Ikke dårlig vær

Da jeg for en god del år siden bodde en periode i Vest-Afrika, lærte jeg at definisjonen på fint vær er relativ: Godt vær der betydde overskyet oppholdsvær. Når vi får rett over 0 grader og oppholdsvær i desember, vil jeg si det er godt gudstjenestevær!

Grunnen til at jeg skriver om været, er at vi har startet adventstiden i Saku med to friluftsgudstjenester! 1. advent sang gospelansamblet vårt, og det var 30 til stede.  2. advent var vi litt færre, men alt i alt bra når noen møter opp til en såpass eksotisk opplevelse. Estere er - tross alt – sammenliknet med nordmenn ikke de ivrigste til å gå ut når det er kaldt eller regn…

Det har vært kjekt å feire gudstjeneste ute igjen – det kan vi gjøre uten maske eller visir, selv om jeg som prest bruker det i forbindelse med nattverdsliturgi og -utdeling.

På et seminar på prestekonferansen for noen år siden fikk vi følgende oppgave (omtrentlig gjenfortalt): Dersom du måtte skrelle vekk halvparten av innholdet i en gudstjeneste, hva ville du da la bli stående igjen? Dette er per i dag realiteten vår. På en friluftsgudstjeneste med rundt 0 grader og litt sur vind er det uaktuelt å kjøre "full pakke". Søndag var vi nede i 33 minutter, og da hadde vi både syndsbekjennelse/kyrie, tre sanger, to tekstlesninger, preike, forbønn, (på forhånd innviet) nattverd og velsignelse.

For min del holder jeg godt varmen. For musikeren vår er det tøffere, for fingrene blir så kalde. Det er det imidlertid ingen som hører, bortsett fra at sluttsalmen på søndag gikk i et forrykende tempo! :)

Legger til at grunnen til at vi velger utendørsgudstjeneste på denne årstiden selvfølgelig er covid-situasjonen. Det er tillatt å feire gudstjenester i Estland per i dag, så lenge man sitter spredt nok. Men i vårt lille bedehus blir vi sittende for tett og uten ventilasjon. Vi venter på åpningen av Saku nye kirke den 21. desember!

Saku kirkebygg er ikke ferdig, men vi får nesten helt sikkert brukstillatelse til deler av bygget. Vigslingen vil finne sted som planlagt, selv om det blir færre gjester enn vi skulle ønske på St. Thomasdagen, 21. desember. Ikke bare fordi utenlandsgjestene stort sett har takket nei, men fordi vi verken kan eller vil fylle kirka med mange denne dagen. Det vil bli direkteoverføring fra vigslingen på nettet.

Det er tenkelig at vi kommer til å ha flere friluftsgudstjenester i vinter selv om vi flytter til et nytt og mye større rom den 21. desember. Kanskje til og med på selveste julaften. Det avhenger av den videre utviklingen mht korona. Her endrer reglene seg med få dagers varsel.

I Estland ligger koronasmittetallet for tiden på om lag 350-550 nye smittede daglig (befolkningen er ca 1,35 mill.). Til nå har mindre blitt nedstengt enn for eksempel i Norge, men neste uke går skolene over til hjemmeskole (en uke før juleferien). Selv om den estiske stat er skarpere skilt fra religion enn for eksempel i Norge, står friheten til religionsutøvelse ganske sterkt her. Så lenge teatrer, kinoer og restauranter får holde åpent for et begrenset antall mennesker, forbyr man heller ikke gudstjenester.

Sånn går nå dagene. Det er til tider frustrerende ikke å vite kva morgendagen og jula vil bringe. Vi må planlegge for flere scennarier. Men det er godt å vite at vi i adventstiden venter på han som også blir kalt «Immanuel» - det betyr «Med oss er Gud».

 

Av Magne Mølster  

Foto 1: Friluftsgudstjeneste 2.advent (Kristiina Seppel)
Foto 2: Saku kirke med belysning (Kert Kõpper)