«Ditt rike står gjennom alle tider»

Foto: Magne Mølster

 

En ny sesong er for lengst i gang i misjonsarbeidet i Estland, og her er en liten oppsummering av det viktigste siden sist.

I september hadde jeg mulighet til å være med på en todagers tur for prester i prostiet. Det var spennende og mye inspirasjon å hente: Å se på gamle, flotte bygg og møte mennesker som tjener andre steder. Bildet er ruinene av et Maria-kapell, bygget på 1200-tallet, og det minner meg om Salme 145, vers 13: «Ditt rike står gjennom alle tider, ditt herrevelde gjennom alle slekter.»

Foto: Kadre Arikainen

Men la oss gå litt tilbake i tid, siden det er lenge siden siste blogg. I juni fikk vi blant annet være med på vigslingen av Mustamäe kirke, som fant sted slik det er omtalt i et tidligere blogginnlegg. Og vi hadde „bokslipp“ av en liten bok om Saku menighets og kirkebyggs historie. Den er ført i pennen av historikeren Reigo Rosenthal, som er medlem av menigheten. Også menighetsrådsleder Kristiina Seppel og jeg har hatt en god del å gjøre med denne boka. Teksten er på estisk, men det er sammendrag på engelsk, og alle bildene har både estiske og engelske bildetekster. Boka er både en fin „souvenir“ å gi for eksempel til samarbeidspartnere, det er en dokumentasjon av det som har vært og – på en nøktern måte - et vitne om Guds verk i Saku. Forhåpentligvis vil boka være til inspirasjon for andre. Vi satser på at salget veier opp for trykkeutgiftene. En spesiell stor glede var det å overrekke boka til Mihkel Reinup i forbindelse med at han fylte 90 år i juni. Mihkel er selv et levende stykke menighetshistorie, og har vært viktig både som kirketjener og bønnegruppeleder.

Foto: Magne Mølster

Før familien reiste til NMS’ familieleir på Havglimt og deretter hadde sommerferie i Norge, var en god gruppe fra Saku menighet med på EELK sine kirkedager i Viljandi - i det sørlige Estland. Siden Ave opprinnelig kommer fra denne byen, var dette spesielt for oss. Saku menighetens lovsangsgruppe bidro til det svært allsidige programmet med å arrangere en lovsangskveld i Viljandi baptistkirke. Flere av Saku menighetens barn var med i det store barnekoret som sang på sangplassen i Viljandi – i en TV-overført direktesending.

Foto: Merit Liivo

Saku barneleir gikk av stabelen august i år igjen. Dette var den 13. gangen, og det var stor interesse
både for å delta og å være med som ledere. Til slutt ble det vel sånn at alle som ville fikk være med – 35 barn fra 7 til 12 år, samt 13 ledere. Så stor deltakelse førte til at vi overskred budsjettet noe, men det er tross alt viktigere ting her i verden. :)

Den siste helga i august er det alltid kafédag i Saku. Da åpner folk opp kafé i hagene sine, og forskjellige frivillige organisasjon (som ønsker det) har sine egne kaféer. Etter at menigheten flyttet inn i kirkebygget, har vi vært med på dette hvert år. Erfaringene er gode. Det gir litt penger i kirkebyggkassa, som kommer godt med, siden kirkebygget ikke er helt ferdig ennå. Men enda viktigere er møtene med mennesker. Som i fjor hadde vi rundt regnet 200 besøkende i løpet av denne lørdagen, og mange av dem hadde aldri vært inne i kirka før. Kapellan Ariel og jeg var guider i kirka, mens et flott og stort team av frivillige lagde og solgte gode saker – og vasket opp. Dagen etter var det gudstjeneste med velsignelse av barnehagebarn, skolebarn og lærere. Også det er tradisjon denne helga. Skolestart i Estland er først 1. september.

Foto: Tiina Klement

Fra og med september er de vanlige «faste postene» i menighetene i gang igjen – både i Saku og Mustamäe. Til disse «faste postene» hører også barne- og ungdomsarbeid, og da er det berikende å ha en flott, norsk praktikant (eller «ettåring») på laget. Dette året heter han Eirik Gautestad Norheim. Han har faktisk vært «ettåring» før her i Estland – han levde sitt første leveår her som sønn av tidligere Estlands-misjonærer Kjersti Gautestad og Bård Eirik Hallesby Norheim. :)

Ett av fokusområdene til Eirik i høst blir forberedelsene til det store Taizè-nyttårstreffet i Estland fra 28. desember til 1. januar. Målgruppen er unge fra 18-30 år. Mustamäe kirke og menighet spiller en sentral rolle i forberedelsene, og her kommer det også til å bo Taizè-brødre utover høsten – sammen med Eirik. La det være nevnt at også unge voksne fra Norge er hjertelig velkomne til dette treffet. Alle deltakere får en vertsfamilie å bo hos (to og to).

Foto: Asbjørg Oksavik Sve

Til slutt et bilde fra Estlands-turen til gruppa fra NMS Gjenbruk nå i september. Jeg guidet dem rundt i gamlebyen og hadde dem med til Saku kirke etterpå. Søndag var de på gudstjeneste i Mustamäe, og de hadde også andre poster på programmet. Turleder var Asbjørg Oksavik Sve.

Magne :)

Spennende og spenningsfylt tid

 Det er spennende tider i Estland – på flere måter. Her kommer litt nytt om menighetene, om vigslingen av Mustamäe kirke, og om den politisk-kirkelige situasjonen.

Vår er konfirmasjonstid – både i Estland og Norge. Mange estiske menigheter har konfirmasjoner på pinsedagen, enten den er sein – eller tidlig (som i år). Mustamäe menighet kunne denne gangen glede seg over hele sju konfirmasjoner pinsedag. Det mest bemerkelsesverdige med dette, var at alle var unge, og at de har gått på ungdomskonfirmasjons-kurs helt siden i høst. Det vanligste i Estland er nemlig voksne konfirmanter. Tradisjonen med ungdomskonfirmasjon falt bort i sovjettiden, da det var ulovlig med trosopplæring for barn og unge under 18 år.

På bildet sammen med konfirmantene er menighetsprest Tiina, diakon Ülle og ungdomsleder Maris. I anledning av at det var en norsk gruppe på besøk, fikk konfirmantene hvert sitt norske flagg å veive med...
I Saku menighet er det konfirmasjon den 2. juni. Fire konfirmanter i alderen 17 til 52 år har møttes ukentlig siden februar. Nå skal de fire bli både døpt og konfirmert på samme gudstjeneste.

Stor aktivitet
Det har vært arbeidssomme tider i både Mustamäe og Saku menigheter. Flere grupper har vært på besøk. Det har vært diverse møter og bønner, konserter og dugnader, prostiets barnedag (for Lääne-Harju prosti, som Saku hører til), og selvsagt gudstjenester, barnekirke (søndagsskole), ungdomskvelder og mye annet. Dessuten har det vært ikke mindre enn tre bispevigslinger i Estland, i sammenheng med at to biskoper har gått av med pensjon og opprettelsen av bispedømmer i EELK (tidligere var hele Estland og utenlands-menighetene ett og samme bispedømme).

Plussmeedia har vært en viktig samarbeidspartner for NMS i Estland i en årrekke, hele tiden med fokus på kristelig mediearbeid for ungdom av ungdom. Mens hovedfokuset i starten var utgivelsen av et fargerikt og ungdommelig blad, har det etter hvert blitt dreid mer mot radio, TV og internett. Fra og med i år kommer ikke bladet ut lenger, men arbeidet har ikke blitt mindre for det. Særlig TV-produksjon er et område i vekst. Mer om dette forhåpentligvis en annen gang!

Vigsling av Mustamäe kirke
Som mange norske har fått med seg, begynner hovedsalen i Mustamäe kirke og enkelte andre rom å bli ferdig. Det blir vigsling søndag den 2. juni klokka 15 (klokka 14 norsk tid). Det har vært en lang vei dit, men nå er dagen straks her. Mange gleder seg. Samtidig er det mye som gjenstår, for det er et stort bygg. Øverst på ønskelista til menigheten nå står forbønner og støtte til kirkekjøkkenet.

Mørke skyer
Når det gjelder de innenrikspolitiske og politisk-kirkelige forhold, er det en spenningsfylt tid. Flere tiltak (eller sanksjoner) innenriks rammer særlig den betydelige gruppen av russere som bor her. For eksempel har det estiske stortinget (Riigikogu) vedtatt å søke en rettslig avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Dette må godkjennes av presidenten og rikskansleren, så en viss usikkerhet er det. Men det bidrar ikke til et lavere spenningsnivå i forhold til russisktalende i Estland (hvorav mange er russisk-ortodokse), eller i forhold til naboen i øst.
Hvorfor ønsket regjeringen og stortinget her å gå til et så drastisk skritt? Den konkrete foranledningen var Moskva-patriarken Kyrills ord om alle russeres hellige krig mot Ukraina spesielt og det vestlige „verdirommet“ generelt. Den russisk-ortodokse estiske patriarken, Eugen, har på siu side fra Ukraina-krigens start tatt avstand fra krigen, og tok igjen avstand fra Kyrill. Han skrev at dette ikke svarer til «ånden i evangeliets lære». Dette var imidlertid ikke nok for innenriksminister Lauri Läänemets og resten av regjeringen, som oppnådde et klart flertall i det estiske stortinget for å kalle den russisk-ortodokse kirke i Estland en „terrorstøttende institusjon“. Dette fordi at selv om kirken er selvstyrt, er kirkens øverste overhode likevel patriark Kyrill, og han er ikke blitt direkte fordømt. Dersom avgjørelsen blir stående, vil det bli en tvungen avslutning på virksomheten til den russisk-ortodokse kirka i Estland. Ikke bare for menighetene, men også for klostrene. Framtiden til den renommerte russisk-ortodokse kristelige Hellige Johannes-skolen er også usikker. Innenriksministeren sier han i første omgang ønsker en dialog om overgang for eksempel til Konstantinopel-patriarkatet. Så her er det mange uavklarte spørsmål – og spenning i lufta både innenriks og utenriks.
Metropolitt Eugen fikk for øvrig ikke fornyet oppholdstillatelsen i Estland, og måtte derfor i vinter reise til Russland. Han leder sin kirke derfra.

Den russisk-ortodokse kirka i Estland bærer navnet Moskva-patriarkatets estiske ortodokse kirke (Moskva Patriarhaadi Eesti Õigeusu Kiriku, MPEÕK). At den bærer Moskva-patriarkatet i navnet var faktisk i sin tid et krav fra den estiske staten, for at det skulle være lettere å forstå hvilke menigheter som hører til Moskva-patriarkatet og hvilke som hører til Konstantinopel-patriarkatet. Ortodokse som er etnisk estiske er i stor grad medlemmer av den estiske apostolisk-ortodokse kirke (med patriarken i Konstantinopel som overhode), men du har også unntak. Den kjente estiske klassiske komponisten Arvo Pärt er blant dem som er russisk-ortodokse.
For øvrig er det relativt få russisktalende i våre estiske lutherske menigheter. Det er bare et par menigheter som har gudstjenester på både estisk og russisk. Samtidig når det diakonale arbeidet i EELK ut til en god del russisktalende – deriblant også til mange ukrainere.

Magne

Barnekirke-boom og lovsangsgym!

 

Barnekirke (eller søndagsskole) har i mange år vært et prioritert område i menigheten vår i Saku. Det har variert hvor mange barn som kommer, men det har alltid vært noen. Etter at menigheten flyttet fra det gamle bedehuset til den nye kirka, har det kommet nye mennesker til menigheten. De fleste av dem er barnefamilier. Det er fint å kunne gå til kirka og vite at barna har et bra og tilpasset opplegg. Barnekirka foregår parallelt med gudstjenesten, søndager klokka 11.

Den første søndagen i februar var det hele 23 barn i barnekirka! Det er ny rekord! Enda så var det noen barn i kirkesalen i tillegg. Det var menighetens 11-årsdag og derfor var det ekstra mange mennesker i kirka. Heldigvis klarte vi å gjennomføre barnekirka i én gruppe i alderen 1-12, og det ble vellykket. Det er to nye søndagsskolelærere under opplæring, og de er flinke med kreativt håndarbeid. Barna gleder seg alltid til å lage noe spennende. Vi prøver å knytte det til søndagens tema.

Mennesket er jo ånd, sjel og legeme, og det nyeste i menigheten i Saku er lovsangsgym! Hva kan det være – tenker du kanskje? Eleri, som er styremedlem i menigheten, startet med lovsangsgym i kirkens underetasje allerede i fjor høst. Det er en lett trening til lovsangsmusikk. I starten er det ord for dagen, og til slutt kan folk komme med forbønnsønsker, før det er avslutningsbønn og Fadervår.

I lovsangsgym strekker og bøyer man seg, står på tær og ligger på bakken. Treningen passer godt for folk i alle aldre – man blir som regel ikke særlig svett av det. Deltakere er både barn og eldre – og de midt imellom! Deltakelsen har variert - fra to til 11.

Takk for alle som ber og støtter misjonsarbeidet i Estland! Gud velsigne dere!

Ave Mølster

Snart er det jul!

 

Eller som de ville sagt det her: „Varsti on jõulud käes!“ Det betyr direkte oversatt: «Snart er julene i hånda!». Først i dette blogginnlegget om julefeiringen i Estland – deretter bittelitt nytt fra menighets- og kirkebyggingen i Mustamäe og Saku.

Denne uka møttes de frivillige i menigheten i Saku til et møte for å diskutere menighetens arbeid. Slike møter har vi fem ganger i året. Denne gangen var den forestående julen selvsagt ett av temaene. For eksempel: Hvor vi skal få juletre fra i år? Vi måtte erkjenne at juletrær så å si ikke vokser på trær, og siden ingen har tilbudt juletre heller i år, får vi begynne å spørre.

Juletreet får sin framtredende plass i kirka fra 1. advent til helligetrekongersdag. Slik er tradisjonen her. Det blir fint. Men så spørs det om det blir noen stjerne i toppen av treet i år. Det har vært litt ymse. Det vanligste er faktisk IKKE å ha stjerne i toppen av treet. Sannsynligvis på grunn av den femtakkete stjerna var et symbol på kommunismen.

Apropos kommunisttiden: Helt fra slutten av 1940-tallet og fram til glasnost og perestrojka i 1987, var det forbudt å bruke ordet jul. Julen var rett og slett offisielt avskaffet. Dette for å „imøtekomme arbeidsfolkets ønske“, som det offisielt ble sagt da nyordningen kom i stand. Juledagene ble arbeidsdager - og i stedet ble det lagt inn noen røde dager i forbindelse med nyttårsaften. Til og med julenissen (jõuluvana) ble forbudt, og erstattet av nyttårsnissen (näärivana). Så hører det med til historien at veldig mange var ulydige mot juleforbudet. Kanskje var det en onkel som hadde bursdag „omtrent på denne tida“, og så passet det godt å komme sammen med familien en av juledagene. Mange våget seg til og med i kirka julaften. For selv om det ellers ble overvåket hvem som gikk til Guds hus, var det på større steder så mange mennesker julaften at mange tok sjansen på å gå likevel.

Familietradisjoner
Jula er veldig familie- og tradisjonspreget i Estland, sånn sett ikke helt ulikt Norge. Én forskjell er at det er mange, særlig yngre, som overhodet ikke kjenner til juleevangeliet. Likevel: Sammenliknet med en vanlig søndag, er det mange flere som finner veien til kirka denne dagen.

På julaften er som regel kun den nærmeste familien sammen – med foreldre, barn og eventuelt deres partnere. Så er det dessverre mange også som sitter alene den dagen, selv om noen er flinke til å inkludere enslige. Mange har et lite juletre, men ofte mindre og enklere enn man er vant med i Norge. Det kunne ikke falle inn noen, selv ikke kristne, å gå rundt juletreet og synge julesanger!

Under treet ligger det kanskje fem-ti julepakker, sjelden så mye mer. Det er den nærmeste familien som gir til hverandre, og gavene er relativt enkle. Noen gir utover det, men det er kommet først de siste årene. Mange går til slektsgravene akkurat på julaften, og gjør det fint der. Flere ser på TV i jula, siden det da sendes mange gode filmer.

På julaftens-menyen i de estiske hjem står det som regel følgende: Svinestek, poteter, surkål, blodpølser og saus, og i tillegg til syltede agurker og gresskar osv. Det finnes en del veganere og vegetarianere, og de finner selvfølgelig andre alternativer. Til dessert er det gjerne is med hermetisert frukt.

På første eller andre juledag er det ganske vanlig at storfamilien treffes. Mange som har flyttet til Tallinn eller området rundt Tallinn, reiser ut på landet, ofte sørover i Estland, der kanskje besteforeldrene og noen tanter og onkler bor. Da gjelder det å kjøre pent: Det kan være like vanskelige kjøreforhold i Estland som i Norge i romjulstida.

Nytt fra Saku
Utover det å finne et dugelig juletre, er julevandring for barnehagebarna et aktuelt tema her i Saku. Vi hadde det for første gang i fjor (Ave var sjefsorganisator), og det kom hele 270 barn og barnehagelærere for å delta, fordelt på to dager. I år prøver vi igjen, og plassene ble fylt opp veldig fort. I tillegg har vi en ekstraforestilling for beboere på «Katikodu» - et hjem for unge mennesker med særskilte behov i nærheten av Saku. Og menigheten blir invitert på St. Thomasdagen, den 21. desember. På julaften har vi to gudstjenester, og i tillegg er det gudstjenester 1. og 2. juledag. Erfaringen viser at det kommer mange nye folk til kirka nettopp juledagene.

Vi har en aktiv høst bak oss, med mye aktivitet og stort sett godt med folk, særlig på gudstjenestene og i barnekirka. Et stort prosjekt knyttet til kirkebygget, var å legge belegningsstein på hele plassen rundt kirka. Det er blitt gjort. Barne- og ungdomsrommene er i ferd med å bli møblert (men dette tar tid!). Vi har fått på plass det stasjonære lydanlegget i kirkesalen. Disse to siste temaene med god støtte fra NMS. Og bak disse igjen står menigheter i Norge, enkeltmennesker, NMS Gjenbruk osv…
Vi har fortsatt en del som gjenstår å gjøre i kirkebygget, men er samtidig veldig takknemlige over alt som allerede er på plass.
I høst har vi en middels stor konfirmantgruppe på åtte personer – fra 17 til 50 år. Av de større arrangementene i Saku kirke i det siste, kan jeg nevne en misjonskonferanse i starten av november. Dette var faktisk et samarbeid mellom Saku menighet og et nasjonalt, NMS-støttet prosjekt som har som mål å gjøre de lutherske menighetene mer misjonale. Det var om lag 65 kirkelige representanter fra hele Estland til stede.

Nytt fra Mustamäe
I Mustamäe menighet, det andre (eller egentlig første) NMS-støttede menighetsplanteprosjektet i Estland, er det en flott tradisjon med å invitere enslige til en julemiddag på julaften. Èn måned før julaften er nå allerede 30 mennesker registrert. Flere av dem er enslige mødre med barn.

Tre ting har vært spesielt gledelig denne høsten. For det første et kull med sju ungdomskonfirmanter. De fleste av dem er så å si «oppvokst» i menigheten. Den andre gledelige tingen er at kirkebyggingen er i fremmarsj. Fortsatt er det mye som mangler på å få salen og hovedetasjen helt ferdig, men det er viktig framgang. Det blir ingen vigsling av kirkebygget i år, men vi kan i hvert fall håpe på første halvdel av 2024?! Den tredje positive nyheten er oppstart av suppekjøkken på onsdager. Det har startet i det små – uansett er ikke det store kjøkkenet ferdig ennå. Men det er åpent for alle som trenger det – og som vet om tilbudet!
Mustamäe menighet feirer forøvrig sin 13. årsdag denne helga, siste søndag i kirkeåret.

Takk
Til slutt takk til alle som er med i misjonsarbeidet i Estland i tanker, forbønn og gaver!

Magne :)

Bildetekst: Familiegudstjeneste i Saku St. Thomas kirke julaften i fjor. Foto: Alari Kõpper.

Inn til Kristus, ut til verden!

 „Inn til Kristus, ut til verden“ – slik lød årstemaet i NMS for noen år siden. Og det passer vel bra som overskrift i en tekst om Georg Afanasiadi.

Om Georg Afanasiadi er det forresten også laget et intervju som er tilgjengelig på NMS’ Youtube-kanal: https://www.youtube.com/watch?v=GLlbm_-AFfA&t=2s

Georg ble døpt som barn i Russland, men vokste opp i Estland. Han tilhører den store russisktalende minoriteten, men snakker svært bra estisk – og engelsk. I fjor høst tok han kontakt med undertegnede som prest i Saku menighet for en prat. Det endte med at jeg inviterte ham til konfirmasjonskurset vårt. Kurset varte fra september til desember, og talte 14 deltakere fra 14 til 54 år. Som noen av leserne kanskje vet, forsvant tradisjonen med ungdomskonfirmasjon i Estland under kommunisttiden. Da var all trosopplæring til barn og unge (under 18 år) forbudt. Også etter re-etableringen av et fritt Estland i 1991 har det vært sånn at de fleste konfirmanter er voksne.

Georg var døpt i Russlands ortodokse kirke som barn. Den 18. desember 2022 ble han tatt opp som medlem i Saku menighet, som jo er en luthersk menighet. Allerede i konfirmasjonstiden ble det klart at Georg var en konfirmant med over gjennomsnitts interesse for teologi. Han bestemte seg tidlig for å søke opptak på det trosvitenskapelige fakultetet i Tallinn, og sikter seg nå inn mot bachelorgrad og diakonvigsling. Nå i september startet han med studiene, som han tar ved siden av jobben på gravlunden i Tallinn.

Etter konfirmasjonskurset i Saku fikk Georg kontakt med et luthersk misjonsprosjekt i bydelen Lasnamäe i Tallinn. Dette er det området i Tallinn med aller størst russisktalende befolkning. Menigheten har ennå ikke blitt stiftet som offisiell menighet, men driver som en «underavdeling» eller misjon av Hellig Ånd-menigheten i Tallinns gamleby. Målet har i flere år vært at dette en dag skal bli en selvstendig menighet, slik for eksempel Saku ble det i 2013. 

Georg har blitt hjertelig mottatt i dette menighetsplanteprosjektet. Siden han mestrer både russisk, estisk og engelsk, og er flink til å kommunisere med folk, er han gull verdt. Selv om vi hadde noen oppgaver til ham i Saku også, har vi mange flere å ta av. Og vi er bare glade for å få lov til å støtte misjonen i Lasnamäe – hvor Georg kan komme til å spille en viktig rolle.

Så kort sagt: Vi i Saku menighet gleder oss stort over at Georg har funnet sin misjon – eller kanskje var det misjonen som kom til Georg. På gudstjenesten for et par uker siden velsignet vi ham – sendte ham ut på misjonsmarken i Lasnamäe.

Det er en stor glede når noen finner veien inn til Kristus. Og like stort når noen går ut i verden for å tjene!

Lederkurs og ettåring
Et par nyheter til fra Saku menighet sånn på tampen av dette blogginnlegget. I midten av september startet vi et lederutviklingskurs som er åpent for alle menighetens frivillige. Fra menighetens side deltar 12 stykker, i tillegg til Vahur Kobin, som leder samlingene. Til sammen skal vi møtes seks ganger før jul. Målet er at vi alle skal lære av måten Jesus levde og ledet på, at vi skal få snakket sammen om ledelse i menigheten, og å ende opp med flere som er utrustet til å ta ansvar for lederskap i menigheten.

En av dem som deltar er vår «rykende ferske» ettåring, Martha Nord-Varhaug fra Varhaug. I år har vi bare denne ene ettåringen, men henne er vi til gjengjeld veldig takknemlige for! Hjertelig velkommen, Martha - og Guds velsignelse i tjenesten i Saku, Mustamäe og Plussmeedia!

Magne :)

Sommerhilsen fra Estland

 Sommeren er tid for påfyll og hvile, inspirasjon og planlegging – og Saku barneleir!

På sommeren er menighetens liv her i Estland litt roligere for presten enn i høysesongen. Vi har gudstjenester hver søndag også på sommeren, med overraskende mange deltakere i år til årstiden å være (ofte 30-40 hvis vi tar med barna). Vi hadde et såkalt evangelisk møte med mange til forbønn før St. Hans. Så var det en fantastisk konsert i starten av august. En kirkelig begravelse var det (i Estland er de fleste begravelser sekulære). Dessuten har det titta mange nysgjerrige innom på hverdager i sommer, og det har vært en god del barnedåp (de fleste av dem som egne kirkelige handlinger, slik tradisjonen er i Estland). 

I skrivende stund har vi akkurat avsluttet Saku barneleir. Det var en skikkelig velsignet helg på alle måter, med en flott flokk av barn, ledere (ungdom og voksne) - og fantastisk vær! Vi var på leirstedet Saku Noortelaager (Talu), som faktisk ligger i Saku kommune. 

Sommeren er også tiden for å hvile, lade batteriene, for å evaluere de siste månedens aktiviteter, planlegge høsten og legge mer innsats i kirkebyggingen. Det har vært tid til i hvert fall noe av dette!

Du som leser dette er sannsynligvis en av dem som bryr deg om misjonen i Estland og menighetsbygging i Saku. Tusen takk for det, og takk for dine bønner!
Før sommeren var det vår, og det var ganske travel her. For vår families del ble det ekstra mye å følge opp, siden vi fikk vårt barn nummer fire i mai! Derfor har det vært så som så med blogginnlegg i det siste. På den annen side kan også eldre nyheter være av interesse for noen, så her kommer noen høydepunkt fra mai og juni: 

- Den 7. mai fikk Saku menighet sin egen kapellan (eller hjelpeprest, som det heter på estisk). Ariel Süvari heter han. Ariels hovedjobb er å være sjelesorger på et omsorgssenter, men ved siden av det tar han (og familien) nå del i menighetens arbeid. Det er jeg, som hovedprest, veldig takknemlig for!

- Den 20. mai ble alle menighetens frivillige arbeidere – rundt 70 – og deres familier invitert til en samling. Dette er andre året vi gjør det, og vi elsker allerede denne tradisjonen!

- Den 4. juni stod sju mennesker i alderen 14-54 til konfirmasjon i Saku kirke. Til tross for aldersspennet, var det en fin gruppe. Tre av dem ble også døpt. En av dem var nettopp med som leder på Saku barneleir. To var innom her om dagen for å snakke om vigsel. To av dem har fortsatt å gå regelmessig på gudstjeneste etter konfirmasjonen. Per i dag er det om lag 230 døpte medlemmer i Saku menighet.

- Presten i Mustamäe menighet, Tiina Klement, fylte 50 år den 17. juni. Det ble markert i den nye, halvferdige Mustamäe kirke. Det var også flere gjester og hilsener fra Norge, og det ble gitt mange og gode gaver til ferdigstilling av kirkebyggets kjøkken – som blant annet skal brukes til diakonale tiltak i bydelen.

- Nå i sommer har endelig byggearbeidet i Mustamäe kirke kommet i gang igjen etter en lang pause. Tiina tør verken å håpe eller love noe, men det er en viss mulighet for at hovedkirkerommet vil få brukstillatelse og bli vigslet på menighetens «fødselsdag», den 23. november i år. Dette vil være et veldig viktig skritt for menigheten i så fall. Per i dag er det en stor utfordring at de ikke kan annonsere gudstjenester og andre arrangement, siden kirka ikke har brukstillatelse.

- Per i dag står kirkebyggingen i Saku på stedet hvil, samtidig som vi har en lokal innsamlingsaksjon for å gjøre området ute rundt kirka ferdig. Vi håper det lykkes å komme i gang med dette i september. Når det er gjort, prøver vi å gjøre underetasjen i kirka helt ferdig.

Ellers preger selvfølgelig fortsatt situasjonen i Ukraina og Russland vår og Estlands situasjon til en viss grad. Det er mange spenninger i det estiske samfunnet for tiden. Ved midtsommerstid fant jeg trøst i de profetiske ordene til døperen Johannes’ far, Sakarja:

«Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. Han har oppreist for oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus» (Luk 1:68-69)

Ha en velsignet høst!

Magne :)

Ettåringen Tiril og hennes opplevelser i Mustamäe

 

Jeg heter Tiril Synøve Tøfte, og er i år ettåring (praktikant) i Estland gjennom NMS. Jeg jobber da i kirkene til EELK Saku St, Thomas menighet og EELK Mustamäe Maria Magdalena menighet. Mitt første møte med Estland var 13.februar i år. Jeg var i militæret frem til januar, og er derfor bare ettåring i fire måneder. Jeg jobber her sammen med Renata som er fra Estland og som har vært ettåring her siden august. Arbeidet her har bydd på mange opplevelser, inntrykk, refleksjoner, oppturer og nedturer. Estland minner på mange måter om Norge, men er samtidig helt annerledes. Jeg får bo i en leilighet i Tallinns gamleby. Det er helt nydelig. Jeg blir like fascinert av alle de fine bygningene og gatene hver gang jeg tar et skritt ut døren. I tillegg til dette, er jeg omgitt av mange flotte og omtenksomme mennesker som passer på at jeg har det bra. Jeg blir invitert med på mye forskjellig, og får oppleve mye spennende.

 

 

15. februar var første gang jeg fikk besøkt kirken i Mustamäe. Kirkebygget ser moderne, stort og flott ut fra utsiden. Da jeg først kom inn i kirken virket den veldig luftig, fin og moderne, men også nokså tom og trist ettersom at det fortsatt gjenstår en del bygging og møblering i rommene. Nå som jeg har vært der en del, føles kirken langt fra tom på tross av at den ennü ikke er ferdig. Menneskene som jobber og går her er så utrolig hyggelige, inkluderende, motiverte og engasjerte. Rommet som egentlig skal bli brukt som kontorer er stedet hvor det nå holdes gudstjenester. Rommet er veldig fint, men også veldig lite. Siden bygget ikke er ferdig, mangler de brukstillatelse og kan ikke bruke andre rom.

 

 

Jeg liker denne kirken veldig godt og jeg elsker visjonen de har. Kirken skal bli en plass for alle - og det er planlagt leilighet til leie, konferanserom, kafe, kontorer, barnehage og kirkerom. Det skal bli en plass for fellesskap, glede, godhet og tro. Gjennom byggets funksjoner kan det bli en lavere terskel for mennesker å gå i kirken, og målet er at alle kan få kjenne Guds godhet og høre Hans ord. Sånn jeg har forstått det, er det allerede et under at kirkebygget finnes slik det gjør i dag, men det gjenstår fremdeles mye. Byggingen har stoppet opp på grunn av mangel på penger og kommunale komplikasjoner. Det er vanskelig å få inn nok penger til å drive kirkens virksomhet, særlig når byggets funksjoner ikke kan bli tatt i bruk, kirkerommet er lite og reklame for kirkens drift ikke er lov (siden brukstillatelse mangler). Det er likevel inspirerende og godt å se hvor motivert og engasjert alle er til tross for situasjonen.

 

 

I en vanlig uke foregår det likevel en del i kirken. Tirsdager møtes de som vil og har tid for matlaging, snakk om ukens bibeltekst og vask av kirkebygget. Fredager holdes det Taizé-bønn og på søndager er det gudstjeneste klokken 15.00 og søndagsskole for barn og unge 12.00. I tillegg til dette, arrangeres det ungdomskvelder en lørdag i måneden. Rommet brukes også til pianotimer, og kirken har et misjonskor som øver sammen en gang i måneden. Ellers tar kirken gjerne inn besøkende for å fortelle om arbeidet og visjonen, og holder ulike arrangementer som dukker opp. I tillegg til det som foregår inne i kirken, drifter menigheten en bruktbutikk.  Dette er en form for diakonalt arbeid og gjør det enklere for menneskene i Mustamäe å få tak i det de trenger til en billig penge. Annet diakoniarbeid gjøres også. Selv fikk jeg være med å besøke noen av de hjemløse i Mustamäe. Her fikk vi snakket og bli kjent med dem for så å synge, dele evangeliet og be.  I og med at besøket var nære påske, ga vi dem sjokoladeegg og lærte dem å lage påskeegg som et symbol og minne om Jesu oppstandelse. Vi fikk tilbakemelding senere om at alle menneskene vi hadde møtt, hadde vært helt avholds dagen etterpå og at de hadde spurt om og vært interessert i å begynne å gå i kirken. Besøket var altså meget vellykket, og skal nå skje en gang i måneden. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk være med på det. Dette er blitt gjort tidligere også, og kirken har alltid jobbet for å gi håp til de trengende.

 

 

I påsken foregikk det som vanlig mye i kirken. Her er imidlertid ikke påsken en ferie. Langfredag er den eneste fridagen de har. Gudstjenesten på skjærtorsdag holdes derfor på kveldstid. Fredag morgen ble det holdt gudstjeneste og første påskedag var det gudstjeneste med fullt opplegg. På gudstjenesten sang misjonskoret, og ungdommene framførte en dans som de hadde jobbet med. I tillegg fikk jeg sammen med alle ungdommene være med i prosesjonen og plassere alt tilbake på alteret. En veldig vellykket og bra feiring av Jesu oppstandelse.

 

 

Jeg er selv veldig takknemlig for alt jeg får være del av og se i denne kirken. De som jobber her, menneskene som kommer på de ulike arrangementene, alt jeg inviteres med på og ikke minst de flotte ungdommene gjør hverdagen her nede veldig bra. Jeg opplever mye, og får samtidig møte mange engasjerte og flotte ungdommer og voksne.