Snart er
advent her, også i Estland. Advent er en forkortelse for «Adventus Domini»,
eller «til Herrens komme». Det er altså tida vi venter på og forbereder oss til
jul, Herrens fødselsfest.
For oss
som jobber i «kirkebransjen» (og kanskje et par andre også?) er advent en
travel tid. Det er egentlig litt synd, siden det opprinnelig var en tid man
satt av ekstra tid til bønn og gode gjerninger for eksempel. Men vi får gjøre
det beste vi kan ut av det, ikke sant?
Fredag
reiser jeg med en dame fra menigheten, Vaike, til et hjem for psykisk
handikappede litt sør for Saku. Vi skal synge og forbereder dem på det som skal
skje på søndagen. Fem av dem er faktisk medlemmer i menigheten, men siden de
har gått på en nasjonal konfirmasjonsskole for handikappede, har de aldri
tidligere vært i bedehuset vårt! Kanskje de kan være med og synge og spille noe
på søndagens gudstjeneste. Det vil vise seg på fredag.
Etter
familiegudstjenesten setter menighetens kjernetropper kursen for plassen
utenfor kommunehuset, der det er tenning av adventslysene. Er takknemlig for at
jeg også i år har fått tilliten til å si noen ord der, som stedets prest. En politiker skal også hilse. Menigheten har
fått lov å ha en mini-kafé inne i kommunehuset etter julegrantenninga, til
inntekt for nytt kirkebygg. Flott at noen dører åpner seg!
En annen
dør som har åpnet seg, er at menigheten for første gang (i hvert fall som
menighet) er invitert til en skole i Saku kommune. Mandag 28. november skal jeg
til Kajamaa kool (skole), som er en spesialskole med omlag 50 elever. Det er den
minste av tre skoler i kommunen, men likevel er det hyggelig å bli invitert. Læreren
jeg snakket med ville ha litt substans inn i adventssamlingene de har hver
mandag. Vi skal komme igjen en gang til og synge julemusikk for dem med Saku Gospel
den 19. desember!
Det er
vanlig å gjøre noe ekstra i adventstiden i barnehager og skoler, selv om man
som regel passer på å holde «det religiøse» og den kristne fortellinga om jula
på avstand. Dette er jo en diskusjon i Norge også, ser jeg. Selv om de fleste
estere ikke er tilsluttet noe trossamfunn, er flertallet åpne for at det
«finnes noe mer». Eller som det stod på plakaten i Joels barnehage: «Julen
kommer til oss gjennom følelser.» I adventstiden skal barnehagen ha samlinger
med fokus på fred og glede og andre positive ord (men tro, håp og kjærlighet
var forresten ikke nevnt).
I
menigheten forbereder vi – blant flere andre adventsarrangement – et julemarked
i bedehuset lørdag 10. desember. Leste akkurat igjennom referatet fra møtet til
arbeidsgruppa, som blant annet hadde en lang diskusjon om hva slags suppe de
skal selge der. Men for at ingen skal tro at dette er et supperåd, så la meg
bare si at dette er ivrige folk, og at målet er viktig nok: Innsamling av
midler til bygging av kirke i Saku!
Nå i
november har vi flytta igjen (innad i kommunen), og bor nå blant pappkasser og
stabler i et hus som vi ikke trenger å fryse i. Det er en stor glede! Savner
riktignok dør til hjemmekontoret, men den skulle ankomme neste uke eller så... J
