Rekordbesøk på søndagskolen i Saku

Vi er i full sving igjen! Babysang, søndagsskole, jenteklubb, gudstjenester, bønnemøter etc. Og så starter andre ting som f.eks. ungdomskveld og konfirmasjonsforberedelser opp litt seinere. Vi hadde nylig vårt søndagsskolemøte for å planlegge resten av semesteret. Vi diskuterte blant annet hvordan vi skulle få flere barn til å komme til søndagsskole: Den siste tiden har besøket på søndagsskolen variert fra 5-10 barn per gang. Vi bestemte oss for å lage en plakat i lokalavisa og på utetavla. Men før vi hadde rukket å få plakaten ferdig, dukket det opp 19(!!!) barn på den første søndagsskolen januar! Så mange barn har det ALDRI vært på søndagsskole i Saku menighet! Det var nesten alle de barna som har vært innom søndagsskole i løpet av den siste tiden, pluss én ny. For et bønnesvar! Nå er vi litt skeptiske i forhold til å verve nye barn, fordi vi ikke har plass for flere – hvis alle kommer samtidig. Heldigvis fikk vi den ideen å dele gruppa i to på slutten av timen, ellers hadde ikke alle fått plass oppe på verkstedet. Vi hadde rett og slett et luksusproblemJ På bildet ser du flesteparten av barna.

Høsten 2014 startet vi opp med jenteklubb for 10-15-åringer. Hovedhensikten med dette var å kunne fange opp jentene som har vokst ut av søndagsskolen – og dette fungerer! Det har vært en lørdags formiddag i måneden med et spennende «jentetema», snakk om kvinner i Bibelen og et deilig måltid (som vi lager sammen). Vi koser oss! Temaene i høst har vært: helse, vaske/ryddetips, skjønnhet, julemat, bake boller.
Det gledelige er at noen av disse unge jenter er interessert i å dra til vinterens store kristne ungdomsleir i Estland! Dette er igjen et bønnesvar, og gir oss bekreftelse på at dette er en viktig gruppe! Takk for at dere ber! Det hjelper masse!

Ave

Begivenhetsrik november

I den estiske kirka er det vanligvis ganske stille på aktivitetsfronten fra starten av juni til starten av oktober. Nå er en hektisk november måned snart historie, og det er på tide med en liten oppsummering før vi går inn i et nytt kirkeår.

I Saku menighet begynte måneden med en stor dugnad ved og i bedehuset. I år traff vi godt med datoen: Bladene hadde falt ned fra trærne, og snøen hadde ikke kommet ennå (det har den nå!). Så var det raking av løv, rydding og vasking inne i bedehuset, hogging og stabling av ved for vinteren osv. En fin (men slitsom) dag. Det er alltids noen du regner med skal komme, som ikke kommer. Men desto hyggeligere med folk du ikke regner med skal komme, men som kommer! Høydepunktet var lunsjen, som bestod av en suppe som jenteklubben hadde laget til oss! 

Midt i måneden var det en „norsk helg“ både i Mustamäe og Saku, med hyggelige besøk fra en konfirmantgruppe (Hundvåg) og en menighetsstab (Birkeland). Besøk fra Norge er som regel hjertelig velkommen, men ekstra greit når gjestene klarer seg mye på egenhånd. Så er det selvfølgelig ikke alle besøkende som kan skilte med en tidligere Estlands-misjonær som reiseleder. Birkelands reiseleder var nemlig Kjersti Gautestad Norheim, misjonær i Estland for om lag ti år siden. 

I Saku har vi hatt bra gudstjenesteoppmøte i november, og det er spesielt hyggelig. Dessverre er det ikke like mange hele året (les: sommeren), men desto mer gledelig når det fylles opp mange søndager på rad. Så har det også vært en del „spesialgudstjenester“, som familie- og ungdomsgudstjeneste og gudstjeneste med norske gjester. Nå førstkommende søndag (1. advent) kan det bli overfullt: Da er det nemlig 20-årsmarkeringa for gjenåpninga av Saku bedehus, og den estiske erkebiskopen Andres Põder kommer til og med for å kaste glans over arrangementet.

Men, vent nå litt – det der ble ikke helt rett. For erkebiskopen ble nemlig erkebiskop emeritus (pensjonert) akkurat nå for seks dager siden, og det ble valgt en ny erkebiskop på onsdag. Han heter Urmas Viilma, er bare 41 år gammel, og en mann som vil mye for sin kirke. Så dette blir spennende å følge. Var akkurat i går og hilste på ham sammen med Merete Hallen og Sven Skjold fra NMS’ hovedadministrasjon i Stavanger. De har vært på besøk noen dager. 

Men tilbake til hvorfor vi feirer i morgen: Fra 1939 til 1994 var Saku bedehus postkontor. Bedehuset ble nemlig konfiskert da russerne kom. 1. advent 1994, for akkurat 20 år siden, begynte presten i nabosoknet å holde gudstjenester her. Idag er vi en selvstendig Saku menighet som legger litt på oss år for år - og som ønsker å reise et eget kirkebygg i Saku.

Etter gudstjenesten i morgen blir det kirkekaffe og hilsener, og deretter bærer det opp til kommunehuset: Der skal adventslysene tennes, og jeg skal til og med ha en liten hilsen der. Be for meg!

Mye annet har også skjedd denne måneden. Får skrive mer en annen gang om dette. Tar til slutt med at jeg nå har fått vigselsrett i Estland. For å få den retten måtte jeg ta en eksamen. Skrekk og gru! Jeg skal innrømme at diverse lovverk med juridiske formuleringer på estisk ikke gjorde eksamenslesningen til en veldig lystbetont greie. Men det gikk bra til slutt – og nå har jeg stempel og kan utføre både de statlige og kirkelige sidene av vigselshandlingen i Estland!

MagneJ

Høstsemesteret i full sving

På fredagen fikk vi et hyggelig brev fra Norge: 27 barn fra Sør-Trøndelag hadde tegnet bilder og skrevet noen ord på estisk på en barneleir! Når jeg så på de bildene fikk jeg tårer i øyne. Det var SÅ hyggelig og rørende å lese at de hadde lært seg noen ord på estisk og hadde bedt for arbeidet her i Estland. Tenk at barn gjorde det! De bildene skal vi ta med både til Saku og Mustamäe og vise til både store og små. Takk for en hyggelig overraskelse!

Ellers så har vi i fullt kjør her i Estland. Søndagsskolene har nettopp begynt og noen nye barn fra sommerleiren har blitt med. Babysang både i Saku og Mustamäe har overrasket med ekstra mange nye sangere (mødre og barn). Gruppene er nesten fulle og det er en stor glede! Vi jobber videre med baby- og barnesang-heftet, slik at nye mennesker og menigheter kan starte opp baby-, småbarns- og barnesang i menighetene sine.

En ny ting i høst er jenteklubb i Saku. Kristiina, en av frivillige i menigheten, står bak den idé en og gjennomføringen. Det handler om en lørdagsformiddag i måneden, der jenter i alderen 10-15 er invitert. Vi snakker om ting som er relevante for jenter i denne alderen: skjønnhet, nettvett, kvinnekropp, relasjoner, osv. Hver gang inviterer vi en spesialist eller erfaren person som kan fortelle litt om sitt felt. Vi lager alltid mat sammen og spiser, vi ber, leker og koser oss. Selvsagt står det på døra: «No boys!», og kleskoden for oss ledere er kjole eller skjørt J. Det er 3-5 voksne jenter med i teamet. Tanken med jenteklubb var å famne de jentene eller «tweens» som er for «store» for søndagsskolen, men for «små» for konfirmasjon eller ungdomskvelder. Ideelt sett skulle vi også hatt en «gutteklubb», men vi har i alle fall fotballarbeid for gutter i samme alder.

NMS’ «ettåringer», Elna og Sondre, har også kommet i gang med både estisk språk og arbeidsoppgaver. Det er mulig å lese om deres egne erfaringer fra bloggen til Elna: http://elnaohlund.wordpress.com/ De er to flotte mennesker med mye engasjement og mot, og de er veldig sosiale. Takk Gud for sånne flotte medarbeidere her i Estland!

Forrige uke var det en gruppe på 11 musikere fra Lohja menighet i Finland på besøk. Dette er Sakus vennskapsmenighet. De er profesjonelle musikere, som spiller klaver, fiolin og cello. De hadde en gratis konsert i Dagsenteret i Saku, der eldre, funksjonshemmede og arbeidsløse møtes på dagtid. Det møtte opp så mange som førti mennesker, som var veldig bra! Konserten var superflott med klassisk musikk av Sibelius (Finlands nasjonalkomponist). Og alle som var til stede fikk en fantastisk opplevelse. Dette var ingen dagligdags opplevelse for noen av oss! Alle parter var storførnøyde, og det var jeg og 3-åringen vår, Joel, ogsåJ. Joel satt fint i 45 min på fanget og hørte på klassisk musikk. Eneste kommentar han hadde til slutt  var at «Det var veldig høyt»J.

Ave Mølster

Ettåringer på plass

Fredag kom årets „ettåringer“ til Estland: Sondre Dahle (20) og Elna Øhlund (23) skal stå til tjeneste for den estisk-lutherske kirka i ett skoleår. Det er altså derfor de kalles ettåringer, i tilfelle noen lurte på noe annet. Sondre og Elna skal ha et særlig fokus på barne- og ungdomsarbeid i de to „NMS-menighetene“, Mustamäe og Saku.

Siden språkkurset var i gang allerede før de kom, prøvde jeg å gi dem et lite grunnkurs på lørdagen. Skulle selvfølgelig kommet igjennom alle de 14 kasusene, men vi rakk da innom en 5-6 stykker, og det var ikke så verst... Det tar nok på med så mange nye mennesker og kasus på en gang – man kan bli et kasus av mindre. Men de tar de sporty – dette lover godt!

I gudstjenesten i Saku søndag ble det bedt for dem og deres tjeneste. De ble ønsket godt velkommen, men merket nok allerede nå at den gjennomsnittlige ester er mer tilbaketrukken overfor fremmede enn nordmenn. Vi spiste kake og hygget oss – det er forresten noe nytt nå at vi prøver å ha en enkel kirkekaffe (eller kirkete) hver søndag.

Tiina i Mustamäe har for øvrig ferie nå, så vi tar introduksjonen der når hun er tilbake.

Akkurat hva ettåringene skal gjøre, fordeling mellom Saku og Mustamäe (og eventuell annen tjeneste) må vi prøve å avgjøre i løpet av september. Først i oktober starter menighetsaktivitetene opp for fullt. Det blir nok en del møter og tankevirksomhet omkring dette framover. Vi tror i alle fall at vi skal få god bruk for dem, for de har masse ressurser - og er tjenestevillige.

Fra torsdag til søndag skal vi med menigheten vår i Saku på menighetstur til Finland. Først til menigheten i Lohja, og så videre nordover til Liperi. Disse to finske menighetene er nemlig også våre vennskapsmenigheter. Det blir en gruppe på ca. 15 som reiser – og Sondre og Elna blir også med! Takk for alle som ber for oss!

MagneJ

Taket løfter seg!

Her i Saku ønsker vi å bygge kirke. Landspørsmålet er endelig løst, og arkitekten har for lengst kommet med sine tegninger. Nå er det siste mulighet for menigheten til å si noe. For fortsatt er det mulig å gjøre forandringer i arkitektens forslag (prosjekt). Skal det for eksempel være en liten leilighet i forbindelse med kirke- og menighetslokalene? Skal takskjegget stikke utenfor veggene eller ikke? Og hvor bratt vinkel skal vi ha på taket? Skal det være kjeller, og hvor stor i såfall? Disse spørsmålene har ennå ikke fått sitt endelige svar, men nå haster det!

Arbeidet med kirkebygget ledes av en egen stiftelse, og stiftelsen har en egen konto som ikke er identisk med menighetens. For tiden har vi 2-3000 euro på kontoen.  Noen utgifter har vi allerede hatt til arkitekten. Vi har venner i Finland som vil støtte. NMS-givere, kirkeledelsen i EELK og vår modermenighet Hageri har allerede støttet noe. I tillegg håper vi det er mulig å få til en slags kronerulling også her i lokalsamfunnet, selv om kommunen i første omgang ikke ønsker å være økonomisk støttespiller. De sitter til gjeld langt oppover ørene, men det er dialog om støtte på annet vis når bygget er ferdig – for eksempel kan at kommunen kan få ansvar for snømåking og gressklipping.

Selv om stiftelsen er ansvarlig for progresjonen i arbeidet, er menigheten en viktig part. Etter gudstjenesten sist søndag så vi på bilder og diskuterte ulike løsninger. Vi er flere som ser forbedringspotensiale i tegningene slik de nå foreligger, men akkurat hvordan og hvilke ting skal vi endre på? Det er spørsmålet nå. Den siste uka har blant annet «taket løftet seg»: Først fra 30 til 40 grader, og nå er spørsmålet om det også skal øke til 45 grader (som på bildet). Men konklusjonene er ikke tatt ennå.

Kirkebygging i Saku kan for øvrig støttes gjennom NMS. Her er en link: http://www.nms.no/kirkebygg-i-saku-estland/category2604.html

Sånn ellers går dagene fort, med tusen ting som skal gjøres før en ny sesong er i gang for fullt. Det som har tatt mest tid de siste dagene for min del, har vært arbeidet med et nytt liturgi- og tilleggssalmehefte til bruk i menigheten vår. Sammen med kirkemusikeren vår har jeg gått igjennom diverse ungdomssangbøker og andre sangbøker for å finne det beste materialet som kan utfylle hovedsalmeboka. I sistnevnte bok er det nemlig mange fine salmer, men dessverre går altfor mange av dem på samme melodi – i stor grad er det tyske salmer fra 16-17-18-hundretallet. Det finnes imidlertid både eldre og nyere salmer i estisk språkdrakt som er fine - både originalt estiske og oversatte salmer. Slike har kommet inn i heftet. Noen sanger fra Taizé tok vi også inn. Tre-fire salmer har Ave og jeg oversatt fra norsk og engelsk til estisk for at også vi i vår menighet kan få synge «Navnet Jesus», «Det er navnet ditt jeg roper» og «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene». Vi må jo gjøre vårt for at ikke savnet av Norge skal bli for stort!:)

På mandag tok vi imot en kollega! Anders Vik Aarseth er kommet til Estland for å jobbe med ungdomsarbeid i Tartu, sør i Estland. Først og fremst skal han studere språk! Takk for at mange vil være med og be for ham som dere også ber for oss! 

Privat har vi, og særlig Ave og Joel, prøvd oss litt på barnehagetilvenning de siste dagene. Det siste året har Joel vært passet i et hjem sammen med noen få andre barn tre dager i uka. Barnehagene her er ganske annerledes enn i Norge. «Tantene» er nok litt mer a’la Sofie enn fru Bastian. Det er kanskje ikke så lett å holde disiplinen ellers, siden det kun er TO voksne på opptil 24 barn. Vi håper det beste, men tror ikke vi kommer til å la ham ha altfor mange og lange dager i barnehagen heller...

MagneJ

Vel overstått Saku barneleir!

Etter en sommer med reising på kryss og tvers for vår del – med ferie og tjeneste både i Norge og Estland, er vi for alvor igang igjen i Saku.  I helga gikk Saku barneleir av stabelen.

Saku barneleir er på mange måter høydepunktet for barnearbeidet i Saku. Alle søndagsskolebarn gleder seg til leiren. Men vi inviterer også alle barn i Saku, uavhengig om de er tilknyttet menigheten eller ikke. Leiren varte fra fredag 8. til søndag 10.august 2014. Dagen før leiren var det 30 påmeldte barn, og dette var også maksimalt antall. Den første dagen møtte det opp 28 glade og forventningsfulle barn. Vi kjørte dem med biler og minibuss til leirstedet, som er bare 6 km fra Saku sentrum.

Vi var velsignet med ni ledere – voksne og ungdommer. Teamet fungerte superbra, og alle lederne hjalp til med hvert sitt i programmet. Tema for leiren var «Ferden til det lovede landet» og hele leiren var tematisk bygget opp omkring Moses og utvandringen fra Egypt. Barna levde seg inn i fortellingene, og kunne også få en smak av ørkenvandringen til Israelsfolket, som vi leser om i 2. Mosebok. Det ble mye sang, god mat, fotballspilling, verksted, vannkrig, grilling - i tillegg til «fortellingstid» som vi kaller den forkynnende biten.

Barna var fornøyde med leiren, og det var vi voksne også. Allerede flere av de «nye» barna har meldt sin interesse for søndagsskole og jenteklubben (sistnevnte startes opp i september), så vi håper på tilvekst til høsten. Takk Gud for det!

Ave

Ekskursjon, konfirmasjon og deportasjon

Det er rett før sommerferie for vår del, og vi skal til Norge. Siden vi også skal være med på NMS’ generalforsamling i Oslo og på en familieleir på Havglimt, blir det en hel norsk måned i strekk!:) Det skal bli fint, ikke minst for Joel, som får tid med blant andre besteforeldre, og jevnaldrende fettere og kusiner. Vi foreldrene synes ikke minst det er viktig at han får en skikkelig dose med norsk språk rundt seg!

Det har vært en intens tid med klimaks forrige helg. Da hadde vi 45 telemarkinger på besøk og diverse opplegg sammen med dem. De var på ekskursjon for å se til misjonsarbeidet her og hvordan det gikk med sin tidligere ungdomsprest (Magne) med frue (Ave) og tidligere organist (Tiia i Tallinn). Det var veldig hyggelig! Noen Estlands-venner fra andre steder i Norge, som skulle til Valga for å arrangere barneleir der, ble også med på et par av samlingene våre.

Ekskursjonen falt sammen i tid med dåps- og konfirmasjonsgudstjenestene i både Saku og Mustamäe menigheter. På pinsdag 8. juni ble sju stykker konfirmert inn i Saku menighet. Fem av dem ble også døpt i samme gudstjeneste. Et par dager i forveien møtte vi to av dem sammen med to ungdommer fra Lunde. Jeg fortalte lundheringene på forhånd at konfirmantene skulle skysse oss med bil til bedehuset vårt. „Hæ, får dem lov til å kjøre når de er så unge her?“  utropte Hanne forskrekka. Hun visste ikke at konfirmantene våre var mellom 18 og 65 år – ingen 15-åringer her i år! Estland mistet tradisjonen med en fast tid for konfirmasjon under sovjettiden.

Saku sin konfirmasjonsgudstjeneste måtte vi avholde i Hageri kirke, siden det ikke var plass nok i vårt eget bedehus. I Mustamäes menighetslokaler var det for øvrig fire konfirmasjoner pinsedag. Gratulerer også til dem! Der er det for tida to-tre konfirmasjonskurs i året – i Saku har vi bare ett.

I dag, 14. juni, reiste ettåringen vår, Miriam Valle Landmark, hjem. Tusen takk til henne for flott og trofast innsats gjennom et skoleår! Og hjertelig velkommen til andre ettåringer, enten nå til høsten eller neste år!

Den 14. juni er også 73-årsdagen for den største og grusomste deportasjonen fra Estland til Sibir som Stalin og hans regime gjennomførte. I den forbindelse var det en minnestund i herregårdsparken her i Saku idag. Fint og verdig var det. Det ble også lest et dikt som gjorde veldig inntrykk på meg. Såpass inntrykk at jeg satte meg ned og prøvde å lage en norsk gjendiktning etterpå. Og da ble det sånn:

De tok fra oss...

De tok fra oss Gud og kirke og vår egen jord
de tok fra oss fedrelandet, og vår far og mor
de tok fra oss flagget, det blå, svarte, hvite
og om kalde og fjerne Sibir fikk vi vite
De tok fra oss pinse og påske og jul
de tok fra oss idébærerne, la tanken i skjul
de tok fra oss dyra og land og gård
og gav deportasjon og legemlige sår
De tok fra oss alt som var menneskelig og selvsagt
de tok fra oss kjærligheten, det lyse ble ødelagt
de tok fra oss ærefrykten for egen muld og jord
og gav oss tiggerveske for å dekke våre bord
De tok fra oss barndom og konfirmasjonsfest
de tok fra oss jentevennskapet som bandt oss aller mest
de tok fra oss sankthansaften og festens kjempehusker
og gav metalliske ord til folk for å fylle mage og muskler
Får vi alt det som de tok ifra oss igjen?
Får vi noengang troen vi hadde tilbake?
Får vi fred av de løfter som sier at den
som led skal få tilsvarende godtgjort igjen?
Det trengs ei begjær etter dette eller maken
ei hevn, men fred i hjertet og tro til Gud vår Skaper
og tro på at dette igjen aldri skal skje
de idéer som ble til et folkemord
og at folket i evighet aldri brytes ned
hvis på ny en gang forsøkes slik galskap på vår jord.

 

Peeter Randmäe, august 1988

PS: Kjempehusker er noen spesielle store husker for voksne som er veldig vanlige i forbindelse med St.Hansaften. Denne dagen er forresten Estlands største folkefest!

 

Fred over minnet til de som forsvant til Sibir og aldri kom tilbake. Og Guds miskunn over deres etterlatte og deres sår. Fortsatt er det mange sår fra denne tida å spore i det estiske samfunnet – Peter Randmäe berører noen av dem.

Magne