«Skulle jeg en kristen være uten
Kristi kors å bære» står det i en salme. Jo, det hører med. Men konkret å bære
slike store kors som jeg fikk være med på på fredag, det skjer ikke hver dag.
Vi hadde invitert til
kransefest for den nye kirka i Saku. Det vil si at takbjelkene alt er på plass
- en milepæl på veien mot ferdig kirkebygg. Foreløpig fortsetter vi bygginga
fram til 1. desember – da skal huset være tett for vær og vind. Derfra kommer videre
progresjon an på hvordan det går med pengeinnsamlinga .
Først takket vi
byggearbeiderne for en virkelig flott jobb så langt. Prosjektlederen vår, Ardon
Kaerma, fikk æren av å hente ned kransen fra kirketaket. Personlig var jeg litt
skuffet over at han brukte lift istedet for å klatre opp og hente den, men
ellers var det en stilig seanse. J
Men dette var mer enn
en kransefest. Vi skulle også velsigne korset, og feste det til kirketårnet.
Altså en slags «kors-festelse», kanskje? Erkebiskopen i den estiske lutherske
kirka (EELK), Urmas Viilma, er personlig medlem i kirkebyggstiftelsen, og han hadde
tatt turen til Saku for å være med. Det er særdeles sjelden at det bygges nye
kirker i Estland, og for hans del var det første gang han var med på noe
tilsvarende.
Førde kyrkjekor var
på besøk hos oss denne helga. Det passet bra på mange måter. På fredagen hadde de først konsert på Saku dagsenter, så
en infotime med meg i det gamle bedehuset. Deretter var det lunsj, før de satte
sitt eget preg på velsignelses-seremonien i den nye kirka, Saku St. Thomas
kirke. De oppfattet det slik at de var med på en historisk begivenhet, og
gledet seg med god grunn veldig over det.
Etter erkebiskopens
tale og velsignelsen av korset, bar vi korset ut. Derfra ble det heist i kran
helt opp til kirkas høyeste punkt, øverst i tårnet. Deretter ble lederen for
kirkebyggstiftelsen Juhan Talpsepp og en bygningsarbeider heist opp i en
løftekran. På veien opp kom det en regnskur som varte i ett minutt. Like
etterpå, mens korset ble festet i toppen av tårnet, skjedde det: Som om ikke
korset er et tydelig nok tegn på forsoningen mellom Gud og mennesker, lot Gud
regnbuen vise seg også.
Om lag hundre
mennesker deltok i kransefesten. Det eneste problemet som dukket opp, handlet
om parkering. For det kom flere enn vi hadde trodd. Tre representanter for kommunen tok ordet ved
festbordet, og kunngjorde at de ville jobbe for å finne også noen kommunale
midler til prosjektet. Så langt har den
offentlige innsatsen bare handlet om gratis areal (i 99 år), så det var
gledelig. Noen representanter for lokale og nasjonale medier var også til
stede. Her var det nok av gode foto og film-motiver, og alt i alt er vi veldig
takknemlige for en flott og oppmuntrende dag! 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar