Inspirerende mediearbeid - for og med ungdom

 Denne gangen har vi en gjesteskribent på Estlands-bloggen, nemlig praktikant (eller «ettåring») Veslemøy Heintz Grydeland. Veslemøy har mesteparten av tjenesten sin i Saku og Mustamäe menigheter, særlig innenfor barne- og ungdomsarbeid. Samtidig er hun også noe med i „Plussmeedia“, et kristelig mediearbeid for og med ungdom - som for øvrig får prosjektstøtte fra NMS. Så da gir vi ordet til Veslemøy:

 

«Etter jul har jeg blitt mer og mer involvert i det arbeidet Plussmeedia gjør. Plussmeedia er en kristen medieorganisasjon som gir ut fire magasiner i året. Målet er å nå ut til estisk ungdom med det kristne budskapet. Magasinet tar opp mange forskjellige temaer, og alle utgavene har et overordnet tema. Forrige utgave var det “din mulighet” som var temaet. Alle som er med på å lage magasinet er ungdommer. Det jeg har vært med på, derimot, har ikke hatt noe med magasinet å gjøre. De siste månedene har nemlig Plussmeedia også laget TV-sendinger. Programmet heter “5 pluss”, og hver måned har vi laget en episode for den kristne tv-kanalen TV7. Jeg har vært med på innspillingene. Personlig var jeg aldri foran kamera, men jeg hjalp til likevel. På de to innspillingene som har vært på, har vi spilt inn tre episoder av gangen.

 

Til nå har jeg hjulpet til med mikrofoner i studio, samt med praktiske ting som snacks og mat. Selv om jeg ikke har vært ultra-aktiv i alt som har skjedd, så har det vært så fint å få se hvordan en tv-innspilling fungerer. Det er tross alt noe man ikke får oppleve hver dag. Det er inspirerende å se ungdommer fra hele Estland komme sammen og jobbe for å spre Bibelens budskap til så mange som mulig. Estland er et av de mest sekulariserte landene i hele verden, så dette er et område som absolutt trenger alt det Plussmedia gjør. I tillegg til å være med på innspilling, var jeg for eksempel med på teammøte forrige lørdag. Der planla vi neste utgave av magasinet. Ting som bibelhistorier, personer og filmer ble diskutert for å få laget et så godt magasin som mulig. Det var rundt 18 personer på møtet, men det tallet er ikke i nærheten av alle som er involvert for å få til alt som Plussmedia gjør. Hver gang jeg er med, møter jeg nye spennende mennesker som gjør et utrolig viktig arbeid. Plussmedia er en voksende organisasjon, og det er veldig spennende å få se alt de gjør.»

 

Veslemøy Heintz Grydeland

Døpt og konfirmert!

 Så er de døpt og konfirmert: Gerli (hun som trodde Pontius Pilatus var en sykdom), sammen med Liisbeth og Toomas. Konfirmert ble også Angelii og Annika, som ble døpt i høst. Det skulle egentlig vært to konfirmanter til, men én snødde inne, og en annen var syk. Disse to blir døpt og konfirmert en annen søndag.

Den siste tida før konfirmasjonen ble intensiv, med både samlinger, individuelle samtaler, «konfirmasjonstest» og gudstjeneste. Hvis noen lurer på hva konfirmasjonstest er, så er det altså en liten teoretisk test som konfirmantene får i den siste timen før konfirmasjonen. Den første delen har tre svarvarianter, og her er det bare ett riktig svar. For eksempel: «Hvilken dag feires utgytelsen av Den Hellige Ånd? Jul, påske eller pinse?» Her har de ikke lov å bruke Bibelen. På den andre delen kan de bruke Bibelen, og får for eksempel vise at de klarer å slå opp et bibelvers. Dessuten sjekker jeg om de (mer eller mindre) kan for eksempel Fader Vår.

«Konfirmasjonstesten» er slik laget at alle skal kunne bestå den. Det holder med 50 prosent riktige svar. Ingen har strøket til nå, og skulle det skje, prøver vi igjen. Samtidig er tanken at det skal være en motivasjon for å lære… I Estland er det ganske vanlig med en slik test.

Så var det konfirmasjonssøndagen. Også i konfirmasjonsliturgien må konfirmantene svare på flere spørsmål. Det er nok mye forskjellig i forhold til i Den norske kirke, se under. Kanskje det er mest for spesielt interesserte, men også spesielt interesserte må jo få lov å kose seg litt… :)

I den estiske lutherske kirka (EELK) regner noen med to sakramenter, andre sju (som i den katolske og ortodokse kirka). De som regner sju, regner også med konfirmasjonen som et sakrament. Dette gjenspeiler nok at ved siden av den lutherske kirka, er det en stor ortodoks kirke Estland. En viss innflytelse fra den katolske kirka gjør seg også gjeldende i EELK.

Så ganske mye vekt ligger på konfirmasjonen. Man kan for eksempel ikke gifte seg kirkelig hvis man ikke er både døpt og konfirmert. Man kan ikke velge eller bli valgt ved kirkelige valg hvis man ikke er både døpt og konfirmert.

Men så var det den nevnte konfirmasjonsliturgien, som i en litt forkortet versjon er slik:

Hilsen
Prest (P): I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. +
Menighet (M): Amen.
P: Herren være med dere.
M: Og med din ånd.

Innledning, og så spørsmål:
P: Ønsker dere å bli døpt i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn?
M: Ja.

Korsmerket tegnes over panne (og bryst).

P: Ta imot det hellige korsmerket på panna di + og brystet ditt + til et vitnemål om at den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus har frelst også deg og kalt deg til sin disippel.

Dåpsvannet helles i døpefonten. Bønn (vigsling av dåpsvannet).

Forsakelsen og troen
P: Kjære «blivende døpte» og «blivende konfirmerte». Frasier (forsaker) dere dere alt ondt, satan og hans tomme løfter?
Konfirmant (K): Ja.
P: Vender dere dere mot Kristus?
K: Ja.
P: Bekjenner dere Jesus Kristus som deres Herre?
K: Ja.
P: Bekjenn da deres tro på Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Den apostoliske trosbekjennelsen (sammen med hele menigheten).

P: Det er vår tro, som vi døpes til i Kristi kirke. Nå døper vi NN ifølge Kristi bud og løfter.

P: NN. Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Eventuelt utdeling av dåpslys.
Velsignelse og overgivelse av kjeder med kors til de som selv har med dette til seremonien.

Mottakelseshilsen

Spørsmål til de som blir konfirmert:
P: Kjære «blivende konfirmert».
Dere har i dag offentlig bekjent deres tro.
Ønsker dere også framover å leve og vokse i denne troen som dere er døpt til og som dere har lært å kjenne, og leve som medlem i den evangeliske lutherske kirken i menighetens midte, og høre Guds ord og ta del i den hellige nattverd,
forkynne det gode budskap fra Gud med ord og gjerning,
og tjene dine medmennesker etter Jesu Kristi forbilde?
K: Ja (med Guds hjelp).

Konfirmasjonsbønn
P: Gud, vi takker deg for at du har kalt oss til dine disipler i dåpen. Send din Hellige Ånd til hjelp for disse menneskene. Gi dem kraft og frimodighet til å leve som kristne.
Led dem på dine veier, vær med dem, og fyll dem med tillit og glede.
M: Amen.

Konfirmantene kneler. Konfirmasjonsvelsignelse (og salving med olje).
P: (Jeg salver deg med olje i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. +)
Herre, omslutt (eg. «sikre») NN med din Hellige Ånd.
Styrk ham/henne i tro, håp og kjærlighet,
gi tålmodighet i livets kamper og led ham/henne til det evige liv.
Fred være med deg!

Sluttord/hilsen til konfirmantene
L/P: Kjære venner. Jesus Kristus har kalt dere som medarbeidere til å leve slik at Guds vilje kan bli synlig her i verden gjennom dere. Kristi nåde og menighetens bønner følger dere. Gud er trofast. Av hans ord, bønn og nattverd får dere ny kraft i livet. Måtte Herren fullføre sitt gode arbeid i dere som han har startet i den hellige dåpen. Gå i fred og tjen Herren med glede!

Konfirmantene snur seg mot menigheten mens presten vender seg til menigheten:
Kjære menighetsmedlemmer og andre. De menneskene trenger medkristne som ber for dem og hjelper dem å vokse som kristne. Vær forbilder og til støtte for dem, så de kan bli sterkere i troen og leve som kristne i kirkens fellesskap. Måtte Herren gi dere sin Hellige Ånd til dette.

Magne :)

Kilde: Pühitsemiste ja õnnistamiste käsiraamat (Eesti Evangeelne Luterlik Kirik, Tallinn 2009)

Foto: Kristiina Seppel ja Kaili Tšernov

Julemusikalen i Mustamäe ble en suksess

 I Estland er det fortsatt i bruk koronapass, men enkelte ting - som gudstjenester - er unntatt fra dette. Betingelsen er at rommene ikke fylles mer enn 50 prosent. 

Ved konserter, forestillinger osv. i kirkene kreves derimot koronapass. Men hva da hvis forestillingen er å regne som gudstjenestens preike? Da trenger ikke menigheten å stenge døren for noen. Det var en slik forestilling som fylte opp Mustamäe halvferdige kirke to dager på rad siste helg før jul. Etter syndsbekjennelse, kyrie og lovsang, startet «preika». Til sammen var nær 350 mennesker innom og fikk med seg en kjempeflott musikal, skrevet av menighetsrådsleder Jaana Maria Unga og menighetskoret (Misjonskorets) egen dirigent, Maarja Vardja. De fleste sangere og skuespillere var menighetens egne folk. Etter musikalens (eller preikas) slutt var det nattverd. På søndagen forrettet erkebiskop Urmas Viilma denne.
- Det ligger veldig mye arbeid bak, og vi er svært fornøyde, forteller menighetsprest Tiina Klement, som ledet denne spesielle gudstjenesten.

Julebord og nyttårsfest
Jula i Mustamäe menighet har ellers forløpt fint, forteller Tiina..
- Vi har hatt julefest for barn og for de eldre, slik vi pleier. På julaften var det et 30-talls deltakere på gudstjenesten, og 10-15 av disse ble igjen og feiret julaften i menigheten sammen med mannen min, Kaimo, barna og jeg, forteller Tiina. Det har blitt tradisjon at Mustamäe menighet har åpen invitasjon til julebord/julekveldsfest for de som ønsker å være med på det etter julaftengudstjenesten. 

Innholdsrik advents- og julemeny i Saku
Hva så med Saku, den andre menighetsplantingen NMS er med på i Estland? Det har i sannhet vært en innholdsrik og hektisk advents- og juletid. Samtidig er vi blitt rikt velsignet ovenfra og med besøkende.
I adventstiden var det tre større konserter i kirka. I tillegg bidro ett mannskor og Saku mandolinansambel henholdsvis på gudstjenestene 2. og 3. advent, og disse gudstjenestene var også spesielt godt besøkt. Fordi interessen var så stor (og vi ikke kunne ha mer enn halv oppfylling av kirka), hadde vi tre julaftengudstjenester. I tillegg var det godt besøkte gudstjenester både 1. og 2. juledag, som normalt er veldig stille dager her. Før jul rakk vi dessuten å feire kirkens ettårsdag på menighetens helgendag (St. Thomasdagen 21. desember), og vi har for første gang hatt besøk av tre barnehagegrupper. Dessuten har vi hatt begravelse for menighetens eldste medlem, Ants (95), og det har vært ungdomskveld, lovsangskveld, barnekirke og babysang.  

Særlig adventstiden har for oss i Saku vært en helt annen sammenlignet med 2020. Også da var det koronarestriksjoner, men i tiden før kirkevigslingen 21.12.2020 holdt vi fortsatt til i Saku bedehus. Hele adventstiden i 2020 feiret vi gudstjenester utendørs, forståelig nok med få folk, og det var heller ingen konserter. Når jeg nå teller etter, ser jeg at i år deltok til sammen 975 mennesker på våre arrangementer fra 1. advent til 2. juledag! :)

Håp for kirkebyggene
Verken kirkebygget i Saku eller i Mustamäe er ferdige. Bygget i Saku er klart mindre enn i Mustamäe, og i Saku har menigheten allerede brukstillatelse til hele første etasjen. Kirka i Mustamäe kirke ser allerede fin ut, særlig utvendig, men det er en veldig liten del som er ferdig innendørs. Det er imidlertid tent nytt håp i denne en av Tallinns største drabantbyer. Byrådsleder i Tallinn, Mihhail Kolvart besøkte kirken før jul, og i et avisintervju nærmest lovte Kolvart at Tallinn by vil bidra med penger til videre bygging av kirka i 2022. Så får vi se om han får byrådet med seg, og om det er penger igjen etter alle ekstraordinære utgifter denne vinteren. Mustamäe kirkebygg mangler ifølge dette avisintervjuet omtrent sju millioner for å få bygningen helt ferdig. I Saku mangler vi om lag to og en halv million kroner, hvis vi inkluderer kirkeklokker, heis for handikappede og digitalt orgel.

Plussmeedia går til skjermen
NMS støtter noe som heter Plussmeedia, et kristelig mediearbeid for og med ungdom. Her skjer det utvikling: Samme dag som jeg skriver dette, går deres første TV-sending på lufta. Dette er et samarbeid med den kristelige TV-kanalen TV7. Sannsynligvis skriver jeg mer om dette en annen gang! :)

Tusen takk til alle som er med og støtter misjonsarbeid og kirkebygging i Estland, og til dere som er med i gode tanker og forbønn!

Av Magne Mølster

Bildetekster:
Bilde 1. Teet Kaur briljerte med nydelig sang som engelen Gabriel i Mustamäe menighets juleforestilling. Menighetsprest Tiina Klement skimtes bak i koret. Foto: Magne Mølster

Bilde 2. De fleste skuespillerne var menighetens egne medlemmer. Foto: Ülle Reimann

Bilde 3. Blandakoret Tuljak, som hører til i Saku kommune, holdt en kjempefin julekonsert i Saku kirke. Foto: Magne Mølster

Bilde 4. To barnehagegrupper på besøk i Saku kirke, advent 2021. Foto; Magne Mølster

Trodde Pontius Pilatus var en sykdom

 

Gerli Guutmann (35) fikk menighetsmedlem Kaili Tšernov (32) som nabo, og begynte å spørre henne ut om kristen tro. I våres ble Gerli fast kirkegjenger, og i høst begynte hun på menighetens konfirmasjonsskole.

-Jeg har egentlig trodd på Gud hele livet, Som barn ba jeg for dyrene våre, og begravde alle slags døde dyr. Til kirka kom jeg meg ikke, for familien min var ikke religiøs, forteller Gerli.
Heller ikke som voksen hadde Gerli vært på gudstjeneste. En av grunnene var at hun var usikker på om hun måtte være døpt for å komme dit. Og døpt var hun jo ikke.
Ting forandret seg da Kaili flyttet inn i nabohuset. Kaili har dirigert Saku Gospel i flere år, og har nok vært mer vant til å synge om Gud enn å fortelle om ham med egne ord. Etter et års tid som naboer ble Kaili og Gerli bedre kjent, og venner - også på facebook. Gerli fant ut at Kaili var kristen og tilhørte Saku menighet. De begynte å gå turer sammen, og allerede på den andre turen klarte ikke Gerli å dy seg lenger: Hun måtte spørre om kirka, om hva man tror der, og om hva som gjøres der.
- Jeg holdt på å synke i jorda da hun spurte, for jeg var redd jeg ikke skulle klare å svare, ler Kaili.
Gerli tror at Gud sendte henne Kaili som nabo. Og hun fikk svar på mange spørsmål. Blant annet fikk hun oppklart at Pontius Pilatus ikke var en sykdom Jesus led av, men derimot en landshøvding i Judea (på estisk kan trosbekjennelsens ord „pint under Pontius Pilatus“ også tolkes slik: „led av Pontius Pilatus“!).
Om livet i Saku St. Thomas menighet går etter planen, blir Gerli døpt og konfirmert siste søndag i januar. Gerli har dessuten tre barn, og vil gjerne at de skal bli døpt. Men som hun sier: - Det er vanskelig å finne gode, døpte og konfirmerte fadderkandidater her i Estland!

Koronasituasjonen i Estland
I mars var Estland på verdenstoppen i koronatilfeller per uke per 100 000 innbyggere. Denne lite hyggelige plasseringen nådde landet igjen i slutten av oktober. Da var det over 2000 smittede enkelte dager, til tross for bruk av såkalte koronapass siden slutten av august. I starten av november innførte Estland testing av skolebarn tre ganger i uka. Dette gav seg veldig raskt utslag på smittestatistikken. Per i dag (24.11) er det gjennomsnittlige smittetallet per 100 000 innbyggere drøyt 700.
Diskusjonen omkring koronapass og deres berettigelse er fortsatt høyt på dagsorden i Estland, selv om ordningen har vært praktisert i tre måneder. Erkebiskopen i den estiske evangelisk-lutherske kirka (EELK), Urmas Viilma, er blant dem som mener at ordningen har utspilt sin rolle, siden mange av de voksne smittede også er vaksinerte. Viilma mener hyppige testinger er en bedre vei å gå, også fordi dette vil senke konfliktnivået i samfunnet.

Besøk fra Norge
Hva ellers angår NMS i Estland, så var fire representanter fra Norge, deriblant generalsekretær Helge Gaard, på besøk til Estland i november. Disse fikk en oppdatering om situasjonen til misjonsprosjektene, de fikk møte erkebiskopen, den norske ambassadøren og mange andre, og reiste etter sigende beriket hjem til Norge.
I møtet med Plussmeedia fikk de også et gledelig gjensyn med Madis Kask, som var estisk ettåring for NMS i Stavanger i fjor.
I Saku og Mustamäe menigheter går livet nesten som normalt, men med noen begrensninger. I Mustamäe forbereder en seg til stor julemusikal, og arbeidet med kirkebygging har kommet noe videre. I Saku feirer vi snart kirkebyggets ettårsdag, og merker stor interesse fra lokale musikere og kor om å få holde konsert eller bidra musikalsk på en av adventsgudstjenestene.

Magne :-)

En spent tid

 

Som noen kanskje har fått med seg, har Baltikum, og deriblant Estland, for tiden mørkerødt koronanivå. Idag er gjennomsnittlig smitte per 100 000 innbyggere de siste 14 dager så høyt som 1125. Dette til tross for at uvaksinerte (og de som hadde korona for mer enn et halvt år siden) er utelukket fra store deler av samfunnslivet, og flere steder mister de jobbene sine.. Nå innfører regjeringen ytterligere tiltak mot denne gruppen for nærmest å tvinge flere til vaksinasjon (per i dag er drøyt 58 prosent av den estiske befolkningen vaksinert, barn medberegnet i dette tallet). Både vaksinerte og uvaksinerte blir syke, men alvorlig sykdom og død rammer spesielt uvaksinerte i risikogruppene. Det er for øyeblikket et sterkt press på sykehusene.

For meg, som følger med på nyheter fra Norge, slår det meg hvor forskjellig vaksinasjonsprosessen har vært i Norge og Estland. I Norge er folks tillit til stat og helsesektor stor, og folk regner for det meste med at de kan stole på informasjonen de får. I Estland er tilliten til statssystemet langt lavere, noe som sikkert har en forhistorie i kommunisttiden. Når da i tillegg de store mediekanalene har forbigått i stillhet det meste som har med bivirkninger å gjøre, og hadde egne annonser for å få folk til å vaksinere seg, mister en del tilliten til informasjonen de får høre. Det lukter propaganda og tvang, som igjen føder motstand. Det er i hvert fall min analyse.

Men korona er ikke det eneste samtaleemnet om dagen. Det er rekordhøye strømpriser, som gjør en økonomisk anstrengt hverdag særdeles vanskelig for noen. Og oppe i dette har vi akkurat hatt lokalvalg. Valget gikk som vanlig fredelig og fint for seg, men ble mye preget av nasjonale spørsmål (som korona og strømpriser), og av at det for første gang var tillatt med politisk reklame på radio og TV. For min del hadde jeg gleden av å være førstegangsvelger i Estland. :)

Oppe i dette timelige er kirkene åpne og aktive. Det estiske kirkerådet klarte på underfullt vis å få til en avtale med regjeringen i august om at man ikke trenger koronapass for å gå på gudstjenester, kveldsbønn osv. i kirka. Slike pass trenger man veldig mange andre steder (f.eks. kino, kaféer, treningssenter, svømmehaller, kulturarrangementer, muséer osv.). Kirkegjengerne må da passe på å bruke maske eller visir, og kirkerommet ikke fullere enn 50 prosent. For vår menighets del prøver vi nå å fokusere på det vi kan gjøre, for Jesus sa jo «Kom til meg, alle dere…». Vi har for eksempel lovsangskvelder, gudstjenester, barnekirke og babysang. Oppe i en vanskelig tid trenger folk likevel troen og fellesskapet.

Ettåringen Veslemøy Heintz Grydeland ankom i midten av september, og har så langt kommet flott inn i arbeidet. Hun deltar i menighetsarbeidet både i Mustamäe og Saku menigheter, særlig innen barne- og ungdomsarbeid. Dessuten er hun hver torsdag på plass i bruktbutikken Magda Misjonipood (misjonsbutikken til Mustamäe menighet). Vi er veldig takknemlige for at hun har kommet, og glade for at barna våre har én til å snakke norsk med i Estland – i tillegg til meg selv. For det blir dessverre ikke så mange personlige møter med familie og venner i Norge i disse koronatider... På bildet er Veslemøy sammen med Tiina Klement, presten i Mustamäe.

For et par uker siden arrangerte Saku menighet tur til Sør-Estland.. En del estiske lutherske menigheter er med på et prosjekt der man ved loddtrekning trekker en annen menighet som «forbønnsmenighet» for ett år. Vi «vant» dette året Halliste menighet, og nå fikk vi besøkt dem. I tillegg besøkte vi et par andre kirker i området, mens den aller siste «attraksjonen» var ute i naturen. Blant de reisende var det mange enslige pensjonister og uføretrygdede – og de var veldig fornøyde.

De siste par ukene har flere nye mennesker oppsøkt kirka vår. Flere har kommet for å tenne lys. Noen av dem har ønsket å minne sine døde. Så gjenstår det å se om dette er en ny trend eller ikke. I alle fall setter slike møter med mennesker spor, og gir mening inn i en spenningsfylt og spent hverdag her i Estland!

Til slutt tar jeg med at for halvannen uke siden hadde jeg æren av å ta imot EELK sin samarbeidsmedalje på vegne av tidligere generalsekretær i NMS, Jeffrey Huseby. På samme tilstelning fikk Ave tildelt tittelen årets barnearbeider i EELK for 2020, mens jeg fikk kirkens «æresbrev». Så var det kjekt å treffe "ækt trøndera" i domkirka (Helge Venås, Ann-Elin Winsnes Slettahjell og Audun Slettahjell fra Byneset menighet), som fikk samarbeidsmedalje for sin innsats i Estland innen diakoni og som partnere for Helme menighet i Sør-Estland.

Vi er takknemlige for at vi nå har fått ordentlig gulv i Saku kirke, ventilasjonssystem i kjelleren er på plass, og alle toalettene er omtrent ferdige! Også i Mustamäe er det arbeid på gang.
Her er noen aktuelle forbønnstemaer:

- Menighetsmedlemmene våre i Mustamäe og Saku; for deres fysiske og mentale helse.
- Kirkebygging og økonomi!
- For to stykker menigheten er i kontakt med som er stoffavhengige.
- Barne og ungdomsarbeidet, både i Mustamäe og Saku menigheter, samt i LNÜ (den estiske barne og ungdomsorganisasjonen). Spesielt for ungdommenes bibelskole, som støttes av NMS.
- Plussmeedia sitt arbeid for og med ungdom (også NMS-støttet prosjekt).
- Politikere og sykehusansatte i Estland.

Magne :)

Fullbookede barneleirer

 

Verden er kanskje sykemeldt, men Gleden er nær for den som søker den. Her kommer noen små glimt fra liv og tjeneste i Estland. Vi starter med barneleirene.

Både Mustamäe og Saku menigheter har til tross for koronasituasjonen hatt tilnærmet normal virksomhet siden juni. Blant annet har menighetene arrangert leirer for barn og ungdom. Barneleirene var fullbooket i år! På programmene stod for eksempel dukketeater («Den bortkomne sønnen»), bibelfortellilnger, leker, grillkveld, fotball, håndarbeid, kakebaking, «overraskelsesgjest» (politiet), deilig mat, bowlingkveld (Mustamäe menighets byleir) og barnegudstjeneste. Deltakerne var som vanlig både fra kristne og ikke-religiøse hjem, og tilbakemeldingene er gode.
Av andre større arrangementer i august, kan nevnes en kirkelig markering av 30-årsdagen for Estlands andre frigjøring (20. august 1991) i Saku. Dessuten står kirkelig kafédag og velsignelse av skolebarn rett før skolestart 1. september «på trappene».

Saku kirke får gulv
I sommer startet tredje byggeetappe for Saku kirkes vedkommende. Bad og toaletter er i ferd med å ferdigstilles, og det samme gjelder ventilasjonssystemet i kjelleretasjen. I skrivenes stund har arbeidet med å legge gulvplater (av stein) på gulvet i hovedsalen, foajéen og kirkekontoret akkurat begynt. Spennende for en som har sin daglige hovedtjeneste her!

Covid-19 i Estland
Når det gjelder Covid-19 er situasjonen i Estland per i dag ikke så helt ulik Norge, selv om smittetallene er noe høyere. Det er en del spenninger knyttet til restriksjonene i samfunnet. Per i dag må man ha sertifikat som bevitner at en har fått to vaksinedoser, eller har gjennomgått Covid-19 siste halvår, eller har en fersk negativ Covid-test for å komme inn på offentlige arrangementer, svømmehaller, treningssentere osv. Samtidig er det ganske offensive statlige kampanjer for å få alle over 12 år til å vaksinere seg. Det lokkes med pengepremier eller andre materielle gaver til barn og ungdom hvis de lar seg vaksinere. Enkelte av de store mediene har hengt seg på, med egne reklamekampanjer for vaksinering. Som en konsekvens er tilliten til informasjonen om vaksinen etter min vurdering langt lavere enn i Norge – hvor man har vært åpnere om for eksempel mulige bivirkninger.
Kirkene har til nå fått unntak fra å kreve vaksinasjonspass, og så gjenstår det å se hvor lenge det varer. Dette er et potensielt stridsspørsmål i forholdet mellom stat og kirke og innad i kirkene. Erkebiskopen sa det slik i sin begrunnelse for å gi kirkene unntak fra reglene: «Ingen er vaksinert mot synd!»

I Norge
Vår misjonærfamilie teller to små, en mellomstor og to store, og det var en stor glede og velsignelse å få tilbringe noen uker i Norge denne sommeren! På grunn av korona var det et helt år siden sist vi traff familie og venner i Norge. Vi tilbragte også noen dager på familieleir på Havglimt leirsted i nærheten av Kristiansand, hvor vi også fikk fortelle fra arbeidet i Estland. Små og store kunne glede seg over et kjempebra leiropplegg! Anbefaler alle familier som ikke har oppdaget NMS sitt familieleir-konsept å prøve dette! Familieleirer arrangeres hver sommer på NMS sine ulike leirsteder rundt om i landet.

Magne :)

Store ting - på godt og vondt

 

I Estland begynner vi å blir vant til at livet går (nesten som) normalt igjen. Men livet er ikke normalt for alle. Bak oss ligger halvannen uke med store forandringer for noen. Jeg skriver litt om det, men først om velsignelse av kirkas flagg.

I Estland er det tradisjon for at presten velsigner forskjellige gjenstander, steder osv. på en annen måte enn i Norge. Sannsynligvis er dette en påvirkning fra den ortodokse kirka, som ved siden av lutheranerne er det største kirkesamfunnet i Estland. I prinsippet kan presten velsigne nær sagt hva som helst, så lenge det er noe som er gagnlig for mennesker, kultur og natur. I liturgiboka for vigslinger og velsignelser er det for eksempel egne tekster og liturgier for velsignelse av hus, menighetshus, barnehjem, barnehage, skoler, sykehus, omsorgshjem, sosialhus, kommunehus, veier og annet som er knyttet til trafikk, fabrikk, sportsanlegg og fritidspark. I tillegg er det liturgier for velsignelse av såing og høsting, kirkelige symboler, korskjeder, første skoledag og flagg.

Fredag for halvannen uke siden hadde vi, i samarbeid med «lottene» eller det kvinnelige sivilforsvaret om du vil, et arrangement hvor Saku kirkes flagg ble velsignet. Flagget ble gitt til menigheten
ved vigslingen av Saku kirke, men vi avtalte at vi har velsignelsen av flagget på et eget egnet tidspunkt. Det ble en flott seremoni og en fin fest på «det estiske flaggets dag», 4. juni.

Familiegudstjeneste igjen
Det var stor glede da vi søndag etter igjen kunne invitere til familiegudstjeneste – den første på fire måneder. Fire babysangere med mødre var også med. Ave har hatt babysang på nettet helt siden desember, men har hatt det utendørs fra og med midten av mai. Siden det fortsatt er en del som er forsiktige med å bevege seg der det er mange folk, var det overraskende at det var over 50 store og små i kirka denne søndagen!

Begravelse
Neste store arrangement hadde en helt annen tone. Som jeg skrev i forrige blogginnlegg, har menigheten fått kontakt med en familie der mor var i koma etter et illebefinnende og sønnen hadde en alvorlig sykdom. Takk til alle som har vært med og kjempet for disse i bønn! Mens sønnen nå ser ut til å være frisk, gikk det ikke så bra med moren, dessverre. Vi hadde begravelse i kirka på lørdag. I Estland er det vanlig med åpen kiste – det var det også her. Det er ikke lett å ha en begravelse for en ung kvinne der det sitter en sørgende familiefar og fire barn på første rekke. Vi kom oss igjennom. Og så håper jeg at menigheten kan være til støtte for denne familien videre! Takk for fortsatt forbønn for disse!

Oppe i dette var det underlig at omtrent akkurat samtidig døde en annen yngre mor her i Saku. Og selv om denne familien aldri har vært i kirka, så hadde Ave og jeg hatt litt kontakt med dem i forbindelse med et kurs vi gikk på sammen i fjor høst. Her er det en ektemann og to barn som er igjen. Igjen utrolig trist. Disse tre kom til kirka nå på søndag, og fant styrke i det. Vi har en jobb å gjøre, og så får vi se hvordan menigheten kan være til støtte i form av sorggruppe, praktisk hjelpe eller annet. Det har vært flere andre ulykker her i Saku kommune i det siste, så behovet er sånn sett til stede for sorgarbeid.

Dåp og konfirmasjon
Begravelsen var på lørdag, med 80 mennesker til stede. Så var det tid for omstilling igjen, for søndag var det gudstjeneste med dåp og konfirmasjon! Sju mennesker i alderen 30 til 38 år har utgjort vårsemesterets konfirmantkull. Tre av dem ble døpt i samme gudstjeneste. Stor glede! Og så tar vi med oss at det har vært en sammensveiset og fin gruppe å jobbe med til tross for at halvdelen av kurset har vært over web.

Konfirmasjon i Estland er noe annet enn i Norge. Her bekjenner konfirmanten personlig sin tro, og som regel er konfirmantene voksne. Det er i alle fall sikkert at ingen står til konfirmasjon for pengenes skyld – for det gis som regel «bare» blomster eller korskjede.

Religiøs tro regnes ofte som så personlig i Estland at mange ikke engang inviterer sine nærmeste. Eller det kan hende de blir invitert, men ikke kommer. Denne gangen var det flott å se at flere av konfirmantenes nærmeste var til stede. Og ekstra modig var Mailis, som la ut bilde av seg selv på Facebook med konfirmantkappen på foran alteret i Saku kirke. Blant alle lykkeønskningene i «tråden» under måtte hun tåle kommentarer som «Skal du bli nonne?» og «Nå begynner jeg å bli bekymret»… Men Mailis er trygg i sin tro, har tatt et godt valg, og så skal det bli spennende å følge henne og de andre konfirmantene videre!

Magne