Om agurker og raringer

Det er sommertid, og tradisjonelt tid for såkalt «agurknytt». Dette er et uttrykk som brukes om mediebransjen sommerstid, fordi det da gjerne er lite nytt. I tidligere tider ble sommervikarene i pressen sendt ut på torgene for å sjekke prisene på agurker og annet, og så skrive om det. I følge Wikipedia varer agurktid fra omkring midten av juni til slutten av august. I så måte burde dette blogginnlegget være godt innenfor.

Men hit jeg sitter har det nådd få agurknyheter i år. Det er jo snart valg, både i Norge og Estland.  Dessuten kommer det daglig hoderystende halvsetninger fra lederen av et merkelig land i vest. Og det er bare å medgi det: Her i menighetsarbeidet i Estland har vi nå lite å stille opp mot det. Fra midten av juli til midten av august er det den absolutte lavsesong (mens vi venter på Saku barneleir, tak over Mustamäe kirke, forhåpentligvis nye konfirmanter og ny ettåring).

Men jeg vil gjerne skrive litt om noe jeg har tenkt på en stund: Er det store forskjeller mellom Norge og Estland? Landene ligger som kjent ikke langt fra hverandre – en drøy time med fly. Og for uinnvidde ser estere og nordmenn forbløffende like ut. Litt tydeligere forskjell på menn og kvinner i Estland, kanskje. Og så er estere litt skyere. Ellers ganske like nordmenn. Men ved siden av språk og geografi, er det mange forskjeller. Noen er mer kuriøse – andre dyptgripende. Hvem er rar? Hva er best? Slik vi gjør det i Norge, eller slik man gjør det i Estland? Det kommer jo helt an på perspektivet. Her kommer et ørlite og uvitenskapelig utvalg av forskjeller. Les – og døm selv!

AGURKER: I Norge er det en helt selvsagt ting at man kan kjøpe frukt og grønt på torget eller i butikken. I Estland har det ikke alltid vært slik – i Sovjettiden var det særdeles vanskelig å få kjøpt den slags. Det måtte man dyrke selv, i hage eller kolonihage. Den arven lever videre: Også i dag er det utbredt at man dyrker sine egne frukt og grønnsaker, sylter, presser osv. på en helt annen måte enn jeg er vant til fra Norge. Det er jo også et økonomisk spørsmål for mange.

SERVICE: I Norge er det en selvsagt ting at offentlige tjenestemenn, helsepersonell, bussjåfører, butikkselgere osv. opptrer profesjonelt og høflig. Unntakene bekrefter regelen. Slik er det ikke her. Kanskje er det en arv fra kommunisttiden, der man ikke trengte å yte service (for man fikk jo den samme lønna uansett). Her om dagen ble jeg skjelt ut under en røntgenundersøkelse fordi jeg misforstod hvor jeg skulle holde hendene mine... Heldigvis er service et større problem blant godt voksne servicearbeidere enn blant yngre. Så det er håp, heldigvis! Og noen ganger er det faktisk deilig å kunne gå inn i en butikk uten at det straks kommer en selger for å hjelpe meg...

PYNTER IKKE PÅ SANNHETEN: Esterne kan være direkte, særlig dersom de ikke er av den innesluttede typen. Da jeg anla skjegg (igjen) sist vinter fikk jeg straks høre fra to av damene i menigheten at det ikke var pent. Hun ene sa det til og med to ganger, for sikkerhets skyld. Sannsynligvis hadde de rett, men jeg ser ikke for meg at damene i min gamle menighet i Lunde og Flåbygd hadde sagt det på den måten. Nå har jeg forresten ikke skjegg lenger... J Den direkte talemåten har sine fordeler og ulemper. Men i alle fall kan man stole på at den som roser, virkelig mener det!

SMÅBARN OG PERMISJONER: Estiske politikere tar på alvor at en god del yngre mennesker flytter ut av landet, og legger til rette for at de som bor her skal få mange nok barn. En del velger bevisst å begrense antall barn til en eller to – av økonomiske grunner. Men nylig har regjeringen valgt en mer offensiv vei: Fortsatt gir staten 50 euro i barnetrygd for første, og det samme for andre barn, til sammen 100 euro for to. Men hvis man nå får et tredje barn i familien, øker den samlede barnetrygda til 200 euro, og i tillegg får man 300 euro i «storfamiliestøtte», altså til sammen 500 euro (ca. 4500 kroner) i måneden! Det er en god pott penger i estisk målestokk.
I tillegg har Estland i en årrekke hatt halvannet års permisjon med full lønn for mor etter fødsel. Dette handler imidlertid ikke bare om «fertilitetspolitikk»: Det er et utbredt syn her at ut ifra et utviklingspsykologisk perspektiv er ettåringer er for unge til å skilles fra foreldre og hjem og gå i barnehage. De fleste venter til toårsalder, og mange også til tre år av hensyn til barnet. Tradisjonelt har barna vært bleiefrie når de begynner i barnehagen. Så hører det med til historien at barnehagegruppene er større og med færre voksne enn i Norge (to voksne på 24 barn for treåringer!).
I Estland rister man forresten på hodet over at småbarn i Norden som ikke engang har fylt sitt første leveår, starter i barnehage, på samme måte som man rister på hodet i Norge over for eksempel USAs foreldrepermisjons-ordninger.
Hjemmeværende mødre er ikke bare hjemme: Siden denne gruppa er såpass stor, er det en del aktiviteter i lokalsamfunnet for småbarn med foreldre (oftest med mødre, av og til fedre): Småbarnsgym, babysang (i menigheten), forelesninger om aktuelle temaer osv.

E-STLAND: Estland er blant verdens ledende nasjoner på digitale løsninger. Vi har jo bodd noen år utenfor Norge nå, og jeg er ikke helt «up-to-date» på situasjonen der hjemme. Men ett eksempel: Allerede da vi flyttet til Estland i 2011, var det elektroniske resepter. Dvs. at i samme øyeblikk som legen har skrevet en resept, kan du hente denne medisinen ved hjelp av ID-kortet ditt på hvilket som helst apotek. Du kan underskrive dokumenter og betale regninger, stemme og mere til med ID-kortet hjemme i stua di. Flere og flere hjemmeværende husmødre og eldre bestiller maten over nett – gratis kjørt hjem hvis man kjøper for over 40 euro.

ANDRE TING: Det er også mange andre forskjeller mellom de to land og folk. De har godt brød her, svart brød, men spiser likevel mindre brød enn i Norge. Til frokost spiser mange (særlig småbarnsfamilier) grøt, mens hovedmåltidet er midt på dagen (med brød ved siden av). Også til kvelden er det gjerne varm mat (suppe el.l.) og brød. Mange spiser lunsj ute i 12-13-tida, da er det spesielle lunsjtilbud på kaféer og restauranter, mandag til fredag. Estere er sakligere, og er uvant med «smalltalk». Å være stille sammen er helt normalt. Småbarn begynner pottetrening tidlig, noen fra fødselen av, og de blir «reinslige» før gjennomsnittlige norske barn. Gjennomsnittlig levealder er lavere, særlig for menn, som har ti år forventet lavere levealder enn kvinner. Det skyldes særlig alkohol og trafikk. Alkohol kan kjøpes fra klokka 10-22 i både sterke og svake varianter i alle butikker og bensinstasjoner(!).

Dette var agurknytt. En liten analyse og veiing av forskjeller, også når det gjelder agurker, i påvente av virkelige nyheter. Jeg kunne selvsagt også skrevet om mange andre ulikheter: Melk i posesalg, esternes definisjon av fjell, søndagsåpne butikker, om merverdiavgiftens kår blant håndverkere og mange andre ting. Men det får bli agurknytt en annen sommer.

Magne J