina kom og spilte så vakkert for oss. Stor takk til dere!

Andre påskedag var det duket for «påskeinformasjon». Som jeg tidligere har skrevet her på bloggen, skulle dette egentlig ha vært på skjærtorsdag. Flere har spurt hvordan dette gikk...
Av forskjellige grunner ble arrangementet flyttet til andre påskedag. Det var et arrangement i regi av kommunens dagsenter i aulaen til en av barnehagene i Saku. Hit kom omlag 30 brukere av dagsenteret, stort sett pensjonister og handikappede. Først var det program med to grupper fra barnehagen – og de var kjempeflinke. Så var det min tur å gi informasjon om hva påsken var. Jeg hadde med noen symboler for hver av de viktige dagene i påsken, og prøvde så godt jeg kunne å redegjøre for symbolene og dagene.

Det er ikke til å komme fra at det er gøy å fortelle om påsken til folk som knapt har hørt om disse hendelsene før, eller som ikke har hørt om det siden bestemor fortalte det i barndommen. Vi sang også et par lette, glade påskesanger sammen, og jeg sang et par solosanger. Valgte med omhu sanger som ikke er for sterke i ordbruken – jeg vil jo gjerne bli invitert tilbake.

Lederne til dagsenteret smilte og var veldig fornøyde. Da pustet jeg lettet ut – det betydde i hvert fall at jeg hadde holdt meg innenfor «informasjons-rammen» jeg hadde fått! Og etterpå fikk jeg være med å klinke påskeegg og rulle påskeegg atpåtil.

Etter en sånn uke fylles jeg med takknemlighet til Gud, som bar oss igjennom alle utfordringer; til forbederne hjemme i Norge; og til det flotte teamet vi har med oss her som hjalp til å gjøre dette til en – om ikke så stille, så i hvert fall stor uke.

MagneJ