Trodde Pontius Pilatus var en sykdom

 

Gerli Guutmann (35) fikk menighetsmedlem Kaili Tšernov (32) som nabo, og begynte å spørre henne ut om kristen tro. I våres ble Gerli fast kirkegjenger, og i høst begynte hun på menighetens konfirmasjonsskole.

-Jeg har egentlig trodd på Gud hele livet, Som barn ba jeg for dyrene våre, og begravde alle slags døde dyr. Til kirka kom jeg meg ikke, for familien min var ikke religiøs, forteller Gerli.
Heller ikke som voksen hadde Gerli vært på gudstjeneste. En av grunnene var at hun var usikker på om hun måtte være døpt for å komme dit. Og døpt var hun jo ikke.
Ting forandret seg da Kaili flyttet inn i nabohuset. Kaili har dirigert Saku Gospel i flere år, og har nok vært mer vant til å synge om Gud enn å fortelle om ham med egne ord. Etter et års tid som naboer ble Kaili og Gerli bedre kjent, og venner - også på facebook. Gerli fant ut at Kaili var kristen og tilhørte Saku menighet. De begynte å gå turer sammen, og allerede på den andre turen klarte ikke Gerli å dy seg lenger: Hun måtte spørre om kirka, om hva man tror der, og om hva som gjøres der.
- Jeg holdt på å synke i jorda da hun spurte, for jeg var redd jeg ikke skulle klare å svare, ler Kaili.
Gerli tror at Gud sendte henne Kaili som nabo. Og hun fikk svar på mange spørsmål. Blant annet fikk hun oppklart at Pontius Pilatus ikke var en sykdom Jesus led av, men derimot en landshøvding i Judea (på estisk kan trosbekjennelsens ord „pint under Pontius Pilatus“ også tolkes slik: „led av Pontius Pilatus“!).
Om livet i Saku St. Thomas menighet går etter planen, blir Gerli døpt og konfirmert siste søndag i januar. Gerli har dessuten tre barn, og vil gjerne at de skal bli døpt. Men som hun sier: - Det er vanskelig å finne gode, døpte og konfirmerte fadderkandidater her i Estland!

Koronasituasjonen i Estland
I mars var Estland på verdenstoppen i koronatilfeller per uke per 100 000 innbyggere. Denne lite hyggelige plasseringen nådde landet igjen i slutten av oktober. Da var det over 2000 smittede enkelte dager, til tross for bruk av såkalte koronapass siden slutten av august. I starten av november innførte Estland testing av skolebarn tre ganger i uka. Dette gav seg veldig raskt utslag på smittestatistikken. Per i dag (24.11) er det gjennomsnittlige smittetallet per 100 000 innbyggere drøyt 700.
Diskusjonen omkring koronapass og deres berettigelse er fortsatt høyt på dagsorden i Estland, selv om ordningen har vært praktisert i tre måneder. Erkebiskopen i den estiske evangelisk-lutherske kirka (EELK), Urmas Viilma, er blant dem som mener at ordningen har utspilt sin rolle, siden mange av de voksne smittede også er vaksinerte. Viilma mener hyppige testinger er en bedre vei å gå, også fordi dette vil senke konfliktnivået i samfunnet.

Besøk fra Norge
Hva ellers angår NMS i Estland, så var fire representanter fra Norge, deriblant generalsekretær Helge Gaard, på besøk til Estland i november. Disse fikk en oppdatering om situasjonen til misjonsprosjektene, de fikk møte erkebiskopen, den norske ambassadøren og mange andre, og reiste etter sigende beriket hjem til Norge.
I møtet med Plussmeedia fikk de også et gledelig gjensyn med Madis Kask, som var estisk ettåring for NMS i Stavanger i fjor.
I Saku og Mustamäe menigheter går livet nesten som normalt, men med noen begrensninger. I Mustamäe forbereder en seg til stor julemusikal, og arbeidet med kirkebygging har kommet noe videre. I Saku feirer vi snart kirkebyggets ettårsdag, og merker stor interesse fra lokale musikere og kor om å få holde konsert eller bidra musikalsk på en av adventsgudstjenestene.

Magne :-)

En spent tid

 

Som noen kanskje har fått med seg, har Baltikum, og deriblant Estland, for tiden mørkerødt koronanivå. Idag er gjennomsnittlig smitte per 100 000 innbyggere de siste 14 dager så høyt som 1125. Dette til tross for at uvaksinerte (og de som hadde korona for mer enn et halvt år siden) er utelukket fra store deler av samfunnslivet, og flere steder mister de jobbene sine.. Nå innfører regjeringen ytterligere tiltak mot denne gruppen for nærmest å tvinge flere til vaksinasjon (per i dag er drøyt 58 prosent av den estiske befolkningen vaksinert, barn medberegnet i dette tallet). Både vaksinerte og uvaksinerte blir syke, men alvorlig sykdom og død rammer spesielt uvaksinerte i risikogruppene. Det er for øyeblikket et sterkt press på sykehusene.

For meg, som følger med på nyheter fra Norge, slår det meg hvor forskjellig vaksinasjonsprosessen har vært i Norge og Estland. I Norge er folks tillit til stat og helsesektor stor, og folk regner for det meste med at de kan stole på informasjonen de får. I Estland er tilliten til statssystemet langt lavere, noe som sikkert har en forhistorie i kommunisttiden. Når da i tillegg de store mediekanalene har forbigått i stillhet det meste som har med bivirkninger å gjøre, og hadde egne annonser for å få folk til å vaksinere seg, mister en del tilliten til informasjonen de får høre. Det lukter propaganda og tvang, som igjen føder motstand. Det er i hvert fall min analyse.

Men korona er ikke det eneste samtaleemnet om dagen. Det er rekordhøye strømpriser, som gjør en økonomisk anstrengt hverdag særdeles vanskelig for noen. Og oppe i dette har vi akkurat hatt lokalvalg. Valget gikk som vanlig fredelig og fint for seg, men ble mye preget av nasjonale spørsmål (som korona og strømpriser), og av at det for første gang var tillatt med politisk reklame på radio og TV. For min del hadde jeg gleden av å være førstegangsvelger i Estland. :)

Oppe i dette timelige er kirkene åpne og aktive. Det estiske kirkerådet klarte på underfullt vis å få til en avtale med regjeringen i august om at man ikke trenger koronapass for å gå på gudstjenester, kveldsbønn osv. i kirka. Slike pass trenger man veldig mange andre steder (f.eks. kino, kaféer, treningssenter, svømmehaller, kulturarrangementer, muséer osv.). Kirkegjengerne må da passe på å bruke maske eller visir, og kirkerommet ikke fullere enn 50 prosent. For vår menighets del prøver vi nå å fokusere på det vi kan gjøre, for Jesus sa jo «Kom til meg, alle dere…». Vi har for eksempel lovsangskvelder, gudstjenester, barnekirke og babysang. Oppe i en vanskelig tid trenger folk likevel troen og fellesskapet.

Ettåringen Veslemøy Heintz Grydeland ankom i midten av september, og har så langt kommet flott inn i arbeidet. Hun deltar i menighetsarbeidet både i Mustamäe og Saku menigheter, særlig innen barne- og ungdomsarbeid. Dessuten er hun hver torsdag på plass i bruktbutikken Magda Misjonipood (misjonsbutikken til Mustamäe menighet). Vi er veldig takknemlige for at hun har kommet, og glade for at barna våre har én til å snakke norsk med i Estland – i tillegg til meg selv. For det blir dessverre ikke så mange personlige møter med familie og venner i Norge i disse koronatider... På bildet er Veslemøy sammen med Tiina Klement, presten i Mustamäe.

For et par uker siden arrangerte Saku menighet tur til Sør-Estland.. En del estiske lutherske menigheter er med på et prosjekt der man ved loddtrekning trekker en annen menighet som «forbønnsmenighet» for ett år. Vi «vant» dette året Halliste menighet, og nå fikk vi besøkt dem. I tillegg besøkte vi et par andre kirker i området, mens den aller siste «attraksjonen» var ute i naturen. Blant de reisende var det mange enslige pensjonister og uføretrygdede – og de var veldig fornøyde.

De siste par ukene har flere nye mennesker oppsøkt kirka vår. Flere har kommet for å tenne lys. Noen av dem har ønsket å minne sine døde. Så gjenstår det å se om dette er en ny trend eller ikke. I alle fall setter slike møter med mennesker spor, og gir mening inn i en spenningsfylt og spent hverdag her i Estland!

Til slutt tar jeg med at for halvannen uke siden hadde jeg æren av å ta imot EELK sin samarbeidsmedalje på vegne av tidligere generalsekretær i NMS, Jeffrey Huseby. På samme tilstelning fikk Ave tildelt tittelen årets barnearbeider i EELK for 2020, mens jeg fikk kirkens «æresbrev». Så var det kjekt å treffe "ækt trøndera" i domkirka (Helge Venås, Ann-Elin Winsnes Slettahjell og Audun Slettahjell fra Byneset menighet), som fikk samarbeidsmedalje for sin innsats i Estland innen diakoni og som partnere for Helme menighet i Sør-Estland.

Vi er takknemlige for at vi nå har fått ordentlig gulv i Saku kirke, ventilasjonssystem i kjelleren er på plass, og alle toalettene er omtrent ferdige! Også i Mustamäe er det arbeid på gang.
Her er noen aktuelle forbønnstemaer:

- Menighetsmedlemmene våre i Mustamäe og Saku; for deres fysiske og mentale helse.
- Kirkebygging og økonomi!
- For to stykker menigheten er i kontakt med som er stoffavhengige.
- Barne og ungdomsarbeidet, både i Mustamäe og Saku menigheter, samt i LNÜ (den estiske barne og ungdomsorganisasjonen). Spesielt for ungdommenes bibelskole, som støttes av NMS.
- Plussmeedia sitt arbeid for og med ungdom (også NMS-støttet prosjekt).
- Politikere og sykehusansatte i Estland.

Magne :)

Fullbookede barneleirer

 

Verden er kanskje sykemeldt, men Gleden er nær for den som søker den. Her kommer noen små glimt fra liv og tjeneste i Estland. Vi starter med barneleirene.

Både Mustamäe og Saku menigheter har til tross for koronasituasjonen hatt tilnærmet normal virksomhet siden juni. Blant annet har menighetene arrangert leirer for barn og ungdom. Barneleirene var fullbooket i år! På programmene stod for eksempel dukketeater («Den bortkomne sønnen»), bibelfortellilnger, leker, grillkveld, fotball, håndarbeid, kakebaking, «overraskelsesgjest» (politiet), deilig mat, bowlingkveld (Mustamäe menighets byleir) og barnegudstjeneste. Deltakerne var som vanlig både fra kristne og ikke-religiøse hjem, og tilbakemeldingene er gode.
Av andre større arrangementer i august, kan nevnes en kirkelig markering av 30-årsdagen for Estlands andre frigjøring (20. august 1991) i Saku. Dessuten står kirkelig kafédag og velsignelse av skolebarn rett før skolestart 1. september «på trappene».

Saku kirke får gulv
I sommer startet tredje byggeetappe for Saku kirkes vedkommende. Bad og toaletter er i ferd med å ferdigstilles, og det samme gjelder ventilasjonssystemet i kjelleretasjen. I skrivenes stund har arbeidet med å legge gulvplater (av stein) på gulvet i hovedsalen, foajéen og kirkekontoret akkurat begynt. Spennende for en som har sin daglige hovedtjeneste her!

Covid-19 i Estland
Når det gjelder Covid-19 er situasjonen i Estland per i dag ikke så helt ulik Norge, selv om smittetallene er noe høyere. Det er en del spenninger knyttet til restriksjonene i samfunnet. Per i dag må man ha sertifikat som bevitner at en har fått to vaksinedoser, eller har gjennomgått Covid-19 siste halvår, eller har en fersk negativ Covid-test for å komme inn på offentlige arrangementer, svømmehaller, treningssentere osv. Samtidig er det ganske offensive statlige kampanjer for å få alle over 12 år til å vaksinere seg. Det lokkes med pengepremier eller andre materielle gaver til barn og ungdom hvis de lar seg vaksinere. Enkelte av de store mediene har hengt seg på, med egne reklamekampanjer for vaksinering. Som en konsekvens er tilliten til informasjonen om vaksinen etter min vurdering langt lavere enn i Norge – hvor man har vært åpnere om for eksempel mulige bivirkninger.
Kirkene har til nå fått unntak fra å kreve vaksinasjonspass, og så gjenstår det å se hvor lenge det varer. Dette er et potensielt stridsspørsmål i forholdet mellom stat og kirke og innad i kirkene. Erkebiskopen sa det slik i sin begrunnelse for å gi kirkene unntak fra reglene: «Ingen er vaksinert mot synd!»

I Norge
Vår misjonærfamilie teller to små, en mellomstor og to store, og det var en stor glede og velsignelse å få tilbringe noen uker i Norge denne sommeren! På grunn av korona var det et helt år siden sist vi traff familie og venner i Norge. Vi tilbragte også noen dager på familieleir på Havglimt leirsted i nærheten av Kristiansand, hvor vi også fikk fortelle fra arbeidet i Estland. Små og store kunne glede seg over et kjempebra leiropplegg! Anbefaler alle familier som ikke har oppdaget NMS sitt familieleir-konsept å prøve dette! Familieleirer arrangeres hver sommer på NMS sine ulike leirsteder rundt om i landet.

Magne :)

Store ting - på godt og vondt

 

I Estland begynner vi å blir vant til at livet går (nesten som) normalt igjen. Men livet er ikke normalt for alle. Bak oss ligger halvannen uke med store forandringer for noen. Jeg skriver litt om det, men først om velsignelse av kirkas flagg.

I Estland er det tradisjon for at presten velsigner forskjellige gjenstander, steder osv. på en annen måte enn i Norge. Sannsynligvis er dette en påvirkning fra den ortodokse kirka, som ved siden av lutheranerne er det største kirkesamfunnet i Estland. I prinsippet kan presten velsigne nær sagt hva som helst, så lenge det er noe som er gagnlig for mennesker, kultur og natur. I liturgiboka for vigslinger og velsignelser er det for eksempel egne tekster og liturgier for velsignelse av hus, menighetshus, barnehjem, barnehage, skoler, sykehus, omsorgshjem, sosialhus, kommunehus, veier og annet som er knyttet til trafikk, fabrikk, sportsanlegg og fritidspark. I tillegg er det liturgier for velsignelse av såing og høsting, kirkelige symboler, korskjeder, første skoledag og flagg.

Fredag for halvannen uke siden hadde vi, i samarbeid med «lottene» eller det kvinnelige sivilforsvaret om du vil, et arrangement hvor Saku kirkes flagg ble velsignet. Flagget ble gitt til menigheten
ved vigslingen av Saku kirke, men vi avtalte at vi har velsignelsen av flagget på et eget egnet tidspunkt. Det ble en flott seremoni og en fin fest på «det estiske flaggets dag», 4. juni.

Familiegudstjeneste igjen
Det var stor glede da vi søndag etter igjen kunne invitere til familiegudstjeneste – den første på fire måneder. Fire babysangere med mødre var også med. Ave har hatt babysang på nettet helt siden desember, men har hatt det utendørs fra og med midten av mai. Siden det fortsatt er en del som er forsiktige med å bevege seg der det er mange folk, var det overraskende at det var over 50 store og små i kirka denne søndagen!

Begravelse
Neste store arrangement hadde en helt annen tone. Som jeg skrev i forrige blogginnlegg, har menigheten fått kontakt med en familie der mor var i koma etter et illebefinnende og sønnen hadde en alvorlig sykdom. Takk til alle som har vært med og kjempet for disse i bønn! Mens sønnen nå ser ut til å være frisk, gikk det ikke så bra med moren, dessverre. Vi hadde begravelse i kirka på lørdag. I Estland er det vanlig med åpen kiste – det var det også her. Det er ikke lett å ha en begravelse for en ung kvinne der det sitter en sørgende familiefar og fire barn på første rekke. Vi kom oss igjennom. Og så håper jeg at menigheten kan være til støtte for denne familien videre! Takk for fortsatt forbønn for disse!

Oppe i dette var det underlig at omtrent akkurat samtidig døde en annen yngre mor her i Saku. Og selv om denne familien aldri har vært i kirka, så hadde Ave og jeg hatt litt kontakt med dem i forbindelse med et kurs vi gikk på sammen i fjor høst. Her er det en ektemann og to barn som er igjen. Igjen utrolig trist. Disse tre kom til kirka nå på søndag, og fant styrke i det. Vi har en jobb å gjøre, og så får vi se hvordan menigheten kan være til støtte i form av sorggruppe, praktisk hjelpe eller annet. Det har vært flere andre ulykker her i Saku kommune i det siste, så behovet er sånn sett til stede for sorgarbeid.

Dåp og konfirmasjon
Begravelsen var på lørdag, med 80 mennesker til stede. Så var det tid for omstilling igjen, for søndag var det gudstjeneste med dåp og konfirmasjon! Sju mennesker i alderen 30 til 38 år har utgjort vårsemesterets konfirmantkull. Tre av dem ble døpt i samme gudstjeneste. Stor glede! Og så tar vi med oss at det har vært en sammensveiset og fin gruppe å jobbe med til tross for at halvdelen av kurset har vært over web.

Konfirmasjon i Estland er noe annet enn i Norge. Her bekjenner konfirmanten personlig sin tro, og som regel er konfirmantene voksne. Det er i alle fall sikkert at ingen står til konfirmasjon for pengenes skyld – for det gis som regel «bare» blomster eller korskjede.

Religiøs tro regnes ofte som så personlig i Estland at mange ikke engang inviterer sine nærmeste. Eller det kan hende de blir invitert, men ikke kommer. Denne gangen var det flott å se at flere av konfirmantenes nærmeste var til stede. Og ekstra modig var Mailis, som la ut bilde av seg selv på Facebook med konfirmantkappen på foran alteret i Saku kirke. Blant alle lykkeønskningene i «tråden» under måtte hun tåle kommentarer som «Skal du bli nonne?» og «Nå begynner jeg å bli bekymret»… Men Mailis er trygg i sin tro, har tatt et godt valg, og så skal det bli spennende å følge henne og de andre konfirmantene videre!

Magne

Barnas Dag

 

Prostiets barnedag – hva er det for noe? Det er en dag da barn fra forskjellige menigheter er samlet til…….

Rundt omkring Saku er det flere andre menigheter – noen store og noen små. Noen har søndagsskole og opplegg for barn, andre har så å si ingenting. For å få en følelse av at vi er mange, arrangerer vi hvert år noe for å samles på kryss og tvers av menigheter i prostiet.

I år inviterte Rannamõisa menighet til Barnas Dag i vårt prosti. Fra Saku menighet var vi fire voksne og åtte barn. Vi var først samlet til familiegudstjeneste. Deretter fikk vi deilig lunsj – makaroni som var blandet med kjøttdeig. Deretter begynte aktivitetsløpet. Vi måtte gjennom seks punkter på to timer. Og på alle punktene hadde vi noen oppgaver, som lærte oss om veien til Himmelen, og om hvordan vi kan gå på den veien. Vi måtte blant annet være bibelarkeologer, lese hemmelig skrift og tegne himmelriket. Vi fikk også erfare hvordan det er å være først, og hvordan det er å være sist. Du kan se det på noen videoklipp.

Når aktivitetsløpet var ferdig, var det noen som viste oss kjemiske eksperiment: Hvordan ilden kan brenne på hånda uten å gjøre vondt, hvordan man kan få egg i en flaske uten å knuse det, og hvordan man kan lage en «trygg» eksplosion. Barna syntes det var spennende, og alle ville være «medhjelpere» til eksperimentlederen.

Dagen ble avsluttet med en sjokoladekringle og en bønnekjede, der alle som var med leide hverandre i hendene.

Ave

Mellom himmel og jord

 I tiden før og etter den historiske vigslingen av Saku kirke, har jeg hatt en del samtaler med journalister. Ofte spør de etter forskjellene mellom liv og kirke i Norge og Estland.

Alle som spør kjenner i hvert fall til én veldig stor forskjell: I Norge er det fjell og vakker natur, i Estland er det ganske flatt (særlig i nord). Esterne er ellers ganske stolte av alt estisk, men innrømmer gjerne at „gresset er grønnere“ i Norge. Som fjell-elsker ser jeg poenget. Men man kan gripe saken an på en annen måte også: Der det er få fjell, er det desto mer himmel.  Ikke minst på sommeren, om man står på et litt høyere punkt, er dette et vakkert syn: Himmelen er stor og vid!

(Vårt brune, lave hus skimtes i midten av bildet: Esterne sier at vi bor „på fjellet“ – fjell er her definert på en ganske annen måte her enn i Norge...).

Som lokalbefolkning, familie og kirke lever vi i grenselandet mellom himmel og jord. Noen dager er det mye himmel;  andre dager mer jord. Siden det er lenge siden sist jeg skrev, og det virkelig har skjedd mye, skildrer jeg her bare stikkordsmessig litt om „verdens og himmelens gang“ her i Saku. Så får jeg skrive mer om andre prosjekter i Estland en annen gang.

Nyhetsoversikter starter for tiden alltid med korona: I Estland tok det lang tid før man valgte å stenge ned samfunnet tilsvarende slik det har vært i Norge i lang tid. Det var begrensninger hele vinteren, men ingen skikkelig nedstengning. Dette skjedde først i månedsskiftet februar/mars. Da var antall koronasmittede oppe i over 1600 per dag per 100 000 innbyggere i snitt de siste 14 dager. Noen dager var Estland på denne tvilsomme „verdenstoppen“.

Fra og med den andre uka i mai, er samfunnet blitt gradvis åpnet igjen. Per i dag er det tilsvarende tallet 200 nye smittede, og det går stadig nedover. Mulige forklaringer nedstengning, vaksinering, varmere klima, og – kanskje – en nesespray mot koronasmitte som nylig er utviklet her i Estland! Den kom for salg i slutten av april, og selges som „varmt hvetebrød“. Den heter SARS-Cov-2 BioBlock, og for de som er interessert kan du lese mer her (teksten kan kopieres inn i google translate for oversettelse): https://novaator.err.ee/1608143047/eesti-teadlased-loid-koroonaviiruse-vastase-nina-ja-kurgusprei 

Kirkebygget i Saku ble innviet på tampen av fjoråret. Etter åpningen har det hele tiden vært større eller mindre begrensninger i aktiviteten pga. korona. Desto større glede var det å være med på fem barnedåp nå i mai måned! På den ene siden er det leit at vi på grunn av begrensninger ikke har kunnet invitere til konserter osv. nå som kirka endelig står der. På den annen side er det fantastisk at vi er INNE. Med regler om at rom kan fylles maksimalt 25 prosent, hadde det vært meningsløst å arrangere gudstjenester i lille Saku bedehus – hvor vi tidligere holdt til. Så det er mange grunner til å være takknemlige!

Pilegrimsleder er populært i våre dager, og Santiago de Compostella er vel den mest populære av dem alle. Tilknyttet denne pilegrimsleden er det de siste årene kommet til „Jakobs-ruter“ i mange land, også i Estland. Pilegrimsselskapet ønsket at en slik rute sørover fra Tallinn skulle gå gjennom Saku kirke. Dermed ble det til at vi fikk en stor gruppe med pilegrimer på besøk her like etter gjenåpningen i mai. Noen av dem overnattet i kirka. Det var en stor glede å ta dem i mot! Mer informasjon om dette på camino.ee.

Det er godt å kunne møte konfirmantene „ansikt til ansikt“ igjen, eller kanskje er det riktigere å si „øye til øye“ – for med masker skjules jo egentlig ansiktet. En stor del av vårkullets timer hadde vi på Zoom, men i alle fall gleder vi oss over sju flotte og interesserte konfirmanter. Denne gangen er alle i 20- eller 30-årene.

I en tid da det er særdeles komplisert å reise til Norge, var det en stor glede for Ave og meg å treffe andre norske i forbindelse med 17. mai. Ambassadøren inviterte til en utstilling om relasjonene mellom Estland Norge på frihetsplassen i Tallinn, og deretter til en sammenkomst ute, i ambassadens „bakgård“. Vi ser fram til mer samarbeid med ambassaden – kanskje med et arrangement i Saku kirke til høsten!

Forbønnsønsker har vi flere av:
* Vær med å be for Anneli, en firebarnsmor som er i koma. Mannen hennes kom til kirka for å tenne lys for henne og den yngste sønnen deres, Cris (som hadde en alvorlig sykdom) i forrige uke. Det endte med dåp for alle fire barna. Takk og be!

*Be for kirkebyggingen i Mustamäe og Saku. At vi begge steder kommer videre så fort som mulig!

* Takk for at det ser ut til at vi får to norske ettåringer til Estland til høsten!

* Takk for at koronatallene nå er på vei nedover.

* Be for konfirmantene i Mustamäe og Saku, og at de finner sin naturlige plass i menighetene etter dåp og konfirmasjon.

* Be for NMS og veien videre i en verden i forandring!

Magne :)

«Den store uka»

 Uka fra palmesøndag til påskedag kalles på estisk «den store uka». På norsk er det jo «den stille uka». I Norge passer det bra å kalle den stille, for mange er bortreist på fjell og hytte. I Estland er bare Langfredag offentlig fridag - og fjell kan vi knapt snakke om. Folk – ikke minst medarbeidere i kirka – har nok å stå i med. Her passer navnet «den store uka» bra.

Slik var det i hvert fall i år her i Saku, til tross for høye koronatall og stengte kirker, butikker osv. Her kan du se litt om hvordan påskeuka ble markert i Saku menighet:

Palmesøndag hadde vi gudstjeneste på Facebook og Youtube. Til stede i kirka var seks stykker, omtrent slik det pleier når vi har slike direkte overføringer. Dessuten var det 138 på nettet, og vi får vel regne med dem også. Skjærtorsdag morgen bakte to av kvinnene i menigheten, Kristiina og Eleri,usyret brød. Dette pakket de inn i papirpakker og limte på en tekst om «Livets brød». I løpet av Skjærtorsdag kjørte vi rundt med dette brødet til nær sagt alle menighetens husstander i Saku kommune, i tillegg til noen i nabokommunene, samt til noen som ikke er medlemmer, men som går jevnlig hos oss. Totalt delte vi ut snaut 70 brød, og møtte mange takknemlige folk.

Mellom klokka 16 og 18 var det åpen kirke for de som ville ha nattverd – ti stykker var innom. Etterpå var menighetslederen og jeg ute med nattverd til de av menighetsmedlemmene som ønsket det, slik at det var totalt 23 som fikk nattverd denne dagen. Dette er fullt lovlig, til forskjell fra hva en offentlig nattverdsgudstjeneste ville vært.

Langfredag hadde vi igjen gudstjeneste på internett. Denne gangen hadde vi fått med oss et par ungdommer til å bidra musikalsk, Rebeka på fiolin og sang og Marta på fiolin. Det ble kjempefint! Vi hørte hele lidelseshistorien sammensatt av alle de fire evangeliene, og innimellom var det passende sang og musikk. Det var ganske mye tekstlesning. Da var det fint å ha to gode tekstlesere, menighetsleder Kristiina og så Andre da, som ble døpt og konfirmert så seint som i januar. Det var første gang han leste tekst offentlig i kirka, men han har så god stemme at vi i konfirmanttimene flere ganger spøkte (?) med at han burde bli prest. Det var en nytelse å høre på når han leste, og heldigvis blir han gjerne med flere ganger.

1.påskedag var det duket for oppgradering av den tekniske kvaliteten på gudstjeneste-overføringen: Den statlige estiske TV-stasjonen ETV kom nemlig til Saku kirke for å overføre årets påskegudstjeneste herfra. Det er jo for det første en stor ære. Og for det andre var det rimelig mye jobb på forhånd. Men nå er det glemt: Vi kunne glede oss over at alt gikk bra, og mange mennesker i Saku og andre steder fikk et innblikk i Saku St. Thomas kirke!

Erkebiskop Urmas Viilma prekte. Selv hadde jeg ansvar for den første delen av gudstjenesten. Det mest spennende for min del var om tidsanslagene for de forskjellige delene av gudstjenesten ville stemme, for vi hadde nøyaktig 58 minutter på oss. En ting er å øve, en annen ting er selve gudstjenesten. Men heldigvis gikk dette bra – vi endte heller litt foran skjemaet, og det gjør ikke så mye!

Etter gudstjenesten hadde vi et lite påskemåltid i kirka, og vi «kakket egg» med dekorerte egg slik esterne gjerne gjør i påska. :) 

2. påskedag er ikke offentlig fridag i Estland, og vi hadde heller ikke gudstjeneste. Så da ble den eneste markeringen denne dagen «påskenøtter» med spørsmål om påsken på menighetens Facebook-side.

Med det ønskes alle bloggens lesere en god og velsignet oppstandelses-tid – tid i oppstandelsens lys!

Magne :)

Hilsen fra vår engelske praktikant

 Dette året har vi hatt to praktikanter (på engelsk «interns») - «ettåringer», som de tidligere ble kalt: Etienne fra Frankrike og Gareth fra England. Etienne avsluttet tjenesten til jul, mens Gareth blir her helt til sommeren. Gareth er en flott ung og positiv gutt som har fått være med på mange ting til tross for den spesielle situasjonen mht. korona. Her deler han noen erfaringer og tanker fra tjenesten i Estland så langt:

Hello, my name is Gareth, I’m from Northern England in the UK, and
I have been living in Tartu, Estonia, as a UCREW intern with the Norwegian Mission Society since September 2020. As an intern, I serve in many different congregations and groups across the city of Tartu in the south of Estonia – I really enjoy the variety of this, as it means I meet and work with lots of interesting people.

Estonia has seen a lot of snow this winter, which is very exciting for an Englishman who is more accustomed to rain from October to March! It also gets much colder here than I have ever experienced before, with the coldest night getting to -27°C. However, the ice and snow bring with it the opportunity to try winter sports; in my free time I have enjoyed regularly going ice skating on the town hall square or the song festival stadium in Tartu. I have also been ice skating on the frozen lake at Viljandi, which was an entirely new experience for me – it was amazing to skate along underneath the stars at nighttime.

Another new activity I have started is cross-country skiing. After spending the first few sessions sometimes on my feet and sometimes on the floor, I eventually figured out how to go in the direction I intend to most of the time. It’s been great to go out skiing in the nearby forest with Christian sports groups, as this has given me lots of time to get to know people in Tartu. This has also been a good place to share about my faith, as many people who do not yet know Jesus have joined in our sports sessions.

I’m very grateful to experience these new sports and activities which I have not had the opportunity to take part in back in the UK.

Unfortunately, due to the worsening coronavirus situation, Estonia went into lockdown on March 11^th, and this is predicted to continue until at least April 11^th. Although this mean that groups are currently unable to meet in person, I have been really encouraged by how local organisations and churches have adapted to this and transitioned to online meetings. This brings many challenges with it, but there have been unexpected blessings through this too. Many of the smaller church youth groups in southern Estonia have now joined forces to meet online together, giving young Christians from different towns the chance to meet regularly, which would not normally be possible due to geographical distance. These young people are now able to experience what it is like to be part of a wider church, and it is uplifting to see this fellowship amongst the youth of Estonia.

Looking back on my internship so far, I’m also able to see how my confidence in serving has grown. Through leading Bible studies and youth events in Tartu, I’ve learned about how God has equipped me to serve Him, and I’ve been able to practice this almost every day. I’m very thankful for UCREW and the people I work with here, and I am excited to see what further opportunities God offers in my last few months as an intern!

Gareth Palliser

Bilder:
1. Gareth i vinterlandskap.
2. Agape Kafè sin sportsgruppe på tur.
3. Bilde fra «Kolmapäevik“ – lovsangskvelder for ungdom i Tartu på onsdagskveldene, hvor Gareth har vært med i arrangementskomitèen. Bildet er tatt mens slike samlinger fortsatt var tillatt.

Finner de en åpen dør?

 «Men korset er tomt, graven er tom» synger vi i en påskesang for barn. Til og med kirka er sannsynligvis tom denne påskedagen i Estland. Men budskapet er ikke tomt, det er fylt – av glede. Denne verdens mørke har møtt sin overmann. De som nå sørger, skal glede seg!

Også her i Estland legger vi nå bak oss en vinter utenom det vanlige. Samtidig har Estland vært ett av de landene i Europa hvor livet har vært «minst unormalt». Estland er langt framme på IT, og mange har hatt muligheten til å jobbe hjemmefra. Esterne «av natur» ikke så veldig sosiale, og man har ikke sett behov for altfor mange advarsler mot å møte venner, besteforeldre osv.

Samtidig har smittetallet gradvis økt, særlig fra og med februar med nye virusvarianter. I skrivende stund er det over 1531 covid-smittede per dag i gjennomsnitt per 100 000 innbyggere, og det er helt i «verdenstoppen». Nabolandet Latvia har tilbudt esterne hjelp (utstyr, sykehusplasser), og det kan det faktisk bli behov for. Først ble kultur og kirker ble stengt for alle arrangementer fra 1. mars, og større barn måtte ha hjemmeundervisning. Så gikk det bare halvannen uke før regjeringen måtte erkjenne at det var nødvendig å gå tøffere til verks. Nå er skolene helt stengt (bare åpent for elever med læringsvansker), og de fleste butikkene likeså. Nedstenging skal etter planen vare til 11. april - minst!

Det betyr dessverre at det neppe blir offentlige gudstjenester i Estland på påskedag. Men flere kirker overfører gudstjenester denne dagen. Mustamäe menighet har for eksempel påskegudstjeneste på internett (zoom), mens vi i Saku menighet faktisk skal få gudstjenesten vår overført på statlig estisk TV! Det er spesielt – ellers har vi i Saku nå overføringer på Facebook og Youtube.

Arbeidet går sin gang til tross for nedstengning. Vi har „åpen kirke“ på bestemte tider, samt konfirmantundervisning, babysang og ungdomstreff på nett. Slik nås noen, ja til dels flere enn vanlig. Samtidig kan neppe møter på nett sammenliknes med fysiske møteplasser.

Nye prosjekter i Estland
Ved årsskiftet ebbet et NMS-finansiert prosjekt i Estland innenfor ledelse ut. Prosjektet har hjulpet den estiske lutherske kirka (EELK) blant annet med nye nettbaserte løsninger. Særlig har plattformen «E-kirik» (E-kirke) blitt latt merke til. I forhold til pandemien var prosjektet meget godt «taimet»!

Nytt fra og med 2021 er satsning på en weekendbasert bibelskole for ungdommer i samarbeid med EELK sin estiske barne- og ungdomsorganisasjon, LNÜ.. Det andre nye er en estisk U-crewkoordinator. Hanna heter hun, og hun skal jobbe både med NMSU-ungdommer i tjeneste i Estland, og følge opp estiske ungdommer i tjeneste i England eller Norge. I dag er det for eksempel to flotte estiske ungdommer, Madis og Johannes, som er ettåringer i U-kirke i Stavanger.

Det tredje og aller nyeste prosjektet er unikt i og med at det er såkalt „giver-initiert“. Simen-klubbene i Norge, representert ved Rune Rasmussen, har tatt initiativ til et samarbeid med EELK for å gjøre noe for utviklingshemmede i Estland. Dette blir spennende! Skriver mer en annen gang!

For den som banker på skal det lukkes opp... Takk for at du er med og ber om at indre og ytrer dører i Estland skal åpne seg!

Av Magne Mølster

Korona-nedstengning, ETV, nye konfirmanter og brunost

Smittenivået i Estland er nå på godt over 1000 smittetilfeller per 100 000 mennesker de siste 14 dagene. I siste halvdel av februar ble det behov for strengere tiltak for å få kontroll over koronasmitten. For menighetenes del har de tidligere begrensningene på arrangementer og samlinger nå blitt utvidet til også å gjelde gudstjenester.

Sist gang det var tilnærmet nedstengning av samfunnet var i tiden fra 2. juledag til midten av januar. Men da ble i alle fall gudstjenestene spart: De ble sett på som grunnleggende menneskelige behov. Det hadde sikkert betydning at den daværende ministeren for religionssaker, Riina Solman, samt daværende statsminister, Jüri Ratas, begge er kristne. 

I mellomtiden har det vært regjeringsskifte i Estland. Den tidligere regjeringen hadde lenge vært i indre strid. Det er ikke lett å bære staur som spriker, som Norges tidligere statsminister Per Borten har sagt det. Det fikk de erfare, det estiske Senterpartiet (Keskerakond), Fedrelandspartiet (Isamaa – et sted mellom «Verdi-Høyre», KrF og Frp i norsk sammenheng) og det estiske konservative folkepartiet EKRE (politisk og retorisk sett et sted nær Donald Trump). Statsminister Jüri Ratas (Senterpartiet) gikk av for noen få uker siden, og med ham hele regjeringen. Offisiell begrunnelse var problemer med korrupsjon i hans eget parti. I realiteten var nok likevel samarbeidsproblemene i regjeringen det viktigste:  Det samme Senterpartiet ble jo faktisk øyeblikkelig med på å danne ny regjering da invitasjonen kom fra det største opposisjonspariet – Reformierakond (Reformpartiet eller „Nærings-Høyre“ om du vil). I og for seg spennende at disse to partiene, som ikke har gjort annet enn å krangle de siste årene, nå har dannet regjering sammen. Tidligere statsminister Jüri Ratas gikk forøvrig ikke inn som minister i denne regjeringen. Ny statsminister er Kaja Kallas fra Reformpartiet. Også ministeren for religionsspørsmål er ny.

Den nye statsministeren og hennes parti vil nok gjerne markere seg som et næringslivsvennlig parti, og det gjenspeiler seg i hvilke innstramninger som nylig ble annonsert i forhold til covid-situasjonen. Det gikk i første omgang ut over kultur, idrett, museer, spa og kirker. I tillegg har mange skoleelever hjemmeskole, men ikke de fire første klassetrinnene. Butikkene og kjøpesentrene ble spart. Etter denne prioriteringen har de møtt en del kritikk, også fra den estiske erkebiskopen, og det siste nå er at butikker og restauranter ikke kan være mer enn 25 prosent fulle, og de må holde stengt i helgen – for å hindre at hele familier drar på handletur eller ut for å spise.

Vi kan ha utegudstjenester, men bare med opptil ti mennesker ad gangen. Samtidig kjører offentlige transportmidler som før uten begrensninger...

For vår menighets del her i Saku hadde vi siste barnekirke søndag 21. februar, og siste offentlige gudstjeneste før nedstengningen nå 28. februar. Minipreiker på nett har vi hatt ukentlig snart et helt år allerede. På den estiske nasjonaldagen 24. februar hadde jeg dialogpreike med dukken Thomas for eksempel. Også babysang er på nett. Men noen hos oss tenker større enn det. For øyeblikket planlegger vi nettoverførte gudstjenester fra og med den 14. februar. Innen den tid må vi undersøke og lære hvordan vi kan gjøre det på en mest mulig profesjonell måte. I første omgang planlegger vi for en slik løsning til og med palmesøndag, for foreløpig avsluttes forbudet mot gudstjenester den 29. mars. Men det kan godt tenkes at forbudet blir forlenget. 

Den gode nyheten er at vi ikke trenger å planlegge eventuell egen filmproduksjon fra påskedagsgudstjenesten. I går fikk jeg nemlig vite at ETV (estisk statlig TV) kommer for å overføre gudstjenesten vår på påskedag. :)

En annen god nyhet gjelder konfirmanter: I går var det oppstart av en ny konfirmantskole i Saku menighet. Om alt går etter planen, er det gudstjeneste med dåp og konfirmasjon 13. juni. Fem konfirmanter er det, alle sammen i 30-åra. I tillegg er det to til som kanskje blir med. Som vanlig er hovedgrunnene for å komme til konfirmasjonsskole å lære den kristne troen å kjenne, å kunne gifte seg i kirka, å døpe barna sine, eller å bli fadder. Så blir det spennende å se hvor mange konfirmantsamlinger som blir nettbasert.

Til slutt vil jeg dele en liten glede fra i går: Vanligvis er vi i Norge i hvert fall én gang i halvåret, og kjøper med nok brunost for noen måneder framover hver gang. Dvs. vi rasjonerer – hvert barn får bare ei brødskive med brunost om dagen. Likevel gikk vi tomme her ved juletider, og siden det nå ikke kommer besøk fra Norge, og vi heller ikke får kommet oss til Norge med det første, har vi belaget oss på et halvår uten brunost. Akk ja. Stor var derfor gleden for store og små da jeg i går kom over både Synnøves og Tines brunoster i et kjøpesenter i Tallinn! Dyrt, men likevel...

Moralen blir vel at til syvende og sist nyter også kirkefolk godt av åpne butikker, men hva som virkelig er nødvendig, se det er et helt annet spørsmål… Lukas 10,42.

Magne :)

Korsinger, leirbarn og kirkelærer - direkte oversatt

 På estisk sies ting ofte på litt andre måter enn på norsk. I den følgende teksten skriver jeg om søndagens viktige hendelser i direkte oversatt form. Hvordan lyder det på godt norsk? Om du ikke forstår, får du ta en titt på «oversettelsen» under!

«Helligdagen var en viktig dag i Saku menighets tidshistorie. Hodebiskop Urmas Viilma var på plass, og vi feiret lysdagen (som egentlig var andredagen, 2. februar).  Vi hadde gudstjeneste med konfirmasjon. Fem leirbarn i alderen 25-39 år har deltatt på leirskolen siden i fjor høst. Siden ingen av leirbarna var korset fra før av, ble alle korset i gudstjenesten. Jeg korset, mens hodebiskopen konfirmerte, og jeg smurte olje.  Dette var tidshistoriens første korsinger og konfirmasjoner i den nye Saku Thomaskirken.
I gudstjenesten ble dessuten jeg, som inntil nå offisielt har vært hjelpelærer i menigheten, installert som kirkelærer. Arbeidsoppgavene blir nærmest uendret, men det nye embetsnavnet gjør det lettere å forklare hvem jeg er. Det er et nytt skritt på veien mot full selvstendighet at menigheten nå har sin egen kirkelærer.
Blant gratulantene var kommunens eldste Marti Rehemaa, prost Jüri Vallsalu, menighetens forkvinne Kristiina Seppel, kirkemannen Mihkel Reinup, representanter fra nabomenighetene og kirkelærer Tiina Klement fra Mustamäe menighet.
I gudstjenesten var det også nådebord, og den nyinstallerte kirkelæreren fikk sitt nye embetskors velsignet. Sølvkorset fikk jeg fra menighetens hånd. Som om ikke dette var nok, feiret menigheten sin 8. årsdag samme dag.
Men viktigst av alt på denne lysdagen: Hjertelig hei og kom inn i menighetsfamilien, André, Erik, Tiina, Elari og Nele!»

Forstod du alt? På godt norsk kan det høres slik ut:

«Søndagen var en viktig dag i Saku menighets historie. Erkebiskop Urmas Viilma var på plass, og vi feiret kyndelsmesse (som egentlig var tirsdag, 2. februar). Vi hadde gudstjeneste med konfirmasjon. Fem konfirmanter i alderen 25-39 år har deltatt i konfirmasjonsforberedelsene siden i fjor høst. Siden ingen av konfirmantene var døpt fra før av, ble alle døpt i gudstjenesten. Jeg døpte, mens erkebiskopen konfirmerte, og jeg salvet med olje. Dette var historiens første dåp og konfirmasjoner i den nye Saku St. Thomas kirke.
I gudstjenesten ble dessuten jeg, som inntil nå offisielt har vært kapellan i menigheten, innsatt som sokneprest. Arbeidsoppgavene blir nærmest uendret, men den nye tittelen gjør det lettere å forklare hvem jeg er. Det er et nytt skritt på veien mot full selvstendighet at menigheten nå har sin egen sokneprest.
Blant gratulantene var kommunens ordfører Marti Rehemaa, prost Jüri Vallsalu, menighetens leder Kristiina Seppel, frivillig kirketjener Mihkel Reinup, representanter fra nabomenighetene og sokneprest Tiina Klement fra Mustamäe menighet.
I gudstjenesten var det også nattverd, og den nyinnsatte soknepresten fikk sitt nye embetskors velsignet. Sølvkorset fikk jeg av menigheten. Som om ikke dette var nok, feiret menigheten sin 8. årsdag samme dag.
Men viktigst av alt på denne kyndelsmessedagen: Hjertelig velkommen inn i menigheten, André, Erik, Tiina, Elari og Nele!»

Av Magne Mølster :)

Saku kirke vigslet og tatt i bruk

Det må være lov å bruke uttrykket „historisk“ når vi snakker om vigsling av flunkende nye kirkebygg i Estland. I luthersk sammenheng har det bare skjedd én gang etter 2. verdenskrig. Mandag 21. desember, på St. Thomasdagen, ble Saku St. Thomas kirke vigslet. Det samme ble alter, døpefont og prekestol.

Erkebiskopen i EELK (den estiske evangelisk-lutherske kirka), Urmas Viilma, stod for vigslingen. Prost Jüri Vallsalu og jeg som lokal prest deltok også, i likhet med en del lekfolk fra menigheten. Etter vigslingen delte menighetsstyrets forkvinne Kristiina Seppel ut takkebrev til noen av de viktigste samarbeidspartnerne i selve byggearbeidet: Til Byggefirmaet, medlemmene i kirkebyggsstiftelsen, kommunen og andre.

Det var virkelig en gledens dag! Hele vigslingsseremonien med hilsener (deriblant fra NMS og vår vennskapsmenighet på Jar) er mulig å se via denne linken:

https://www.youtube.com/watch?v=frCWmHYnTms&t=62s

Det var masse forarbeid, men heldigvis har vi flinke folk i styret som også tar ansvar! Så får jeg håpe at det blir en stund til neste gang jeg må skrive til folk og spørre pent om de kan la være å komme til kirka... Det viste seg nemlig at mange ønsket å komme, til tross for koronasituasjonen. Vi hadde - og har – imidlertid ikke lyst på noen smittehistorier fra kirka vår nå rett etter åpningen.

Ingen gjester fra Norge
Forståelig nok kom det ingen fra Norge, men vi var glade for fine hilsener (takk også for alle julehilsener fra NMS-foreninger!)! Utlandet var representert med fem finske gjester. Alle nordmenn som hadde ønsket å komme får vi heller ta imot en annen gang.I Estland er det for øyeblikket en god del koronatilfeller, men samtidig er situasjonen til en viss grad under kontroll.

Det blir flere større begivenheter i og ved kirka etter hvert. Vigsling av kirketekstiler, kirkeklokker og digitalt orgel for å nevne noe, når den tid kommer.

Bak oss ligger en spennende desember måned! Ville vi få delvis brukstillatelse til kirkebygget (hovedetasjen og galleriet) i tide – før den 21. desember? Den kom til slutt – fredag 18. desember! Det andre usikkerhetsmomentet var om koronasituasjonen i Estland ville tillate oss å ha arrangement med gjester denne dagen. Men takk til Gud, alt gikk bra! Tusen takk til alle som har bidratt på den ene eller annen måte – i gaver, bønn eller på andre måter! Dette var også deres dag! Det var en gledens dag også for "bønnekjempen" Mihkel Reinup og menighetsstyrets forkvinne Kristiina Seppel (bildet),

Jobb, glede og sorg
De tre ukene siden kirkevigslingen har vært preget av mye jobb, glede – og sorg. I alt åtte gudstjenester har det vært (tre av dem på julaften – med til sammen 132 mennesker til stede). I tillegg hadde vi åpen kirke 2. juledag med mange mennesker innom. Og et par dugnader (blant annet på helligtrekongersdag!).

Vi har også hatt èn vigsel og tre begravelser. Den mest spesielle begravelsen var nå på lørdag. De av bloggens lesere som har vært på besøk i Saku, har kanskje møtt brødrene Märt og Siim. De to gutta i rullestol har vært blant de sikreste gudstjenestedeltakerne våre, og var tidligere med på „nesten alt mulig“ som menigheten arrangerte. Alt fra gospelkor til bønnegruppe og ungdomskvelder.

Både Märt og Siim fikk tidlig i livet konstatert en sjelden muskelsykdom, uten at legene har kunnet hjelpe dem nevneverdig. Siden situasjonen med korona inntrådte, har de to stort sett vært hjemme – for sikkerhets skyld. Særlig i tida før jul ble Märt stadig svakere. Tirsdag var jeg innom ham og familien. Vi ba, sang, og jeg salvet ham med olje. Natt til torsdag sovnet han inn.

Det ble en spesiell begravelse. Vi brukte de sangene som Märt likte best, blant annet sanger fra ungdomsgudstjeneste-liturgien vår. «Deg å få skode» for eksempel. Den sangen får en ny dybde når den synges i en begravelse. Det var tilfelle med de andre sangene også.

Märt ble bare 27 år. Han har visst helt siden han var liten gutt at han neppe kom til å bli gammel. „Ingen lever evig“ sa Märt om den saken, og levde her og nå til det siste som en Guds gledesspreder i menigheten og Saku ellers. Fred over ditt gode minne, kjære Märt!

Av Magne Mølster