Vi bar vårt kors med glede

«Skulle jeg en kristen være uten Kristi kors å bære» står det i en salme. Jo, det hører med. Men konkret å bære slike store kors som jeg fikk være med på på fredag, det skjer ikke hver dag.

Vi hadde invitert til kransefest for den nye kirka i Saku. Det vil si at takbjelkene alt er på plass - en milepæl på veien mot ferdig kirkebygg. Foreløpig fortsetter vi bygginga fram til 1. desember – da skal huset være tett for vær og vind. Derfra kommer videre progresjon an på hvordan det går med pengeinnsamlinga .

Først takket vi byggearbeiderne for en virkelig flott jobb så langt. Prosjektlederen vår, Ardon Kaerma, fikk æren av å hente ned kransen fra kirketaket. Personlig var jeg litt skuffet over at han brukte lift istedet for å klatre opp og hente den, men ellers var det en stilig seanse. J 

Men dette var mer enn en kransefest. Vi skulle også velsigne korset, og feste det til kirketårnet. Altså en slags «kors-festelse», kanskje? Erkebiskopen i den estiske lutherske kirka (EELK), Urmas Viilma, er personlig medlem i kirkebyggstiftelsen, og han hadde tatt turen til Saku for å være med. Det er særdeles sjelden at det bygges nye kirker i Estland, og for hans del var det første gang han var med på noe tilsvarende.

Førde kyrkjekor var på besøk hos oss denne helga. Det passet bra på mange måter. På fredagen  hadde de først konsert på Saku dagsenter, så en infotime med meg i det gamle bedehuset. Deretter var det lunsj, før de satte sitt eget preg på velsignelses-seremonien i den nye kirka, Saku St. Thomas kirke. De oppfattet det slik at de var med på en historisk begivenhet, og gledet seg med god grunn veldig over det.

Etter erkebiskopens tale og velsignelsen av korset, bar vi korset ut. Derfra ble det heist i kran helt opp til kirkas høyeste punkt, øverst i tårnet. Deretter ble lederen for kirkebyggstiftelsen Juhan Talpsepp og en bygningsarbeider heist opp i en løftekran. På veien opp kom det en regnskur som varte i ett minutt. Like etterpå, mens korset ble festet i toppen av tårnet, skjedde det: Som om ikke korset er et tydelig nok tegn på forsoningen mellom Gud og mennesker, lot Gud regnbuen vise seg også.

Om lag hundre mennesker deltok i kransefesten. Det eneste problemet som dukket opp, handlet om parkering. For det kom flere enn vi hadde trodd.  Tre representanter for kommunen tok ordet ved festbordet, og kunngjorde at de ville jobbe for å finne også noen kommunale midler til prosjektet. Så  langt har den offentlige innsatsen bare handlet om gratis areal (i 99 år), så det var gledelig. Noen representanter for lokale og nasjonale medier var også til stede. Her var det nok av gode foto og film-motiver, og alt i alt er vi veldig takknemlige for en flott og oppmuntrende dag!

Av Magne Mølster

Ut av gamle rom - og inn i nye

Hva gjør man når man må ut av det gamle gudstjenesterommet, og det nye ennå ikke er ferdig? For Mustamäe menighet ble svaret å flytte inn på kirkekontoret i den nye kirka.

I nesten ni år har Mustamäe menighet holdt hus i kjellerlokalene til bydelshuset i Mustamäe i Tallinn, Estland. Det er omtrent like lenge som menigheten har eksistert. Rommene i seg selv har vært greie nok, selv om det til tider kunne være trangt. Den største utfordringen har vært at et lokalene knapt kunne være mer bortgjemt: Inn i en bakgård og ned en trapp. Imidlertid har dialogen med bydelen hele tiden vært god, og kirkebygget som nå er godt over halvveis ferdig bygget, var i første omgang den tidligere bydelslederens initiativ.

I mellomtiden har bydelen bygget nytt hus. Det gamle skal jevnes med jorda – og tomta selges. Siste frist for å flytte ut var egentlig før sommeren, men menigheten fikk utsatt frist til 1. september på å flytte ut av kjelleren. Håpet og bønnetemaet var at det nye kirkebygget skulle være mest mulig ferdig til da, for eventuelt å kunne flytte direkte inn. Det lyktes!

Søndag 25. august flyttet menigheten. Det skjedde slik: Først feiret menigheten gudstjeneste i de gamle lokalene, og delte Guds ord, brød og vin, slik de har for vane å gjøre på søndager. Så ble lysestaker, blomster, Bibelen, kors og annet ryddet av alteret. Gudstjenesterommet ble avvigslet med egen liturgi, før menigheten gikk i prosesjon ut av de gamle lokalene med lys, kors og Bibelen. Noen mannfolk tok med seg alteret. Barn og ungdom var med og bar. Menigheten gikk opp og ut fra kjellerlokalene sine, inn i bilene, kjørte til den nye, vakre kirka si;  og gikk så fra bilene og inn i den nye kirka i prosesjon.

- Vi skulle gjerne gått hele veien i prosesjon, men det ville fått for mye oppmerksomhet. Nå som kirka ikke er ferdig, og vi ikke har offisell tillatelse til å ta det i bruk, må vi ta hensyn til at åpne arrangement egentlig ikke kan finne sted der, sier Tiina Klement, som er hovedprest i menigheten

.
- 50-60 stykker deltok. Det ville sikkert vært flere om vi hadde invitert til det som et åpent arrangement, forteller Tiina. Etter en velsignelseshandling i den nye kirka, var det festlig kirkekaffe og stor glede tross alt.

For prest Tiina og menighetsrådet har spørsmålet vært: Hvor skulle menigheten flytte seg når den måtte ut av de gamle lokalene? For den nye kirka er jo ikke ferdig! Imidlertid er et par av rommene i nybygget, deriblant kirkekontoret, ferdige. Svaret ble å flytte inn der.

-Det er ingen ideell løsning, men det ville samtidig vært meningsløst og kostbart å flytte menigheten til et nytt sted midlertidig, sier Tiina. - Vi håper at det ikke blir noen problemer, og håper samtidig at byggingen kan fortsette så fort som mulig.

I beste fall blir det biskoppelig vigsling av Mustamäe kirke på Maria Magdalenas minnedag, 22. juli neste år.

På kirkekontoret har menigheten nå gudstjenester og smågrupper. Det er riktignok trangt der for gudstjenester, men det er menigheten vant til. Det er verre med barnearbeid, for det er viktig at barna blir passet på når de er innomhus, så de ikke løper dit de ikke skal.

Dermed er det verken babysang eller barnekirke (søndagsskole) i Mustamäe i høst. Til babysang trengte menigheten ny leder uansett. Barnearbeidet må ta nye former fram til bygget er ferdig.

I hovedetasjen er det nå lagt fint gulv, men det mangler en del. I kjelleren er mye fortsatt uferdig.
- Problemet er at nå er det ikke penger igjen på kirkebyggskontoen. Vi trenger i hvert fall 400 000 euro (4 millioner kroner) til for å bli ferdig med det viktigste. Men enda mer for å bli helt ferdig med alt. - Det har kommet på noen ekstrakostnader underveis. Nå er det byggepause inntil videre, forteller Tiina.

Foto: Endel Apsalon

Tekst: Magne Mølster