Sang til hundretusen

 

Estlands historie og nasjonalfølelse er tett knyttet til sangtradisjonene. Første helg i juli var igjen tusenvis av sangere samlet på scenen til laulupidu - som regnes som verdens største korfestival.

Bare på søndagen var det 32 000 korsangere og 58 000 publikummere på festivalområdet i Tallinn – til tross for delvis høljregn. Den første estiske nasjonale sangfestivalen fant sted så tidlig som i 1869. Den gang var Estland under den russiske tsaren, og samtidig sterkt preget av en såkalt baltisk-tysk overklasse (adel). De fleste sangene var da også av tysk opprinnelse, men et par estiske komponister var det. Siden ble de flere og mer estiskkomponert sang, og sangfestivalene spilte en stor rolle i den nasjonale oppvåkningen på 1800-tallet.  

I 1910 ble sangfestivalen flyttet fra Tartu til Tallinn, og etter at Estland for første gang ble en selvstendig nasjon i 1918, ble det fiksert at sangfestivalen skulle arrangeres hvert femte år. Også i kommunisttiden ble det arrangert sangfestivaler, men med den forskjell at nasjonalpatriotiske og religiøse sanger var forbudt. Nå var sangene gjerne om «de store ledere» i Sovjetunionen og om naturen.

I 1960 var den store festivalplassen i bydelen Lasnamäe i Tallinn ferdig, og det gav muligheter både for flere sangere og flere tilskuere. Opptil 34 000 sangere kan få plass på scenen! Da festivalen dette året skulle avsluttes, nektet de 30 000 sangerne å forlate scenen. Uten dirigent begynte de – og tilskuerne – å synge det som skulle bli Estlands uoffisielle nasjonalsang – «Mu isamaa on minu arm». Det var strengt forbudt, men hvem klarer vel å stoppe 30 000 sangere som har fått med seg tilskuerne - en fjerdedel av den estiske befolkningen - på sangen? Ingen. Og sangen ble for sikkerhets skyld sunget flere ganger. Siden ble dette en tradisjon ved avslutningene på sangfestivalen, og en god grunn til å stille opp på for de hundrevis av kor. I år var de 990 av dem. Fortsatt i dag avsluttes festivalen med «Mu Isamaa on minu arm». https://kultuur.err.ee/1609739379/vaata-uuesti-mu-isamaa-on-minu-arm-uhendkoori-esituses

I dag er sangfestivalen blitt til sang- og dansefestivalen. Torsdag og fredag første helg i juli hvert femte år er det dansefest på Kalev stadion. Lørdagen starter med et langt og festlig tog a’ la norsk 17. mai gjennom Tallinns gater. Slike tog er sjeldne i Estland, og noe du bare får se i forbindelse med sangfestivalen: Nasjonaldagene (det er to av dem!) feires nemlig på en helt annen og mer militær måte. Sangerne og lederne deres går opp fra frihetsplassen i gamlebyen til sangfestivalplassen i et tog som varer i opptil sju timer, og så er det sangfestival-konsert resten av lørdagen, samt søndagen.

Det er ikke bare-bare å få lov til å synge på sangfestivalen. Korene må prøvesynge, og kor utenlands må sende en video for å bli vurdert.  Dette for å forsikre seg om at kvaliteten er som den skal. 10-åringen vår, Paul, synger i et skolekor som ble kvalifisert til å være med, og det var selvfølgelig stor stas for mor og far å høre og se på…skjønt å se hvem av de 6000 barna på scenen som var vårt, var umulig. De som så på TV-overføringen hadde det sånn sett lettere – og de slapp dessuten å bli våte! Det skal nemlig ikke legges skjul på at årets sangfestival ble en våt opplevelse, ikke minst for publikum (scenen er delvis under tak).

Likevel: Det er spesielt, vakkert og rørende å være med på denne folkefesten, selv i regn. Det minner en om at Estlands andre frigjøring kalles nettopp «den syngende revolusjon». Som en parallell til den bibelske historien om Jerikos murer som falt for trompeter, spilte sangen en helt sentral rolle da friheten kom tilbake helt uten vold i 1991. Kanskje noe å tenke på i disse tider, og i alle fall en grunn til å synge…for eksempel dette tredje verset av Estlands nasjonalsang:

Su üle Jumal valvaku,
mu armas isamaa!
Ta olgu sinu kaitseja
ja võtku rohkest õnnista,
mis iial ette võtad sa,
mu kallis isamaa!

Eller på norsk:

Måtte Gud våke over deg,
mitt kjære fedreland!
Måtte Han være din beskytter
og velsigne deg rikelig,
hva enn du tar deg til,
mitt kjære fedreland!

Magne Mølster

Sommer - tid for hvile og nye planer

Estiske barn har for lengst skoleferie – selv om sommerværet lar vente på seg! I kirkene er det ikke feriestengt. Men det er lavere tempo enn ellers, og tid for å oppsummere det som var, samt se fram mot det som kommer. 

Mange estiske familier forbereder seg til den store sang- og dansefestivalen den første uka i juli, som arrangeres hvert fjerde år. Der er det mange kirkekor som deltar, og flere av barna til våre menighetsmedlemmer. 

Dette halvåret har det vært flere store endringer i Saku menighet. Magne har sluttet som sokneprest og ble takket av den 30.mars. Ariel Süvari overtok nøklemakten, og det ser ut til å ha gått fint med overgangen! Menigheten har tatt Ariel vel imot, og han har et godt samarbeid med styret og andre i menigheten. Seinest i forrige uke ledet Ariel og noen fra styret et møte om å lage en utviklingsplan (arengukava) for menigheten - for de kommende fem årene. Det norske misjonsselskap (NMS) støtter menigheten så Ariel får lønn, men støtten blir litt mindre hvert år fram til og med 2027. Vi håper menigheten skal bli økonomisk «selvberget» på langsikt, selv om det er litt tøft (det er ingen offentlig støtte for å dekke kirkelig ansattes lønn i Estland, så det en ikke får i støtte fra NMS eller andre, må menigheten samle inn blant egne medlemmer og på gudstjenestene).

Barnedag i Saku kirke
Det er et godt samarbeid blant søndagsskolelærere i prostiet som Saku menighet hører til, Lääne-Harju prosti. Annet hvert år arrangerer menighetene en leir eller barnedag, der alle barna fra fem-seks menigheter i prostiet samles. I år var det første gang Saku menighet fikk ansvaret for å arrangere denne barnedagen. Tidligere har vi jo ikke hatt noen kirke å invitere folk til – og barne- og ungdomsrommet ble ferdige først for et par år siden. Den tredje søndagen i mai startet vi med en familiegudstjeneste i Saku kirke, der Saku barnekor (barnekirkas sangglade barn) deltok, og det var en preken som ble dramatisert av barnearbeiderne. Etter gudstjenesten ble det servert kjøttsuppe til alle. Deretter kunne dagen fortsette med bli-kjent bingo for deltakerne på barnedagen. Videre gikk alle barna ut gruppevis, og deltok i en natursti i skogen bak kirka. Det var ti poster med diverse oppgaver, der både fysiske evner, bibelkunnskap og samarbeidsevnen ble satt på prøve. Til slutt fikk alle deltakerne diplomer og noe godt å bite i.

En annen helg i mai deltok Saku menighet på en fotballcup for kristne menigheter fra alle konfesjoner i Estland. Saku gjorde det veldig bra, men ble slått ut i kvartfinalen av årets vinnere. Årets ettåring, Eirik Gautestad Norheim, var en lagets «stjerner». Slike arrangement er fine, også fordi det engasjerer gutter og herrer som kanskje ikke går så ofte i kirka. Det var også en tale for dagen. Ranno, ungdomslederen i Saku, er en av dem som organiserte denne fotballcupen.

Magne på LMF-stevne
Både Ave og Magne er i tillegg til å være NMS-misjonærer også utsendinger for Lærernes Misjonsforbund (LMF). Det vil si at LMF og deres nettverk støtter deler av Estlandsbudsjettet (deriblant lønna vår), og ber for oss og arbeidet her.  Det setter vi veldig pris på! Så for andre gang i sitt liv deltok Magne på sommerstevnet til LMF, denne gang i Bergen (Kongshaug musikkgymnas). Han hadde «tale-kåseri-andakt» og Estlandsinfo, samt snakket med mange tidligere lærere og misjonærer. Magne har pedagogisk utdanning og har tidligere jobbet som lærer, så han følte seg godt hjemme. LMF trenger nye og yngre medlemmer, og medlemsskap kan anbefales alle engasjerte. Informasjon finner man for eksempel på lmisj.no Det var i alle fall kjekt å treffe mennesker som følger med på hva som rører seg i Estland, og åndelig påfyll ble det også på kjøpet.

Ave og Magne Mølster