Det skjer mye her i Saku for tida, både i
forhold til kirkebygg og menighet. I forhold til kirkebygget, er vi i ferd med
å avslutte første etappe. Den opprinnelige planen var at bygget skulle være
ferdig utvendig til 1. desember – med vinduer og dører. Innvendig må ting stort
sett gjøres seinere. Men takket være mange og gode gaver til kirkebygget i høst
– både fra Estland og Norge – får vi også gjort ferdig og satt igang
varmesystemet innen slutten av måneden. Det er en god nyhet på flere måter –
også for bygget! Nå kan det være vi får arrangert ett eller annet her på
julaften også.
Saku kirke er den første kirka i Estland med
solpanel. Platene kommer fra det estiske firmaet Solarstone, riktignok med noen
komponenter fra Kina, og er estetisk sett det beste jeg har sett av reint solpanel.
Det er takplater og solpanel i ett. Platene har allerede vært på markedet en
stund, og er betryggende testet. Vi har fått en del (fortjent) oppmerksomhet i
media på det at vi har solpanel, og i forhold til innsamling til kirka tror jeg
dette er et pluss. Også i Estland er mange opptatt av miljø. For menigheten er
det i tillegg til miljø og omdømme en god løsning med tanke på menighetens
framtidige økonomi, selv om det var en ekstrainvestering nå.
Antall givere har tatt seg kraftig opp siden
vi startet å bygge. Likevel mangler vi om lag 4 millioner kroner, og det ser
(fortsatt) ut til at vi må ha en liten byggepause midtvinters. Vi håper pausen
blir så kort som mulig. Akkurat nå jobber vi med en kampanje i
sosialmedia-kanalene som forhåpentligvis vil gi økte inntekter. Dessuten håper
vi fortsatt på Saku kommune…
Saku kommune, ja. De har til nå ikke støttet
på annen måte enn å gi oss en tomt til fri disposisjon i 99 år. Det offentlige
i Estland har ingen plikt til å støtte kirkebygging, og kirkebygging er i det
hele tatt såpass sjeldent at det ikke heller er noen tradisjon for hvordan det
post-kommunistiske Estland skal forholde seg til det, selv når det gjelder den
tidligere folkekirka, den lutherske. I tilfellet Mustamäe kirkebygg (der det
for øvrig fortsatt er byggepause) valgte imidlertid Tallinn-politikerne å
støtte så det virkelig monnet. I Saku håper vi nå på at kommunen kan støtte noe
av den delen (en drøy million kroner) som går til å lage uteområdet (park,
parkeringsplass, vei, kantstein, jord, busker, lekeplass).
Selv om kirkebygget i framtiden blir i kirkas
eie, vil tomta fortsatt være kommunens eiendom, så det er gode grunner for at
de skal støtte. På tirsdag møtte jeg kulturkommisjonen, fortalte om
framtidsplanene våre og gav en utfordring om hva kommunen kan bidra med. Etter
det jeg forstår, går nå kulturkommisjonen inn for å støtte dette. En veldig god
nyhet i alle fall! Så er det opp til kommunestyret om og hvor mye en slik
støtte kan bli. Forbønnstema! Jeg tenker at det er både symbolsk og reelt
viktig at kommunen blir med, og kjempeflott at forslaget kommer fra
kulturkommisjonen. Kirkebygget blir en viktig del av kulturlivet i Saku
framover – med blant annet en flott konsertsal!
Forrige lørdag hadde menigheten dugnad i og
omkring Saku bedehus. Det gikk kjempebra! 25 store og små var ny rekord for vår
del. Jenteklubben fikset imens deilig mat og kake. Selv bidra jeg denne gangen
mest i „småbarnsavdelingen“, så jeg lekte for det meste mens de andre jobbet…
;)
Noen minutter etter dugnadsstart dukket det
opp en „mystisk mann“ som spurte om det var her det var dugnad. Joda, jeg kunne
bekrefte det. Han hadde sett i lokalavisa (menighetens kunngjøringer) at det skulle
være dugnad, og trodde det var ved den nye kirka. Dit hadde han gått, men den
russisktalende bygningsarbeideren som han møtte der visste ingenting om dugnad,
og kunne ikke bruke en „mann fra gata“ til kirkebygging. Så gikk mannen videre
til bedehuset, i tilfelle det var der dugnaden var.
Det var det. Det viste seg at mannen er
luthersk kristen, tilhørende en bymenighet han ikke har vært i på lenge. Han
visste ikke at det var noen luthersk menighet i Saku – trodde at det var
pinsevenner eller noe slikt i Saku menighet. Han har aldri vært der før. For
vår del gledet vi oss veldig over denne mannen. For det første er han gartner –
og han gjorde en kjempefin jobb med hekken vår på dugnaden. For det andre
tilhører han en gruppe vi mangler i menigheten: Unge mannlige pensjonister. For
det tredje var han på gudstjeneste på søndagen, og jeg tror vi får møte ham
mer. Men fortsatt er han litt „den mystiske mannen“ – for ingen av oss fikk
helt med seg hva han het for noe…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar