Lørdag 6. mai var hagen utenfor det grønnmalte, gamle
bedehuset i Saku fylt opp av folk. Hvor mange som var innom „Saku kirkemarked“ - til støtte for kirkebygging i Saku - vet
ingen nøyaktig. Kanskje 500 mennesker med stort og smått? En del kom for å
selge, enda flere kom for å kjøpe, flere kom som frivillige – i kaféen,
ansiktsmaling, musikere, barneopplegg, infoboden, klessalg osv. Og så var det
mange andre som kom og solgte sine varer. De fleste av selgerne gav en andel av
dette til kirkebygg. Noen var der mest for å treffe folk og suge inn
markedsstemningen i vakkert vårvær. Andre kom for å gjøre „et kupp“. Noen barn med
foreldre kom for å se dukketeateret om Noas ark. Atter andre forpliktet seg til
å gi en bestemt sum til kirkebygg i løpet av året. Hele dagen var det musikk
fra scenen. Vårt eget ansambel, Saku Gospel, var bare ett innslag.
„Hva synes du om dette? Er det ikke flott?“ spurte den
vitale 90-åringen Alma Kallion meg da jeg traff henne på kaféen på markedet.
Hvem vet om også hun, en av våre eldste medlemmer, får se kirkebygget i levende
live?
Regnskapet viser et overskudd på 1600 euro (om lag 15000
kroner). Det er litt mer enn i fjor, som var første gang vi arrangerte kirkemarkedet. Det er ikke rare greiene i forhold til hele kirkebudsjettet på en million euro, men det viser våre partnere at her er det folkelig engasjement. Kirkemarkedet er dessuten et sted der lokale mennesker uten menighetstilknytning møter menigheten som levende ansikter. Det viktigste med kirkemarkedet er kanskje ikke pengene vi får inn, men at det i seg selv er et misjonsarrangement, en møteplass mellom mennesker og mennesker – og Gud.
Vår nyvalgte menighetsleder Kristiina Seppel (28), leder for arrangementskomitéen, delte i etterkant av markedet sine inntrykk fra dagen:
„Personlig erfarte jeg flere bønnesvar, alt fra vakkert vær til betydningsfulle møter. Jeg vil gjerne dele historien om ett slikt møte: På markedet trådte det mange mennesker inn i bedehuset for første gang i sitt liv. Noen av dem satt på kirkebenken og nøt stillheten, i ly for markedets larm. En av dem som kom inn, var en gammel dame. Jeg har aldri sett henne før, men med skjelvende hender åpnet dama pengepungen sin og sa at hun riktignok er lutfattig, men at hun ville gjøre en innsats for at kirka i Saku kan bli bygget.
Med tårer i øynene gav hun sine 5 euro. Tårene kom, slik jeg
oppfattet det, ikke fordi hun gav fra seg pengene, men fordi at hun merket at
dette handler om noe større enn det man kan kjøpe for penger. Jeg ble minnet om
historien i Bibelen om enka som kom til tempelet og la to småmynter i
tempelkista, verdt noen få øre. Hun gav riktignok lite, men alt hun hadde. Og
Jesus sa etterpå at den kvinnen gav mer enn noen annen.Jeg sa til den eldre dama at hennes gave var mer verdt enn gull, og at Gud sikkert ville velsigne henne. Møtet beveget oss begge til tårer. Vi klemte hverandre og jeg ønsket henne Guds velsignelse.“
Kirkebygg i Saku er fortsatt en litt fjern drøm, selv om
byggestarten i vår søstermenighet i Mustamäe har gitt håp. Fra markedsdagen
sitter jeg med en god følelse av at uansett når bygget reiser seg, er dette noe
vi gjør mange sammen. Det gjør meg glad.
