torsdag 26. november 2020

Mustamäe menighet 10 år!

 Det er tolv år siden en liten gruppe mennesker delte visjoner og drømmer om en menighet i Mustamäe – en folkerik bydel i Tallinn. NMS var med. To år seinere ble menigheten stiftet. Og på siste søndag i kirkeåret kunne de feire 10-årsjubileum!

-Disse årene har vært som en pilegrimsvandring i tillit. Noen ganger har vært som å løpe i oppoverbakke og følelse av å bli båret av engler. Andre ganger har det vært vanskelig, særlig når noen har valgt andre veier. Likevel er det noe som tvinger oss til å bevege oss videre, og Gud gir beskjed om sitt nærvær og sier «ikke frykt», skriver prest Tiina Klement i siste nummeret av deres eget menighetsblad.

Oppturer og nedturer?
- Ti år – hva tenker du nå? spør jeg Tiina.
- Jeg tenker at vi har virkelig vært med på et mirakel med tanke på alt som har skjedd. Hvor mange mennesker vi har berørt, og kirkebygget som vi er kommet så langt på. Samtidig er det tøft å fortsette, siden det har vært en periode med litt lavere deltakelse og stort press på økonomien, sier Tiina.
Tiårsfeiringen ble i så måte en stor opptur. Dagen var spesielt viktig for de eldre i menigheten. Disse er menighetens grunnpilarer, og flere har vært med fra starten av.

I dag har Mustamäe menighet om lag 130 medlemmer, men også andre deltar på gudstjeneste eller i det rike utvalget av grupper – for kvinner og menn, små og store, vitebegjærlige og kontemplative mennesker. Mustamäe bydel teller om lag 65 000 mennesker, så selv om det også er et par andre menigheter i bydelen, er det en stor misjonsmark!

En stor utfordring og tre gode nyheter
En stor utfordring for menigheten er økonomi. De trenger 250 000 euro for å gjøre hovedetasjen på det nye kirkebygget så ferdig at de kan få brukstillatelse. Da kan den store salen tas i bruk til gudstjenester og konserter, og de kan leie ut rom til konferanser o.l. Dette kan i sin tur gi viktige inntekter som kan hjelpe menigheten til å få en bærekraftig økonomi.
Det kom minst èn god nyhet på menighetens fødselsdagsfeiring: Tallinn by støtter videre bygging av kirka med 50 000 euro! Dette er penger som tidligere har vært lovet, men som det har vært noe usikkerhet ved.

Andre gode nyheter denne høsten er at menigheten er i gang med ungdomskonfirmasjons-gruppe, og at de har fått et helt kor i hendene! Og ikke et hvilket som helst kor, men ett av de dyktigste kristne korene i hele Estland – Misjonikoor (misjonskoret). De har om lag 30 sangere, og hørte tidligere inn under Misjonssenteret, men har nå av forskjellige grunner kommet inn under Mustamäe menighets vinger. Her er det sangere fra mange forskjellige menigheter som øver en hel lørdag i måneden i tillegg til konsertene.

Nevner til slutt at det fortsatt – enn så lenge – er mulig å feire gudstjeneste og møtes i Estland (med klare begrensninger). Reglene endres stadig, men forhåpentligvis blir vigsling og åpning av Saku kirke mandag den 21. desember klokka 14 norsk tid! Begivenheten bør være tilgjengelig på nett.

Ønsker til slutt alle en velsignet adventstid og riktig god jul! Takk til alle som er med i forbønn og støtte på forskjellig vis i et år som er utfordrende for mange, men ikke uten velsignelser.

Magne Mølster :)



onsdag 4. november 2020

Misjon i Estland lar seg ikke stoppe

 


I går var jeg på misjonærmøte i Tallinn. Misjonærene innenfor EELK (den estiske evangelisk-lutherske kirke) er stort sett utsendt fra finske misjonsorganisasjoner, og antallet er synkende. Men om lag ti stykker er det, og vi møtes i regi av misjonssenteret to ganger i året. 

Gårsdagens møte ble startet med andakt og en omvisning i Tallinn domkirke. Deretter hadde vi møte med Ringo Ringvee fra avdelingen for religionssaker i det estiske innenriksdepartementet. Han fortalte fra sitt ståsted om esteres forhold til tro og religion.
Et par ting bet jeg meg fast i. For det første at estere som bor i byene gjennomsnittlig har større tilhørighet til trossamfunn enn de som bor på landet. Dette er annerledes i forhold til mange andre land, som Norge. Og det andre var at den gjennomsnittlige kirkegjengeren i Estland er over gjennomsnittet høyt utdannet, i motsetning til hva mange folk tror. Man lærte jo i kommunisttiden at religiøse rett og slett var litt dumme.

Vi fikk også møte erkebiskop Urmas Viilma. Han vektla betydningen til utenlandsmisjonærenes innsats i Estland («vi hadde ikke klart oss uten»), og drøftet blant annet forskjellene på den lutherske kirka og de fleste andre kirkesamfunn i Estland: Hvis pinsevennene finner ut at et sted er for fraflyttet, kommunesenteret er et annet sted, så selger de bare møterommene sine og finner seg et nytt tilholdssted. Den lutherske kirka er den tradisjonelle folkekirka i Estland, som er knyttet til klassiske, ofte gamle kirkebygg. Disse kirkebyggene gir en del muligheter, men også noen begrensninger. Ikke minst er det en utfordring for mange estiske menigheter hvis kirka er gammel, men ikke «gammel nok». Da er det i utgangspunktet menigheten selv som må ta ansvar for alt vedlikehold. Noen menigheter bruker nesten hele budsjettet på vedlikehold av kirkebygget og strøm, og da er det gjerne ikke penger igjen til å lønne prest eller andre ansatte.

Det siste programpunktet var også det lengste: Misjonærene fortalte om arbeidet sitt – om gleder og om vanskeligheter. Utfordringene i forhold til korona fikk selvfølgelig noe av plassen, men ingen av misjonærene har vært forhindret fra å arbeide, selv om noe av arbeidet har funnet andre former.

For min del har den siste tiden vært travel nok. Menighetsarbeidet går i nesten vante former, til tross for korona. Jeg får si: Så langt. Dette kan veldig fort snu seg. Men av en eller annen grunn – kanskje fordi esterne er kulturelt sett flinke til å holde avstand, ikke veldig sosiale, gode på IT og hjemmekontor (og håndhygiene?), har gode koronadetektiver, er Estland blant de beste land i Europa i forhold til korona. Dette til tross for at det store flertallet ikke bærer maske, selv ikke på kjøpesentre, og landet så vidt meg bekjent er blant de mest liberale i forhold til koronarestriksjoner.

Vi har gudstjenester som vanlig, med den forskjellen at barna på barnekirka ikke kommer ned på slutten av gudstjenesten, og at vi bare får lov å fylle rommet 50 prosent. Det er det vanskeligste, for vi vet aldri hvem som kommer.

Dessuten bruker jeg maske under nattverdsliturgien. Det er én som har reagert negativt på dette, men han får nattverd til slutt – uten maske. Vi har meg bekjent ikke hatt noen smitteutbrudd i noen lutherske menigheter i Estland.

Hjernetrim for eldre-gruppa har tatt «koronaferie» - ellers holder vi det gående med barne- og ungdomsarbeid, konfirmasjonsskole, samt kor og bibelskole.

Mye av arbeidstiden min går på temaer knyttet til Saku kirkebygg. Det gjelder alt temaer knyttet til bygg og interiør, til økonomi og markedsføring i forhold til givere. Men heldigvis er det ikke jeg som har hovedansvaret. Hvis korona ikke setter en stopper for det, kan vi trolig feire jul i den nye kirka. Den kommer ikke til å være ferdig, men hovedetasjen likevel ferdig nok! :)

På søndag var det en familie i kirka vår (altså bedehuset, på gudstjeneste og i barnekirka) for første gang. På mandag hadde det kommet overføringer til støtte for kirkebygget i Saku fra hele familien deres – til sammen 10 000 kroner! :) Samme dag hadde vi fått overføring fra venner i Finland som har gitt 100 000 kroner i rentefritt lån til kirkebyggingen for at vi skal få ferdig så mye som mulig (f.eks. kjøkken) før jul. Når det er mye å gjøre, varmer slike nyheter ekstra godt.


Magne :)