Søndag
hadde vi tre barnedåp, sju voksendåp, samt konfirmasjon av 11 i Saku bedehus.
For en liten menighet som vår, var dette en veldig stor dag.
Historien
om dette konfirmantkullet er litt spesiell: Da konfirmantkurset skulle begynne
i høst, var det bare én registrert konfirmant, nemlig Harri (19). Og siden jeg
sånn ellers har hatt mer enn nok å finne på i det siste, for å si det
forsiktig, så fant jeg på en snedig plan: Jeg ville prøve å få Harri med på å
utsette konfirmasjonen og komme tilbake til vårkurset! Til vårkurset har vi
nemlig allerede tre-fire på lista, så da hadde vi i hvert fall ei gruppe.
Men
forslaget ble avvist kontant fra Harri, for han hadde allerede invitert både
venner og familie til konfirmasjon i Saku den 20. desember, så det var ikke
snakk om noe annet... Men han skulle nå snakke med kjæresten Reene (17), om
kanskje hun også ville være med. Det ville hun, og så startet vi med dem. Men i
løpet av de to ukene som fulgte, kom det flere påmeldte, og til slutt var vi
altså 11 konfirmanter – i aldersrommet 17 til 41 (ofte har vi også eldre
konfirmanter, men i høst hadde vi et ungt snitt)!
Så var
det altså konfirmasjon for dem på søndag. Vi markerte Tomas-dagen samme dag
(menigheten heter jo Saku st. Tomas menighet, og Tomas har minnedagen sin 21.
desember), så gudstjenesten fikk også preg av dette: Thomas var jo vantro, men
endte opp med en sterk bekjennelse av Jesus som Herre og Gud.
Vi hadde
faktisk to gudstjenester, for den vanlige menigheten hadde ikke fått plass i
det lille bedehuset sammen med konfirmantene og følget deres, dessverre. Noen
sangere fra Saku Gospel (se bildet under) var med og sang på begge gudstjenestene.
Tre av konfirmantene
hadde barn som ble døpt i gudstjenesten. Som nevnt ble sju av konfirmantene døpt
før de da også ble konfirmert (begge ting på samme dag).
De fire vanligste
grunnene til at folk kommer til konfirmasjon i den estiske kirka er: a) At de
vil gifte seg i kirka (da må begge være døpt og konfirmert). b) At de vil døpe
barnet sitt (da må m
inst én forelder være døpt og konfirmert), c) Åndelig søken. d) At de vil bli faddere. e) En kombinasjon av flere faktorer. Det er ikke tradisjon for å konfirmeres ved en bestemt alder, som i Norge. Den tradisjonen falt bort i sovjettiden.
For meg
som prest er det veldig interessant å undervise voksne konfirmanter!
Av de 11
konfirmantene kom ett par i kontakt med menigheten via babysang. To stykker,
som begge kom med sine kjærester, har tidligere sunget i Saku Gospelkor – og
deres bestemor ble konfirmert i fjor. Resten
fant så å si fram til menigheten på egenhånd.
For en så
liten menighet som vår, er det fantastisk å kunne legge 14 til menigheten på en
dag (11 konfirmanter + tre barn som ble døpt). Nå er vi oppe i 68 medlemmer.
For ett år siden var vi 36. Takk til Gud, som gir vekst. Må han også hjelpe oss
å ta vare på de som kommer inn i menigheten, og utruste dem til å være med i
tjenesten for Gud og nesten i Saku!
Magne
