Ren, skjær informasjon!

I dag var jeg på kommunens dagsenter og snakket med den nye aktivitetslederen der. Jeg har nemlig tilbudt «meg selv» eller snarere noen temaer, som dagsenteret egentuelt kan tilby sine brukere som en aktivitet. I november var jeg og viste filmen «Narnia – løven, heksa og klesskapet» med derpåfølgende samtale. Nå prøver Ave og jeg oss med bildeforedrag fra Syria, og jeg tilbyr også et bildeforedrag om Norge. Flott med noen kontaktpunkter utenom menighetens egne rekker. Vi avtalefestet dette til henholdsvis april og mai. Men jeg hadde ett tilbud til:

I april er det nemlig påske. Og jeg spurte om det kanskje sånn helt tilfeldigvis kunne være interessant at jeg som stedets prest kom og holdt en liten samling med en sang og kanskje en bibellesning eller to fra påsketekstene. Kan hende til og med med en liten andakt? Aktivitetslederen, som på det stadium i samtalen var blitt mer og mer positiv, inntok nå en litt mer forsiktig holdning:

 - Vi vil jo ikke at det skal bli noen veldig glødende tale og at folk kanskje blir skremt. Men det kunne jo være fint om du kunne informere om påsken.
- Ja, for en glimrende idé, sa jeg. For det er nok mange som ikke vet helt hvorfor vi feirer påske, hva for eksempel skjærtorsdag eller palmesøndag er for noe, eller hvorfor påske på estisk også kalles «eggehelligdagene» eller også «kjøtt-takingshelligdagene»

Aktivitetslederen var hjertens enig, og dermed er det klart for ren, skjær informasjon om påsken på skjærtorsdag klokka 11.  Ren skjær torsdagsinformasjon med andre ord. Etter litt om og men fikk jeg lov til å synge en eller to påskesanger også.

Vet ikke hvilke forbønnsønsker jeg har for denne samlingen på dagsenteret. At det ikke skal bli altfor glødende? Nei, et bedre forbønnsønske er vel at informasjonen må nå fram ikke bare til hodet, men også til hjertet! Men jeg skal være saklig, det lover jeg.

Magne

«Jeg heter Januar, og jeg er svær til kar...

 

...og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar.» Sånn begynte en sang om alle månedene som jeg hørte på da jeg var liten. I Estland er det nå endelig blitt skikkelig vinter! De siste to ukene har det kommet endel snø, og gradestokken her i Saku balanserer mellom de to sidene av -20-streken. Enda kaldere er det i sør. I går slo Ave og jeg til med årets første skitur! Deilig og forfriskende! Og i dag måtte jeg fiske igjen til å fiske opp post av postkassa – siden postkasselåsen for lengst har frosset igjen.

Denne uka har et par dager for min del gått med til den årlige prestekonferansen. Her samles flertallet av prestene i hele Estland til foredrag, gudstjenester og bønn, samtaler, arbeidsverksteder, måltid og fellesskap. Temaet for konferansen var «troverdig tro». I tillegg var det satt av tid til å diskutere erkebiskops-rollen: Erkebiskop Andres Põder går nemlig av med pensjon neste år, og på høstens kirkemøte skal hans etterfølger velges. Det ble en fin samtale om hvilke forventninger prestene har til den nye biskopen, uten at konkrete navn ble nevnt.

Hele Estland er ett eneste bispedømme, men her er likevel erkebiskop. Framover blir det en spennende prosess som også vi prestene og menighetens valgte representanter til prostiets synode får lov å være med i. Teologisk sett er det ikke like sterke brytninger her i Estland som i Norge, siden hele kirken står samlet på et tradisjonelt syn på kjønn og ekteskap. Men kandidatene er likevel ulike. Skal vi få en erkebiskop som først og fremst er god på det menneskelige? Eller en grundig teolog som også er en god liturg og sanger? Eller en strateg med sans for menighetsutvikling og ungdomsarbeid? Eller en ryddig inspirator som har tillit hos alle? Men: Hvem i all verden blant prestene fyller alle disse kriteriene? Sannsynligvis ingen, men det er mange som har tro på bønn, og at biskopen vil vokse med oppgaven. Det har i hvert fall den nåværende erkebiskopen har gjort, sier de som har kjent ham lenger enn  meg.

Januar har ellers så langt forløpt rolig og fint – med færre arrangementer – og gudstjenester - enn i desember. Men det er nok å gjøre likevel. Det er tid for å gjøre opp status for 2013 og forberede menighetsmøtet. I forrige uke hadde vi en menighetskveld med fokus på visjon. Vi var tolv til sammen som møtte opp, og det ble en spennende kveld. Vi skal ha en kveld til om samme tema i slutten av mars - da kan jeg skrive mer om hva vi har gjort og bestemt.

 

Magne