Korsinger, leirbarn og kirkelærer - direkte oversatt

 På estisk sies ting ofte på litt andre måter enn på norsk. I den følgende teksten skriver jeg om søndagens viktige hendelser i direkte oversatt form. Hvordan lyder det på godt norsk? Om du ikke forstår, får du ta en titt på «oversettelsen» under!

«Helligdagen var en viktig dag i Saku menighets tidshistorie. Hodebiskop Urmas Viilma var på plass, og vi feiret lysdagen (som egentlig var andredagen, 2. februar).  Vi hadde gudstjeneste med konfirmasjon. Fem leirbarn i alderen 25-39 år har deltatt på leirskolen siden i fjor høst. Siden ingen av leirbarna var korset fra før av, ble alle korset i gudstjenesten. Jeg korset, mens hodebiskopen konfirmerte, og jeg smurte olje.  Dette var tidshistoriens første korsinger og konfirmasjoner i den nye Saku Thomaskirken.
I gudstjenesten ble dessuten jeg, som inntil nå offisielt har vært hjelpelærer i menigheten, installert som kirkelærer. Arbeidsoppgavene blir nærmest uendret, men det nye embetsnavnet gjør det lettere å forklare hvem jeg er. Det er et nytt skritt på veien mot full selvstendighet at menigheten nå har sin egen kirkelærer.
Blant gratulantene var kommunens eldste Marti Rehemaa, prost Jüri Vallsalu, menighetens forkvinne Kristiina Seppel, kirkemannen Mihkel Reinup, representanter fra nabomenighetene og kirkelærer Tiina Klement fra Mustamäe menighet.
I gudstjenesten var det også nådebord, og den nyinstallerte kirkelæreren fikk sitt nye embetskors velsignet. Sølvkorset fikk jeg fra menighetens hånd. Som om ikke dette var nok, feiret menigheten sin 8. årsdag samme dag.
Men viktigst av alt på denne lysdagen: Hjertelig hei og kom inn i menighetsfamilien, André, Erik, Tiina, Elari og Nele!»

Forstod du alt? På godt norsk kan det høres slik ut:

«Søndagen var en viktig dag i Saku menighets historie. Erkebiskop Urmas Viilma var på plass, og vi feiret kyndelsmesse (som egentlig var tirsdag, 2. februar). Vi hadde gudstjeneste med konfirmasjon. Fem konfirmanter i alderen 25-39 år har deltatt i konfirmasjonsforberedelsene siden i fjor høst. Siden ingen av konfirmantene var døpt fra før av, ble alle døpt i gudstjenesten. Jeg døpte, mens erkebiskopen konfirmerte, og jeg salvet med olje. Dette var historiens første dåp og konfirmasjoner i den nye Saku St. Thomas kirke.
I gudstjenesten ble dessuten jeg, som inntil nå offisielt har vært kapellan i menigheten, innsatt som sokneprest. Arbeidsoppgavene blir nærmest uendret, men den nye tittelen gjør det lettere å forklare hvem jeg er. Det er et nytt skritt på veien mot full selvstendighet at menigheten nå har sin egen sokneprest.
Blant gratulantene var kommunens ordfører Marti Rehemaa, prost Jüri Vallsalu, menighetens leder Kristiina Seppel, frivillig kirketjener Mihkel Reinup, representanter fra nabomenighetene og sokneprest Tiina Klement fra Mustamäe menighet.
I gudstjenesten var det også nattverd, og den nyinnsatte soknepresten fikk sitt nye embetskors velsignet. Sølvkorset fikk jeg av menigheten. Som om ikke dette var nok, feiret menigheten sin 8. årsdag samme dag.
Men viktigst av alt på denne kyndelsmessedagen: Hjertelig velkommen inn i menigheten, André, Erik, Tiina, Elari og Nele!»

Av Magne Mølster :)