Fredag den 2. februar feiret Saku menighet sitt femårsjubileum. Og
siden esterne generelt er særdeles opptatt av bursdager, så vi ingen grunn til
å la dette passere i stillhet!
Vi
startet mer moderat: På selve bursdagen benket en gjeng av den mest trofaste
menighetskjernen, samt/inkludert menighetens ansambel Saku Gospel seg foran
storskjerm i Saku bedehus. Så fikk vi se på bilder fra den gang det ennå ikke
var noen Saku menighet, samt fra menighetens fem år lange historie historie.
Kringle og kaffe var det selvfølgelig også.
Dagen
etter arrangerte menigheten Saku Skidag! Av alle jubileumsarrangementene var
dette det jeg var mest spent på. Både fordi jeg – som nordmann og selvskreven
skipromotør – var hovedleder for skirennet, fordi jeg selvfølgelig aldri har
arrangert noe sånt før, og fordi det til det siste var uklart om det var nok
snø for å gå på ski. Men det var det,
blant annet takket være en liten dugnadsgjeng fra menigheten som var ute og
lempa snø mellom klokka 9 og 11 lørdag morgen.
Tror forresten disse mannfolka synes dette var en veldig grei måte å
hjelpe til frivillig i menigheten på!
Så var
det hjem for å hente ski og familie, og så bar det i vei med velsignelse av
rennet og skikonkurranse med fire klasser klokka 12 (jeg er altfor beskjeden
til å nevne at det ble to norske seirer). Alt i alt var det 40 registrerte
deltakere, men med foreldre og arrangører (inkludert ertesuppekokere fra
menighetens jenteklubb, støttemannskap i de to bakkene, speaker osv) var det
rundt 80 stykker. Hadde vi hatt en bedre vinter i forkant, hadde det nok vært
flere, men vi er godt fornøyd! Det hadde jeg inntrykk av at deltakerne også var.
Om det
blir noe tilsvarende arrangement neste år, er uklart. Men det gav mersmak. Og
siden det ikke er noen andre som arrangerer skidag i Saku, så er jo dette en
flott måte for menigheten å markere seg i lokalmiljøet på. Tror nok mange av de
som var med i år vil komme igjen også neste år. Vi var også veldig glade for at
fire lokale sponsorer bidro med deltakerpremier! (en sportsdrikk til alle, og
uttrekkspremier til ti stykker!).
For dem
som følger med på OL, er det kjent at Estland ikke er noen stor skinasjon. I
alle fall ikke de siste ti-femten årene. De siste vinterne har vært gjerrige på
snø, og det har det ikke vært så mange muligheter til å prøve seg i sporet. Når
vi har vært ute med gutta våre på ski, har de ofte vært de eneste barna å se.
Men av og til har skolen med seg barna i skiløypene, og da er det lett å se at
dette er uvant for mange. Her har man jo ingen hytte på fjellet å dra til i
vinterferien – av to grunner: 1. Det er nesten ingen hytter her. 2. Det er
ingen fjell (i norsk målestokk)!
Dagen
etter skidagen, altså søndagen, kom erkebiskop Urmas Viilma på besøk til Saku.
Det ble feiret biskoppelig gudstjeneste (på fint «pontifikalmesse»). Saku
Gospel var med og sang, og erkebiskopen prekte godt og sant. Saku bedehus var
fylt til randen av folk. Telle-ansvarlig Mihkel fikk forskjellig tall hver gang
han prøvde, men trolig var det rundt 70 mennesker til stede i dette lille
bygget denne dagen. Kun sju måtte sitte på kjøkkenet! Vi synes bare det var
hyggelig at erkebiskopen fikk se at det var så fullt. Nå har nemlig
konsistoriet i den estisk-lutherske kirka (EELK) vedtatt å støtte kirkebygging
i Saku med 300 000 euro fra det tidligere omtalte (se tidligere
blogginnlegg) «kompensasjonsfondet» fra staten! Vi er veldig glade for det - og
så er vi klar over at disse pengene foreløpig ikke blir utbetalt fra staten til
EELK, og at vi ikke kan være helt trygge på at de kommer heller... Det samme
kan man si om millionen euro som er lovet i støtte til bygging av kirkebygget i
Mustamäe.
Lørdag
den 10. februar var det ungdommenes tur til å feire: Vi heter jo Saku st.
Thomas menighet, og de slo til med «Thomas-fest» i Saku kommunehus. Brødrene
Reinaru spilte gitar og sang, og vår egen ungdomsarbeider Ranno Seppel gjorde
fin figur som kveldens vert. Ekstra hyggelig var det at blant de ca. 40 oppmøte
var flere «nye fjes».
Med disse
fire arrangementene er vi i mål med menighetens bursdagsfeiring. Men vi har
kalt dette «bursdagsmåneden», også fordi Estland feirer sin hundreårsdag i
februar! Riktignok har landet vært okkupert i rundt 50 av disse 100 årene, men
det var den 24. februar 1918 at den selvstendige frie nasjonen Estland ble
født. Også i kirkene rundt om blir dette behørig markert: Både i takknemlighet
for at Estland har fått friheten to ganger på ett århundre, og i bønn om at
folket i en langt større grad enn i dag skal vende om til Gud og hans gode vei.
Av Magne
Mølster
