Barnas Dag

 

Prostiets barnedag – hva er det for noe? Det er en dag da barn fra forskjellige menigheter er samlet til…….

Rundt omkring Saku er det flere andre menigheter – noen store og noen små. Noen har søndagsskole og opplegg for barn, andre har så å si ingenting. For å få en følelse av at vi er mange, arrangerer vi hvert år noe for å samles på kryss og tvers av menigheter i prostiet.

I år inviterte Rannamõisa menighet til Barnas Dag i vårt prosti. Fra Saku menighet var vi fire voksne og åtte barn. Vi var først samlet til familiegudstjeneste. Deretter fikk vi deilig lunsj – makaroni som var blandet med kjøttdeig. Deretter begynte aktivitetsløpet. Vi måtte gjennom seks punkter på to timer. Og på alle punktene hadde vi noen oppgaver, som lærte oss om veien til Himmelen, og om hvordan vi kan gå på den veien. Vi måtte blant annet være bibelarkeologer, lese hemmelig skrift og tegne himmelriket. Vi fikk også erfare hvordan det er å være først, og hvordan det er å være sist. Du kan se det på noen videoklipp.

Når aktivitetsløpet var ferdig, var det noen som viste oss kjemiske eksperiment: Hvordan ilden kan brenne på hånda uten å gjøre vondt, hvordan man kan få egg i en flaske uten å knuse det, og hvordan man kan lage en «trygg» eksplosion. Barna syntes det var spennende, og alle ville være «medhjelpere» til eksperimentlederen.

Dagen ble avsluttet med en sjokoladekringle og en bønnekjede, der alle som var med leide hverandre i hendene.

Ave

Mellom himmel og jord

 I tiden før og etter den historiske vigslingen av Saku kirke, har jeg hatt en del samtaler med journalister. Ofte spør de etter forskjellene mellom liv og kirke i Norge og Estland.

Alle som spør kjenner i hvert fall til én veldig stor forskjell: I Norge er det fjell og vakker natur, i Estland er det ganske flatt (særlig i nord). Esterne er ellers ganske stolte av alt estisk, men innrømmer gjerne at „gresset er grønnere“ i Norge. Som fjell-elsker ser jeg poenget. Men man kan gripe saken an på en annen måte også: Der det er få fjell, er det desto mer himmel.  Ikke minst på sommeren, om man står på et litt høyere punkt, er dette et vakkert syn: Himmelen er stor og vid!

(Vårt brune, lave hus skimtes i midten av bildet: Esterne sier at vi bor „på fjellet“ – fjell er her definert på en ganske annen måte her enn i Norge...).

Som lokalbefolkning, familie og kirke lever vi i grenselandet mellom himmel og jord. Noen dager er det mye himmel;  andre dager mer jord. Siden det er lenge siden sist jeg skrev, og det virkelig har skjedd mye, skildrer jeg her bare stikkordsmessig litt om „verdens og himmelens gang“ her i Saku. Så får jeg skrive mer om andre prosjekter i Estland en annen gang.

Nyhetsoversikter starter for tiden alltid med korona: I Estland tok det lang tid før man valgte å stenge ned samfunnet tilsvarende slik det har vært i Norge i lang tid. Det var begrensninger hele vinteren, men ingen skikkelig nedstengning. Dette skjedde først i månedsskiftet februar/mars. Da var antall koronasmittede oppe i over 1600 per dag per 100 000 innbyggere i snitt de siste 14 dager. Noen dager var Estland på denne tvilsomme „verdenstoppen“.

Fra og med den andre uka i mai, er samfunnet blitt gradvis åpnet igjen. Per i dag er det tilsvarende tallet 200 nye smittede, og det går stadig nedover. Mulige forklaringer nedstengning, vaksinering, varmere klima, og – kanskje – en nesespray mot koronasmitte som nylig er utviklet her i Estland! Den kom for salg i slutten av april, og selges som „varmt hvetebrød“. Den heter SARS-Cov-2 BioBlock, og for de som er interessert kan du lese mer her (teksten kan kopieres inn i google translate for oversettelse): https://novaator.err.ee/1608143047/eesti-teadlased-loid-koroonaviiruse-vastase-nina-ja-kurgusprei 

Kirkebygget i Saku ble innviet på tampen av fjoråret. Etter åpningen har det hele tiden vært større eller mindre begrensninger i aktiviteten pga. korona. Desto større glede var det å være med på fem barnedåp nå i mai måned! På den ene siden er det leit at vi på grunn av begrensninger ikke har kunnet invitere til konserter osv. nå som kirka endelig står der. På den annen side er det fantastisk at vi er INNE. Med regler om at rom kan fylles maksimalt 25 prosent, hadde det vært meningsløst å arrangere gudstjenester i lille Saku bedehus – hvor vi tidligere holdt til. Så det er mange grunner til å være takknemlige!

Pilegrimsleder er populært i våre dager, og Santiago de Compostella er vel den mest populære av dem alle. Tilknyttet denne pilegrimsleden er det de siste årene kommet til „Jakobs-ruter“ i mange land, også i Estland. Pilegrimsselskapet ønsket at en slik rute sørover fra Tallinn skulle gå gjennom Saku kirke. Dermed ble det til at vi fikk en stor gruppe med pilegrimer på besøk her like etter gjenåpningen i mai. Noen av dem overnattet i kirka. Det var en stor glede å ta dem i mot! Mer informasjon om dette på camino.ee.

Det er godt å kunne møte konfirmantene „ansikt til ansikt“ igjen, eller kanskje er det riktigere å si „øye til øye“ – for med masker skjules jo egentlig ansiktet. En stor del av vårkullets timer hadde vi på Zoom, men i alle fall gleder vi oss over sju flotte og interesserte konfirmanter. Denne gangen er alle i 20- eller 30-årene.

I en tid da det er særdeles komplisert å reise til Norge, var det en stor glede for Ave og meg å treffe andre norske i forbindelse med 17. mai. Ambassadøren inviterte til en utstilling om relasjonene mellom Estland Norge på frihetsplassen i Tallinn, og deretter til en sammenkomst ute, i ambassadens „bakgård“. Vi ser fram til mer samarbeid med ambassaden – kanskje med et arrangement i Saku kirke til høsten!

Forbønnsønsker har vi flere av:
* Vær med å be for Anneli, en firebarnsmor som er i koma. Mannen hennes kom til kirka for å tenne lys for henne og den yngste sønnen deres, Cris (som hadde en alvorlig sykdom) i forrige uke. Det endte med dåp for alle fire barna. Takk og be!

*Be for kirkebyggingen i Mustamäe og Saku. At vi begge steder kommer videre så fort som mulig!

* Takk for at det ser ut til at vi får to norske ettåringer til Estland til høsten!

* Takk for at koronatallene nå er på vei nedover.

* Be for konfirmantene i Mustamäe og Saku, og at de finner sin naturlige plass i menighetene etter dåp og konfirmasjon.

* Be for NMS og veien videre i en verden i forandring!

Magne :)

«Den store uka»

 Uka fra palmesøndag til påskedag kalles på estisk «den store uka». På norsk er det jo «den stille uka». I Norge passer det bra å kalle den stille, for mange er bortreist på fjell og hytte. I Estland er bare Langfredag offentlig fridag - og fjell kan vi knapt snakke om. Folk – ikke minst medarbeidere i kirka – har nok å stå i med. Her passer navnet «den store uka» bra.

Slik var det i hvert fall i år her i Saku, til tross for høye koronatall og stengte kirker, butikker osv. Her kan du se litt om hvordan påskeuka ble markert i Saku menighet:

Palmesøndag hadde vi gudstjeneste på Facebook og Youtube. Til stede i kirka var seks stykker, omtrent slik det pleier når vi har slike direkte overføringer. Dessuten var det 138 på nettet, og vi får vel regne med dem også. Skjærtorsdag morgen bakte to av kvinnene i menigheten, Kristiina og Eleri,usyret brød. Dette pakket de inn i papirpakker og limte på en tekst om «Livets brød». I løpet av Skjærtorsdag kjørte vi rundt med dette brødet til nær sagt alle menighetens husstander i Saku kommune, i tillegg til noen i nabokommunene, samt til noen som ikke er medlemmer, men som går jevnlig hos oss. Totalt delte vi ut snaut 70 brød, og møtte mange takknemlige folk.

Mellom klokka 16 og 18 var det åpen kirke for de som ville ha nattverd – ti stykker var innom. Etterpå var menighetslederen og jeg ute med nattverd til de av menighetsmedlemmene som ønsket det, slik at det var totalt 23 som fikk nattverd denne dagen. Dette er fullt lovlig, til forskjell fra hva en offentlig nattverdsgudstjeneste ville vært.

Langfredag hadde vi igjen gudstjeneste på internett. Denne gangen hadde vi fått med oss et par ungdommer til å bidra musikalsk, Rebeka på fiolin og sang og Marta på fiolin. Det ble kjempefint! Vi hørte hele lidelseshistorien sammensatt av alle de fire evangeliene, og innimellom var det passende sang og musikk. Det var ganske mye tekstlesning. Da var det fint å ha to gode tekstlesere, menighetsleder Kristiina og så Andre da, som ble døpt og konfirmert så seint som i januar. Det var første gang han leste tekst offentlig i kirka, men han har så god stemme at vi i konfirmanttimene flere ganger spøkte (?) med at han burde bli prest. Det var en nytelse å høre på når han leste, og heldigvis blir han gjerne med flere ganger.

1.påskedag var det duket for oppgradering av den tekniske kvaliteten på gudstjeneste-overføringen: Den statlige estiske TV-stasjonen ETV kom nemlig til Saku kirke for å overføre årets påskegudstjeneste herfra. Det er jo for det første en stor ære. Og for det andre var det rimelig mye jobb på forhånd. Men nå er det glemt: Vi kunne glede oss over at alt gikk bra, og mange mennesker i Saku og andre steder fikk et innblikk i Saku St. Thomas kirke!

Erkebiskop Urmas Viilma prekte. Selv hadde jeg ansvar for den første delen av gudstjenesten. Det mest spennende for min del var om tidsanslagene for de forskjellige delene av gudstjenesten ville stemme, for vi hadde nøyaktig 58 minutter på oss. En ting er å øve, en annen ting er selve gudstjenesten. Men heldigvis gikk dette bra – vi endte heller litt foran skjemaet, og det gjør ikke så mye!

Etter gudstjenesten hadde vi et lite påskemåltid i kirka, og vi «kakket egg» med dekorerte egg slik esterne gjerne gjør i påska. :) 

2. påskedag er ikke offentlig fridag i Estland, og vi hadde heller ikke gudstjeneste. Så da ble den eneste markeringen denne dagen «påskenøtter» med spørsmål om påsken på menighetens Facebook-side.

Med det ønskes alle bloggens lesere en god og velsignet oppstandelses-tid – tid i oppstandelsens lys!

Magne :)

Hilsen fra vår engelske praktikant

 Dette året har vi hatt to praktikanter (på engelsk «interns») - «ettåringer», som de tidligere ble kalt: Etienne fra Frankrike og Gareth fra England. Etienne avsluttet tjenesten til jul, mens Gareth blir her helt til sommeren. Gareth er en flott ung og positiv gutt som har fått være med på mange ting til tross for den spesielle situasjonen mht. korona. Her deler han noen erfaringer og tanker fra tjenesten i Estland så langt:

Hello, my name is Gareth, I’m from Northern England in the UK, and
I have been living in Tartu, Estonia, as a UCREW intern with the Norwegian Mission Society since September 2020. As an intern, I serve in many different congregations and groups across the city of Tartu in the south of Estonia – I really enjoy the variety of this, as it means I meet and work with lots of interesting people.

Estonia has seen a lot of snow this winter, which is very exciting for an Englishman who is more accustomed to rain from October to March! It also gets much colder here than I have ever experienced before, with the coldest night getting to -27°C. However, the ice and snow bring with it the opportunity to try winter sports; in my free time I have enjoyed regularly going ice skating on the town hall square or the song festival stadium in Tartu. I have also been ice skating on the frozen lake at Viljandi, which was an entirely new experience for me – it was amazing to skate along underneath the stars at nighttime.

Another new activity I have started is cross-country skiing. After spending the first few sessions sometimes on my feet and sometimes on the floor, I eventually figured out how to go in the direction I intend to most of the time. It’s been great to go out skiing in the nearby forest with Christian sports groups, as this has given me lots of time to get to know people in Tartu. This has also been a good place to share about my faith, as many people who do not yet know Jesus have joined in our sports sessions.

I’m very grateful to experience these new sports and activities which I have not had the opportunity to take part in back in the UK.

Unfortunately, due to the worsening coronavirus situation, Estonia went into lockdown on March 11^th, and this is predicted to continue until at least April 11^th. Although this mean that groups are currently unable to meet in person, I have been really encouraged by how local organisations and churches have adapted to this and transitioned to online meetings. This brings many challenges with it, but there have been unexpected blessings through this too. Many of the smaller church youth groups in southern Estonia have now joined forces to meet online together, giving young Christians from different towns the chance to meet regularly, which would not normally be possible due to geographical distance. These young people are now able to experience what it is like to be part of a wider church, and it is uplifting to see this fellowship amongst the youth of Estonia.

Looking back on my internship so far, I’m also able to see how my confidence in serving has grown. Through leading Bible studies and youth events in Tartu, I’ve learned about how God has equipped me to serve Him, and I’ve been able to practice this almost every day. I’m very thankful for UCREW and the people I work with here, and I am excited to see what further opportunities God offers in my last few months as an intern!

Gareth Palliser

Bilder:
1. Gareth i vinterlandskap.
2. Agape Kafè sin sportsgruppe på tur.
3. Bilde fra «Kolmapäevik“ – lovsangskvelder for ungdom i Tartu på onsdagskveldene, hvor Gareth har vært med i arrangementskomitèen. Bildet er tatt mens slike samlinger fortsatt var tillatt.

Finner de en åpen dør?

 «Men korset er tomt, graven er tom» synger vi i en påskesang for barn. Til og med kirka er sannsynligvis tom denne påskedagen i Estland. Men budskapet er ikke tomt, det er fylt – av glede. Denne verdens mørke har møtt sin overmann. De som nå sørger, skal glede seg!

Også her i Estland legger vi nå bak oss en vinter utenom det vanlige. Samtidig har Estland vært ett av de landene i Europa hvor livet har vært «minst unormalt». Estland er langt framme på IT, og mange har hatt muligheten til å jobbe hjemmefra. Esterne «av natur» ikke så veldig sosiale, og man har ikke sett behov for altfor mange advarsler mot å møte venner, besteforeldre osv.

Samtidig har smittetallet gradvis økt, særlig fra og med februar med nye virusvarianter. I skrivende stund er det over 1531 covid-smittede per dag i gjennomsnitt per 100 000 innbyggere, og det er helt i «verdenstoppen». Nabolandet Latvia har tilbudt esterne hjelp (utstyr, sykehusplasser), og det kan det faktisk bli behov for. Først ble kultur og kirker ble stengt for alle arrangementer fra 1. mars, og større barn måtte ha hjemmeundervisning. Så gikk det bare halvannen uke før regjeringen måtte erkjenne at det var nødvendig å gå tøffere til verks. Nå er skolene helt stengt (bare åpent for elever med læringsvansker), og de fleste butikkene likeså. Nedstenging skal etter planen vare til 11. april - minst!

Det betyr dessverre at det neppe blir offentlige gudstjenester i Estland på påskedag. Men flere kirker overfører gudstjenester denne dagen. Mustamäe menighet har for eksempel påskegudstjeneste på internett (zoom), mens vi i Saku menighet faktisk skal få gudstjenesten vår overført på statlig estisk TV! Det er spesielt – ellers har vi i Saku nå overføringer på Facebook og Youtube.

Arbeidet går sin gang til tross for nedstengning. Vi har „åpen kirke“ på bestemte tider, samt konfirmantundervisning, babysang og ungdomstreff på nett. Slik nås noen, ja til dels flere enn vanlig. Samtidig kan neppe møter på nett sammenliknes med fysiske møteplasser.

Nye prosjekter i Estland
Ved årsskiftet ebbet et NMS-finansiert prosjekt i Estland innenfor ledelse ut. Prosjektet har hjulpet den estiske lutherske kirka (EELK) blant annet med nye nettbaserte løsninger. Særlig har plattformen «E-kirik» (E-kirke) blitt latt merke til. I forhold til pandemien var prosjektet meget godt «taimet»!

Nytt fra og med 2021 er satsning på en weekendbasert bibelskole for ungdommer i samarbeid med EELK sin estiske barne- og ungdomsorganisasjon, LNÜ.. Det andre nye er en estisk U-crewkoordinator. Hanna heter hun, og hun skal jobbe både med NMSU-ungdommer i tjeneste i Estland, og følge opp estiske ungdommer i tjeneste i England eller Norge. I dag er det for eksempel to flotte estiske ungdommer, Madis og Johannes, som er ettåringer i U-kirke i Stavanger.

Det tredje og aller nyeste prosjektet er unikt i og med at det er såkalt „giver-initiert“. Simen-klubbene i Norge, representert ved Rune Rasmussen, har tatt initiativ til et samarbeid med EELK for å gjøre noe for utviklingshemmede i Estland. Dette blir spennende! Skriver mer en annen gang!

For den som banker på skal det lukkes opp... Takk for at du er med og ber om at indre og ytrer dører i Estland skal åpne seg!

Av Magne Mølster

Korona-nedstengning, ETV, nye konfirmanter og brunost

Smittenivået i Estland er nå på godt over 1000 smittetilfeller per 100 000 mennesker de siste 14 dagene. I siste halvdel av februar ble det behov for strengere tiltak for å få kontroll over koronasmitten. For menighetenes del har de tidligere begrensningene på arrangementer og samlinger nå blitt utvidet til også å gjelde gudstjenester.

Sist gang det var tilnærmet nedstengning av samfunnet var i tiden fra 2. juledag til midten av januar. Men da ble i alle fall gudstjenestene spart: De ble sett på som grunnleggende menneskelige behov. Det hadde sikkert betydning at den daværende ministeren for religionssaker, Riina Solman, samt daværende statsminister, Jüri Ratas, begge er kristne. 

I mellomtiden har det vært regjeringsskifte i Estland. Den tidligere regjeringen hadde lenge vært i indre strid. Det er ikke lett å bære staur som spriker, som Norges tidligere statsminister Per Borten har sagt det. Det fikk de erfare, det estiske Senterpartiet (Keskerakond), Fedrelandspartiet (Isamaa – et sted mellom «Verdi-Høyre», KrF og Frp i norsk sammenheng) og det estiske konservative folkepartiet EKRE (politisk og retorisk sett et sted nær Donald Trump). Statsminister Jüri Ratas (Senterpartiet) gikk av for noen få uker siden, og med ham hele regjeringen. Offisiell begrunnelse var problemer med korrupsjon i hans eget parti. I realiteten var nok likevel samarbeidsproblemene i regjeringen det viktigste:  Det samme Senterpartiet ble jo faktisk øyeblikkelig med på å danne ny regjering da invitasjonen kom fra det største opposisjonspariet – Reformierakond (Reformpartiet eller „Nærings-Høyre“ om du vil). I og for seg spennende at disse to partiene, som ikke har gjort annet enn å krangle de siste årene, nå har dannet regjering sammen. Tidligere statsminister Jüri Ratas gikk forøvrig ikke inn som minister i denne regjeringen. Ny statsminister er Kaja Kallas fra Reformpartiet. Også ministeren for religionsspørsmål er ny.

Den nye statsministeren og hennes parti vil nok gjerne markere seg som et næringslivsvennlig parti, og det gjenspeiler seg i hvilke innstramninger som nylig ble annonsert i forhold til covid-situasjonen. Det gikk i første omgang ut over kultur, idrett, museer, spa og kirker. I tillegg har mange skoleelever hjemmeskole, men ikke de fire første klassetrinnene. Butikkene og kjøpesentrene ble spart. Etter denne prioriteringen har de møtt en del kritikk, også fra den estiske erkebiskopen, og det siste nå er at butikker og restauranter ikke kan være mer enn 25 prosent fulle, og de må holde stengt i helgen – for å hindre at hele familier drar på handletur eller ut for å spise.

Vi kan ha utegudstjenester, men bare med opptil ti mennesker ad gangen. Samtidig kjører offentlige transportmidler som før uten begrensninger...

For vår menighets del her i Saku hadde vi siste barnekirke søndag 21. februar, og siste offentlige gudstjeneste før nedstengningen nå 28. februar. Minipreiker på nett har vi hatt ukentlig snart et helt år allerede. På den estiske nasjonaldagen 24. februar hadde jeg dialogpreike med dukken Thomas for eksempel. Også babysang er på nett. Men noen hos oss tenker større enn det. For øyeblikket planlegger vi nettoverførte gudstjenester fra og med den 14. februar. Innen den tid må vi undersøke og lære hvordan vi kan gjøre det på en mest mulig profesjonell måte. I første omgang planlegger vi for en slik løsning til og med palmesøndag, for foreløpig avsluttes forbudet mot gudstjenester den 29. mars. Men det kan godt tenkes at forbudet blir forlenget. 

Den gode nyheten er at vi ikke trenger å planlegge eventuell egen filmproduksjon fra påskedagsgudstjenesten. I går fikk jeg nemlig vite at ETV (estisk statlig TV) kommer for å overføre gudstjenesten vår på påskedag. :)

En annen god nyhet gjelder konfirmanter: I går var det oppstart av en ny konfirmantskole i Saku menighet. Om alt går etter planen, er det gudstjeneste med dåp og konfirmasjon 13. juni. Fem konfirmanter er det, alle sammen i 30-åra. I tillegg er det to til som kanskje blir med. Som vanlig er hovedgrunnene for å komme til konfirmasjonsskole å lære den kristne troen å kjenne, å kunne gifte seg i kirka, å døpe barna sine, eller å bli fadder. Så blir det spennende å se hvor mange konfirmantsamlinger som blir nettbasert.

Til slutt vil jeg dele en liten glede fra i går: Vanligvis er vi i Norge i hvert fall én gang i halvåret, og kjøper med nok brunost for noen måneder framover hver gang. Dvs. vi rasjonerer – hvert barn får bare ei brødskive med brunost om dagen. Likevel gikk vi tomme her ved juletider, og siden det nå ikke kommer besøk fra Norge, og vi heller ikke får kommet oss til Norge med det første, har vi belaget oss på et halvår uten brunost. Akk ja. Stor var derfor gleden for store og små da jeg i går kom over både Synnøves og Tines brunoster i et kjøpesenter i Tallinn! Dyrt, men likevel...

Moralen blir vel at til syvende og sist nyter også kirkefolk godt av åpne butikker, men hva som virkelig er nødvendig, se det er et helt annet spørsmål… Lukas 10,42.

Magne :)

Korsinger, leirbarn og kirkelærer - direkte oversatt

 På estisk sies ting ofte på litt andre måter enn på norsk. I den følgende teksten skriver jeg om søndagens viktige hendelser i direkte oversatt form. Hvordan lyder det på godt norsk? Om du ikke forstår, får du ta en titt på «oversettelsen» under!

«Helligdagen var en viktig dag i Saku menighets tidshistorie. Hodebiskop Urmas Viilma var på plass, og vi feiret lysdagen (som egentlig var andredagen, 2. februar).  Vi hadde gudstjeneste med konfirmasjon. Fem leirbarn i alderen 25-39 år har deltatt på leirskolen siden i fjor høst. Siden ingen av leirbarna var korset fra før av, ble alle korset i gudstjenesten. Jeg korset, mens hodebiskopen konfirmerte, og jeg smurte olje.  Dette var tidshistoriens første korsinger og konfirmasjoner i den nye Saku Thomaskirken.
I gudstjenesten ble dessuten jeg, som inntil nå offisielt har vært hjelpelærer i menigheten, installert som kirkelærer. Arbeidsoppgavene blir nærmest uendret, men det nye embetsnavnet gjør det lettere å forklare hvem jeg er. Det er et nytt skritt på veien mot full selvstendighet at menigheten nå har sin egen kirkelærer.
Blant gratulantene var kommunens eldste Marti Rehemaa, prost Jüri Vallsalu, menighetens forkvinne Kristiina Seppel, kirkemannen Mihkel Reinup, representanter fra nabomenighetene og kirkelærer Tiina Klement fra Mustamäe menighet.
I gudstjenesten var det også nådebord, og den nyinstallerte kirkelæreren fikk sitt nye embetskors velsignet. Sølvkorset fikk jeg fra menighetens hånd. Som om ikke dette var nok, feiret menigheten sin 8. årsdag samme dag.
Men viktigst av alt på denne lysdagen: Hjertelig hei og kom inn i menighetsfamilien, André, Erik, Tiina, Elari og Nele!»

Forstod du alt? På godt norsk kan det høres slik ut:

«Søndagen var en viktig dag i Saku menighets historie. Erkebiskop Urmas Viilma var på plass, og vi feiret kyndelsmesse (som egentlig var tirsdag, 2. februar). Vi hadde gudstjeneste med konfirmasjon. Fem konfirmanter i alderen 25-39 år har deltatt i konfirmasjonsforberedelsene siden i fjor høst. Siden ingen av konfirmantene var døpt fra før av, ble alle døpt i gudstjenesten. Jeg døpte, mens erkebiskopen konfirmerte, og jeg salvet med olje. Dette var historiens første dåp og konfirmasjoner i den nye Saku St. Thomas kirke.
I gudstjenesten ble dessuten jeg, som inntil nå offisielt har vært kapellan i menigheten, innsatt som sokneprest. Arbeidsoppgavene blir nærmest uendret, men den nye tittelen gjør det lettere å forklare hvem jeg er. Det er et nytt skritt på veien mot full selvstendighet at menigheten nå har sin egen sokneprest.
Blant gratulantene var kommunens ordfører Marti Rehemaa, prost Jüri Vallsalu, menighetens leder Kristiina Seppel, frivillig kirketjener Mihkel Reinup, representanter fra nabomenighetene og sokneprest Tiina Klement fra Mustamäe menighet.
I gudstjenesten var det også nattverd, og den nyinnsatte soknepresten fikk sitt nye embetskors velsignet. Sølvkorset fikk jeg av menigheten. Som om ikke dette var nok, feiret menigheten sin 8. årsdag samme dag.
Men viktigst av alt på denne kyndelsmessedagen: Hjertelig velkommen inn i menigheten, André, Erik, Tiina, Elari og Nele!»

Av Magne Mølster :)