fredag 8. november 2019

Solpaneler, kulturkommisjon og en „mystisk mann“

Det skjer mye her i Saku for tida, både i forhold til kirkebygg og menighet. I forhold til kirkebygget, er vi i ferd med å avslutte første etappe. Den opprinnelige planen var at bygget skulle være ferdig utvendig til 1. desember – med vinduer og dører. Innvendig må ting stort sett gjøres seinere. Men takket være mange og gode gaver til kirkebygget i høst – både fra Estland og Norge – får vi også gjort ferdig og satt igang varmesystemet innen slutten av måneden. Det er en god nyhet på flere måter – også for bygget! Nå kan det være vi får arrangert ett eller annet her på julaften også.

Saku kirke er den første kirka i Estland med solpanel. Platene kommer fra det estiske firmaet Solarstone, riktignok med noen komponenter fra Kina, og er estetisk sett det beste jeg har sett av reint solpanel. Det er takplater og solpanel i ett. Platene har allerede vært på markedet en stund, og er betryggende testet. Vi har fått en del (fortjent) oppmerksomhet i media på det at vi har solpanel, og i forhold til innsamling til kirka tror jeg dette er et pluss. Også i Estland er mange opptatt av miljø. For menigheten er det i tillegg til miljø og omdømme en god løsning med tanke på menighetens framtidige økonomi, selv om det var en ekstrainvestering nå.

Antall givere har tatt seg kraftig opp siden vi startet å bygge. Likevel mangler vi om lag 4 millioner kroner, og det ser (fortsatt) ut til at vi må ha en liten byggepause midtvinters. Vi håper pausen blir så kort som mulig. Akkurat nå jobber vi med en kampanje i sosialmedia-kanalene som forhåpentligvis vil gi økte inntekter. Dessuten håper vi fortsatt på Saku kommune…

Saku kommune, ja. De har til nå ikke støttet på annen måte enn å gi oss en tomt til fri disposisjon i 99 år. Det offentlige i Estland har ingen plikt til å støtte kirkebygging, og kirkebygging er i det hele tatt såpass sjeldent at det ikke heller er noen tradisjon for hvordan det post-kommunistiske Estland skal forholde seg til det, selv når det gjelder den tidligere folkekirka, den lutherske. I tilfellet Mustamäe kirkebygg (der det for øvrig fortsatt er byggepause) valgte imidlertid Tallinn-politikerne å støtte så det virkelig monnet. I Saku håper vi nå på at kommunen kan støtte noe av den delen (en drøy million kroner) som går til å lage uteområdet (park, parkeringsplass, vei, kantstein, jord, busker, lekeplass).

Selv om kirkebygget i framtiden blir i kirkas eie, vil tomta fortsatt være kommunens eiendom, så det er gode grunner for at de skal støtte. På tirsdag møtte jeg kulturkommisjonen, fortalte om framtidsplanene våre og gav en utfordring om hva kommunen kan bidra med. Etter det jeg forstår, går nå kulturkommisjonen inn for å støtte dette. En veldig god nyhet i alle fall! Så er det opp til kommunestyret om og hvor mye en slik støtte kan bli. Forbønnstema! Jeg tenker at det er både symbolsk og reelt viktig at kommunen blir med, og kjempeflott at forslaget kommer fra kulturkommisjonen. Kirkebygget blir en viktig del av kulturlivet i Saku framover – med blant annet en flott konsertsal!

Forrige lørdag hadde menigheten dugnad i og omkring Saku bedehus. Det gikk kjempebra! 25 store og små var ny rekord for vår del. Jenteklubben fikset imens deilig mat og kake. Selv bidra jeg denne gangen mest i „småbarnsavdelingen“, så jeg lekte for det meste mens de andre jobbet… ;)

Noen minutter etter dugnadsstart dukket det opp en „mystisk mann“ som spurte om det var her det var dugnad. Joda, jeg kunne bekrefte det. Han hadde sett i lokalavisa (menighetens kunngjøringer) at det skulle være dugnad, og trodde det var ved den nye kirka. Dit hadde han gått, men den russisktalende bygningsarbeideren som han møtte der visste ingenting om dugnad, og kunne ikke bruke en „mann fra gata“ til kirkebygging. Så gikk mannen videre til bedehuset, i tilfelle det var der dugnaden var.

Det var det. Det viste seg at mannen er luthersk kristen, tilhørende en bymenighet han ikke har vært i på lenge. Han visste ikke at det var noen luthersk menighet i Saku – trodde at det var pinsevenner eller noe slikt i Saku menighet. Han har aldri vært der før. For vår del gledet vi oss veldig over denne mannen. For det første er han gartner – og han gjorde en kjempefin jobb med hekken vår på dugnaden. For det andre tilhører han en gruppe vi mangler i menigheten: Unge mannlige pensjonister. For det tredje var han på gudstjeneste på søndagen, og jeg tror vi får møte ham mer. Men fortsatt er han litt „den mystiske mannen“ – for ingen av oss fikk helt med seg hva han het for noe…

Magne J

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar