Oppstandelse, kjøtt-taking- og egg

 

Når dette leses, har mange nordmenn allerede påskeferie. Den estiske påsken har tre navn: Oppstandelseshøytid, kjøtt-takingshøytid og eggehøytid. Kristne bruker mest den første benevnelsen, selv om alle tre navnene kan knyttes til påskebudskapet. Først og fremst feires jo Jesu seier over døden. Men dessuten er det slutt på fastetiden, og dette feires med det nye livets symbol – egg.

Mens nordmenn blåser ut innholdet av egget, for så å male på det, pyntes estiske påskeegg på en annen måte. Man binder løkskall rundt egget og koker det. Resultatet blir unike mønstre. Det er også de som farger eggene. Påskeegg kan man spise selv, eller man kan gi de bort. Før egget skal spises, er det vanlig å «knekke» det: To personer dunker «enden» av egget sitt mot den andres egg. Den som får egget sitt først knust, har tapt (og siden egget er hardkokt, blir det ikke nevneverdig søl…).

I både Mustamäe og Saku menigheter feires «den store uka» («den stille uka» på norsk) med gudstjenester både palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag. På skjærtorsdag er det dessuten fellesskapskveld i etterkant av nattverdsgudstjenesten. Påskeaften arrangerer Saku menighet for tredje år på rad «Oppstandelseshøytidsfamiliedag» - altså en familiedag med fokus på påskeevangeliet. Her blir det både skuespill, eggepynting, forskjellige verksteder – og så brød og egg å spise til slutt. Ave er hovedansvarlig, skuespillerne og verkstedslederne er frivillige, mens jeg er med på gitar.

Flere M-er i Mustamäe 

Mustamäe Maria Magdalena menighet (MMMM, på estisk MMMK) har nå flere M-er å forholde seg til, siden undertegnede (med initialene MM) er vikarierende sokneprest. Tiina Klement har sabbatsemester, og skal være tilbake i tjeneste igjen i september. Det er spennende med nye utfordringer. For å gi menigheten ressurser til å ta hele det nye, flotte kirkebygget i bruk, støtter NMS prosjektleder for kirkebygget. Stillingen fylles veldig godt av Jaana Maria Unga (bildet), som også er soknerådsleder i Mustamäe menighet. For meg som ny, er det veldig godt å ha Jaana Maria å støtte meg til i praktiske spørsmål og ting som har med bygget å gjøre. I menigheten er også diakon (Ülle Reimann), ungdomsarbeider (Maris Kuldkepp) og musiker/dirigent (Maarja Vardja) i mindre stillinger, samt mange frivillige.

Selv om Mustamäe og Saku menigheter har det til felles at de er nye menigheter i den estiske kirken, er det store forskjeller mellom dem. I Mustamäe vil jeg trekke fram et stort potensiale i kirkebygget, en ungdomsgjeng så å si oppvokst i kirka som gjerne deltar aktivt i gudstjenestelivet, det er et flott menighetsblad og en musikalsk sterk menighet. Så er det noen utfordringer også, det er helt klart. En av dem – og kanskje det aller viktigste forbønnstemaet – er en ny og god start for barnearbeidet. At Gud sender en ressursperson som er villig til å være frivillig leder for et team av søndagsskolelærere.

Den 30. mars ble det holdt „takkegudstjeneste“, der det ble markert at jeg avsluttet 12 års tjeneste som prest i Saku St. Thomas menighet. Blant annet fikk jeg en benk, men den skal få lov til å stå utenfor kirka. 😊

Takk til dere som ber! Be gjerne for det arbeidet og de menneskene jeg har nevnt over, og i tillegg for Ariel, som er ny prest i Saku!

Magne 😊

Nøklemakten overgitt

 

Soknepresten i Saku St. Thomas menighet heter ikke lenger Magne Mølster, men Ariel Süvari! Innsettelsen av Ariel i embetet skjedde på menighetens 12-årsdag - kyndelsmesse søndag 2. februar 2025. Biskop Ove Sander og til sammen 125 menighetsmedlemmer og venner deltok på gudstjenesten. 

Undertegnede (Magne Mølster) har ledet menighetsarbeidet i Saku i 12 år. De første åtte årene var jeg offisielt kapellan (og NMS-misjonær), mens prosten var den formelle lederen. De siste fire årene har jeg båret sokneprest-tittelen. Nå fortsetter misjonstjenesten i Estland på nye felter for min del, men arbeidet i Saku består!

Allerede fra starten av har NMS vært klare på at de er med på menighetsplanting i Saku med mål om at arbeidet en dag skal bli selvgående og selvfinansiert. At undertegnede skal over i andre misjonsoppgaver i Estland har vært planlagt lenge. NMS fortsetter likevel å støtte arbeidet i Saku i hvert fall i tre år til: Kona Ave (Mølster) fortsetter som misjonær med barne- og familiearbeid og annet arbeid. NMS er dessuten med på å støtte den nye sokneprestens lønnsmidler i den samme treårsperioden, med mål om at menigheten skal klare lønnsmidlene til prest helt selv fra og med 2028.

Hvem er Ariel Süvari?
Ariel Süvari (47) hadde sine første gudstjenester i Saku i 2022. Våren 2023 ble han innsatt som kapellan i menigheten i en kvart stilling. Ariel er gift med Liina (48), og har tre barn: Simone (18), Kristofer (16) og Eliisabet (8). I tiden som kapellan har Ariel gått inn i arbeidet med gudstjenester, konfirmanter, styrearbeid osv. ved siden av Magne, og har også for eksempel ledet en bibellesningsgruppe i menigheten. Samtidig har han jobbet 75 prosent som sjelesørger på et omsorgssenter. Fra og med februar blir det motsatt: Han har 75 prosents stilling som prest og 25 prosents stilling som sjelesørger på omsorgssenteret.
- Jeg går med ydmykhet og ærefrykt inn i de nye oppgavene, sier den nyslåtte soknepresten. - Det at arbeidet i Saku bedehus, der tolv mennesker stiftet menighet i 2013, har blitt til en menighet med 265 medlemmer som har et av Øst-Europas mest unike kirkebygg – og at dette har skjedd i et land med så lunken tro som Estland - er et mirakel. Jeg håper at jeg er verdig til å fortsette dette arbeidet, sier Ariel Süvari.

Hva tenker Magne?

Mange har spurt undertegnede om hva jeg tenker om at jeg nå skal slutte som sokneprest i Saku. Det er også de som spør om jeg slutter frivillig, eller om jeg skal tilbake til Norge.
Det er blandede følelser, men akkurat nå er jeg mest lettet. Jeg har en veldig tøff arbeidsperiode bak meg, og har oftere enn før tenkt at det er utfordrende å kombinere sognepreststillingen med familielivet. Når menigheten vokser, vokser også arbeidsmengden – selv om mye av arbeidet gjøres av frivillige. Her hører det med til historien at vi har barn på 13, 9, 7 og 1,5 år. De trenger at jeg er mer til stede, ikke minst i helgene. Jeg er glad for at Ariel skal overta. Han og familien hans har vært med i menighetslivet et par år allerede. Ariel har vist at han ønsker å videreføre arbeidet i samme ånd, selv om det sikkert blir noen endringer.
Så jeg slutter ganske frivillig, og kommer til å være en frivillig ressurs for Ariel og menigheten framover. Som NMS-misjonær skal jeg videre inn et halvt år i Mustamäe menighet som vikar for sokneprest Tiina Klement, som skal ha permisjon. Det blir litt «tilbake til start», for nettopp i Mustamäe var jeg mye de par første tjenesteårene i Estland. Men også der har jo mye forandret seg, det er nytt bygg og nye folk.

For å spare arbeidsressurser og få en frisøndag i måneden kommer Ariel i Saku og jeg i Mustamäe til å vikariere for hverandre av og til. Det passer jo bra at gudstjenestene starter klokka 11 i Saku og 15 i Mustamäe.
Jeg fortsetter som før som kontaktperson for norske menigheter som har spørsmål angående Estland.
Fra og med 1. september er planen at jeg (som NMS-misjonær og prest) skal gå inn i et nasjonalt prosjekt for å aktivisere unge voksne i den estiske lutherske kirka. De konkrete tiltak kommer jeg tilbake til, men det er bra jeg ikke skal gjøre dette alene! Det er også lansert ønske om at jeg skal undervise om „misjon i estisk kontekst“ på det teologiske fakultetet i Tallinn.  

Overgang
Selv om veldig mye ligger til rette for en „myk“ overgang til ny sokneprest i Saku, er vi veldig takknemlige for alle som ber for både Ariel og familien, Tiina, Saku og Mustamäe menigheter, ledelsen, alle frivillige og også vår familie!
Overganger i menighetene er det dessuten flere av: Nå i februar er det menighetsrådsvalg, og det kommer flere nye folk inn i menighetsråd og styre. For Saku sin del (som jeg fortsatt har mest greie på) har vi kjempegode kandidater, og så håper vi på godt samarbeid etter valget mellom de som ble valgt. At Kristiina Seppel er villig til å fortsette som leder for menighetsstyret er spesielt viktig og gledelig.
Til sammen er det 94 medlemmer med stemmerett i Saku menighet. For å ha stemmerett ved valg i den estiske evangelisk-lutherske kirka må man være over 18 år, være døpt og konfirmert, og dessuten vært minst én gang til nattverd og ha gitt en gave til menighetens arbeid i løpet av det siste året.

Magne 😊

I det store og det små

 

Det har vært en intens og spennende desember måned på «misjonsmarken» i Estland. I skrivende stund er både menighetene i Mustamäe og Saku vertskap for grupper av unge voksne som deltar på det store europeiske Taize-nyttårstreffet i Tallinn. 

Det er flott å møte disse ungdommene (eller unge voksne – alderen er 18 til 35 år). Når brødre og søstre i troen fra forskjellige land og kirkelige tradisjoner møtes, skjer det noe med oss. Det er noe med å se en større helhet av kirken, som jo er Kristi kropp i verden. Det skal ikke skjules at det er masse jobb med å motta alle som kommer. Vi snakker om til sammen nær 3500, som er blitt fordelt på menigheter fra ulike konfesjoner her i Nord-Estland.  I Saku har vi ungdommer fra Polen, Litauen, Tyskland, Østerrike og Slovenia. De fleste bor hos vertsfamilier fra menigheten vår, mens noen bor i kirka. Det er fantastisk å se hvordan menighetsmedlemmene stiller opp og tar vare på dem som er kommet. Noen stiller hjemmet til rådighet; andre kommer med mat og snacks; hjelper til å lage mat i kirka, gjøre reint eller bidrar med gjennomføringen av taizebønnene.

To unge gutter
Men også i det små kan det være noe stort. Som da de to lokale ungguttene Kaspar og Marko (begge 22 år) dukket opp i kirka i Saku her på vårparten. Begge hadde en utfordrende tid bak seg, og møtte både omsorg og en levende Gud i fellesskapet og gudstjenesten. Kaspar møtte dessuten til sin overraskelse bestemoren sin der!
Fjerde søndag i advent ble Kaspar og Marko konfirmert og tatt opp i menigheten sammen med Marlen, Toomas og Virge. Marko var døpt som barn – de fire andre ble døpt i samme gudstjeneste. Og siden vi først var i gang, ble også 12-åringen Kalev døpt denne søndagen. Det var forresten første gang vi hadde med faddere i en dåp via internett – fra USA. Det var midt på natta for dem, men de var med hele gudstjenesten og svarte tilfredsstillende på prestens spørsmål.

Julevandringer og -konserter
I desember hadde vi for tredje år på rad julevandringer for barnehagebarn i Saku kirke. Dermed må vi
kunne kalle det en tradisjon. Gledelig nok har interessen økt fra år til år, og det er også en del foreldre som blir med. I år (som tidligere) var det frivillige fra menigheten som fylte de forskjellige rollene. NMS var representert ved to engler (Ave og Ucrew-praktikant Eirik), samt undertegnede (som var gitarist og keiser Augustus’ budbærer). 276 barn og 92 voksne deltok på til sammen 11 forestillinger (blant de voksne var også en gruppe med utviklingshemmede – alle er forresten døpte og konfirmerte medlemmer av menigheten).
I desember har vi hatt sju kirkekonserter, som også er ny rekord på én måned. Spesielt viktig med tanke på menighetens misjon, var det at Saku musikkskole for første gang hadde flyttet sin julekonsert til kirka. Det var fullt hus og visstnok den beste julekonserten de noensinne har hatt…
Summasummarum: Det har vært en slitsom desember, men det har gått bra. Takk til Gud og takk for forbønn!

Det ble mye Saku denne gangen. Jeg lover at det blir mer om Mustamäe neste år. Fra mars av skal undertegnede være der ganske mye, hvis alt går etter planen… Men la oss i hvert fall få med at Mustamäe menighets julemusikal gikk av stabelen for fullt hus også dette året, og også der har det vært julekonserter. Men aller mest har nok pastor Tiina hatt fokus på det store Taize-treffet, som hun (ved siden av blant andre erkebiskopen) har hatt en nøkkelrolle i fra det øyeblikket idéen ble født for noen år siden.

Magne 😊