Å bli kjent og populær

For en del år tilbake kritiserte Jesus fariseerne for å være mest opptatt av det ytre: Å bli sett mens de ba og fastet, for eksempel. Derfor er gjerne kristne skeptiske til å vise seg i all sin kristelighet „på torget“, og trekker seg heller tilbake i sitt lønnkammer både med sin bønn og med sin tro. Her i Saku må vi prøve å gjøre det omvendte. Er det ukristelig? Nei!

Jesus var helt klar på at budskapet ikke skulle skjules. Poenget er heller at vi enkeltmennesker ikke må stå i veien for Gud, og ta glansen og æren fra Ham!

I Saku er situasjonen den at mange mennesker ikke vet at vi eksisterer. De vet ikke om at det er noen kristen menighet her. Rektor på den tolvårige skolen i Saku visste ikke engang hva EELK står for, selv om det er en kjent og mye brukt fortkortelse i media og på veiskilter osv. for den tradisjonelle „folkekirka“  i Estland, Den estiske evangelisk-lutherske kirka.

Man kan gjøre mye forskjellig for å få folk til å komme til kirka, og ikke minst for at de skal bli i kirka og oppleve det som sitt åndelige hjem. Men hvis folk aldri har hørt om oss, så eksisterer vi ikke i deres verden. Derfor har vi som et hovedfokus som menighet og også jeg som prest nå i høst på å bli kjente! Jeg har nærmest invitert meg selv inn i noen sammenhenger; først i diabetesforeningen, og neste uke skal jeg ha et opplegg på dagsenteret. Til dagsenteret skal jeg forresten flere ganger i løpet av vinteren, med bildeforedrag fra Norge, fra Syria (med Ave), filmvisning med samtale m.m. Det er ikke selvsagt at jeg får muligheten til dette i et sekulært land som Estland, og jeg må prøve å bruke muligheten på en klok måte.

I går var det diakonikveld i bedehuset! Fattige familier var spesielt invitert, og det var mulighet til å få med seg noen klær hjem – for den som fant noe passende. Det ble en fin kveld. Ikke så mange som sist, men likevel...

Akkurat nå forbereder vi familiegudstjenesten til søndag. Da er det samtidig farsdag, og vi håper at det også kommer noen fedre. Men veldig mange tør vi ikke håpe på. Dessverre er det sånn i Estland i enda større grad enn i Norge, at menn ikke går i kirka. Eller: Menn er generelt lite til stede i familien og i familiære aktiviteter. Blant søndagsskolebarna er det ytterst få som bor sammen med faren sin. Ave skal vise evangeliefortellingen med flanellograf, og jeg tenkte jeg skulle preke både om farsrollen og om Den Gode Far. Takk for forbønn!

Magne