Kirkedager og barneleir

 

Kirkedager og barneleir

Fra 12. til 19.juni arrangerte Mustamäe menighet kirkedager i samarbeid med den estiske kirkens misjonssenter. Slike arrangment finner sted hvert år. Tanken er dels å nå ut til lokalbefolkningen gjennom åpne lavterskel-arrangemen. Og dels er arrangementet siktet inn på kirkefolk fra hele (nord-)Estland.

Kirkedagene arrangeres i samarbeid med andre menigheter i Mustamäe (baptister og andre), og disse dagene var det arrangementer i alle disse menighetene. Aller mest i den lutherske kirka, som selv om den ikke er ferdig, har mest plass. Det ble arrangert kaffedag, filmkveld, babysang, babymaling, pannekakekafè, konferanse om tro og vitenskap, grillfest, pilegrimsvandring, bibelkveld, sangkveld og gudstjenester - bare for å nevne noe.

Tiina var fornøyd
Menighetsprest i Mustamäe Maria Magdalena menighet, Tiina Klement, var fornøyd:
- Målet ble oppnådd: Kirka var åpen og ble mer synlig, og det kom mange nysjerringe folk innom diverse arrangement.
- Hva var høydepunktet?
- Det er vanskelig å fremheve noe, for hele uka var det stort under. Men søndagens avlutningsgudstjeneste var flott! Det var mange frivillige som hjalp til og ved Guds hjelp gikk alt bra! forteller Tiina.

Ave var fornøyd
27.-29.juni var jeg med på prostiets barneleir. Det er slik at i prostiet har vi mange små nabomenigheter (i hvert fall små i barnearbeids-sammenheng) som ikke klarer å arrangere barneleir alene. Annethvert år slår vi kreftene våre sammen; møter, planlegger og arrangerer, og resultatet blir en flott leir for søndagsskolebarna i prostiet. Tema for leiren var «Trygg under Guds beskyttelse». Vi hadde fire timer hvor flotte lærere delte historier som viser at vi kan stole på Gud i smerte, sykdom og trange tider. I tillegg hadde vi brannmannskapet på besøk, som fortalte oss om trygge brannsikkerhets-vaner, og som viste fram bilen sin. Barna fikk lov å sprute med vann fra brannslangene på hverandre – det var veldig gøy!

I tillegg lagde barna fine ting: De sydde stoffigurer på handlenett og laget bilder på trebiter ved hjelp av spiker og tråd. Vi hadde leirbål, grilling og sanger. Det var tid til å leke, huske, prate, klatre eller spille bordtennis med venner. Det var godt for barn fra kristne familier å se at det finnes flere kristne – til sammen er vi mange! :-) I tillegg var det et godt felleskap mellom lærerne fra de ulike søndagskolene, som også var viktig. Vi fikk skape gode relasjoner med hverandre.

Ave Mølster

«HEAVY METAL» I SAKU KIRKE!

 

Joda, du leste riktig - men det er mulig du forstod feil. Riktignok er vi åpne for forskjellige musikalske stilarter her i menigheten, men metallet jeg snakker om er de nye kirkeklokkene. De ankom Saku kirke den 11. april, nøyaktig tre år etter at Mihkel Reinup tok det første spadestikket på kirketomta.

Etter at to innbyggere i Saku hadde støttet kjøpet av de to klokkene, gikk vi til det skritt å bestille dem på slutten av fjoråret. For dem som ikke vet hva kirkeklokker koster, så kan jeg kort fortalt si at det ikke er noen billig moro! I ettertid viste det seg at bestillingen kom «i grevens tid». Etter Russlands invasjon i Ukraina 24. februar, har metallprisene gått til værs. Nå har menigheten en lokal innsamling (på et eget kirkeklokkefond) til monteringen og alle «dubedittene» (ikke minst elektronikken), som i dag hører kirkeklokker til.

Det er tradisjon for at kirkeklokker blir støpt med et skriftord. Vi hadde en god, demokratisk prosess på dette i menighetsrådet, med mange alternativer. Og slik ble det: Den store klokka, som veier 446 kilo, representerer Kristus og Hans kall til oss. På den står det skrevet: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt 11:28). Den minste klokka, som veier 289 kilo, representerer englers og menneskers svar på Guds tiltale. På den står et sitat fra englenes lovsang i juleevangeliet: «Ære være Gud i det høyeste» (Luk 2:14).

Kirkeklokkene blir stående i kirkesalen fram til høsten. Målet er å få heist dem opp i tårnet i høst, og at det for første gang i historien kan ringes inn til jul i Saku i 2022. Kirkeklokkene skal etter planen vigsles (innendørs) den 15. september.
Saku kommune er blant de befolkningsmessig raskest voksende områdene i Estland.  Kirkeklokkene hjelper oss til ikke bare å være synlige, men også hørbare i Saku!

Ukraina
Krigen i Ukraina har satt sitt preg på det daglige arbeidet i menigheten de siste månedene. Blant annet har vi nå for tredje gang har en innsamling til hjelpesendinger til Ukraina. Lokale innbyggere kommer med tørrvarer, medisinsk utstyr, bleier og annet, som vi sender med våre kontakter som frakter kjøretøy til fronten. Noen overfører også penger, slik at innkjøpene kan gjøres i Polen, hvor det er rimeligere priser enn i Estland.
I tillegg til de lokale initiativene her i Saku, har jeg som NMS-misjonær hatt litt å gjøre med NMS sin innsamlingsaksjon til støtte for den estiske lutherske kirkens (EELKs) nasjonale engasjement for Ukraina og flyktningene derfra. Mange av dere norske har støttet, og det er flott. Det får bli et eget blogginnlegg om dette seinere i juni, tenker jeg!

Mye skjer
Dessverre rekker ikke plassen her til å skrive om alt som har skjedd siden siste blogginnlegg, så det får rett og slett bli noen stikkord:
- To vigsler. Den ene bruden var forresten nydøpt og nykonfirmert (i EELK er det krav om at man må være døpt og konfirmert for å bli kirkelig viet).
- Besøk av «forbønnsmenigheten» vår fra Püha på Saaremaa (den største estiske øya). I EELK er det hver desember loddtrekning mellom alle menighetene som ønsker seg en «forbønnsmenighet». Hver menighet «vinner» en menighet å be spesielt for det kommende året. Mange menigheter velger også å besøke hverandre.
- Vi hadde påskefeiring med åpne gudstjenester for første gang siden 2019 (Estland var nedstengt i påsken i 2020 og 2021). Spesielt kjekt med besøk av kammerkoret Studium Vocale på påskedag!
- En stor gruppe fra Saku dagsenter var på besøk i kirka på 3. påskedag. Babysangerne våre og dagsenterets kor sang. Og jeg fortalte om påsken.
- Vi har kommet litt videre i kjelleretasjen på Saku kirke. Det startes trolig opp en barnehagegruppe der midlertidig fra august av. Det var først snakk om en gruppe med ukrainske barn, men per i dag ønsker kommunen heller en spedbarnsavdeling i kirkekjelleren, mens ukrainske barn er fordelt på de ordinære barnehagegruppene i kommunen.
- Vi har hatt månedlige loppemarkeder til inntekt for videre bygging på kirkebygget.
- Den 15. mai var det konfirmasjonssøndag med sju konfirmanter. Konfirmantene var fra starten av 20-åra til slutten av 50-åra. Sven Skjold fra NMS og noen andre norske prester deltok på konfirmasjonsgudstjenesten. Fem av konfirmantene ble døpt med vanlig dåp, én med «betinget dåp» - som gjøres i de tilfellene der det er tvil om de konfirmanten er døpt med gyldig dåp. Noe slikt var jeg aldri borti da jeg var prest i Norge: Her i Estland er det allerede tredje gangen!

Denne gangen har jeg bare skrevet om arbeidet i Saku. Og mest om arrangementene. Det skjer selvfølgelig mye annet viktig. Møter med mennesker. Bønn. Og naturligvis har det skjedd ting også i Mustamäe menighet, i Plussmeedia (dvs. mediearbeid for ungdom), og i barne- og ungdomsorganisasjonen LNÜ. Alle disse har NMS-prosjekter som en del av sitt arbeid. Det er ikke råd å få med alt. Nevner her kun de nasjonale kirkedagene, som finner sted i den nye Mustamäe kirke i Tallinn fra den 19. til 26. juni. Her skjer det mye spennende, og det vil forhåpentligvis gi god publisitet og vind i seilene for menigheten.

Til slutt: Takk for alle dere som tenker på oss som er involvert i arbeidet her; som støtter arbeidet eller ber!

Magne :)

Mens vi venter på stormen?

 

Per i dag har det kommet om lag 22 000 flyktninger til Estland, og tallene stiger fortsatt. De som ikke har egne kontakter, fraktes i busser og privatbiler til de store byene, der de inntil videre blir plassert på hoteller eller passasjerbåter. Etter 30 dager på disse senterne, utplasseres flyktningene i de forskjellige kommunene. Her i Saku forbereder vi oss. Det var en hyggelig overraskelse da en ukrainsk pastor, Anton, hans kone Veronika og datteren her om dagen stakk innom kirka vår i Saku!

Anton er opprinnelig fra Øst-Ukraina, der det ifølge dem selv har vært uroligheter i mange år allerede. Mens hans morsmål er russisk, er Veronikas morsmål ukrainsk. Før flukten bodde de i en forstad til Kiev. Siden de allerede hadde en kontakt i Saku, valgte de å komme rett hit. Dermed er de blant de ukrainske familiene som ikke trengte å ta veien om de store flyktningmottakene. Mange ukrainere har jobbet i Estland de siste årene, for eksempel innenfor byggesektoren.

Anton og Veronika er også i kontakt med den russiskspråklige metodistmenigheten i Tallinn, men vi snakket om muligheten for å gjøre noe økumenisk – felleskirkelig – her lokalt hvis og når det kommer mange flyktninger til Saku. Dersom ikke krigen får en snarlig slutt, kan det komme flere hundre, ja kanskje 1000 flyktninger bare til Saku – hvor det bor drøyt 11 000 mennesker fra før av.

I likhet med mange andre menigheter og andre organisasjoner i Estland, har vi i vår menighet snakket om hva vi kan gjøre for å hjelpe flyktningene. På vegne av menigheten deltok jeg også på et møte i kommunen, hvor vi prøvde å kartlegge behov og ressurser.

Men hvilke behov snakker vi om? Hva klarer stat og kommune selv å ta seg av, og hvor mye kan og skal vi i frivillig sektor bidra med? Her er mye usikkert. Det vil nok ta noe tid for eksempel å organisere skole for alle barna som nå kommer, men målet er å få det «på stell» fortest mulig. Her har vi fra menighetens side sagt at vi gjerne stiller rommene i kirka til disposisjon, samt eventuelt noen frivillige. Det kan være snakk om familietreff på formiddagene, barnegruppe, sang eller skole. Selv om rommene i kjelleren av kirka ikke er ferdige, har vi nå brukstillatelse og vi har akkurat satt på noen dører.

Vi har også tilbudt tøy, leker, skotøy og annet fra menighetens loppemarked. Dette loppemarkedet har vi nå inntil videre stående permanent i Saku bedehus, våre tidligere lokaler.

Per i dag er bare fire ukrainske familier kommet til Saku. I månedskiftet mars/april er det ventet veldig mange flere. Takk for at dere er med i bønn!

NMS-prosjekt
På NMS sitt initiativ er det startet opp en innsamling i samarbeid med den estiske evangelisk-lutherske kirken (EELK). Prosjektet kan støttes på https://www.spleis.no/project/215733?fbclid=IwAR0kJdIBFCPjn9F7wdwdvaMps8OXoN1zHMMN952I3ew_K285TQw1w5tWwnM

Dette er en innsamling hvor det ikke er fastsatt hvor stor støtten skal være – det kommer an på hvor mye som samles inn. Det samles det inn til hjelp for ukrainske flyktninger i Estland – gjennom menighetene, det ukrainske kultursenteret i Tallinn og eventuelt andre aktører. Videre samles det inn midler til diakonal hjelp i Ukraina gjennom EELKs lutherske partnerkirke i Ukraina og deres menigheter. Det har vært antydet et innsamlingsmål på ca. 100 000 kroner til sammen.

Diskusjoner i Estland
En krig hvor Estlands store nabo i øst er involvert, stresser esterne. Da Ave var i butikken og handlet her om dagen, var flere hyller tomme (blant annet for mel). Mange estere tror at Putins mål er å erobre alle de land som tidligere hørte til Sovjetunionen. På den annen side møtte jeg noen finske misjonærer her om dagen som følte seg tryggere i Estland enn i Finland: - Estland er i hvert fall medlem av NATO, sa disse.

Polariseringer i samfunnet har vi vært vant til her i Estland de siste par årene. Med en stor russisk minoritet (om lag 30 prosent), blir det ikke friksjonsfritt framover heller. Akkurat nå diskuteres det for eksempel om våpenlisensen bør fratas alle russiske statsborgere (og dem med såkalt «grått pass») i Estland.

En del russisktalende i Estland støtter Putin, særlig blant dem med russisk statsborgerskap. Jeg tror likevel at mange av dem er imot krigen, og heller vil bo i Estland enn i et stor-Russland. I alle fall er det lite offentlig støtte til krigen å se i mediene. En positiv overraskelse var det å se at den estiske metropolitten i den russisk-ortodokse kirke, Eugeni, var modig nok til å ta ordet mot sin egen patriark i Moskva - Kyrill. Sammen med mange andre kirkeledere i Estland skrev han under på en fellesuttalelse der det blant annet sies: «Som leder i forskjellige kirker oppfordrer vi til å avslutte krigshandlingene og vende oss mot Kristi bud om å elske hverandre, å be om tilgivelse for den forferdelige urettferdigheten som er blitt gjort, og gjøre godt igjen det som er mulig.»

Magne

Inspirerende mediearbeid - for og med ungdom

 Denne gangen har vi en gjesteskribent på Estlands-bloggen, nemlig praktikant (eller «ettåring») Veslemøy Heintz Grydeland. Veslemøy har mesteparten av tjenesten sin i Saku og Mustamäe menigheter, særlig innenfor barne- og ungdomsarbeid. Samtidig er hun også noe med i „Plussmeedia“, et kristelig mediearbeid for og med ungdom - som for øvrig får prosjektstøtte fra NMS. Så da gir vi ordet til Veslemøy:

 

«Etter jul har jeg blitt mer og mer involvert i det arbeidet Plussmeedia gjør. Plussmeedia er en kristen medieorganisasjon som gir ut fire magasiner i året. Målet er å nå ut til estisk ungdom med det kristne budskapet. Magasinet tar opp mange forskjellige temaer, og alle utgavene har et overordnet tema. Forrige utgave var det “din mulighet” som var temaet. Alle som er med på å lage magasinet er ungdommer. Det jeg har vært med på, derimot, har ikke hatt noe med magasinet å gjøre. De siste månedene har nemlig Plussmeedia også laget TV-sendinger. Programmet heter “5 pluss”, og hver måned har vi laget en episode for den kristne tv-kanalen TV7. Jeg har vært med på innspillingene. Personlig var jeg aldri foran kamera, men jeg hjalp til likevel. På de to innspillingene som har vært på, har vi spilt inn tre episoder av gangen.

 

Til nå har jeg hjulpet til med mikrofoner i studio, samt med praktiske ting som snacks og mat. Selv om jeg ikke har vært ultra-aktiv i alt som har skjedd, så har det vært så fint å få se hvordan en tv-innspilling fungerer. Det er tross alt noe man ikke får oppleve hver dag. Det er inspirerende å se ungdommer fra hele Estland komme sammen og jobbe for å spre Bibelens budskap til så mange som mulig. Estland er et av de mest sekulariserte landene i hele verden, så dette er et område som absolutt trenger alt det Plussmedia gjør. I tillegg til å være med på innspilling, var jeg for eksempel med på teammøte forrige lørdag. Der planla vi neste utgave av magasinet. Ting som bibelhistorier, personer og filmer ble diskutert for å få laget et så godt magasin som mulig. Det var rundt 18 personer på møtet, men det tallet er ikke i nærheten av alle som er involvert for å få til alt som Plussmedia gjør. Hver gang jeg er med, møter jeg nye spennende mennesker som gjør et utrolig viktig arbeid. Plussmedia er en voksende organisasjon, og det er veldig spennende å få se alt de gjør.»

 

Veslemøy Heintz Grydeland

Døpt og konfirmert!

 Så er de døpt og konfirmert: Gerli (hun som trodde Pontius Pilatus var en sykdom), sammen med Liisbeth og Toomas. Konfirmert ble også Angelii og Annika, som ble døpt i høst. Det skulle egentlig vært to konfirmanter til, men én snødde inne, og en annen var syk. Disse to blir døpt og konfirmert en annen søndag.

Den siste tida før konfirmasjonen ble intensiv, med både samlinger, individuelle samtaler, «konfirmasjonstest» og gudstjeneste. Hvis noen lurer på hva konfirmasjonstest er, så er det altså en liten teoretisk test som konfirmantene får i den siste timen før konfirmasjonen. Den første delen har tre svarvarianter, og her er det bare ett riktig svar. For eksempel: «Hvilken dag feires utgytelsen av Den Hellige Ånd? Jul, påske eller pinse?» Her har de ikke lov å bruke Bibelen. På den andre delen kan de bruke Bibelen, og får for eksempel vise at de klarer å slå opp et bibelvers. Dessuten sjekker jeg om de (mer eller mindre) kan for eksempel Fader Vår.

«Konfirmasjonstesten» er slik laget at alle skal kunne bestå den. Det holder med 50 prosent riktige svar. Ingen har strøket til nå, og skulle det skje, prøver vi igjen. Samtidig er tanken at det skal være en motivasjon for å lære… I Estland er det ganske vanlig med en slik test.

Så var det konfirmasjonssøndagen. Også i konfirmasjonsliturgien må konfirmantene svare på flere spørsmål. Det er nok mye forskjellig i forhold til i Den norske kirke, se under. Kanskje det er mest for spesielt interesserte, men også spesielt interesserte må jo få lov å kose seg litt… :)

I den estiske lutherske kirka (EELK) regner noen med to sakramenter, andre sju (som i den katolske og ortodokse kirka). De som regner sju, regner også med konfirmasjonen som et sakrament. Dette gjenspeiler nok at ved siden av den lutherske kirka, er det en stor ortodoks kirke Estland. En viss innflytelse fra den katolske kirka gjør seg også gjeldende i EELK.

Så ganske mye vekt ligger på konfirmasjonen. Man kan for eksempel ikke gifte seg kirkelig hvis man ikke er både døpt og konfirmert. Man kan ikke velge eller bli valgt ved kirkelige valg hvis man ikke er både døpt og konfirmert.

Men så var det den nevnte konfirmasjonsliturgien, som i en litt forkortet versjon er slik:

Hilsen
Prest (P): I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. +
Menighet (M): Amen.
P: Herren være med dere.
M: Og med din ånd.

Innledning, og så spørsmål:
P: Ønsker dere å bli døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn?
M: Ja.

Korsmerket tegnes over panne (og bryst).

P: Ta imot det hellige korsmerket på panna di + og brystet ditt + til et vitnemål om at den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus har frelst også deg og kalt deg til sin disippel.

Dåpsvannet helles i døpefonten. Bønn (vigsling av dåpsvannet).

Forsakelsen og troen
P: Kjære «blivende døpte» og «blivende konfirmerte». Frasier (forsaker) dere dere alt ondt, satan og hans tomme løfter?
Konfirmant (K): Ja.
P: Vender dere dere mot Kristus?
K: Ja.
P: Bekjenner dere Jesus Kristus som deres Herre?
K: Ja.
P: Bekjenn da deres tro på Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Den apostoliske trosbekjennelsen (sammen med hele menigheten).

P: Det er vår tro, som vi døpes til i Kristi kirke. Nå døper vi NN ifølge Kristi bud og løfter.

P: NN. Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Eventuelt utdeling av dåpslys.
Velsignelse og overgivelse av kjeder med kors til de som selv har med dette til seremonien.

Mottakelseshilsen

Spørsmål til de som blir konfirmert:
P: Kjære «blivende konfirmert».
Dere har i dag offentlig bekjent deres tro.
Ønsker dere også framover å leve og vokse i denne troen som dere er døpt til og som dere har lært å kjenne, og leve som medlem i den evangeliske lutherske kirken i menighetens midte, og høre Guds ord og ta del i den hellige nattverd,
forkynne det gode budskap fra Gud med ord og gjerning,
og tjene dine medmennesker etter Jesu Kristi forbilde?
K: Ja (med Guds hjelp).

Konfirmasjonsbønn
P: Gud, vi takker deg for at du har kalt oss til dine disipler i dåpen. Send din Hellige Ånd til hjelp for disse menneskene. Gi dem kraft og frimodighet til å leve som kristne.
Led dem på dine veier, vær med dem, og fyll dem med tillit og glede.
M: Amen.

Konfirmantene kneler. Konfirmasjonsvelsignelse (og salving med olje).
P: (Jeg salver deg med olje i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. +)
Herre, omslutt (eg. «sikre») NN med din Hellige Ånd.
Styrk ham/henne i tro, håp og kjærlighet,
gi tålmodighet i livets kamper og led ham/henne til det evige liv.
Fred være med deg!

Sluttord/hilsen til konfirmantene
L/P: Kjære venner. Jesus Kristus har kalt dere som medarbeidere til å leve slik at Guds vilje kan bli synlig her i verden gjennom dere. Kristi nåde og menighetens bønner følger dere. Gud er trofast. Av hans ord, bønn og nattverd får dere ny kraft i livet. Måtte Herren fullføre sitt gode arbeid i dere som han har startet i den hellige dåpen. Gå i fred og tjen Herren med glede!

Konfirmantene snur seg mot menigheten mens presten vender seg til menigheten:
Kjære menighetsmedlemmer og andre. De menneskene trenger medkristne som ber for dem og hjelper dem å vokse som kristne. Vær forbilder og til støtte for dem, så de kan bli sterkere i troen og leve som kristne i kirkens fellesskap. Måtte Herren gi dere sin Hellige Ånd til dette.

Magne :)

Kilde: Pühitsemiste ja õnnistamiste käsiraamat (Eesti Evangeelne Luterlik Kirik, Tallinn 2009)

Foto: Kristiina Seppel ja Kaili Tšernov

Julemusikalen i Mustamäe ble en suksess

 I Estland er det fortsatt i bruk koronapass, men enkelte ting - som gudstjenester - er unntatt fra dette. Betingelsen er at rommene ikke fylles mer enn 50 prosent. 

Ved konserter, forestillinger osv. i kirkene kreves derimot koronapass. Men hva da hvis forestillingen er å regne som gudstjenestens preike? Da trenger ikke menigheten å stenge døren for noen. Det var en slik forestilling som fylte opp Mustamäe halvferdige kirke to dager på rad siste helg før jul. Etter syndsbekjennelse, kyrie og lovsang, startet «preika». Til sammen var nær 350 mennesker innom og fikk med seg en kjempeflott musikal, skrevet av menighetsrådsleder Jaana Maria Unga og menighetskoret (Misjonskorets) egen dirigent, Maarja Vardja. De fleste sangere og skuespillere var menighetens egne folk. Etter musikalens (eller preikas) slutt var det nattverd. På søndagen forrettet erkebiskop Urmas Viilma denne.
- Det ligger veldig mye arbeid bak, og vi er svært fornøyde, forteller menighetsprest Tiina Klement, som ledet denne spesielle gudstjenesten.

Julebord og nyttårsfest
Jula i Mustamäe menighet har ellers forløpt fint, forteller Tiina..
- Vi har hatt julefest for barn og for de eldre, slik vi pleier. På julaften var det et 30-talls deltakere på gudstjenesten, og 10-15 av disse ble igjen og feiret julaften i menigheten sammen med mannen min, Kaimo, barna og jeg, forteller Tiina. Det har blitt tradisjon at Mustamäe menighet har åpen invitasjon til julebord/julekveldsfest for de som ønsker å være med på det etter julaftengudstjenesten. 

Innholdsrik advents- og julemeny i Saku
Hva så med Saku, den andre menighetsplantingen NMS er med på i Estland? Det har i sannhet vært en innholdsrik og hektisk advents- og juletid. Samtidig er vi blitt rikt velsignet ovenfra og med besøkende.
I adventstiden var det tre større konserter i kirka. I tillegg bidro ett mannskor og Saku mandolinansambel henholdsvis på gudstjenestene 2. og 3. advent, og disse gudstjenestene var også spesielt godt besøkt. Fordi interessen var så stor (og vi ikke kunne ha mer enn halv oppfylling av kirka), hadde vi tre julaftengudstjenester. I tillegg var det godt besøkte gudstjenester både 1. og 2. juledag, som normalt er veldig stille dager her. Før jul rakk vi dessuten å feire kirkens ettårsdag på menighetens helgendag (St. Thomasdagen 21. desember), og vi har for første gang hatt besøk av tre barnehagegrupper. Dessuten har vi hatt begravelse for menighetens eldste medlem, Ants (95), og det har vært ungdomskveld, lovsangskveld, barnekirke og babysang.  

Særlig adventstiden har for oss i Saku vært en helt annen sammenlignet med 2020. Også da var det koronarestriksjoner, men i tiden før kirkevigslingen 21.12.2020 holdt vi fortsatt til i Saku bedehus. Hele adventstiden i 2020 feiret vi gudstjenester utendørs, forståelig nok med få folk, og det var heller ingen konserter. Når jeg nå teller etter, ser jeg at i år deltok til sammen 975 mennesker på våre arrangementer fra 1. advent til 2. juledag! :)

Håp for kirkebyggene
Verken kirkebygget i Saku eller i Mustamäe er ferdige. Bygget i Saku er klart mindre enn i Mustamäe, og i Saku har menigheten allerede brukstillatelse til hele første etasjen. Kirka i Mustamäe kirke ser allerede fin ut, særlig utvendig, men det er en veldig liten del som er ferdig innendørs. Det er imidlertid tent nytt håp i denne en av Tallinns største drabantbyer. Byrådsleder i Tallinn, Mihhail Kolvart besøkte kirken før jul, og i et avisintervju nærmest lovte Kolvart at Tallinn by vil bidra med penger til videre bygging av kirka i 2022. Så får vi se om han får byrådet med seg, og om det er penger igjen etter alle ekstraordinære utgifter denne vinteren. Mustamäe kirkebygg mangler ifølge dette avisintervjuet omtrent sju millioner for å få bygningen helt ferdig. I Saku mangler vi om lag to og en halv million kroner, hvis vi inkluderer kirkeklokker, heis for handikappede og digitalt orgel.

Plussmeedia går til skjermen
NMS støtter noe som heter Plussmeedia, et kristelig mediearbeid for og med ungdom. Her skjer det utvikling: Samme dag som jeg skriver dette, går deres første TV-sending på lufta. Dette er et samarbeid med den kristelige TV-kanalen TV7. Sannsynligvis skriver jeg mer om dette en annen gang! :)

Tusen takk til alle som er med og støtter misjonsarbeid og kirkebygging i Estland, og til dere som er med i gode tanker og forbønn!

Av Magne Mølster

Bildetekster:
Bilde 1. Teet Kaur briljerte med nydelig sang som engelen Gabriel i Mustamäe menighets juleforestilling. Menighetsprest Tiina Klement skimtes bak i koret. Foto: Magne Mølster

Bilde 2. De fleste skuespillerne var menighetens egne medlemmer. Foto: Ülle Reimann

Bilde 3. Blandakoret Tuljak, som hører til i Saku kommune, holdt en kjempefin julekonsert i Saku kirke. Foto: Magne Mølster

Bilde 4. To barnehagegrupper på besøk i Saku kirke, advent 2021. Foto; Magne Mølster

Trodde Pontius Pilatus var en sykdom

 

Gerli Guutmann (35) fikk menighetsmedlem Kaili Tšernov (32) som nabo, og begynte å spørre henne ut om kristen tro. I våres ble Gerli fast kirkegjenger, og i høst begynte hun på menighetens konfirmasjonsskole.

-Jeg har egentlig trodd på Gud hele livet, Som barn ba jeg for dyrene våre, og begravde alle slags døde dyr. Til kirka kom jeg meg ikke, for familien min var ikke religiøs, forteller Gerli.
Heller ikke som voksen hadde Gerli vært på gudstjeneste. En av grunnene var at hun var usikker på om hun måtte være døpt for å komme dit. Og døpt var hun jo ikke.
Ting forandret seg da Kaili flyttet inn i nabohuset. Kaili har dirigert Saku Gospel i flere år, og har nok vært mer vant til å synge om Gud enn å fortelle om ham med egne ord. Etter et års tid som naboer ble Kaili og Gerli bedre kjent, og venner - også på facebook. Gerli fant ut at Kaili var kristen og tilhørte Saku menighet. De begynte å gå turer sammen, og allerede på den andre turen klarte ikke Gerli å dy seg lenger: Hun måtte spørre om kirka, om hva man tror der, og om hva som gjøres der.
- Jeg holdt på å synke i jorda da hun spurte, for jeg var redd jeg ikke skulle klare å svare, ler Kaili.
Gerli tror at Gud sendte henne Kaili som nabo. Og hun fikk svar på mange spørsmål. Blant annet fikk hun oppklart at Pontius Pilatus ikke var en sykdom Jesus led av, men derimot en landshøvding i Judea (på estisk kan trosbekjennelsens ord „pint under Pontius Pilatus“ også tolkes slik: „led av Pontius Pilatus“!).
Om livet i Saku St. Thomas menighet går etter planen, blir Gerli døpt og konfirmert siste søndag i januar. Gerli har dessuten tre barn, og vil gjerne at de skal bli døpt. Men som hun sier: - Det er vanskelig å finne gode, døpte og konfirmerte fadderkandidater her i Estland!

Koronasituasjonen i Estland
I mars var Estland på verdenstoppen i koronatilfeller per uke per 100 000 innbyggere. Denne lite hyggelige plasseringen nådde landet igjen i slutten av oktober. Da var det over 2000 smittede enkelte dager, til tross for bruk av såkalte koronapass siden slutten av august. I starten av november innførte Estland testing av skolebarn tre ganger i uka. Dette gav seg veldig raskt utslag på smittestatistikken. Per i dag (24.11) er det gjennomsnittlige smittetallet per 100 000 innbyggere drøyt 700.
Diskusjonen omkring koronapass og deres berettigelse er fortsatt høyt på dagsorden i Estland, selv om ordningen har vært praktisert i tre måneder. Erkebiskopen i den estiske evangelisk-lutherske kirka (EELK), Urmas Viilma, er blant dem som mener at ordningen har utspilt sin rolle, siden mange av de voksne smittede også er vaksinerte. Viilma mener hyppige testinger er en bedre vei å gå, også fordi dette vil senke konfliktnivået i samfunnet.

Besøk fra Norge
Hva ellers angår NMS i Estland, så var fire representanter fra Norge, deriblant generalsekretær Helge Gaard, på besøk til Estland i november. Disse fikk en oppdatering om situasjonen til misjonsprosjektene, de fikk møte erkebiskopen, den norske ambassadøren og mange andre, og reiste etter sigende beriket hjem til Norge.
I møtet med Plussmeedia fikk de også et gledelig gjensyn med Madis Kask, som var estisk ettåring for NMS i Stavanger i fjor.
I Saku og Mustamäe menigheter går livet nesten som normalt, men med noen begrensninger. I Mustamäe forbereder en seg til stor julemusikal, og arbeidet med kirkebygging har kommet noe videre. I Saku feirer vi snart kirkebyggets ettårsdag, og merker stor interesse fra lokale musikere og kor om å få holde konsert eller bidra musikalsk på en av adventsgudstjenestene.

Magne :-)