De siste dagene har jeg hatt nok å holde styr på. I tillegg
til menighetsarbeidet og de to „ettåringene“ vi har fått, har vi nå også fått
to „to-ukinger“: Øyvind Døvik og Ingrid Breilid Svendsen har kommet til oss i Estland
for å ha „misjonspraksis“. Til daglig er de studenter ved Misjonshøgskolen, der
de studerer misjon og teologi. Så akkurat nå går det veldig mye i norsk her!
Fint å bli kjent med dem! De skal altså være her i to uker, og observere og
bidra i arbeidet i Saku og Mustamäe.
Fra før
av har vi de to ettåringene våre, Marcus og Brit Helen, her. De har kommet
veldig godt inn i arbeidet, og jeg synes det er imponerende hvor mye
språkkunnskaper de har klart å trekke til seg på to uker! Begge to lager flotte
blogger, som jeg anbefaler på det varmeste:
brithelenfinstad.wordpress.com
eestimarcus.wordpress.com
eestimarcus.wordpress.com
Og så må
jeg nesten fortelle hva som skjedde i dag tidlig. Før frokost var jeg ute og
henta litt ved, og prøvde å fyre opp i ovnen. Men veden var nok litt fuktig,
for det ville liksom ikke ta helt fyr. Mye røyk, men lite ild. Da frokosten var
fortært, hadde jeg allerede et par ganger prøvd å få liv i ilden, men uten
hell. Litt etterpå satte vi oss ned for å be for dagen, menighetene og våre
kjære. På slutten av bønnen kom jeg til å slenge ut omtrent følgende bønn:
«...og vær så snill å hjelpe oss med å få fyr i ovnen, for det vil seg liksom
ikke». Ikke før var ordene sagt, før det bokstavelig talt sa et «poff» i ovnen
– og flammene stod til værs!
Da passet
det jo ekstra godt at Ave leste barnebibelens versjon av 1. Kongebok kapittel
18 om Elia og ildunderet for Joel i går. Ave og jeg var nærmest sjokkert, mens
Joel så ut til å ta dette som den mest naturlig ting i verden...
MagneJ
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar