Høstsemesteret i full sving

På fredagen fikk vi et hyggelig brev fra Norge: 27 barn fra Sør-Trøndelag hadde tegnet bilder og skrevet noen ord på estisk på en barneleir! Når jeg så på de bildene fikk jeg tårer i øyne. Det var SÅ hyggelig og rørende å lese at de hadde lært seg noen ord på estisk og hadde bedt for arbeidet her i Estland. Tenk at barn gjorde det! De bildene skal vi ta med både til Saku og Mustamäe og vise til både store og små. Takk for en hyggelig overraskelse!

Ellers så har vi i fullt kjør her i Estland. Søndagsskolene har nettopp begynt og noen nye barn fra sommerleiren har blitt med. Babysang både i Saku og Mustamäe har overrasket med ekstra mange nye sangere (mødre og barn). Gruppene er nesten fulle og det er en stor glede! Vi jobber videre med baby- og barnesang-heftet, slik at nye mennesker og menigheter kan starte opp baby-, småbarns- og barnesang i menighetene sine.

En ny ting i høst er jenteklubb i Saku. Kristiina, en av frivillige i menigheten, står bak den idé en og gjennomføringen. Det handler om en lørdagsformiddag i måneden, der jenter i alderen 10-15 er invitert. Vi snakker om ting som er relevante for jenter i denne alderen: skjønnhet, nettvett, kvinnekropp, relasjoner, osv. Hver gang inviterer vi en spesialist eller erfaren person som kan fortelle litt om sitt felt. Vi lager alltid mat sammen og spiser, vi ber, leker og koser oss. Selvsagt står det på døra: «No boys!», og kleskoden for oss ledere er kjole eller skjørt J. Det er 3-5 voksne jenter med i teamet. Tanken med jenteklubb var å famne de jentene eller «tweens» som er for «store» for søndagsskolen, men for «små» for konfirmasjon eller ungdomskvelder. Ideelt sett skulle vi også hatt en «gutteklubb», men vi har i alle fall fotballarbeid for gutter i samme alder.

NMS’ «ettåringer», Elna og Sondre, har også kommet i gang med både estisk språk og arbeidsoppgaver. Det er mulig å lese om deres egne erfaringer fra bloggen til Elna: http://elnaohlund.wordpress.com/ De er to flotte mennesker med mye engasjement og mot, og de er veldig sosiale. Takk Gud for sånne flotte medarbeidere her i Estland!

Forrige uke var det en gruppe på 11 musikere fra Lohja menighet i Finland på besøk. Dette er Sakus vennskapsmenighet. De er profesjonelle musikere, som spiller klaver, fiolin og cello. De hadde en gratis konsert i Dagsenteret i Saku, der eldre, funksjonshemmede og arbeidsløse møtes på dagtid. Det møtte opp så mange som førti mennesker, som var veldig bra! Konserten var superflott med klassisk musikk av Sibelius (Finlands nasjonalkomponist). Og alle som var til stede fikk en fantastisk opplevelse. Dette var ingen dagligdags opplevelse for noen av oss! Alle parter var storførnøyde, og det var jeg og 3-åringen vår, Joel, ogsåJ. Joel satt fint i 45 min på fanget og hørte på klassisk musikk. Eneste kommentar han hadde til slutt  var at «Det var veldig høyt»J.

Ave Mølster

Ettåringer på plass

Fredag kom årets „ettåringer“ til Estland: Sondre Dahle (20) og Elna Øhlund (23) skal stå til tjeneste for den estisk-lutherske kirka i ett skoleår. Det er altså derfor de kalles ettåringer, i tilfelle noen lurte på noe annet. Sondre og Elna skal ha et særlig fokus på barne- og ungdomsarbeid i de to „NMS-menighetene“, Mustamäe og Saku.

Siden språkkurset var i gang allerede før de kom, prøvde jeg å gi dem et lite grunnkurs på lørdagen. Skulle selvfølgelig kommet igjennom alle de 14 kasusene, men vi rakk da innom en 5-6 stykker, og det var ikke så verst... Det tar nok på med så mange nye mennesker og kasus på en gang – man kan bli et kasus av mindre. Men de tar de sporty – dette lover godt!

I gudstjenesten i Saku søndag ble det bedt for dem og deres tjeneste. De ble ønsket godt velkommen, men merket nok allerede nå at den gjennomsnittlige ester er mer tilbaketrukken overfor fremmede enn nordmenn. Vi spiste kake og hygget oss – det er forresten noe nytt nå at vi prøver å ha en enkel kirkekaffe (eller kirkete) hver søndag.

Tiina i Mustamäe har for øvrig ferie nå, så vi tar introduksjonen der når hun er tilbake.

Akkurat hva ettåringene skal gjøre, fordeling mellom Saku og Mustamäe (og eventuell annen tjeneste) må vi prøve å avgjøre i løpet av september. Først i oktober starter menighetsaktivitetene opp for fullt. Det blir nok en del møter og tankevirksomhet omkring dette framover. Vi tror i alle fall at vi skal få god bruk for dem, for de har masse ressurser - og er tjenestevillige.

Fra torsdag til søndag skal vi med menigheten vår i Saku på menighetstur til Finland. Først til menigheten i Lohja, og så videre nordover til Liperi. Disse to finske menighetene er nemlig også våre vennskapsmenigheter. Det blir en gruppe på ca. 15 som reiser – og Sondre og Elna blir også med! Takk for alle som ber for oss!

MagneJ

Taket løfter seg!

Her i Saku ønsker vi å bygge kirke. Landspørsmålet er endelig løst, og arkitekten har for lengst kommet med sine tegninger. Nå er det siste mulighet for menigheten til å si noe. For fortsatt er det mulig å gjøre forandringer i arkitektens forslag (prosjekt). Skal det for eksempel være en liten leilighet i forbindelse med kirke- og menighetslokalene? Skal takskjegget stikke utenfor veggene eller ikke? Og hvor bratt vinkel skal vi ha på taket? Skal det være kjeller, og hvor stor i såfall? Disse spørsmålene har ennå ikke fått sitt endelige svar, men nå haster det!

Arbeidet med kirkebygget ledes av en egen stiftelse, og stiftelsen har en egen konto som ikke er identisk med menighetens. For tiden har vi 2-3000 euro på kontoen.  Noen utgifter har vi allerede hatt til arkitekten. Vi har venner i Finland som vil støtte. NMS-givere, kirkeledelsen i EELK og vår modermenighet Hageri har allerede støttet noe. I tillegg håper vi det er mulig å få til en slags kronerulling også her i lokalsamfunnet, selv om kommunen i første omgang ikke ønsker å være økonomisk støttespiller. De sitter til gjeld langt oppover ørene, men det er dialog om støtte på annet vis når bygget er ferdig – for eksempel kan at kommunen kan få ansvar for snømåking og gressklipping.

Selv om stiftelsen er ansvarlig for progresjonen i arbeidet, er menigheten en viktig part. Etter gudstjenesten sist søndag så vi på bilder og diskuterte ulike løsninger. Vi er flere som ser forbedringspotensiale i tegningene slik de nå foreligger, men akkurat hvordan og hvilke ting skal vi endre på? Det er spørsmålet nå. Den siste uka har blant annet «taket løftet seg»: Først fra 30 til 40 grader, og nå er spørsmålet om det også skal øke til 45 grader (som på bildet). Men konklusjonene er ikke tatt ennå.

Kirkebygging i Saku kan for øvrig støttes gjennom NMS. Her er en link: http://www.nms.no/kirkebygg-i-saku-estland/category2604.html

Sånn ellers går dagene fort, med tusen ting som skal gjøres før en ny sesong er i gang for fullt. Det som har tatt mest tid de siste dagene for min del, har vært arbeidet med et nytt liturgi- og tilleggssalmehefte til bruk i menigheten vår. Sammen med kirkemusikeren vår har jeg gått igjennom diverse ungdomssangbøker og andre sangbøker for å finne det beste materialet som kan utfylle hovedsalmeboka. I sistnevnte bok er det nemlig mange fine salmer, men dessverre går altfor mange av dem på samme melodi – i stor grad er det tyske salmer fra 16-17-18-hundretallet. Det finnes imidlertid både eldre og nyere salmer i estisk språkdrakt som er fine - både originalt estiske og oversatte salmer. Slike har kommet inn i heftet. Noen sanger fra Taizé tok vi også inn. Tre-fire salmer har Ave og jeg oversatt fra norsk og engelsk til estisk for at også vi i vår menighet kan få synge «Navnet Jesus», «Det er navnet ditt jeg roper» og «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene». Vi må jo gjøre vårt for at ikke savnet av Norge skal bli for stort!:)

På mandag tok vi imot en kollega! Anders Vik Aarseth er kommet til Estland for å jobbe med ungdomsarbeid i Tartu, sør i Estland. Først og fremst skal han studere språk! Takk for at mange vil være med og be for ham som dere også ber for oss! 

Privat har vi, og særlig Ave og Joel, prøvd oss litt på barnehagetilvenning de siste dagene. Det siste året har Joel vært passet i et hjem sammen med noen få andre barn tre dager i uka. Barnehagene her er ganske annerledes enn i Norge. «Tantene» er nok litt mer a’la Sofie enn fru Bastian. Det er kanskje ikke så lett å holde disiplinen ellers, siden det kun er TO voksne på opptil 24 barn. Vi håper det beste, men tror ikke vi kommer til å la ham ha altfor mange og lange dager i barnehagen heller...

MagneJ

Vel overstått Saku barneleir!

Etter en sommer med reising på kryss og tvers for vår del – med ferie og tjeneste både i Norge og Estland, er vi for alvor igang igjen i Saku.  I helga gikk Saku barneleir av stabelen.

Saku barneleir er på mange måter høydepunktet for barnearbeidet i Saku. Alle søndagsskolebarn gleder seg til leiren. Men vi inviterer også alle barn i Saku, uavhengig om de er tilknyttet menigheten eller ikke. Leiren varte fra fredag 8. til søndag 10.august 2014. Dagen før leiren var det 30 påmeldte barn, og dette var også maksimalt antall. Den første dagen møtte det opp 28 glade og forventningsfulle barn. Vi kjørte dem med biler og minibuss til leirstedet, som er bare 6 km fra Saku sentrum.

Vi var velsignet med ni ledere – voksne og ungdommer. Teamet fungerte superbra, og alle lederne hjalp til med hvert sitt i programmet. Tema for leiren var «Ferden til det lovede landet» og hele leiren var tematisk bygget opp omkring Moses og utvandringen fra Egypt. Barna levde seg inn i fortellingene, og kunne også få en smak av ørkenvandringen til Israelsfolket, som vi leser om i 2. Mosebok. Det ble mye sang, god mat, fotballspilling, verksted, vannkrig, grilling - i tillegg til «fortellingstid» som vi kaller den forkynnende biten.

Barna var fornøyde med leiren, og det var vi voksne også. Allerede flere av de «nye» barna har meldt sin interesse for søndagsskole og jenteklubben (sistnevnte startes opp i september), så vi håper på tilvekst til høsten. Takk Gud for det!

Ave

Ekskursjon, konfirmasjon og deportasjon

Det er rett før sommerferie for vår del, og vi skal til Norge. Siden vi også skal være med på NMS’ generalforsamling i Oslo og på en familieleir på Havglimt, blir det en hel norsk måned i strekk!:) Det skal bli fint, ikke minst for Joel, som får tid med blant andre besteforeldre, og jevnaldrende fettere og kusiner. Vi foreldrene synes ikke minst det er viktig at han får en skikkelig dose med norsk språk rundt seg!

Det har vært en intens tid med klimaks forrige helg. Da hadde vi 45 telemarkinger på besøk og diverse opplegg sammen med dem. De var på ekskursjon for å se til misjonsarbeidet her og hvordan det gikk med sin tidligere ungdomsprest (Magne) med frue (Ave) og tidligere organist (Tiia i Tallinn). Det var veldig hyggelig! Noen Estlands-venner fra andre steder i Norge, som skulle til Valga for å arrangere barneleir der, ble også med på et par av samlingene våre.

Ekskursjonen falt sammen i tid med dåps- og konfirmasjonsgudstjenestene i både Saku og Mustamäe menigheter. På pinsdag 8. juni ble sju stykker konfirmert inn i Saku menighet. Fem av dem ble også døpt i samme gudstjeneste. Et par dager i forveien møtte vi to av dem sammen med to ungdommer fra Lunde. Jeg fortalte lundheringene på forhånd at konfirmantene skulle skysse oss med bil til bedehuset vårt. „Hæ, får dem lov til å kjøre når de er så unge her?“  utropte Hanne forskrekka. Hun visste ikke at konfirmantene våre var mellom 18 og 65 år – ingen 15-åringer her i år! Estland mistet tradisjonen med en fast tid for konfirmasjon under sovjettiden.

Saku sin konfirmasjonsgudstjeneste måtte vi avholde i Hageri kirke, siden det ikke var plass nok i vårt eget bedehus. I Mustamäes menighetslokaler var det for øvrig fire konfirmasjoner pinsedag. Gratulerer også til dem! Der er det for tida to-tre konfirmasjonskurs i året – i Saku har vi bare ett.

I dag, 14. juni, reiste ettåringen vår, Miriam Valle Landmark, hjem. Tusen takk til henne for flott og trofast innsats gjennom et skoleår! Og hjertelig velkommen til andre ettåringer, enten nå til høsten eller neste år!

Den 14. juni er også 73-årsdagen for den største og grusomste deportasjonen fra Estland til Sibir som Stalin og hans regime gjennomførte. I den forbindelse var det en minnestund i herregårdsparken her i Saku idag. Fint og verdig var det. Det ble også lest et dikt som gjorde veldig inntrykk på meg. Såpass inntrykk at jeg satte meg ned og prøvde å lage en norsk gjendiktning etterpå. Og da ble det sånn:

De tok fra oss...

De tok fra oss Gud og kirke og vår egen jord
de tok fra oss fedrelandet, og vår far og mor
de tok fra oss flagget, det blå, svarte, hvite
og om kalde og fjerne Sibir fikk vi vite
De tok fra oss pinse og påske og jul
de tok fra oss idébærerne, la tanken i skjul
de tok fra oss dyra og land og gård
og gav deportasjon og legemlige sår
De tok fra oss alt som var menneskelig og selvsagt
de tok fra oss kjærligheten, det lyse ble ødelagt
de tok fra oss ærefrykten for egen muld og jord
og gav oss tiggerveske for å dekke våre bord
De tok fra oss barndom og konfirmasjonsfest
de tok fra oss jentevennskapet som bandt oss aller mest
de tok fra oss sankthansaften og festens kjempehusker
og gav metalliske ord til folk for å fylle mage og muskler
Får vi alt det som de tok ifra oss igjen?
Får vi noengang troen vi hadde tilbake?
Får vi fred av de løfter som sier at den
som led skal få tilsvarende godtgjort igjen?
Det trengs ei begjær etter dette eller maken
ei hevn, men fred i hjertet og tro til Gud vår Skaper
og tro på at dette igjen aldri skal skje
de idéer som ble til et folkemord
og at folket i evighet aldri brytes ned
hvis på ny en gang forsøkes slik galskap på vår jord.

 

Peeter Randmäe, august 1988

PS: Kjempehusker er noen spesielle store husker for voksne som er veldig vanlige i forbindelse med St.Hansaften. Denne dagen er forresten Estlands største folkefest!

 

Fred over minnet til de som forsvant til Sibir og aldri kom tilbake. Og Guds miskunn over deres etterlatte og deres sår. Fortsatt er det mange sår fra denne tida å spore i det estiske samfunnet – Peter Randmäe berører noen av dem.

Magne

Våren er norsk

Vi er inne i en hektisk fase, like før en stor helg med både besøk, dåp og konfirmasjoner. Og snart skal vi på sommerferie til Norge, samt NMS’ generalforsamling, NMS’ familieleir med mere. Her er det ikke annet å gjøre enn å ta tak i tiden før den går sin vei, og skrive et lite blogginnlegg!

Våren har for vår del hatt et tydelig preg av Norge. Uka før 17. mai hadde jeg et bildeforedrag om Norge på dagsenteret her i Saku. Det kom overraskende mange – i hvert fall over 20, som er nærmest ny rekord der. Alle sånne møter med mennesker er med på å bygge tillit og relasjoner til menigheten, så det er bare å takke og bukke for muligheten til å si noen ord. Til slutt i foredraget viste jeg meg fra min mest typiske norske side; med anorakk, ryggsekk og flagg.

17. mai fylte Grunnloven 200 år, og vi hadde nok håpet at ambassaden ville invitere til noe. Som Oscar Wilde har sagt det: «Det er grusomt kjedelig å gå i selskaper, men det er FRYKTELIG ikke å bli invitert!».

Men selv ikke på en sånn jubeldag inviterte ambassaden oss, til tross for at det er veldig få nordmenn som er fastboende her – og fullt overkommelig å invitere alle. Kun VIP’er («ambassadens kontakter») er invitert, fikk vi høre. Derimot var jeg sammen med noen få norske på en feiring den 16. mai i regi av Norwegian-Estonian chamber of commerce. Stor takk til dem for at jeg fikk komme, selv om jeg ikke jobber i en veldig kommers bransje!:)

På selve 17. mai så sønnen vår, Joel, og jeg på 17. maitoget fra 2012 på Youtube, og vi marsjerte og sang Ja vi elsker i stua. Det er bare å håpe på at vi har kommet hjem til Norge innen 2064, så får vi i alle fall med oss Grunnlovens 250-årsfeiring!

Vi hadde ei gruppe fra Norge på besøk den siste helga i mai. De holdt seg i Tallinn, men jeg fikk et hyggelig møte med dem under og etter gudstjenesten i Mustamäe den 25. mai. Der var det mange bra folk, både tidligere biskop Hagesæter med frue, ekteparet Rimehaug, våre gamle kjente familien Frøyen fra Førde, misjonsdamer fra foreninga Ester på Sula, presten i Egersund og mange flere. Foreninga Ester hadde forresten med seg noen flotte gaver til oss, ikke minst til babysangarbeidet – tusen takk skal dere ha!:)

I går var det familiegudstjeneste i Mustamäe hvor Liis (11) ble døpt. I tillegg skal det være dåp av Liisi på fredag. Og gjett hva: Alle fire fadderne snakker norsk: Ettåringen Miriam, Tiina, Ave og meg. Det er ikke så lett å finne faddere for estere; det er såpass få som er døpt og konfirmert. Men vi tok med glede på oss den oppgaven!

Om noen få dager kommer det en ny norsk gruppe på besøk. Denne gangen er det Lunde og Flåbygd menighet som arrangerer tur. Tilsammen skal de være 45. Noen er også fra Drangedal eller Holla (Ulefoss). Et par ungdommer kommer også, mine tidligere konfirmanter, som skal bo hjemme hos oss pinsehelga. Det er derfor litt å forberede denne uka. For vi skal jo også ha en stor, stor dag på søndagen, med fem dåp og sju konfirmasjoner i Saku menighet. Etterpå blir det kirkekaffe hjemme hos oss. Ekstra flott å ha Lunde menighet med på dette – det er jo vår norske hjemmemenighet. Det er forresten alltid flott å møte norske støttespillere, uansett hvor de kommer fra. Da blir det mer konkret at det er noen der hjemme som ber for oss og støtter arbeidet!

Nylig fikk vi høre at vi etter all sannsynlighet får to norske ettåringer / voluntører fra neste år: Elna og Sondre. Hjertelig velkommen skal dere være – vi gleder oss til å bli kjent med dere og ta fatt på samarbeidet!

Enda er det mange ting å si, men her ble det fokus på det norske. Våren er tross alt norsk.

MagneJ

Såkalt stille uke

«Den stille uke» kalles uka før påskedag i Norge. I Estland kalles denne uka derimot «den store uke». Vår families påskeopplevelse ble nok heller stor enn stille.

Palmesøndag hadde Magne gudstjeneste. Mandag i den stille uka hadde vi bursdagslag for Joel, sønnen vår, som ble tre år. Torsdag hadde vi skjærtorsdagsgudstjeneste og deretter fellesskapskveld for menigheten hjemme hos oss i kjellersalen. Fredag var det langfredagsgudstjeneste, men den hadde prosten ansvar for. Lørdag var det familiedag i Saku kommune, et flott samarbeidsprosjekt mellom menigheten og kommunen som Ave ledet (se eget blogginnlegg). Søndag hadde Ave søndagsskole i Mustamäe på formiddagen. Samtidig var Magne tolk for noen danske venner på en dåpsgudstjeneste i Hageri. På søndag ettermiddag hadde Magne ansvar for påskedagsgudstjenesten her i Saku. Mandag 2. påskedag hadde Magne «påskeinformasjon» i samarbeid med kommunens dagsenter. Og etter det rømte vi til Rakvere spahotell for ett døgn for å kule oss ned litt...

Heldigvis har alt gått bra, og vi har til og med sluppet å bli syke – selv om det var litt dårlig med søvn denne uka. Litt mer om noen av arrangementene:

På fellesskapskvelden etter Skjærtorsdags-gudstjenesten hadde vi menighetens hovedverdier, mål og visjon oppe til samtale og siste avstemning. Egentlig var dette siste møte i en serie på tre kvelder. Vi endte til slutt opp med to visjoner eller slagord for menigheten. «Kom som du er! Sammen finner vi veien, sannheten og livet!» er den ene. «Nær Gud – nær mennesker» er den andre. Den første er tenkt mer til utadrettet bruk, den andre mer som en visjon til menigheten.

Påskedagsgudstjenesten i Saku ble en lys og glad gudstjeneste, ikke minst takket være at Tiia Tenno, tidligere vikarorganist i Lunde, og datteren Katariina kom og spilte så vakkert for oss. Stor takk til dere!

Andre påskedag var det duket for «påskeinformasjon». Som jeg tidligere har skrevet her på bloggen, skulle dette egentlig ha vært på skjærtorsdag. Flere har spurt hvordan dette gikk...
Av forskjellige grunner ble arrangementet flyttet til andre påskedag. Det var et arrangement i regi av kommunens dagsenter i aulaen til en av barnehagene i Saku. Hit kom omlag 30 brukere av dagsenteret, stort sett pensjonister og handikappede. Først var det program med to grupper fra barnehagen – og de var kjempeflinke. Så var det min tur å gi informasjon om hva påsken var. Jeg hadde med noen symboler for hver av de viktige dagene i påsken, og prøvde så godt jeg kunne å redegjøre for symbolene og dagene.

Det er ikke til å komme fra at det er gøy å fortelle om påsken til folk som knapt har hørt om disse hendelsene før, eller som ikke har hørt om det siden bestemor fortalte det i barndommen. Vi sang også et par lette, glade påskesanger sammen, og jeg sang et par solosanger. Valgte med omhu sanger som ikke er for sterke i ordbruken – jeg vil jo gjerne bli invitert tilbake.

Lederne til dagsenteret smilte og var veldig fornøyde. Da pustet jeg lettet ut – det betydde i hvert fall at jeg hadde holdt meg innenfor «informasjons-rammen» jeg hadde fått! Og etterpå fikk jeg være med å klinke påskeegg og rulle påskeegg atpåtil.

Etter en sånn uke fylles jeg med takknemlighet til Gud, som bar oss igjennom alle utfordringer; til forbederne hjemme i Norge; og til det flotte teamet vi har med oss her som hjalp til å gjøre dette til en – om ikke så stille, så i hvert fall stor uke.

MagneJ