torsdag 13. september 2018

Ettåring, toåring og andre nyheter

Torsdag for en uke siden tok jeg imot to norske jenter på flyplassen i Tallinn. Begge skal være utsendinger for NMS ett år. Aleksandra Mjelde Andersen (19) fra Moss skal være «ettåring», mens Ingvild Prestbø (20) fra Fitjar blir historiens første «toåring» i Estland!

Ingvild var nemlig «ettåring» i fjor (skoleåret 2017-18), men syntes tjenesten gav så god mening at hun hadde lyst til å være ett år til. Dessuten har hun lært språket så bra at det ville være synd å reise tilbake nå! For Aleksandra sin del blir det i gang med å lære kasus og gloser, i tillegg til å gi seg i kast med søndagsskole, babysang, ungdomskvelder og andre ting som skjer i Mustamäe og Saku menigheter.

Den interesserte kan lese Aleksandra og Ingvild sin blogg på norraprillid.wordpress.com

Vi gleder oss over å være tilbake selv, og å ha to flotte ungdommer med på laget.

For min egen del har de to ukene etter at vi kom tilbake til Estland gått med både til mottakelse av ettåringer, til menighetsarrangementer og gudstjenester, og planlegging av høsten og vinteren.

Jeg er veldig glad for at vi nå nettopp har bestemt at vi skal i gang med søndagsskole hver søndag i Saku. Her har vi hatt søndagsskole to ganger hver måned i flere år, men nå tar vi skrittet fullt ut, slik det har vært gjort i Mustamäe allerede i flere år. Samtidig endrer både Mustamäe og Saku menigheter navnet på søndagsskolen til «Barnekirke» (eller «Barnas kirke» - på estisk «Laste kirik»). Idéen kom først fra Mustamäe, og vi i Saku hermer! :) I Saku, hvor vi har slitt med både få barn og hatt frivillige søndagsskolelærere i utlandet og morspermisjon det siste året, håper vi dette skal være med å blåse nytt liv inn i barnearbeidet. Vi kommer ellers til å erstatte håndarbeid med baking på søndagsskolen av og til, men en fortelling fra Bibelen og bønn blir det på en eller annen måte alltid.

I Mustamäe er det planer om å starte opp en jentegruppe for ungdom som har vokst ut av søndagsskolen, a’la det vi gjorde i Saku for noen år siden. Det er fint at de to menighetene kan la seg inspirere av hverandre!

Ellers blir mye som før. Det mest usikre og spennende i begge menigheter er dette med kirkebygging. I både Mustamäe og Saku menigheter venter vi spent på at det skal bli en endelig løsning på den tidligere omtalte «kompensasjonsfonds-saken». Det vil bidra til at kirkebygget i Mustamäe blir nesten helt ferdig, og i alle fall ferdig til bruk. I tillegg vil kirkebyggstiftelsen der få betalt ned gjelden de nå har måttet ta opp for å betale byggefirmaet for den siste regningen på arbeidet som er gjort.

I Saku vil en godkjenning fra det estiske stortinget av denne avtalen mellom staten og kirken om kompensasjon for konfiskert eiendom i sovjettiden, bety at kirkebyggingen endelig kan komme i gang. Hvis en tar dette «kompensasjons-beløpet» som foreløpig er øremerket kirkebygget i Saku og slår det sammen med det kirkebyggstiftelsen og menigheten har samlet inn, bør det nemlig være nok til det!

Vi går i alle fall en spennende høst og vinter i møte, og ikke minst blir det spennende å se hvem som finner veien til konfirmasjonskurset vårt i Saku som starter neste uke! Det ser ut til å bli et ungt kull denne gangen, med flere pluss minus 20 år!

Dette var dagens nyheter. Vær velsignet der du er!

Magne :)

torsdag 6. september 2018

Norrast Eestisse – fra Norge til Estland



Estisk har 14 kasus. Dette er ulike «haler» (endelser) på substantiv og adjektiv. «Halene» kan indikere for eksempel eieforhold og direkte objekt. I tillegg har kasusene oppgaven å erstatte preposisjonene (i, på, til, ved osv) - hvis man sammenlikner med norsk.

De fleste «halene» legges til genitivsformen. Både substantiv og adjektiv får slike endelser hvis de står etter hverandre, så man sier for eksempel (direkte oversatt) at «Jeg er i det store i det røde huset på høyre på hånd når du kommer fra det gamle fra postkontoret». Heldigvis høres det ikke så merkelig ut på estisk – der henger suffiksene (etter-stavelsene) som en fin liten hale på hvert ord.

Dermed er estisk et språk uten preposisjoner. Enkelt, ikke sant? Nei, ikke alltid. For i tillegg til de 14 kasusene, blir en del av de norske preposisjonene erstattet av postposisjoner (dvs. ord som kommer etter (adjektivet og) substantivet). Før en postposisjon kommer alltid (som du kanskje alt har gjettet?) formen genitiv.

Som nordmann er nettopp dette særlig vanskelig. Vi har for eksempel en fin liten preposisjon på norsk som heter «til». Vi tenker ikke over det til daglig, men dette lille ordet bruker vi i mange ulike betydninger. Norsk er jo et svært enkelt språk, grammatisk sett. Estisk er mer komplisert, og sannsynligvis er det derfor det er lettere for estere å lære norsk enn omvendt. På estisk skrives hver betydning av det norske «til» på sin egen måte. Se bare her (fem suffikser/endelser/«haler» som betyr «til» samt fire postposisjoner som betyr «til» er i kursiv):

Jeg vil dra til Norge. – Ma tahan minna Norrasse. (om bevegelse inn i noe)
Jeg vil dra til Saku. – Ma tahan minna Sakku. (Noen ord/stedsnavn endres istf å få -sse-endelse)
Jeg vil dra til England. – Ma tahan minna Inglismaale. (om bevegelse til noe som f.eks. er en øy)
Jeg kan bli her til klokka ni. – Ma saan jääda siia kella üheksani. (om klokkeslett m.m)
Jeg studerer til lege. – Ma
õpin arstiks. (om noe man blir til eller som forandres)
Jeg drar til bestemor. – Ma lähen vanaema juurde. (om noe eller noen man drar til f.eks. på besøk)
Jeg vil drar til sjøen. - Ma tahan mere äärde minna. (om bevegelse til noe som er ved kanten av noe)
Den er til deg. - See on sinu jaoks. (denne postposisjonen betyr egentlig «til del», her «deg til del»).
Jeg gir den til deg. – Ma annan selle sinu k
ätte. (fast vending, ordrett „Jeg gir den til din hånd“)

Overskriften på dette blogginnlegget er ikke tilfeldig. «Norrast» betyr «fra Norge», «Eestisse» betyr «til Estland». På tampen av august reiste vi tilbake til Estland for å starte en ny periode som misjonærer i Estland. Oppgavene står i kø, og fortsetter der vi slapp da vi reiste til Norge i februar: Menighetsutvikling (med et særlig fokus på barn og ungdom) og kirkebygging i Saku og Mustam
äe menigheter. For vår del betyr det å ha et særskilt fokus på Saku, siden Tiina Klement har hovedansvaret i Mustamäe – i Mustamäe er vi med først og fremst som tilretteleggere for ettåringstjenesten og som kontaktledd til Norge.

Vi er veldig glade for å være tilbake i Estland. Nå blir det varm lunsj og svart brød, men ikke minst fellesskap med menighet, familie og venner her. Menigheten har gitt tydelig uttrykk for at de har savnet oss, særlig den siste tiden, og det er godt å komme i gang igjen.

Samtidig er vi takknemlige for seks spennende måneder i Norge, som i tillegg til mors- og farspermisjoner, familietreff, møter og konferanser, gikk med til diverse leirer og menighetsbesøk på Sørlandet, Østlandet og Vestlandet!


Magne 😊