
Før vi
satte snuta «hjemover» med båten via Sverige, hadde vi en svært intensiv
periode i menigheten.
Siste
helg i mai hadde vi besøk av 15 stykker fra vår finske vennskapsmenighet,
Liperi . Foruten eget opplegg for finnene, hadde vi felles menighetskveld
lørdagen. Her delte vi hverandres utfordringer og gleder. Det passet seg også
sånn at vi «takket av» de flotte ettåringene våre, Marcus og Brit Helen, fra
Saku menighets side. Brit Helen fikk et fotballskjerf og Marcus fikk en
kaffekopp – og valgene av gaver var ikke helt tilfeldig!
Søndagen
feiret vi gudstjeneste sammen med finnene - med helt fullt hus (48!). Deretter
var det grilling, kaffe og kaker. Der dukket det forresten opp enda noen til
som ikke hadde vært på gudstjenesten. Bare hyggelig det!

I lang tid har ei gruppe damer under ledelse av vårt driftige menighetslem Kristiina planlagt et stort kirkebygg-marked. Altså et marked til inntekt for kirkebygging. Ave har også vært med i dette arbeidet. De har invitert åpent inn folk som har produkter å selge. På markedet, som fant sted på uteområdet til bedehuset, fikk selgerne et bord og gratis plass. Så fikk de selv velge hvor stor del av overskuddet de valgte å gi til kirkebygg. (På bildet: Hamburgercafe)

Totalt
fikk vi inn ca. 1500 euro (15000 kroner) den dagen, som i vår målestokk er
ganske bra. Men det som er enda viktigere, var at mange mennesker gjennom dette
arrangementet fikk et lite møte med menigheten, bedehuset og planene om bygg av
kirke. Det er vanskelig å si hvor mange som var innom i løpet av dagen, for
ingen talte, og folk kom og gikk. Men vi snakker kanskje om 300 mennesker eller
noe sånt. (På bildet: Saku Gospel)

med dåp og konfirmasjon. Det var dåp av tre barn og to voksne, og konfirmasjon av tre voksne (alle i 40-åra). Slike dager er alltid viktige for menigheten, og vi var totalt 48 til stede i kirka denne søndagen også. Grensa mellom hva som oppleves som frelsens forgård og fortapelsens trengsel går et sted rundt 50...
Det var
egentlig seks som startet på menighetens konfirmasjonsskole i vinter, men dessverre
var det bare fire som fullførte. Og en av dem var utenlands og måtte utsette
dåp og konfirmasjon til høsten. De to andre som startet, har foreløpig sagt at
de vil komme tilbake neste gang. Men på grunn av helse og andre grunner var det
vanskelig for dem å fullføre nå.
Etter
gudstjenesten var vi invitert hjem til en av konfirmantene – og det er jo en
sånn invitasjon man ikke kan si nei til!
Så gikk
søndagen, og det ble mandag. Vi fikk pakka i en fei og satte oss på båten til
Stockholm. Det blir en svært spesiell sommer, med en omflakkende tilværelse.
Sikkert veldig mange opplevelser. Leirer, menighetsbesøk, og noen dager for oss
selv innimellom. Vi gleder oss, men er også spente. Nå har jeg vært alene i
Stavanger-området ei uke. Resten av sommeren skal vi være sammen – jeg
offisielt i pappaperm fra neste uke av, men med på lasset...